Det er flere faktorer som kan påvirke hvorvidt man velger å reise med kollektivtransport. Det kan blant annet være fysiske hindringer på vei til og fra holdeplass eller stasjon eller vansker med å komme seg av og på transportmidlet. Undersøkelser har vist at dette er utfordringer som møter personer med nedsatt bevegelsesevne (Nordbakke og Skollerud 2016, Braarud 2012).

Undersøkelsen til Sentio viser at forutsigbarhet i reisen, fysisk tilgjengelighet og tilgjengelig informasjon er viktig for at personer med nedsatt funksjonsevne skal velge å reise kollektivt (Sentio 2017). Hva som framstår som barrierer varierer mellom ulike grupper med nedsatt funksjonsevne.

Problemer med å bruke kollektivtransport

Andel i befolkningsutvalget som opplever problemer med å bruke kollektivtransport. 2017

Kilde: Sentio 2017

Andel i organisasjonsutvalgene og i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne som opplever problemer med å bruke kollektivtransport. 2017

Kilde: Sentio 2017

Andel i befolkningsutvalget som opplever problemer med å bruke kollektivtransport. 2017

Andel i organisasjonsutvalgene og i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne som opplever problemer med å bruke kollektivtransport. 2017

Kilde: Sentio 2017

Om datagrunnlaget

Sentio har på oppdrag fra Bufdir gjennomført en undersøkelse, der målsettingen var å kartlegge bruk og ikke-bruk av kollektivtransport blant personer med nedsatt funksjonsevne og i befolkningen for øvrig. Det er samlet inn data fra et representativt utvalg av den norske befolkningen i tillegg til mer målrettede undersøkelser av medlemmer av interesseorganisasjoner for personer med ulike typer funksjonsnedsettelser.

Befolkningsutvalget

Personer med nedsatt funksjonsevne i befolkningsutvalget består av følgende grupper:

  • Fysisk funksjonsnedsettelse/nedsatt orienteringsevne: 

    Dette omfatter personer som i minst 6 måneder har opplevd begrensinger i hverdagen som følge av en eller flere av disse årsakene: Nedsatt syn, nedsatt hørsel, talevansker eller vansker med å utrykke seg slik at andre forstår dem, kortpusthet eller problemer med å puste, kroniske smerter eller ubehag, tilfeller av epileptiske anfall, blackouts eller at man mister bevisstheten, redusert førlighet/funksjon i armer og fingre, redusert førlighet/funksjon i føtter og ben, eller andre fysiske funksjonsnedsettelser.

  • Nedsatt funksjonsevne av psykiske eller kognitive årsaker: 

    Dette omfatter personer som i minst 6 måneder har opplevd begrensinger i hverdagen som følge av en eller flere av disse årsakene: Hukommelsesproblemer eller konsentrasjonsvansker, vansker med å lære eller forstå, psykiske eller følelsesmessige problemer eller vansker, tilfeller av angst, nedstemthet eller depresjon, eller andre psykiske eller kognitive funksjonsnedsettelser.

Organisasjonsutvalgene

I organisasjonsutvalgene har de som besvarte undersøkelsen en definert diagnose eller funksjonsnedsettelse. Disse utvalgene er basert på medlemmer av følgende interesseorganisasjoner:

  • Personer med nedsatt bevegelsesevne: Norges Handicapforbund
  • Personer med nedsatt hørselsevne: Hørselshemmedes Landsforbund
  • Personer med nedsatt fynsevne: Blindeforbundet
  • Personer med utviklingshemming: Norsk forbund for utviklingshemmede
  • Personer med ADHD: ADHD Norge

Les hele rapporten på bufdir.no

Bytte av transportmidler

En faktor som kan påvirke hvorvidt en reiser kollektivt kan være om man må bytte transportmiddel underveis i turen. I befolkningsutvalget oppgir 43 % av befolkningen uten nedsatt funksjonsevne at de unngår å reise kollektivt dersom det medfører bytte av transportmiddel. Mens det er forholdsvis små forskjeller mellom undergruppene i befolkningsutvalget, er det klare skillelinjer i organisasjonsutvalgene.

De største andelene som unngår å reise kollektivt dersom det medfører bytte av transportmidler, finner vi blant personer med nedsatt bevegelsesevne (67 %), ADHD (65 %) og utviklingshemmede (65 %). Dette indikerer at disse gruppene i større grad enn andre, opplever bytte av transportmiddel som en barriere for å reise kollektivt.

Personer med nedsatt hørselsevne eller synsevne skiller seg i mindre grad fra befolkningen uten nedsatt funksjonsevne.

Problemer med å komme til holdeplassen

I befolkningsutvalget oppgir 26 % av personer med en fysisk funksjonsnedsettelse, og 25 % av personer med nedsatt funksjonsevne av psykiske eller kognitive årsaker, at det er vanskelig å komme seg til eller fra holdeplassen. Tilsvarende andel er 20 % i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne.

Tall fra organisasjonsutvalgene viser at personer med nedsatt bevegelsesevne har de største utfordringene med å komme seg til eller fra holdeplassen. Blant disse svarer 61 % at de opplever dette som vanskelig. Andelene er også større enn i befolkningen uten funksjonsnedsettelse, blant personer med utviklingshemming (44 %), nedsatt synsevne (34 %) og blant de som har ADHD (31 %). På dette området skiller hørselshemmede seg lite fra befolkningen uten nedsatt funksjonsevne.

Utfordringer med av- eller påstigning

Totalt 20 % av de med nedsatt funksjonsevne av psykiske eller kognitive årsaker, og 15 % av de med fysisk funksjonsnedsettelse, har opplevd problemer med å komme seg av eller på transportmidlet når de reiser kollektivt. Til sammenlikning er andelen 8 % i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne.

I organisasjonsutvalgene svarer 62 % av personer med nedsatt bevegelsesevne at de har opplevd problemer med å komme seg på eller av transportmidlet. Dette er utfordringer som også oppleves av utviklingshemmede (37 %), personer med nedsatt synsevne (30 %) og personer med ADHD (25 %). Når det gjelder hørselshemmede er det også her mindre forskjeller sammenliknet med befolkningen uten nedsatt funksjonsevne.

Problemer med å få med seg annonsering av stopp

I befolkningsutvalget oppgir 19 % av personer med nedsatt funksjonsevne av psykiske eller kognitive årsaker at det er vanskelig å få med seg annonsering av stopp når de reiser kollektivt. Andelen er 15 % blant personer med en fysisk funksjonsnedsettelse og 13 % i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne.

Tall fra organisasjonsutvalgene viser at 67 % av utviklingshemmede synes det er vanskelig å få med seg annonsering av stopp. Rundt halvparten av de med ADHD, nedsatt synsevne eller nedsatt hørselsevne svarer det samme. Blant gruppen med nedsatt bevegelsesevne er andelen 20 %.

Andre utfordringer

I undersøkelsen til Sentio har de som har svart at de sjelden eller aldri reiser med de ulike transportmidlene blitt spurt om vanligste årsaker til at de sjelden bruker ulike transportmidler. Personer med ADHD skiller seg fra de andre gruppene i organisasjonsutvalget ved at årsaken til lite bruk av kollektivtransport ofte skyldes at de opplever det som ubehagelig med mange inntrykk. 39 % av personer med ADHD svarer at dette er en årsak til at de sjelden reiser med buss.

Ubehag som følge av mange inntrykk er også en forholdsvis vanlig årsak blant utviklingshemmede. I tillegg er det mange i denne gruppen som oppgir at de har vansker med kommunikasjon eller sosiale situasjoner. Rundt 50 % av personer med utviklingshemming svarer at dette er en årsak til at de sjelden reiser med buss. Videre oppleves det tekniske med billettkjøp og ruteinformasjon som vanskelig.

Personer med nedsatt hørselsevne oppgir også vansker med kommunikasjon eller sosiale situasjoner som årsak til at de sjelden reiser kollektivt, mens problemer med å finne eller stoppe rett transportmiddel oppgis av personer med nedsatt synsevne.

Utfordringer for personer med nedsatt psykisk funksjonsevne

I en kvalitativ studie fant Transportøkonomisk institutt (TØI 2018) seks forhold som gjør det utfordrende for personer med nedsatt psykisk funksjonsevne å bruke kollektivsystemet slik det er utformet i dag: Trengsel og folkemengder, mangel på informasjon, manglende tilgang på offentlig transport i spredtbygde strøk, ventetid – særlig ved reiser med flere ledd, økonomiske barrierer og manglende forståelse fra personell. Dette samsvarer i stor grad med hva som er funnet i tidligere studier i Storbritannia. Toget oppleves av de fleste informantene som et bedre alternativ enn andre transportmidler. En viktig grunn til dette er økt komfort, mindre trengsel og bedre informasjon.

Redsel eller engstelse som barriere

Andel i befolkningsutvalget som har unnlatt å reise med kollektivtransport pga. redsel eller engstelse. 2017

Kilde: Sentio 2017

Andel i organisasjonsutvalgene og i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne som har unnlatt å reise med kollektivtransport pga. redsel eller engstelse. 2017

Kilde: Sentio 2017

Andel i befolkningsutvalget som har unnlatt å reise med kollektivtransport pga. redsel eller engstelse. 2017

Andel i organisasjonsutvalgene og i befolkningen uten nedsatt funksjonsevne som har unnlatt å reise med kollektivtransport pga. redsel eller engstelse. 2017

Kilde: Sentio 2017

Om datagrunnlaget

Sentio har på oppdrag fra Bufdir gjennomført en undersøkelse, der målsettingen var å kartlegge bruk og ikke-bruk av kollektivtransport blant personer med nedsatt funksjonsevne og i befolkningen for øvrig. Det er samlet inn data fra et representativt utvalg av den norske befolkningen i tillegg til mer målrettede undersøkelser av medlemmer av interesseorganisasjoner for personer med ulike typer funksjonsnedsettelser.

Befolkningsutvalget

Personer med nedsatt funksjonsevne i befolkningsutvalget består av følgende grupper:

  • Fysisk funksjonsnedsettelse/nedsatt orienteringsevne: 

    Dette omfatter personer som i minst 6 måneder har opplevd begrensinger i hverdagen som følge av en eller flere av disse årsakene: Nedsatt syn, nedsatt hørsel, talevansker eller vansker med å utrykke seg slik at andre forstår dem, kortpusthet eller problemer med å puste, kroniske smerter eller ubehag, tilfeller av epileptiske anfall, blackouts eller at man mister bevisstheten, redusert førlighet/funksjon i armer og fingre, redusert førlighet/funksjon i føtter og ben, eller andre fysiske funksjonsnedsettelser.

  • Nedsatt funksjonsevne av psykiske eller kognitive årsaker: 

    Dette omfatter personer som i minst 6 måneder har opplevd begrensinger i hverdagen som følge av en eller flere av disse årsakene: Hukommelsesproblemer eller konsentrasjonsvansker, vansker med å lære eller forstå, psykiske eller følelsesmessige problemer eller vansker, tilfeller av angst, nedstemthet eller depresjon, eller andre psykiske eller kognitive funksjonsnedsettelser.

Organisasjonsutvalgene

I organisasjonsutvalgene har de som besvarte undersøkelsen en definert diagnose eller funksjonsnedsettelse. Disse utvalgene er basert på medlemmer av følgende interesseorganisasjoner:

  • Personer med nedsatt bevegelsesevne: Norges Handicapforbund
  • Personer med nedsatt hørselsevne: Hørselshemmedes Landsforbund
  • Personer med nedsatt fynsevne: Blindeforbundet
  • Personer med utviklingshemming: Norsk forbund for utviklingshemmede
  • Personer med ADHD: ADHD Norge

Les hele rapporten på bufdir.no

Redsel som barriere for å reise kollektivt

I mange tilfeller kan manglende forutsigbarhet og usikkerhet knyttet til om man får hjelp ved behov, være med på å skape en barriere for å reise kollektivt. Sentios undersøkelse viser at redsel eller engstelse er en sentral barriere for å reise kollektivt for betydelig flere med enn uten nedsatt funksjonsevne.

36 % av personer med nedsatt funksjonsevne av psykiske eller kognitive årsaker, og 17 % av personer med en fysisk funksjonsnedsettelse, har unnlatt å reise med ett eller flere transportmidler på grunn av redsel eller engstelse. Til sammenlikning oppgir 6 % av befolkningen uten nedsatt funksjonsevne det samme.

Tall fra organisasjonsutvalgene viser at den største andelen som opplever redsel eller engstelse som en barriere, finner vi blant personer med ADHD. Her oppgir 54 % at de har unnlatt å reise med ett eller flere transportmidler på grunn av redsel eller engstelse.

Avstå fra aktiviteter på grunn av vansker med transport

Personer med nedsatt funksjonsevnes fordeling på tre påstander om begrensninger pga av transport

Kilde: Sintefrapporten Transportordninger og arbeidsdeltakelse, Transport og arbeid blant personer med nedsatt funksjonsevne (2015)

Personer med nedsatt funksjonsevnes fordeling på tre påstander om begrensninger pga av transport

Kilde: Sintefrapporten Transportordninger og arbeidsdeltakelse, Transport og arbeid blant personer med nedsatt funksjonsevne (2015)

Om datagrunnlaget

Dataene er hentet fra rapporten "Transportordninger og arbeidsdeltakelse, Transport og arbeid blant personer med nedsatt funksjonsevne" Av Kristin Ystmark Bjerkan, Liv Øvstedal, Marianne Elvsaas Nordtømme, An‐Magritt Kummeneje og Gisle Solvoll ved Sintef. Rapporten kom ut i september 2015.  

Undersøkelsen som ble utført var en nettundersøkelse som var tilgjengelig i perioden 25. november 2014 – 17. februar 2015, og ga til sammen 290 svar. Blant disse oppgir 261 respondenter at de har varig sykdom (mer enn 6 mnd) eller funksjonsnedsettelse som i liten, noen eller stor grad begrenser hva de kan gjøre i hverdagen. De 29 respondentene som i liten eller ingen grad har sykdom eller funksjonsnedsettelse som begrenser hva de kan gjøre, er ikke inkludert i analysen.

For mer informasjon om undersøkelsen, se rapporten "Transportordninger og arbeidsdeltakelse, Transport og arbeid blant personer med nedsatt funksjonsevne" 

Mindre deltakelse i aktiviteter

Vansker med bruk av transportmidler får konsekvenser for mange med nedsatt funksjonsevne. I en undersøkelse Sintef utførte i 2015 kom det frem at 10 % ofte måtte melde avbud til avtaler på grunn av vansker med transport, mens 26 % oppga at de måtte melde avbud av og til. Videre utgjorde vansker med transport årsaken til at 20 % ofte må avstå fra aktiviteter de ønsker eller bør delta på, og at 24 % må avstå av og til. På spørsmålet om man har vansker med transport som begrenser hvilke aktiviteter en kan delta på svarer 22 % ofte og 30 % svarer av og til.