I 2020 var de fleste brukerne av sentrene mot incest og seksuelle overgrep kvinner eller jenter, slik som tidligere år. Alle sentrene mot incest og seksuelle overgrep er åpne for menn. Senter for seksuelt misbrukte menn er et eget senter for menn, og ligger i Oslo.

Kjønnsfordeling

I 2020 var 237 brukere av sentrene mot incest og seksuelle overgrep menn, og gutter, som selv var utsatt for seksuelle overgrep. Antallet menn var noe lavere enn i 2018 og 2019, da henholdsvis 327 og 280 utsatte brukere var menn.

Forholdsvis stabil kjønnsfordeling over tid

I 2020 var 84 % av brukerne som var utsatt for seksuelle overgrep, kvinner, og 15 % var menn. Kjønnsfordelingen har vært forholdvis stabil over tid. Andelen menn har variert fra 15 % til 21 % i perioden 2009-2020.

Kjennetegn ved brukerne som er menn

Gjennomsnittsalderen til brukerne som er menn var 37 år. De mannlige brukerne hadde en høyere gjennomsnittsalder enn de kvinnelige brukerne, som hadde en gjennomsnittsalder på 33 år.

Tallene viser at det vanligvis tar lengre tid for menn å komme til et stadium hvor det å oppsøke hjelp fremstår som et alternativ. 45 % av mennene ble utsatt for overgrep for første gang da de var i alderen 7-13 år. Bare 18 % av mennene oppga å ha anmeldt forholdet, og 11 % av de utsatte mennene hadde søkt om voldsoffererstatning.

Se brukerstatistikk fra sentrene mot incest og seksuelle overgrep fordelt på kjønn i artikkelen Hvem er brukerne.

Menns erfaringer med overgrep

På oppdrag fra Bufdir har Proba analyse (2017) utarbeidet en rapport om menns voldserfaringer og deres kontakt med hjelpeapparatet. 10 menn som var utsatt for seksuelle overgrep som barn eller ungdom ble intervjuet. Intervjuene ble gjennomført på, og i samarbeid med, to av sentrene mot incest og seksuelle overgrep. Selv om denne studien har et relativt lite utvalg av menn som har vært brukere av sentrene, kan vi i grove trekk si noe om deres opplevelser. 

Overgrepene startet i barne- eller ungdomstiden

Mennene i denne studien opplevde i stor grad at overgrepene begynte i 10-15 årsalderen, men noen ble også utsatt da de var enda yngre. Utøverne var som regel i nær slekt, familie eller fra nærområdet, men de hadde ulike relasjoner: fedre, onkler eller bekjente av familien, for eksempel.

Det er vanlig at menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep også har vært utsatt for andre typer vold (Proba, 2017). En rekke studier viser at barn og unge som blir utsatt for en traumatisk hendelse ofte er utsatt for andre, lignende hendelser. Forskning beskriver dette som polyviktimisering eller multiviktimsering (Finkelhor, Ormrod, & Turner, 2007).

Overgrepsutsatte gutter opplever ofte psykiske vansker som voksne

Selv om mennene har ulike symptomer, både psykiske plager og relasjonsvansker, og disse varierer i intensitet, varighet og omfang, viser rapporten at overgrepserfaringene preger deres voksne liv på en negativ måte (Proba, 2017).

Mange opplever søvnvansker, konsentrasjonsvansker, angst og dårlig selvbilde. Mange hadde også brukt ulike rusmidler for å håndtere vanskelige følelser.

Flere av mennene fortalte at overgrepene de ble utsatt for har påvirket deres evne til å ha relasjoner med andre mennesker i voksen alder. Disse vanskelighetene kan komme til uttrykk på ulike måter, som manglende evne til å ha tillit til andre mennesker og til å knytte nære bånd til venner og familie.

Menn er fornøyde med sentrene mot incest og seksuelle overgrep

Alle mennene som ble intervjuet i Proba-rapporten var fornøyde med mottagelsen og hjelpen de hadde fått på sentrene mot incest og seksuelle overgrep. Mennene fortalte at det var viktig for dem at de opplevde å bli tatt i mot med forståelse og respekt. For noen var de ansatte ved sentrene de første de fortalte sin historie til.

Mennene hadde ulike preferanser på om de ønsket å snakke med en kvinnelig eller mannlig ansatt, men noen opplevde at det å ha muligheten til å snakke med en mann med lignende erfaringer var viktig (Proba 2017).

Mennene som ble intervjuet var tilfreds med at de raskt fikk komme til et senter etter at de tok kontakt, at sentrene ikke har ventetid og at de ikke opplever at å besøke sentrene er en byråkratisk prosess.

Mennene hadde kommet i kontakt med sentrene på ulikt vis, som ved at venner eller familie eller noen i det offentlige hjelpeapparatet tipset om dem. Andre menn fant fram til sentrene via søk på nett. 

Andre tiltak og litteratur

I tillegg til å kontakte sentrene mot incest og seksuelle overgrep kan menn som er utsatt kontakte organisasjonen Utsatt mann. Organisasjonen jobber blant annet med forebygging gjennom foredragsvirksomhet, skolebesøk og informasjon til fagfolk.

NRK har skrevet en rekke artikler om temaet, og i tillegg er det produsert en film i samarbeid med organisasjonen Utsatt mann. Se filmen på NRKs nettsider.

Reform ressurssenter for menn og FMSO  lanserte i februar 2017 en rapport med forslag til 33 tiltak for å bedre situasjonen for seksuelt misbrukte gutter og menn. Les rapporten på Reforms nettsider. 

Trenger du hjelp?

Kilder

Finkelhor, D., Ormrod, R.K. & Turner, H.A. (2007). Poly-Victimization: A Neglected Component in Child Victimization. Child Abuse & Neglect, 31(1), s. 7-26

Proba analyse (2017). Den mannlige smerte: Menns erfaringer med vold i nære relasjoner. Oslo: Proba analyse