I 2020 var det flere henvendelser til sentrene enn i 2019 og tidligere år, men antallet individer som besøkte eller henvendte seg til sentrene var lavere enn i årene 2017-2019. De fleste som tok kontakt for første gang, gjorde dette via telefon. Privatpersoner og internett var viktige kilder til kjennskap til sentrene.

Hovedpunkter

38 359

Sentrene mottok totalt 38 359 henvendelser fra brukerne i 2020.

De fleste brukerne ringte aller første gang de tok kontakt.

3 136

3 136 individer besøkte sentrene, eller deltok i aktiviteter i regi av sentrene, i 2020

Spørsmål om henvendelser, besøk og aktiviteter på sentrene er belyst ved hjelp av 3 registreringsskjemaer

  • Skjema A fylles ut ved hver henvendelse fra brukere via telefon, e-post, SMS, brev eller via sosiale medier/chat. Skjema A benyttes også til å registrere henvendelser og besøk fra samarbeidspartnere. I analysen av registreringene er det henvendelsene som er enheten.
  • Skjema B er et besøks- og aktivitetsskjema som skal fylles ut hver gang brukere (utsatte og pårørende) besøker sentrene eller deltar på aktiviteter i regi av sentrene. I analysen er det besøkene som er enheten.
  • Skjema C er et brukerskjema som hver bruker (utsatt eller pårørende) skal fylle ut i løpet av registreringsåret. Skjemaet fylles enten ut under besøket av brukeren og ansatte i fellesskap, eller av ansatte etter besøket. Det skal fylles ut ett skjema per bruker, og i analysen av resultatene er det brukerne som er enheten.

Hvordan tok brukerne kontakt med senteret?

6 av 10 utsatte ringte første gang de tok kontakt

60 % av brukerne som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, tok kontakt via telefon første gang de henvendte seg til senteret. Det var også forholdvis mange som benyttet e-post, brev eller SMS (24 %), eller besøkte senteret (14 %). Videre oppga 1 % at de tok kontakt via sosiale medier eller chat. Over tid har det vært en økning i andelen brukere som først kontaktet senteret via e-post, brev eller SMS, fra 11 % i 2014 til 24 % i 2020. Andelen som tok kontakt via telefon ved den første henvendelsen, har gått litt ned, fra 63 % i 2014 til 60 % i 2020.

Både blant kvinnelige og mannlige brukere var telefon den vanligste kontaktmåten ved første henvendelse, men andelen var litt større blant kvinnene enn blant mennene. Andelen menn som oppga at de først tok kontakt via e-post, brev eller SMS, var litt større enn andelen kvinner. Det var små forskjeller mellom kjønnene når det gjaldt andre måter å ta første kontakt på.

6 av 10 pårørende ringte første gang de tok kontakt

Blant de pårørende oppga 62 % at de ringte første gang de kontaktet senteret, en andel som er 2 prosentpoeng høyere enn blant de utsatte. Andelen pårørende som først kontaktet sentrene via telefon, har gått ned over tid, fra 73 % i 2014 til 62 % i 2020. De fleste benytter imidlertid fortsatt telefon første gang de kontakter senteret, noe som tilsier at tilgjengelighet på telefon er svært viktig.

Det var også vanligere blant pårørende enn blant utsatte at første kontakt skjedde i form av besøk på senteret. 25 % av de pårørende besøkte senteret ved første henvendelse. Andelen er 2 prosentpoeng lavere enn i 2019, men 3 prosentpoeng høyere enn i 2018. E-post, brev eller SMS var vanligere første kontaktformer blant utsatte enn blant pårørende. Disse ble brukt av 11 % av de pårørende, tilsvarende andel som i 2019 og 2018. 1 % av de pårørende tok kontakt via sosiale medier eller chat.

 

Hvordan fikk brukerne vite om senteret?

De fleste utsatte fikk vite om senteret via privatpersoner eller Internett/hjemmesiden

Av brukerne som var utsatt for seksuelle overgrep, fikk 27 % vite om senteret via privatperson som kjente til senteret. Det var også 27 % som fikk kjennskap til senteret via internett eller hjemmesiden til senteret. Disse informasjonskanalene har også vært mest sentrale tidligere år.

15 % fikk vite om senteret via psykisk helsetjeneste, 10 % fikk vite om senteret via sykehus/fastlege/legevakt og 7 % fikk kjennskap til senteret via overgrepsmottak. Andelene som fikk vite om senteret via disse tre tjenestene var omtrent tilsvarende som i 2019.

Det var mindre vanlig at de utsatte fikk kjennskap til senteret via helsesykepleier/helsestasjon (5 %), en utdanningsinstitusjon (5 %), politi/barnehus/offeromsorgskontor/påtalemyndighet (4 %) eller et annet senter mot incest og seksuelle overgrep (3 %).

Det var få utsatte som fikk kjennskap til senteret via barnevern, sosiale medier, krisesenter, familievernkontor, nyhetsoppslag/annonse/reklame, barnehage, hjelpetelefon for seksuelt misbrukte, vold- og overgrepslinjen (VO-linjen) eller andre hjelpetjenester på nett. Andelene ligger på 0-2 % for de nevnte alternativene.

5 % oppga at de fikk vite om senteret via en annen person eller instans. Blant de som har svart dette, nevner flere brukere foredrag (ved en utdanningsinstitusjon eller arbeidsplass), advokat, kolleger, kirkelig organisasjon og ulike typer terapeuter.

Menn benyttet oftere Internett til å finne informasjon om sentrene enn det kvinner gjorde; 44 % av mennene fikk vite om senteret via Internett/hjemmeside, mot 24 % av kvinnene. Blant kvinnene var det en noe større andel som fikk vite om senteret via overgrepsmottak og helsesykepleier/-stasjon, enn det var blant mennene.

Pårørende fikk som regel vite om senteret via en privatperson

47 % av de pårørende fikk vite om senteret via en privatperson, en andel som er større enn i 2019 og 2018.

Videre fikk 18 % vite om senteret via Internett eller hjemmesiden til senteret. 7 % fikk vite om senteret via sykehus/fastlege/legevakt, en litt høyere andel enn i 2018 og 2019. 6 % fikk kjennskap via en utdanningsinstitusjon, og denne andelen har vært fallende over tid.

Mellom 4 % og 5 % fikk vite om senteret via psykisk helsetjeneste, barnevern eller politi/barnehus/offeromsorgskontor/påtalemyndighet. Andelen som fikk kjennskap til sentret via barnevern har gått ned sammenlignet med tidligere år.

Henvendelser fra brukerne

De fleste brukerhenvendelsene var via telefon

Sentrene mottok totalt 38 359 henvendelser fra brukergruppen (utsatte og pårørende) i 2020. Av disse ble 18 355 registrert som e-post/brev/SMS og 9 629 som enesamtale på telefon. Videre ble 7 131 registrert som andre telefonhenvendelser og 3 030 ble registrert som taus telefon. 214 av henvendelsene kom gjennom sosiale medier/chat. 146 besvarte ikke spørsmålet om type henvendelse.

Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold mottok totalt 17 973 av henvendelsene. Fordi dette senteret driver Landsdekkende telefon for incest- og seksuelt misbrukte og deres pårørende, mottok de langt flere henvendelser enn det som ellers er vanlig. Øvrige sentre mottok totalt 20 386 henvendelser, fordelt på de ulike kanalene.

Dersom vi ser bort fra Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold, mottok alle sentrene samlet i snitt 56 henvendelser per døgn (medregnet helger og helligdager). Tilsvarende tall i 2019 og 2018 var henholdsvis 50 og 51 henvendelser. Dette utgjør omtrent 2 henvendelser per senter per dag, men her er det stor forskjell på de ulike sentrene. Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold mottok alene i snitt 49 henvendelser per døgn i 2020. Tilsvarende tall for 2019 og 2018 var henholdsvis 48 og 51 henvendelser.

Antall henvendelser i 2020 er høyere enn tidligere år. Det har tidligere vært avdekket en viss svikt i rutinene som tilsier at det kun skal gjøres én registrering, dersom samme person tar kontakt flere ganger på samme dag om samme sak. Det kan derfor være vanskelig å fastslå hvor mye av svingningene over tid som er reelle, eller hvordan de kan være påvirket av sentrenes registreringsrutiner. At antall sentre som er med i statistikken har variert litt over tid, kan også påvirke antall henvendelser som registreres. I 2020 var det 22 sentre, noe som er 1 mindre enn i 2019, men samme antall som i 2018.

De fleste henvendelsene skjedde over telefon. For Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold var 30 % av henvendelsene enesamtale over telefon, 22 % andre telefonhenvendelser og 13 % taus på telefon.  For øvrige sentre var 21 % enesamtale på telefon, 15 % andre telefonhenvendelser og 3 % taus på telefon.

Mer enn 3 av 4 brukerhenvendelser kom fra kvinner utsatt for seksuelle overgrep

91 % av henvendelser til sentrene mot incest og seksuelle overgrep kom fra personer som selv var utsatt for overgrep, omtrent tilsvarende som i 2019, 2018 og 2017. 86 % av henvendelsene fra utsatte var fra kvinner. Totalt kom 79 % av henvendelsene fra utsatte kvinner, og 13 % kom fra utsatte menn. 7 % av henvendelsene kom fra kvinnelige pårørende, og kun 1 % kom fra mannlige pårørende. Kjønnssammensetningen på henvendelsene fra utsatte og pårørende har vært forholdvis stabil over tid.

Økning over tid i antall henvendelser til sentrene, men nedgang i antall individer

Totalt kom det 38 359 henvendelser fra brukerne til sentrene i 2020. Dette er en økning fra 35 968 henvendelser i 2019, 37 234 i 2018, 33 574 i 2017 og 33 446 i 2016. Nesten 9 av 10 henvendelser kom fra brukere som hadde hatt kontakt med senteret tidligere; totalt 30 619 henvendelser. Dette er en økning fra 29 747 henvendelser i 2019, 28 656 i 2018 og 26 411 i 2017. Økningen i antall henvendelser bør ses i sammenheng med koronapandemien i 2020. Les mer om hvordan koronapandemien påvirket sentrene her. 

4 476 individer henvendte seg til sentrene som brukere i 2020. Dette er en nedgang fra 4 949 i 2019 og 5 080 i 2018. Antallet er omtrent på samme nivå som i 2017, da 4 501 individer henvendte seg til sentrene. Av disse henvendte 74 % seg for aller første gang, mens 26 % hadde hatt kontakt med senteret tidligere i 2019

3 525 kvinner og 919 menn henvendte seg til sentrene i 2020 (for 15 brukere ble det krysset av for «Annet» på spørsmålet om kjønn). Tilsvarende tall for 2019 var 3 844 kvinner og 1070 menn, i 2018 var det 3 924 kvinner og 1 135 menn og i 2017 var det 3 438 kvinner og 1 072 menn.

2499 kvinner og 767 menn henvendte seg til sentrene for aller første gang i 2020, og var altså nye brukere. I 2019 var det 2 893 kvinner og 903 menn som var nye brukere.

En fordeling per senter viser, som forventet, at Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold (som driver hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte) skiller seg ut, og har flest både nye og gjentakende henvendelser. Blant de øvrige sentrene er det DIXI, Nok. Oslo, Nok. Agder og Nok. Bergen som har flest henvendelser fra nye, samt gjentakende henvendelser. I tillegg har også Nok. Hamar, Nok. Sør-Vest og Nok. Sogn og Fjordane høye antall gjentakende henvendelser, særlig sammenlignet med antall nye henvendelser – men også sammenlignet med andre sentre.

En høyere andel førstegangshenvendelser blant menn enn kvinner

16 % av henvendelsene fra menn var fra personer som tok kontakt med senteret for aller første gang, mot 8 % av henvendelsene fra kvinner. Totalt 19 % av henvendelsene fra menn og 12 % av henvendelsene fra kvinner var brukerens første henvendelse i 2020.

Mange henvendelser var fra personer bosatt utenfor vertskommunen

Ved Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold var 52 % av henvendelsene fra personer bosatt i kommuner som ikke bidro til driften av senteret. Dette må ses i lys av at dette senteret, på vegne av alle landets sentre, drifter hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte.

Blant øvrige sentre finner vi at 15 % av henvendelsene kom fra personer bosatt i en kommune som ikke bidro økonomisk til driften av senteret, mens 35 % kom fra en kommune som bidro økonomisk. Omtrent halvparten av henvendelsene kom fra personer bosatt i vertskommunen. Dette er omtrent tilsvarende fordeling som i 2019 og 2018.

Brukerbesøk på sentrene

I 2020 ble det registrert 20 773 brukerbesøk på sentrene, inkludert deltagelse på aktiviteter i regi av sentrene. Dette er en nedgang fra tidligere år. Det ble registrert 25 438 brukerbesøk i 2019, 26 253 i 2018, 24 325 i 2017 og 22 282 i 2016. Nedgangen bør ses i sammenheng med koronapandemien i 2020. Les mer om hvordan koronapandemien påvirket sentrene her.

Totalt 3 136 individer  besøkte sentrene i 2020. Dette er en nedgang fra 3 456 i 2019, 3 713 i 2018 og 3 504 i 2017. Det er imidlertid en økning fra 2 602 i 2016. Av disse besøkte 66 % senteret for aller første gang.

Fordelt på kjønn viser tallene at 2 463 kvinner og 632 menn besøkte sentrene i 2020. For 18 individer var det krysset av for «Annet» på spørsmålet om kjønn. Som tidligere år, var det også i 2020 langt flere kvinner enn menn som besøkte sentrene.

 

 

Henvendelser fra samarbeidspartnere

De fleste samarbeidspartnerne henvendte seg via e-post, brev eller SMS

I 2020 registrerte sentrene totalt 8 622 henvendelser fra samarbeidspartnere, en nedgang fra 9 854 henvendelser i 2019. 36 % av henvendelsene i 2020 var via telefon, 55 % var via e-post, brev eller SMS, mens 8 % var besøk. Sammenlignet med 2019, var det mindre vanlig med besøk fra samarbeidspartnere.

Utdanningsinstitusjoner sto for de fleste henvendelsene fra samarbeidspartnere

Til sammen 27 % av henvendelsene var fra utdanningsinstitusjoner. 11 % kom fra ansatte innen psykisk helsetjeneste, 8 % kom fra helsesykepleier, 8 % kom fra barnevern og 6 % fra helseinstans. Videre kom 5 % av henvendelsene fra frivillige organisasjoner, 5 % fra politi/barnehus/offeromsorgskontor/påtalemyndighet, 5 % fra annet senter mot incest og overgrep, og 4 % fra barnehage. 1 % av henvendelsene kom fra overgrepsmottak og 1 % kom fra et krisesenter.

19 % av henvendelsene var fra andre instanser enn de som var spesifisert i skjemaet. Blant annet har flere nevnt studenter, RVTS, Sant & Usant, familievernkontor, flyktningetjenesten, advokat, media/journalister, Konfliktrådet, prest/kirken, samt diverse andre institusjoner.

De fleste henvendelsene dreide seg om samarbeid eller undervisning, henholdsvis 35 % og 33 %. Videre dreide 28 % seg om enkeltbrukere, mens 13 % omhandlet råd og veiledning. 9 % av henvendelsene ble registrert som andre typer henvendelser. Her ble det blant annet nevnt forebyggende arbeid, informasjon om hvordan senteret jobber, innhenting av statistikk, henvendelse fra journalist eller forespørsel om intervju, invitasjon til ulike samlinger og samarbeid, forespørsel om praksis, forespørsel om kontaktinfo og diverse former for telefonsalg.

Trenger du hjelp?