Hovedpunkter

Spørsmål om henvendelser, besøk og aktiviteter på sentrene er belyst ved hjelp av 3 registreringsskjemaer

  • Skjema A fylles ut ved hver henvendelse fra brukere via telefon, e-post, SMS, brev eller via sosiale medier. Skjema A benyttes også til å registrere henvendelser og besøk fra samarbeidspartnere. I analysen av registreringene er det henvendelsene som er enheten.
  • Skjema B er et besøks- og aktivitetsskjema som skal fylles ut hver gang brukere (utsatte og pårørende) besøker sentrene eller deltar på aktiviteter i regi av sentrene. I analysen er det besøkene som er enheten.
  • Skjema C er et brukerskjema som hver bruker (utsatt eller pårørende) skal fylle ut i løpet av registreringsåret. Skjemaet fylles enten ut under besøket av brukeren og ansatte i fellesskap, eller av ansatte etter besøket. Det skal fylles ut ett skjema per bruker, og i analysen av resultatene er det brukerne som er enheten.

Formål

Statistikken for 2020 viser aktiviteten ved landets 22 sentre mot incest og seksuelle overgrep. Målet er å kartlegge og gi informasjon om bruken og driften av sentrene over tid, og bidra til bedre kunnskapsgrunnlag for statens tilskuddsordning og andre aktører som ønsker informasjon på fagområdet.

Dette er 12. gang statistikk for sentrene mot incest og seksuelle overgrep samles og fremstilles. Første rapport forelå i 2009, med standardiserte skjema for rapportering fra sentrene utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). I dag videreutvikles statistikkarbeidet stadig i samarbeid mellom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Sentio Research Norge, NKVTS, Nok.  og noen av sentrene mot incest og seksuelle overgrep.

Begreper i statistikken

Denne statistikken skiller mellom to brukergrupper:

  1. brukere som selv er utsatt for incest eller andre seksuelle overgrep, og
  2. pårørende og andre brukere.
    • Innenfor denne brukergruppen, finner vi:
      • biologisk mor og far,
      • ektefeller, partnere  og kjærester,
      • venner og bekjente,
      • biologiske søsken,
      • steforeldre,
      • fosterforeldre,
      • stesøsken,
      • fostersøsken,
      • samt andre privatpersoner som har en nær relasjon til noen som har opplevd seksuelle overgrep.

Seksuelle overgrep

Den juridiske definisjonen av seksuelle overgrep framgår av straffelovens kapittel 26 om seksuallovbrudd. Straffeloven skiller mellom seksuell omgang, seksuell handling og seksuelt krenkende atferd

  • Seksuell omgang omfatter samleie og samleielignende forhold, som inntrenging av gjenstander eller kroppsdeler. Seksuell omgang med barn under 14 år karakteriseres som voldtekt.
  • Seksuell handling omfatter i hovedsak beføling av andres bryster eller kjønnsorganer.
  • Seksuelt krenkende atferd er for eksempel blotting og anstøtelige bevegelser eller ordbruk mot en annen, men uten fysisk kontakt. Det rammer også distribusjon av fotografier eller levende bilder på nett, der mottakeren er under 16 år eller ikke har samtykket til å motta slike bilder.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer seksuelle overgrep mot barn slik:

Seksuelle overgrep innbefatter å involvere barn i seksuell aktivitet som barnet ikke forstår, ikke kan gi samtykke til, ikke er modent for, eller som bryter med samfunnets lover og tabuer. Seksuelle overgrep innbefatter slik aktivitet mellom barn og voksne, eller mellom barn og andre barn som alders- eller modningsmessig er i en ansvars-, tillits- eller maktposisjon. Videre er den seksuelle aktiviteten igangsatt for å tilfredsstille overgripers lyster, på barnets bekostning.

Incest

Incest betegner seksuell omgang mellom personer som er så nært beslektet at slik omgang mellom dem er forbudt (Store norske leksikon). Incest er regulert i straffelovens § 312-314.

Det omfatter seksuell omgang med slektning i nedstigende linje, eller å få en slektning i nedstigende linje til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang, med seg selv. Som slektning i nedstigende linje regnes biologiske og adopterte etterkommere. Seksuell omgang med søsken regnes også som incest. Dette gjelder også andre nærstående, som fosterbarn eller stebarn, eller en person under 18 år som man har omsorg for.

Medlemssentrene i Nok. (tidligere FMSO) definerer seksuelle overgrep som fysisk og/eller psykisk utnyttelse av barn eller voksnes seksuelle integritet, som ofte kan være begått av en tillitsperson som man kjenner og/eller stoler på. Fra sentrenes ståsted er det viktig å fremheve at seksuelle overgrep skjer uavhengig av kjønn, relasjoner og alder, både hos overgriper og den som har opplevd overgrep. Nok. og sentrene graderer ikke overgrep etter alvorlighetsgrad. Les mer på Nok.s nettsider.

Overgriper

Begrepet overgriper brukes når vi omtaler personene som antas å ha utsatt brukerne for incest og seksuelle overgrep. Vi gjør oppmerksom på at data om overgriperne kun er basert på informasjon som er oppgitt av brukerne av sentrene mot incest og seksuelle overgrep.

Mann/kvinne vs. gutt/jente

Det blir skilt på om brukerne av sentrene og overgriperne er mann, kvinne, gutt eller jente. Skillet mellom kategoriene voksen og barn er satt ved om bruker eller overgriper er over eller under 18 år. Det vil si at alle under 18 år er å betrakte som barn, og altså blir omtalt som gutt eller jente.

Datainnsamling

Aktiviteten ved sentrene mot incest og seksuelle overgrep ble innrapportert til Sentio Research Norge ved utfylling av fire ulike skjema i 2020:

  • Skjema A: Henvendelser (telefon, SMS, e-post, brev og henvendelser på sosiale medier/chat fra brukere og samarbeidspartnere)
  • Skjema B: Aktivitet (brukernes besøk eller deltakelse i aktivitet på/i regi av senteret)
  • Skjema C: Brukere (spørreskjema til utsatte og pårørende)
  • Skjema D: Samletall (drift, tilbud og organisering av sentrene)

Skjema A benyttes for å registrere henvendelser fra brukere og samarbeidspartnere over telefon, e-post, SMS eller brev, samt over sosiale medier og chat. Besøk fra samarbeidspartnere skal også registreres på skjema A.

Skjema B er et registreringsskjema for brukerne som ligger fremme i senterets lokaler, og hvor brukerne krysser av for besøk og deltakelse i aktiviteter på eller i regi av senteret.

Skjema C er et spørreskjema som blant annet omhandler forhold knyttet til overgrepet. Utfyllingen ble enten gjort av ansatt ved senteret og bruker i fellesskap, eller av den ansatte etter at samtalen eller besøket hadde funnet sted. Alle skjema registreres elektronisk på nett av sentrene. Det skal fylles ut ett skjema C for hver bruker av senteret i løpet av registreringsåret. For brukere som også har besøkt senteret tidligere år, ble skjema C fortrinnsvis fylt ut ved første besøk i hvert kalenderår. I veilederen står det at nye brukere helst skal fylle ut skjema C ved første enesamtale, men det er opp til sentrenes ansatte å vurdere når brukeren er klar for dette. Det ligger altså en del skjønn i registreringsrutinene, og det kan derfor være at ulike sentre har registrert på ulike måter.

Sammenligning over tid

Registreringsskjemaene revideres i forkant av hvert registreringsår. Revideringene omfatter både formuleringer av spørsmål og svarkategorier, i tillegg til selve innholdet i skjema. For å kunne vise utvikling over tid, blir hovedtrekkene i spørreskjemaene beholdt. Der det er mulig, sammenlignes resultatene i 2020 med resultatene for de to siste årene. I tillegg vil det for enkelte spørsmål bli presentert tidsserier fra 2009-2020.

I 2015 ble det for første gang satt en aldersgrense på 16 år for at brukere av senteret skal kunne samtykke til utfylling av skjema. Brukerne som var yngre enn 16 år, ble kun registrert med kjønn og alder, og er dermed ikke med i fremstillingene som viser resultater for utsatte og pårørende brukere. Dette gjør at fremstillingene i 2015-2020 er basert på noe færre yngre brukere enn foregående år. I 2020 var 61 brukere yngre enn 16 år, og ble ikke forespurt om samtykke.

Oversikt over sentrene som er med i statistikken

Ved sammenligning over tid, bør eventuelle endringer fra tidligere år til 2020 ses i sammenheng med at antall sentre i statistikken har variert over tid.

Etter innlemmingen av to nye sentre i 2018, økte antall sentre i statistikken fra 22 til 24. Samisk krise- og incestsenter ble imidlertid avviklet i juni 2019, og det var derfor 23 sentre i statistikken for 2019. I 2020 er heller ikke senteret i Harstad med i statistikken, og det er usikkert om det har vært drift ved dette senteret i 2020.

Datagrunnlaget omfatter i 2020 registreringer fra 22 sentre. Følgende sentre inngår i 2020-statistikken:

  • DIXI
  • Krise- og incestsenteret i Follo IKS
  • Krise- og incestsenteret i Fredrikstad
  • Nok. Agder
  • Nok. Alta
  • Nok. Bergen
  • Nok. Drammen
  • Nok. Elverum Ressurssenter mot seksuelle overgrep
  • Nok. Gjøvik
  • Nok. Hamar
  • Nok. Møre og Romsdal
  • Nok. Nordland, Senter mot seksuelle overgrep
  • Nok. Oslo - Senter mot incest og seksuelle overgrep
  • Nok. Sogn og Fjordane
  • Nok. Sør-Vest
  • Nok. Trondheim
  • Nok. Trøndelag
  • Norasenteret IKS senter mot vold og seksuelle overgrep i Øst-Finnmark
  • Senter for seksuelt misbrukte menn, Oslo
  • Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold
  • Senter mot incest og seksuelle overgrep, Smiso Telemark
  • Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep, Troms

Kort om datagrunnlaget

Statistikken kartlegger visse områder når det gjelder bruk og drift av sentre mot incest og seksuelle overgrep. Et viktig poeng er imidlertid at statistikken ikke fanger opp alle sider ved dagens bruk og drift av sentrene, og dette må det nødvendigvis tas forbehold om i lesingen av resultatene.

Kontroll og revisjon

Revisjon, kontroll og retting av data er viktig for å sikre kvaliteten. Det er imidlertid umulig å sikre at alle data er korrekte. For mye revisjon kan medføre nye feil i datasettet, og det er derfor i utgangspunktet lagt opp til liten revisjon av det innkomne datamaterialet.

Alle sentrene skal registrere skjemaene på nett, og hvert skjema skal kun registreres én gang. Det er imidlertid mulig å gjøre en dobbeltregistrering av et skjema. For å forhindre dette, og ha mulighet til å korrigere data i etterkant, er hvert brukerskjema (skjema C) påført et løpenummer som er knyttet til den elektroniske registreringen.

Alle sentrene har hatt tilgang til en egen elektronisk rapport med kontinuerlig oppdatert oversikt over sine egne registreringer. Sentrene ble oppfordret til å følge med på denne oversikten, og rapportere tilbake til Sentio hvis noe ikke har stemt. Mange sentre har aktivt benyttet denne oversikten, og har gitt løpende tilbakemeldinger om skjemaer som har blitt registrert dobbelt eller med feil, slik at dette kunne korrigeres underveis. Etter at fristen for å registrere skjemaer for 2020 gikk ut, ble det sendt ut en påminnelse til alle sentrene om å kontrollere sine registreringer, med en siste mulighet for eventuelle korrigeringer.

Sentio har også jevnlig kontrollert registreringene, med hovedvekt på om samme skjemanummer er registrert mer enn én gang. I tilfeller hvor det ble oppdaget dubletter eller mulige feilregistreringer, ble det aktuelle senteret kontaktet for å få en oppklaring. Etter registreringsslutt ble det gjort en siste runde med kontroll, etter at sentrene hadde fått mulighet til å gå gjennom og gi tilbakemelding om sine registreringer.

På skjema om tilbudenes organisering, kapasitet og fasiliteter ble det foretatt korrigeringer av åpenbare feil, som for eksempel at årsverk var ført i prosent i stedet for som antall. Det ble også tatt kontakt med en del sentre for å avklare avvik i antall ansatte fordelt på stillinger og fordelt på utdanningsnivå.

Endringer i skjema fra 2019 til 2020

Skjema A

  • Under registreringen av henvendelser fra brukere som ikke er utsatt for seksuelle overgrep, er kategorien «Pårørende (familie)» endret til «Pårørende (nær relasjon)».
  • Det er lagt til en ny kategori for type henvendelse fra samarbeidspartnere: «Sosiale medier/Chat» (tilsvarende som for brukergruppen).
  • Under registrering av instanser, er kategorien «Utdanningsinstitusjoner» delt inn i «Barneskole», «Ungdomsskole», «Videregående skole» og «Høyere utdanningsinstitusjoner».
    • I tillegg er kategorien «Helsesøster på skole» er endret til «Helsesykepleier».
    • «Politi/barnehus/offeromsorgskontor» er endret til «Politi/barnehus/offeromsorgskontor/Påtalemyndighet».
    • «Krisesenter» og «Overgrepsmottak» er nye kategorier.
    • «NAV» og «Presse/medier» er fjernet.

Skjema B:

  • I 2019 ble beskrivelsen av skjemaet er endret til at skjemaet gjelder aktivitet både på senteret og i regi av senteret.
    • I 2020 ble formuleringene under registrering av kategoriene for hvorvidt det er førstegangs bruk eller gjentatt bruk, tilpasset denne endringen:
    • «Aller første besøk» er endret til «Aller første bruk av senteret»
    • «Første besøk i år» er endret til «Første bruk av senteret i år»
    • «Gjentatt besøk» er endret til «Gjentatt bruk av senteret».
  • Overskriften «Besøket gjelder» er endret til «Besøket/aktiviteten gjelder».
  • Det ble også lagt til en ny kategori: «Samtale etter undervisnings-/informasjonsarbeid».

Skjema C:

  • I spørsmålet om hvordan brukerne fikk vite om/kom i kontakt med senteret aller første gang, er det gjort endringer i svarkategoriene.
    • Krisesenter», «Vold- og overgrepslinjen (VO-linjen)» og «Andre hjelpetjenester på nett» er nye svarkategorier.
    • «Fastlege/legevakt» er endret til «Sykehus/fastlege/legevakt».
    • «Helsesøster/-stasjon» er endret til «Helsesykepleier/-stasjon».
    • «Nyhetsoppslag» og «Avisannonse/kinoreklame/TV-reklame» er slått sammen til en ny kategori:
      • «Nyhetsoppslag/avisannonse/kinoreklame/TV-reklame».
    • «Politi/barnehus/offeromsorgskontor» er endret til «Politi/barnehus/offeromsorgskontor/påtalemyndighet».
    • «Hjelpetelefon for seksuelt misbrukte» het tidligere «Landsdekkende telefon for incest og seksuelt misbrukte».
  • I spørsmålet om tidspunkt for første besøk, er svarkategoriene «I dag» og «Tidligere i år» slått sammen til «I år».
  • Svaralternativet «Stesøsken/fostersøsken» er delt opp i to nye kategorier («Stesøsken» og «Fostersøsken») i spørsmålet om relasjon til den/de utsatte, samt i spørsmålet om relasjon til overgriper.
  • Spørsmålet «Har du nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne av varig karakter som medfører begrensninger i det daglige liv?» har endret formulering til «Har du varig fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse som medfører begrensninger i det daglige liv?».
    • Det skilles ikke lenger mellom «Psykiske lidelser (med diagnose)» og «Psykiske lidelser (uten diagnose)» (ny kategori er «Psykiske lidelser (med eller uten diagnose)»).
    • «Utviklingshemming» er ny svarkategori i 2020, og «Kognitive vansker» er fjernet.
  • I spørsmålet om hvilke instanser brukerne er i kontakt med, er svarkategorien «Fastlege/legevakt» endret til «Sykehus/fastlege/legevakt».
    • «Helsesøster» er endret til «Helsesykepleier».
    • «Hjelpetelefon for seksuelt misbrukte» het tidligere «Landsdekkende telefon for incest og seksuelt misbrukte».

Skjema D:

  • Det er lagt inn mulighet for å registrere antall deltakere på undervisnings- og informasjonsoppdrag, i tillegg til antall oppdrag, dersom senteret har tall på dette.
  • I spørsmålet om medlemskap i organisasjoner, er «Nok.» ny kategori (i samsvar med navneendringen fra FMSO til Nok.).
  • I 2020 er det også stilt spørsmål knyttet til følger og håndtering av koronapandemien.