De fleste sentrene dekker et stort geografisk område, og 21 av 22 sentre dekker også kommuner som ikke bidrar økonomisk til tilbudet. Det er relativt stor variasjon i sentrenes tilgjengelighet, både på telefon og for besøk.

Hovedpunkter

Gjennomsnittlig reiseavstand til sentrene var 164 km.

4/23

4 av 23 sentre hadde døgnåpent for besøk hele uka

4/23

4 av 23 sentre hadde ettermiddags- eller kveldsåpent for innomstikk hele uka

Spørsmål om henvendelser, besøk og aktiviteter på sentrene er belyst ved hjelp av 3 registreringsskjemaer

  • Skjema A fylles ut ved hver henvendelse fra brukere via telefon, e-post, SMS, brev eller via sosiale medier. Skjema A benyttes også til å registrere henvendelser og besøk fra samarbeidspartnere. I analysen av registreringene er det henvendelsene som er enheten.
  • Skjema B er et besøks- og aktivitetsskjema som skal fylles ut hver gang brukere (utsatte og pårørende) besøker sentrene eller deltar på aktiviteter i regi av sentrene. I analysen er det besøkene som er enheten.
  • Skjema C er et brukerskjema som hver bruker (utsatt eller pårørende) skal fylle ut i løpet av registreringsåret. Skjemaet fylles enten ut under besøket av brukeren og ansatte i fellesskap, eller av ansatte etter besøket. Det skal fylles ut ett skjema per bruker, og i analysen av resultatene er det brukerne som er enheten.

Tilgjengelighet på telefon og for besøk

4 av 22 sentre hadde døgnåpen telefon 7 dager i uka

Ved 4 sentre var telefonen døgnåpen hele uka. Et av disse sentrene var Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold, som driver Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte (tidligere Landsdekkende telefon for incest og seksuelt misbrukte). Dette tilbudet fungerer også som et døgnåpent telefontilbud for brukere av andre sentre. De 3 øvrige sentrene som hadde egne døgnåpne telefontilbud, var alle samlokaliserte med et krisesenter.

Den gjennomsnittlige åpningstiden på telefon for sentrene som ikke selv var døgnåpne, var 33 timer i uka; 1 time mindre enn i 2019 og like mange timer i gjennomsnitt som i 2018. Totalt hadde 7 sentre åpen telefon i et tidsrom på mellom 36 og 55 timer i uka, mens 11 hadde åpen telefon mellom 20 og 35 timer i uka.

I de åpne kommentarene oppgir noen sentre at de har telefonsvarer utenom ordinær åpningstid, eller dersom de ansatte ikke er tilgjengelige. 

Sentrenes åpningstider spente fra døgnåpent til under 30 timer i uka

4 sentre hadde døgnåpent for publikum hele uka. Dette var de samme sentrene som hadde døgnåpen telefon hver dag. Den gjennomsnittlige åpningstiden for besøk på øvrige sentre var 35 timer i uka, 2 timer mer enn i 2019.

Totalt 5 sentre var åpne mer enn 42 timer i uka. 13 sentre var åpne mellom 30 og 42 timer i uka, mens 4 sentre var åpne under 30 timer i uka. I de åpne kommentarene fremgår det at sentrene kan holde åpent flere dager eller timer etter avtale.

Utover de 4 sentrene som var døgnåpne hele uka, hadde 8 sentre faste tider med ettermiddags- eller kveldsåpent (etter kl. 16) for innomstikk. 2 sentre var kveldsåpne 2 dager i uka, mens 6 sentre hadde kveldsåpent 1 dag i uka. I kommentarfeltet fremgår det at flere sentre har mulighet til å holde ettermiddagsåpent ved behov, men at det ikke er faste tidspunkt for dette. Flere nevner også at det er kveldsåpent etter avtale og ved arrangementer.

De fleste sentrene dekker et stort geografisk område

Mange av sentrenes tilbud skal dekke et stort geografisk område. De ulike sentrene oppga alt fra 0 km  til 600 km som lengste reiseavstand til senteret, for brukere i den samarbeidskommunen som ligger lengst unna.

Gjennomsnittlig lengste reiseavstand var 164 km, omtrent tilsvarende som i 2019.

6 sentre oppga over 200 km som lengste reiseavstand, 4 sentre svarte 151-200 km, 6 oppga 101-150 km, og 1 senter oppga 50-100 km. 5 sentre svarte at lengste reiseavstand var kortere enn 50 km. 

21 av 22 sentre svarte at de gir tilbud til personer bosatt i kommuner som ikke deltar i finansieringen av senteret. Det siste senteret svarte at dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dette er tilsvarende som i 2019 (22 av 23 sentre svarte at de gir tilbud, det siste at det vurderes i hvert enkelt tilfelle). I 2018 svarte alle sentrene (24) at de ga tilbud til personer bosatt i kommuner som ikke deltar i finansieringen.

Oversikt over bidragskommuner

Senter Kommuner som støtter senteret økonomisk (2020)
DIXI Oslo
Krise- og incestsenteret i Follo IKS Ås, Vestby, Nordre Follo, Enebakk, Frogn og Nesodden
Krise- og incestsenteret i Fredrikstad Fredrikstad og Hvaler
Nok. Agder Kristiansand, Vennesla, Lindesnes, Lyngdal, Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Hægebostad, Åseral, Lillesand, Birkenes, Grimstad, Froland, Arendal, Iveland, Tvedestrand, Risør, Åmli, Evje, Hornnes, Bygland, Valle og Bykle
Nok. Alta Alta og Loppa
Nok. Bergen Alver, Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Bjørnafjorden, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fitjar, Kvam Herad, Kvinnherad, Masfjorden, Modalen, Osterøy, Stord, Sveio, Tysnes, Ulvik, Vaksdal, Voss og Øygarden
Nok. Drammen Nye Drammen (Drammen, Nedre Eiker, Svelvik), Kongsberg, Krødsherad, Lier, Hole, Flå, Nes, Hol, Ål, Sigdal, Modum, Øvre Eiker, Flesberg, Rollag, Nore, Uvdal, Hemsedal, Ringerike og Jevnaker
Nok. Elverum Ressurssenter mot seksuelle overgrep Elverum, Åmot, Engerdal, Grue, Åsnes, Våler, Trysil og Nord Odal
Nok. Gjøvik Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Gran, Lunner, Søndre land, Nordre land, Etnedal, Sør Aurdal, Nord Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang, Lillehammer og Øyer
Nok. Hamar Hamar, Ringsaker, Eidskog, Løten, Sør-Odal, Stange og Kongsvinger
Nok. Møre og Romsdal Molde, Kristiansund, Aukra, Hustadvika, Gjemnes, Ålesund, Rauma, Giske, Herøy, Stranda, Surnadal, Sunndal, Tingvoll, Ulstein, Vestnes, Volda, Ørsta, Averøy, Vanylven og Aure
Nok. Nordland, Senter mot seksuelle overgrep Vefsn, Hattfjelldal, Grane, Træna, Herøy, Bodø, Nesna, Dønna, Vega, Lurøy, Alstahaug og Bindal
Nok. Oslo - Senter mot incest og seksuelle overgrep Oslo
Nok. Sogn og Fjordane Sunnfjord, Aurland, Askvoll, Bremanger, Fjaler, Gloppen, Høyanger, Luster, Lærdal, Stad, Sogndal, Solund, Stryn, Vik, Årdal, Kinn og Hyllestad
Nok. Sør-Vest Sandnes, Stavanger, Bokn, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Suldal, Haugesund, Utsira, Gjesdal, Tysvær, Vindafjord, Bjerkheim, Sauda, Hjelmeland og Sola 
Nok. Trondheim Trondheim, Oppdal, Skaun, Agdenes, Osen, Snillfjord, Bjugn, Rennebu, Tydal, Hemne, Rindal, Ørland, Hitra, Indre Fosen, Åfjord, Klæbu, Roan, Holtålen, Midtre Gauldal, Røros, Meldal, Malvik, Selbu, Melhus og Skaun
Nok. Trøndelag Flatanger, Frosta, Grong, Høylandet, Inderøy, Indre Fosen, Leka, Levanger, Lierne, Namsos, Namsskogan, Meråker, Nærøysund, Overhalla, Røyrvik, Snåsa, Steinkjer, Stjørdal og Verdal
Norasenteret IKS Senter mot vold og seksuelle overgrep i Øst-Finnmark Sør-Varanger, Nesseby, Tana, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Lebesby og Gamvik
Senter for seksuelt misbrukte menn, Oslo Oslo
Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold Tønsberg, Færder, Larvik, Sandefjord, Horten og Holmestrand
Senter mot incest og seksuelle overgrep, SMISO Telemark Skien, Hjartdal, Porsgrunn, Bamble, Kragerø, Drangedal, Tokke, Nome, Midt-Telemark (tidl. Bø og Sauherad), Vinje, Tinn, Siljan, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Notodden og Fyresdal
Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep, Troms Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Karlsøy, Kvæfjord, Kvænangen, Kåfjord, Lavangen, Lyngen, Målselv, Nordreisa, Salangen, Senja, Skjervøy, Storfjord, Tjeldsund og Tromsø

Tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser

Varierende tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne

Av brukergruppen bestående av både utsatte og pårørende, hadde 6 % nedsatt bevegelsesevne, 3 % nedsatt hørselsevne, og 3 % hadde nedsatt synsevne.

Alle sentrene tilbød én eller annen form for tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne. De vanligste typene tilrettelegging var handicaptoaletter, rullestolrampe og trinnfri adkomst. Videre hadde 10 sentre handicapparkering, 5 hadde automatiske døråpnere og 5 hadde trappeheis.

Relativt få sentre hadde tilrettelegging for blinde, svaksynte og døve. 6 hadde tilgang på tegnspråktolk, og 4 hadde tilgang på døveblindtolk. I de åpne kommentarene nevnte 3 sentre som ikke hadde krysset av for tolk, at tolk kan bestilles ved behov. Videre hadde 2 sentre hørselsslynge, mens 1 senter hadde innendørs skilting med blindeskrift.

15 sentre hadde andre typer tilrettelegging, og heis var det som oftest ble nevnt her.

8 sentre svarte at de var universelt utformet. Dette er ett senter mindre enn i 2018 og 2017, men samme antall som i 2016.

Alle de 23 sentrene hadde egen nettside, men kun 4 svarte at nettsiden var tilrettelagt for personer med synshemminger. Dette er likevel en økning sammenlignet med 2018, da 3 sentre svarte at nettsiden var tilrettelagt for personer med synshemminger.

Trenger du hjelp?