Sentrene har et bredt spekter av tilbud, der samtaler, hjelp til å ta kontakt med andre tjenester og sosiale aktiviteter står sentralt. De fleste har et tilrettelagt tilbud til barn, mens noe færre har tilrettelagte tilbud til menn og brukere med innvandrerbakgrunn.

Hovedpunkter

20

20 av 22 sentre hadde tilbud til barn og unge.

17

17 av 22 sentre hadde et tilrettelagt tilbud til personer med innvandrerbakgrunn.

14

14 av 22 sentre hadde et tilrettelagt tilbud til menn

Spørsmål om henvendelser, besøk og aktiviteter på sentrene er belyst ved hjelp av 3 registreringsskjemaer

  • Skjema A fylles ut ved hver henvendelse fra brukere via telefon, e-post, SMS, brev eller via sosiale medier/chat. Skjema A benyttes også til å registrere henvendelser og besøk fra samarbeidspartnere. I analysen av registreringene er det henvendelsene som er enheten.
  • Skjema B er et besøks- og aktivitetsskjema som skal fylles ut hver gang brukere (utsatte og pårørende) besøker sentrene eller deltar på aktiviteter i regi av sentrene. I analysen er det besøkene som er enheten.
  • Skjema C er et brukerskjema som hver bruker (utsatt eller pårørende) skal fylle ut i løpet av registreringsåret. Skjemaet fylles enten ut under besøket av brukeren og ansatte i fellesskap, eller av ansatte etter besøket. Det skal fylles ut ett skjema per bruker, og i analysen av resultatene er det brukerne som er enheten.

Beskrivelse av sentrenes tilbud

Det finnes lokale variasjoner i tilbudene, og ikke alle sentrene har alle tilbudene.

Enesamtaler

Ved enesamtaler får en bruker snakke med en faglig veileder om sin egen historie og problematikk. Det er individuelt hvor ofte, og hvor mange samtaler den enkelte har behov for. Omfang av samtaler vil også være avhengig av hvor i egen bearbeidingsprosess personen befinner seg. Samtalen er basert på dialog mellom brukeren og en ansatt med faglig kompetanse, og det er alltid brukeren som styrer hvor mye som skal deles. En individuell samtale kan foregå på eller utenfor senteret, eller på telefon. Samtaler tilbys også til partnere eller andre nærstående.

Selvhjelpsgrupper

I en selvhjelpsgruppe møtes brukere for å dele tanker og erfaringer, og for å være til gjensidig støtte for hverandre. For mange er dette veien videre etter en periode med samtaler med faglig veileder. Medlemmene i selvhjelpsgruppen jobber med å endre egne uheldige mestringsstrategier for å lære bedre måter å håndtere situasjoner på. Selvhjelpsgruppene settes sammen av de ansatte basert på kriterier som alder, problematikk og interesser, og alle deltakere får en individuell samtale med gruppeleder i forkant.

Andre grupper

Grupper blir satt sammen ut fra behovet til brukerne og andre faglige hensyn. Felles for gruppene er at de handler om måter å tilrettelegge for hjelp til selvhjelp. Eksempler på grupper er temagruppe, samtalegruppe, musikkgruppe, kreativ gruppe og kroppsgruppe.

Temamøter

Foredragene på temamøtene skal gi kunnskap og innsikt om emner knyttet til seksuelle overgrep. I etterkant av temakveldene blir det noen ganger invitert til en åpen samtalegruppe hvor man kan dele refleksjoner og egne erfaringer. Noen temakvelder er for utsatte, andre er for pårørende og nærstående og andre igjen er for foresatte.

Åpent hus og innomstikk

Sentrene legger i ulik grad til rette for uorganisert opphold. Noen sentre har åpent et bestemt antall timer i uken, mens det på andre sentre er mulig å sette i gang brukerstyrte aktiviteter. Noen sentre har også åpen lunsj en eller flere dager i uken.

Foresattekurs

Dette er et tilbud til foresatte til barn og unge som har opplevd seksuelle overgrep. Kurset går over et gitt antall kurskvelder og inneholder kunnskap om reaksjoner på seksuelle overgrep, samt råd og veiledning til foresatte om hvordan de kan forstå og møte slike reaksjoner hos barn og unge.

Utadrettet virksomhet og forebyggende arbeid

Sentrene driver med undervisning og foredrag. Sentrene har forskjellige målgrupper for undervisningsopplegget, men på landsbasis dekkes alt fra barnehager til grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. Det finnes opplegg for både elever og lærere.

Annen hjelp

Sentrene kan også hjelpe brukere med å ta kontakt med andre (hjelpe-)tjenester, følge dem til møter med offentlige tjenester eller delta i ansvarsgrupper og samarbeidsmøter rundt brukeren.

Tilbud på sentrene

Alle sentrene tilbyr samtaler og hjelp ved kontakt med andre tjenester

Sentrene mot incest og seksuelle overgrep har et bredt tilbud til sine brukere. I 2020 tilbød samtlige sentre enesamtaler, hjelp til å ta kontakt med andre tjenester, følge til møte med andre tjenester, samt deltakelse i ansvarsgrupper og samarbeidsmøter.

Alle unntatt 1 senter hadde tilbud til barn og unge, tilbud om familiesamtaler og parsamtaler. Alle unntatt 3 sentre hadde sosiale aktiviteter i regi av senteret, temamøter/undervisning, selvhjelpsgruppe eller andre gruppetilbud.

16 sentre var tilgjengelige for innomstikk/åpent hus, og 8 hadde tilbud om andre aktiviteter. Dette inkluderer blant annet bruk av aktivitetsrom, botilbud, støtte ved rettsaker, undervisning, turer, yoga og sosiale arrangementer. 

5 sentre hadde overnattingsmuligheter. 21 av 22 sentre ga også tilbud til personer bosatt i kommuner som ikke deltar i finansieringen av sentrene. 1 senter oppgir at dette vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Det er forholdsvis små endringer i hva som tilbys, sammenlignet med 2019.

Særlig tilrettelagte tilbud

20 av 22 sentre hadde tilbud til barn og unge

Samtaletilbud for barn og unge var tilgjengelig på de fleste sentrene

20 av 22 sentre hadde tilbud om samtaler med barn med mor eller far til stede, og 18 sentre gjennomførte samtaler med barn der ansatte fra hjelpeinstans var til stede. 17 sentre tilbød enesamtaler med barn, mens 2 sentre hadde gruppetilbud til barn. 10 sentre hadde andre tilbud, og herunder nevnes enesamtale til barn over 16 år, undervisning, ulike typer sosiale arrangementer og aktivitetstilbud.

Sammenlignet med 2019 har det vært lite endring i andelen sentre med ulike tilbud til barn og unge.

10 av 22 sentre hadde egne ansatte med et særskilt ansvar for å jobbe med barn og unge

10 av 22 sentre hadde egne ansatte med et særskilt ansvar for å jobbe med barn og unge under 18 år, litt færre enn i 2019 (13 av 23 sentre). 9 av de 10 sentrene hadde krav om relevant utdanning, kurs eller opplæring for ansatte i disse stillingene – noe som er en nedgang siden 2019, da 13 av 13 sentre hadde et slikt krav.

Totalt hadde sentrene 11 årsverk for ansatte med et særskilt ansvar for å jobbe med brukere under 18 år. Det er en nedgang på 9,2 årsverk sammenlignet med 2019. 16 sentre hadde skriftlige rutiner for oppfølging av brukere under 18 år.

14 av 22 sentre hadde et tilrettelagt tilbud til menn

14 av 22 sentre hadde et tilrettelagt tilbud til menn. Av disse 14 sentrene hadde 10 informasjonsmateriell rettet mot menn, 10 hadde enkelttiltak (f.eks. temamøter), og 6 tilbød egne grupper for menn. Det var også 6 av sentrene som hadde egne fagstillinger knyttet til menn. 5 sentre hadde også andre tilbud til menn, herunder tilrettelegging for «mannegrupper» og mulighet til å treffes ute.

Sammenlignet med 2019 er det små forskjeller i andelen sentre som hadde tilrettelagte tilbud til menn.

17 av 22 sentre hadde et tilrettelagt tilbud til personer med innvandrerbakgrunn

17 av 22 sentre hadde et tilrettelagt tilbud til personer med innvandrerbakgrunn, omtrent samme andel som i 2019 (16 av 23 sentre). Den vanligste formen for tilrettelegging var tilbud om tolk, som ble tilbudt ved 12 sentreVidere hadde 6 sentre fagstilling/-er knyttet til utsatte med innvandrerbakgrunn, 7 hadde informasjonsmateriell oversatt til ulike språk, og 9 hadde enkelttiltak (f.eks. temamøter). 8 sentre hadde også andre former for tilrettelegging. Dette inkluderer blant annet flerspråklige ansatte, kulturformidler, undervisning og samarbeid med andre instanser.

Sammenlignet med 2019, er det en økning på 4 senter som ga tilbud om enkelttiltak (f.eks. temamøter).

Alle de 22 sentrene hadde egen nettside, hvorav 18 svarte at nettsiden var tilgjengelig på andre språk enn norsk. Antall sentre med nettsider på andre språk har økt med 6 siden 2019.

Hvilke tilbud benyttet brukerne seg av?

Enesamtale og innomstikk var de vanligste brukeraktivitetene

Prinsippet om selvhjelp ligger til grunn for all aktivitet på sentrene. Det er mulig å stikke innom uten forhåndsavtale for å besøke senteret, oppholde seg i fellesområdet og lignende. Man kan også delta på planlagte og organiserte tilbud, som gruppetilbud, aktiviteter og enesamtale. Informasjonen under er hentet fra besøks- og aktivitetsskjemaet (skjema B).

Ved 58 % av besøkene og møtene var formålet enesamtale. Parsamtale ble gjennomført ved 2 % av besøkene, og familiesamtale ved 1 % av besøkene.

13 % av besøkene gjaldt innomstikk/åpent hus, og 6 % gjaldt deltagelse i selvhjelpsgruppe eller annet gruppetilbud. Ved 3 % av besøkene var formålet sosiale aktiviteter i regi av senteret, og ved 3 % var formålet samtale etter undervisnings-/informasjonsarbeid. 1 % av besøkene handlet om oppfølging knyttet til øvrig hjelpeapparat, og ved 1 % av besøkene ble det benyttet tilbud til barn og unge. 19 % av besøkene gjaldt annen aktivitet på eller i tilknytning til senteret, og de fleste har her oppgitt enesamtale per telefon/video på grunn av korona (16 % av alle besøk).

Sammenlignet med 2019, var det en nedgang på 6 prosentpoeng i andel besøk hvor formålet var enesamtale. Denne endringen må ses i sammenheng med at det var en økning på 13 prosentpoeng hvor formålet var annen aktivitet på, eller i tilknytning til senteret. Denne økningen skyldes at de fleste som svarte annen aktivitet, registrerte enesamtale som ble gjennomført på telefon/video på grunn av korona.

I tillegg var det en nedgang på 10 prosentpoeng i andelen besøk der formålet var innomstikk, og 5 prosentpoeng nedgang i andelen med selvhjelpsgruppe/andre gruppetilbud som formål med besøket, sammenlignet med 2019.

Tilbud til barn og unge ble benyttet ved færre brukerbesøk i 2020

Det ble benyttet tilbud til barn og unge ved 165 brukerbesøk. Dette er en nedgang fra 259 besøk i 2019, 301 besøk i 2018 og 266 besøk i 2017. Nedgangen kan ses i sammenheng med koronapandemien i 2020, og at antall besøk totalt sett var lavere i 2020 enn tidligere år. Les mer om hvordan koronapandemien påvirket sentrene her. Det er naturlig å anta at dette i de fleste tilfeller er besøk av barn, men det kan også være voksne som følger barna. Følgende kjennetegner besøkene der tilbud til barn og unge ble benyttet:

  • 21 % av besøkene der tilbud til barn og unge ble benyttet, var gjentatte besøk. 78 % (tilsvarende 128 besøk) var førstegangsbesøk i registreringsåret. Det betyr at totalt 128 individer benyttet tilbud til barn og unge i 2020.
  • 74 % var brukerbesøk av kvinner/jenter.
  • 93 % av besøkene foregikk før kl. 16 og 7 % foregikk etter kl. 16, mens mindre enn 1 % varte fra før kl. 16 til etter kl. 16.

Nesten alle utsatte hadde gjennomført en enesamtale ved senteret

Ved utfylling av brukerskjemaet (skjema C) ble brukerne bedt om å krysse av for hvilke aktiviteter de hadde deltatt i ved senteret, inkludert eventuelle aktiviteter de hadde vært med på tidligere år. 97 % hadde gjennomført en enesamtale, og 16 % hadde vært på innomstikk/åpent hus. Videre var det relativt vanlig å benytte selvhjelpsgrupper og andre gruppetilbud (12 %), sosiale aktiviteter i regi av senteret (12 %) og temamøter/undervisning (11 %).

Sammenlignet med i 2019, var det det mindre andeler som benyttet innomstikk/åpent hus, temamøter/undervisning, selvhjelpsgruppe/andre gruppetilbud og sosiale aktiviteter i regi av senteret. Samtidig økte andelen som hadde benyttet seg av enesamtale fra 2019 til 2020.

De som hadde brukt senteret over tid, benyttet flere tilbud enn andre

Enesamtale var den klart mest benyttede aktiviteten, både blant nye brukere i 2020 og blant brukere som hadde besøkt senteret før 2020. Når det gjelder øvrige aktiviteter, ble disse hovedsakelig benyttet av de som hadde sitt første besøk før 2020, og dermed har brukt senteret over noe tid.

I brukergruppen som hadde besøkt senteret før 2020, finner vi at 24 % hadde vært på innomstikk/åpent hus. Videre hadde 24 % deltatt i sosiale aktiviteter i regi av sentrene, 22 % i selvhjelpsgrupper og andre gruppetilbud og 21 % hadde deltatt på temamøter/undervisning. En forholdvis stor andel hadde også fått hjelp knyttet til øvrig hjelpeapparat: 10 % fikk hjelp til å ta kontakt med andre tjenester og 9 % ble fulgt til møter med andre tjenester. 9 % hadde benyttet tilbud som parsamtale, 7 % hadde benyttet familiesamtale og 4 % hadde fått bistand i form av deltakelse fra senteret på ansvarsgrupper/samarbeidsmøter.

3 % av de som hadde vært på senteret før 2020, hadde benyttet andre tilbud, og i de åpne kommentarene ble det nevnt blant annet turer, sanserom, advokat, ulike samtaletilbud og diverse andre aktiviteter.

Mer vanlig blant menn å delta i selvhjelpsgruppe eller andre gruppetilbud

Enesamtale var den vanligste aktiviteten blant både kvinner og menn når vi ser på dem som hadde sitt første besøk på senteret før 2020. Forskjellen i mottatt bistand/aktiviteter mellom kvinner og menn var størst når det gjelder deltakelse i selvhjelpsgruppe/andre gruppetilbud, og dette var mer vanlig blant menn enn blant kvinner. Videre var det mer vanlig blant menn å benytte seg av parsamtale.

Motsatt var det mer vanlig blant kvinner enn blant menn å benytte sosiale aktiviteter i regi av senteret, hjelp til å ta kontakt med andre tjenester, bli fulgt til møte med andre tjenester og deltakelse fra senteret i ansvarsgrupper/samarbeidsmøter rundt brukeren. For de øvrige aktivitetene var det kun mindre forskjeller mellom kvinner og menn.

Enesamtale var den vanligste aktiviteten også blant de pårørende

Enesamtale var den klart vanligste aktiviteten som ble benyttet av de pårørende, tilsvarende som for utsatte; 79 % av de pårørende hadde benyttet dette tilbudet i 2020. Videre deltok 15 % på familiesamtale og 10 % på parsamtale.

Det var først og fremst de pårørende som hadde vært brukere av senteret over noe tid, med første besøk før registreringsåret, som hadde deltatt i aktiviteter utover enesamtale, parsamtale og familiesamtale. Av de som hadde besøkt senteret før 2020, hadde 87 % gjennomført en enesamtale. Forholdsvis mange av de pårørende deltok også på parsamtale (23 %), selvhjelpsgrupper/andre gruppetilbud (22 %), sosiale aktiviteter i regi av senteret (16 %), temamøter/undervisning (15 %), innomstikk/åpent hus (14 %) og familiesamtale (13 %).

Trenger du hjelp?