Nesten 1,2 millioner barn og unge i Norge går enten i barnehage, på skole eller jobber som lærling. Det utgjør nesten ¼ av den norske befolkningen.

Hovedpunkter

9 av 10 barn i alderen 1-5 år går i barnehage

98 % av alle ungdommer begynner i videregående opplæring.

Flere utdanningsprogram i videregående opplæring er fortsatt svært kjønnsdelte.

NB! Oppvekststatistikken på bufdir.no er under revidering. Informasjonen og tallene du finner her er ikke oppdatert. Vi har fjernet grafene, men teksten står inntil videre. Nytt innhold vil komme i løpet av første kvartal 2022.

Fem artikler vil imidlertid bli oppdatert i løpet av sommeren og innen 1. september i år. Disse er:

Barn i barnehage: omfang og formål

Flere barn i barnehagen – på alle trinn

Norge er blant landene med høyest barnehagedekning   i verden. Flertallet av barn under skolealder går i barnehage, og barnehagen ses på som den første delen av utdanningsløpet.

I 2017 var det om lag 286 000 barn i barnehager. Et flertall av disse barna er i alderen 3-5 år. Samtidig er det nå nesten 100 000 1–2-åringer, og litt over 2000 barn under ett år, som går i barnehage.

Stadig høyere barnehagedekning

Etter barnehageforliket i 2003 begynte en storstilt opptrapping i tilbudet av barnehageplasser, og lovfestet rett til barnehageplass ble innført fra 2009. Opptrappingen de siste årene gjelder spesielt for de yngste barna.

I 2017 hadde litt over 90 % av barn i alderen 1-5 år barnehageplass. Dekningsgraden for 1–2-åringer har økt fra drøye 60 % i 2006 til litt over 80 % i 2017. For barn i alderen 3-5 år var dekningsgraden 97 %.

Det er stor variasjon i dekningsgrad mellom fylkene. Dekningsgraden er høyest i Troms med 94,4 %, og lavest i Oslo med 88,2 %.

Barnehagen bidrar til å utjevne forskjeller

Det er bred enighet om at det å gå i barnehage er positivt for barns senere deltakelse og mestringsevne i utdanning, arbeidsliv og i samfunnet for øvrig. Barnehagen er den viktigste arenaen for språkstimulering for barn i førskolealderen. Det språklige grunnlaget som legges i småbarnsalderen, er av stor betydning for senere læring og sosial mestring (BLD 2011).

Barnehagen representerer også et viktig velferdstilbud. Blant annet har omtrent 3600 barn barnehageplass som et hjelpetiltak fra barneverntjenesten. Barnehageplass bidrar også til sosial utjevning ved å gi foreldre mulighet til å ta lønnet arbeid. Særlig henger mødres yrkesaktivitet sammen med tilgangen til barnehageplass (BLD 2011).

Barnehager som har fokus på læring, har en positiv påvirkning på barns språklige, sosiale og kognitive utvikling. Denne positive påvirkningen er spesielt viktig for barn fra vanskeligstilte familier (Mogstad & Rege 2013). Disse barna har gjennomgående dårligere skoleprestasjoner, utdanningsnivå og tilknytning til arbeidsmarkedet senere i livet enn andre. Risikoprosesser forsterkes ofte over tid, og små ulikheter tidlig i barndommen kan ende som store ulikheter i ungdomstiden (Frønes 2013).

Forsøksordninger med gratis kjernetid i barnehage

Gratis kjernetid for 4 og 5-åringer har blitt innført i noen byer i Norge der de sosioøkonomiske utfordringene er større enn andre steder. Gratis kjernetid har så langt blitt gjennomført i seks bydeler i Oslo, tre skolekretser i Bergen og for familier med lav inntekt i Drammen kommune.

En evaluering av forsøkene med gratis kjernetid viser at det rekrutteres flere barn med innvandrerbakgrunn. Det er en høyere andel av barna med innvandrerbakgrunn som bruker barnehage når de er 4 og 5 år, enn barn i den samme aldersgruppen i bydeler i Oslo som ikke har et slikt tilbud. Videre viser det seg at barn med innvandrerbakgrunn i bydeler med gratis kjernetid presterer bedre på kartleggingsprøver i 1.klasse (Drange 2013; Bråten, Drange, Haakestad og Telle 2014).

Barn og unge i grunnskolen

Flere barn og unge i grunnskolen i årene fremover

Alle norske barn har rett og plikt til å gå på barne- og ungdomsskole. Grunnskolebarna utgjør 12 % av den norske befolkningen, og i 2015 gikk 624 000 elever i norske grunnskoler.

Statistiske framskrivninger av befolkningsutviklingen tyder på at vi i løpet av de neste 10 årene kan forvente en økning på 6 % i antallet grunnskoleelever i Norge. SSB forventer en årlig økning på om lag 5000 elever per år fra 2015 og om lag 3000 i året fra 2020.

Som følge av denne forventede økningen, vil det være et stort behov for flere lærere i grunnskolen de neste årene. SSB estimerer at det kan bli et underskudd på 10 000 årsverk for allmennlærere i grunnskolen i 2020 (Roksvaag & Texmon 2012).

Videregående opplæring

Nesten alle fortsetter skolegangen

Etter ungdomskolen har skoleelever for første gang et valg om de vil fortsette skolegangen. Av de som går ut av ungdomsskolen, begynner 98 % i videregående opplæring (Utdanningsspeilet 2016).

Det er ingen store geografiske forskjeller, men Finnmark har den laveste andelen elever som går direkte fra grunnskole til videregående opplæring, med 96 % (SSB 2014a). Litt over halvparten av de som begynner i videregående opplæring, velger et yrkesfaglig utdanningsprogram (Holmseth 2013).

Mange av de som begynner i videregående opplæring, fullfører imidlertid ikke. Årsakene til frafall er sammensatte. Les mer i vår artikkel Gjennomføring og frafall i skolen.

Store kjønnsforskjeller

I overgangen fra ungdomsskole til videregående skole kan ungdommene velge mellom yrkesrettede utdanninger og studiespesialiserende utdanning. Videre kan de velge mellom mange ulike utdanningsprogrammer. Litt under halvparten av alle elever velger studiespesialisering.

Kjønnsdelte valg i videregående opplæring er en av grunnene til at Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet innebærer at kvinner og menn gjennomgående arbeider i ulike stillinger, sektorer og yrker, noe som blant annet fører til ulike lønnsnivå for kvinner og menn (BLD 2008).

Det har vært små endringer i kjønnsfordelingen i fag- og yrkesopplæring siden Reform 94. Jenter velger fremdeles i større grad studiespesialisering enn gutter.

Gutter velger i langt større grad yrkesrettede fag som elektrofag og bygg- og anleggsteknikk, mens jenter er overrepresentert innen design og håndverk, og musikk, dans og drama. I helse- og oppvekstfag kan vi se tegn til en endring i retning av en større andel gutter. Det er imidlertid fremdeles 85 % jenter som velger denne utdanningsretningen.

Kilder

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet [BLD] (2011). Bedre integrering. Mål, strategier og tiltak. (NOU 2011:14) Oslo: Departementenes servicesenter, informasjonsforvaltning.

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet [BLD] (2008). Kjønn og lønn – Fakta, analyser og virkemidler for likelønn. (NOU 2008:6) Oslo: Departementenes servicesenter, informasjonsforvaltning.

Bråten, B., Drange, N., Haakestad, H., & Telle, K. (2014). Gratis kjernetid i barnehager. (Fafo Sluttrapport nr. 44, 2014). Oslo: Fafo

Drange, N. (2013). Evaluering av forsøk med gratis kjernetid i barnehage. Delrapport 2: Foreløpige analyser av sammenhengen mellom gratis kjernetid og skoleresultatene på 1. trinn. (SSB Rapport nr. 56, 2013). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Frønes, I. (2013). Oppvekst, livsløp og marginalisering i kunnskapssamfunnet. I Oppvekstrapporten 2013. Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Holmseth, S. (red.) (2013). Utdanning 2013 – fra barnehage til doktorgrad. (SSB Statistiske analyser, 2013). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Mogstad, M., & Rege M. (2013). Barnehagens betydning for vanskeligstilte barn. I Oppvekstrapporten 2013. Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Roksvaag, K. & Texmon I. (2012). Arbeidsmarkedet for lærere og førskolelærere fram mot år 2035. (SSB Rapporter nr. 18, 2012). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

SSB/Barnehager, tabell 09169, 04903 og 11929.

Statistisk sentralbyrå (2015) Videregående opplæring og annen videregående utdanning. Tabell 06382.

Utdanningsdirektoratet (2014). Utdanningsspeilet 2014. Tall og analyse av barnehager og grunnopplæringen i Norge. Oslo: Utdanningsdirektoratet