Krisesentrene opplevde sjeldnere kapasitetsutfordringer i 2020 enn tidligere år. Sammenlignet med 2019 oppga færre at krisesenteret er universelt utformet, men her har det vært en positiv utvikling over lengre tid.  

Hovedpunkter

20 av krisesentertilbudene til kvinner, og 10 til menn, var fulle i løpet av 2020

4 krisesentertilbud til menn var i midlertidige lokaler

Den lengste reiseavstanden til et krisesenter for kvinner var 486 km.

Lokaler og kapasitet

Litt færre sengeplasser til både menn og kvinner 

Krisesentrene skal være et lavterskeltilbud tilgjengelig for kvinner, menn og deres barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Tilbudet skal være et trygt og midlertidig botilbud . Sammenlignet med 2019 tilbys både kvinner og menn litt færre soverom og sengeplasser; dette bør ses i sammenheng med at det i 2019 var 44 krisesentertilbud til kvinner og 41 til menn. 

Tilbudene til kvinner

I 2020 hadde de 43 krisesentertilbudene for kvinner 357 soverom, med til sammen 918 faste sengeplasser å tilby sine beboere. I 2019 hadde botilbudene til kvinner til sammen 366 soverom og 969 soveplasser.

Tilbudene til menn

De 37 krisesentertilbudene med botilbud til menn hadde 98 soverom og 212 faste sengeplasser. I 2019 hadde botilbudene til menn 111 soverom og 231 soveplasser.

Flere tilbud til kvinner enn til menn var tilpasset barn 

Av de 43 krisesentrene som tilbød overnatting til kvinner hadde:

  • 36 av dem til sammen 41 lekerom for barn
  • 25 av dem til sammen 32 aktivitetsrom
  • 20 av dem til sammen 21 ungdomsrom 

Egne rom tilpasset barn var ikke like vanlig i tilbudene menn fikk på krisesentrene. Av de 37 botilbudene til menn hadde:

  • 12 av dem til sammen 15 lekerom
  • 7 hadde aktivitetsrom 
  • 8 hadde ungdomsrom  

Sammenlignet med 2019, var det:

  • litt færre botilbud til kvinner som hadde lekerom
  • flere botilbud til menn som hadde ungdomsrom

I 2019 hadde 39 av 44 botilbud til kvinner lekerom, og 4 av 41 botilbud til menn hadde ungdomsrom. Utover dette er det kun små endringer sammenlignet med 2019. 

Færre krisesentre med botilbud til menn hadde midlertidige boligløsninger i 2020 

I henhold til krisesenterloven (§ 2) skal botilbudet til menn og kvinner være fysisk atskilt. 

  • Ved 14 sentre var tilbudene til menn lokalisert i en annen bygning enn tilbudet for kvinner. 
  • 21 hadde botilbudet i samme bygning som tilbudet for kvinner, men fysisk atskilt. Dette er 1 flere enn i 2019, 3 flere enn i 2018 og 6 flere enn i 2017. 
  • 4 botilbud til menn var organisert som midlertidig løsning. Dette er 3 færre enn i 2019, 7 færre enn i 2018 og 8 færre enn i 2017. 

Blant midlertidige løsninger nevnes leie av botilbud ved behov, leie av rom og vakter for kort periode. Ett av botilbudene til menn har hatt midlertidig lokalisering siden 2010. 2 botilbud til menn har ingen faste sengeplasser til menn. 

Ikke alle vurderte dagens lokaler som egnet til formålet 

For 12 av 43 krisesentertilbud til kvinner, og 16 av 39 tilbud til menn, ble dagens lokaler vurdert som mindre egnet til formålet. 

11 sentre for kvinner og 5 for menn oppga at årsaken til dette var eldre eller lite egnede bygninger eller lokaler, mens 9 sentre for kvinner og 5 for menn oppga manglende muligheter for skjerming.  

5 krisesentertilbud for kvinner oppga andre årsaker til at dagens lokaler ikke er egnet til formålet, herunder plassmangel, mangel på kontorer og møterom (for å overholde smittevernregler), mangel på universell utforming og mangel på heis. Ett tilbud ble flyttet til nye og egnede lokaler i desember 2020. 

13 krisesentertilbud til menn oppga andre årsaker til at dagens lokaler ikke er egnet til formålet. Blant annet nevnes for få beboerrom, mangel på botilbud til menn, mangel på universell utforming, lite egnet for barn, manglende fellesarealer, dårlig sikkerhet og generell plassmangel. 

Ikke alle krisesentertilbud var døgnbemannet  

Krisesenterloven  stiller krav om heldøgns botilbud og telefontilbud. 39 av de 43 botilbudene til kvinner var døgnbemannet. De øvrige 4 hadde tidvis bakvakt som døgnbemanning.  

21 av de 37 botilbudene til menn var døgnbemannet, og 9 hadde døgnbemanning med tidvis bakvakt. 7 botilbud til menn hadde ikke døgnbemanning. Sammenlignet med 2019 var det små endringer, men det var 1 færre tilbud for både kvinner og menn uten døgnbemanning. 

Krisesentrene opplevde sjeldnere at botilbudet var fullt 

Krisesentrene kan til tider oppleve kapasitetsproblemer. Når sentrene blir fulle, må beboerne tilbys et alternativt botilbud eller flyttes til et annet krisesenter. Om sentrene blir fulle, avhenger blant annet av antall beboere som oppsøker sentrene, hvor lenge den enkelte blir boende, og hvor mange sengeplasser og beboerrom sentrene har til rådighet. 

Færre krisesentre hadde fullt botilbud i løpet av 2020, sammenlignet med tidligere år. 

  • 20 av botilbudene til kvinner var fulle én eller flere ganger, 7 færre enn i 2019 og 8 færre enn i 2018. 
  • 10 av botilbudene til menn var fulle én eller flere ganger, 8 færre enn i 2019 og 9 færre enn i 2018. 
  • 10 av botilbudene til kvinner, og 6 av botilbudene til menn, hadde fullt senter flere ganger.

Dette er betydelig lavere tall sammenlignet med tidligere år.

Krisesentrenes løsning på eventuelle kapasitetsproblemer ved botilbudet, var først og fremst å:

  • ta kontakt med andre krisesentertilbud
  • hjelpe brukeren til å komme seg til et annet krisesenter
  • ta i bruk ekstra seng/plass.  

Tilgjengelighet for utsatte grupper

Personer utsatt for menneskehandel og uklar oppholdsstatus

Krisesentrene med botilbud til kvinner ga i de fleste tilfeller tilbud om opphold til personer utsatt for menneskehandel og personer med uklar oppholdsstatus i Norge (40 av 43 sentre for begge grupper). 3 botilbud oppga at de ved slike henvendelser gjør en vurdering av hvert enkelt tilfelle.   

De fleste krisesentrene for menn ga tilbud til personer utsatt for menneskehandel (33 av 38 senter som besvarte spørsmålet). 4 senter vurderte dette i hvert enkelt tilfelle og 1 senter ga ikke tilbud om opphold for denne gruppen.

Personer bosatt i annen kommune

34 sentre for kvinner hadde tilbud om opphold til personer bosatt i en kommune som ikke deltar i samarbeidet om krisesentertilbudet. 8 svarte at dette vurderes i hvert enkelt tilfelle, og 1 senter ga ikke tilbud om opphold til denne gruppen. 

30 krisesenter for menn ga tilbud til personer bosatt i en kommune som ikke deltar i samarbeidet om krisesentertilbudet. 1 senter oppga at de ikke ga denne gruppen tilbud om opphold, mens 7 sentre vurderte dette i hvert enkelt tilfelle. 

Personer uten gyldig opphold i Norge

De fleste krisesentre for kvinner (31 av 43) svarte også at de ga tilbud om opphold til personer uten gyldig opphold i Norge; de øvrige 12 svarte at dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. 

30 krisesenter for menn ga tilbud til personer med uklar oppholdsstatus i Norge, mens 8 vurderte dette i hvert enkelt tilfelle. Personer uten gyldig opphold i Norge fikk tilbud av 23 av sentrene for menn, mens 15 senter vurderte dette i hvert enkelt tilfelle. 

Personer med fysisk funksjonsnedsettelse

Henholdsvis 28 og 25 botilbud for kvinner ga tilbud om opphold til personer med fysisk funksjonsnedsettelse og personer med behov for andre omsorgstjenester. For begge disse gruppene oppga 1 av sentrene at de ikke hadde tilbud til disse gruppene, mens de øvrige vurderte dette i hvert enkelt tilfelle.  

Henholdsvis 18 og 21 sentre for menn ga tilbud om opphold til personer med fysisk funksjonsnedsettelse og personer med behov for andre omsorgstjenester, mens henholdsvis 2 og 1 senter ikke gjorde det. Øvrige sentre oppga at de ved slike henvendelser gjør en vurdering i hvert enkelt tilfelle.  

Personer med utviklingshemming, rus og psykiske lidelser 

Krisesentrene for både menn og kvinner ga sjeldnere tilbud til personer med utviklingshemming, kjent rusproblematikk eller psykisk lidelse, samtidig som mange svarte at det ble vurdert i enkelttilfeller. Gruppen som flest krisesentre ikke ga tilbud til, var: 

  • personer med kjent rusproblematikk; 7 krisesentre med tilbud til kvinner og 8 sentre med tilbud til menn svarte at disse ikke fikk tilbud om opphold 
  • personer med utviklingshemming; 2 sentre for kvinner og 2 for menn svarte at disse ikke fikk tilbud
  • personer med kjent psykisk lidelse; 1 senter for kvinner og 3 for menn svarte at disse ikke fikk tilbud. 

En noe høyere andel av krisesentrene med botilbud til kvinner enn til menn, ga tilbud om opphold til personer med de skisserte kjennetegnene. Sammenlignet med 2019 var det litt færre krisesentre som ikke ga tilbud. 

Lavere antall krisesentertilbud med universell utforming  

Ifølge Krisesenterloven  skal kommunene sørge for at krisesentertilbudet er lagt til rette slik at det imøtekommer de individuelle behovene til brukerne. Tilrettelegging innebærer at tilbudene skal være tilgjengelige for flest mulig. Dette omfatter blant annet tilrettelegging av:

  • fysiske lokaler
  • informasjon
  • tilgang til tolk
  • hjelpemidler for syns- eller hørselshemmede etc. 

Brukerregistreringen for 2020 viser at 30 % av beboerne og 28 % av dagbrukerne hadde en eller flere former for varig nedsatt psykisk eller fysisk funksjonsevne.  

De vanligste tilretteleggingene ved krisesentrene for kvinner var rettet mot personer med nedsatt bevegelsesevne. Dette omfatter:

  • handicaptoaletter (34 sentre)
  • trinnfri adkomst (27 sentre)
  • rullestolrampe (23 sentre)
  • handicapparkering (23 sentre)
  • automatiske døråpnere (14 sentre)
  • trappeheis (5 sentre)
  • hørselsslynge (4 sentre) 

Når det gjelder tolketjenester, tilbød 12 sentre for kvinner tegnspråktolk, og like mange tilbød døveblindtolk. 4 sentre hadde skilting med blindeskrift innendørs.  

Også blant krisesentrene for menn var det mest vanlig å tilrettelegge for personer med nedsatt bevegelsesevne:

  • 23 senter hadde handicaptoaletter
  • 22 hadde trinnfri adkomst
  • 14 hadde rullestolrampe
  • 12 hadde handicapparkering
  • 12 hadde automatiske døråpnere
  • 5 hadde trappeheis

11 sentre ga tilbud om tegnspråktolk og like mange ga tilbud om døveblindtolk, mens hørselsslynge ble tilbudt av 4 av sentrene. 3 senter hadde innendørs skilting med blindeskrift. 

19 av krisesentrene for kvinner og 9 av sentrene for menn hadde andre typer tilrettelegging. I de åpne kommentarfeltene ble det blant annet oppgitt heis og terskelsklier, at man leier rom som blir tilpasset den enkelte bruker, eller har tilrettelagt lokale et annet sted.  

21 av krisesentrene for kvinner og 16 av krisesentrene for menn var universelt utformet. Dette er henholdsvis 3 og 4 færre sentre enn i 2019. Krisesentrene for kvinner var gjennomgående noe bedre tilrettelagt enn sentrene for menn.  

 

 

Rutiner for bruk av tolk

I henhold til Krisesenterloven  skal kommunene sørge for at brukerne får tilgang til kvalifisert tolk dersom det er nødvendig for at disse skal få et fullgodt tilbud. 

42 av krisesentertilbudene til kvinner og 37 av tilbudene til menn hadde utarbeidet skriftlige rutiner for bestilling og bruk av tolk for personer med innvandrerbakgrunn. Dette er ett senter mer for kvinner, mens antallet for menn er samme som i 2019.  

Skriftlige rutiner for bestilling og bruk av tegnspråktolk var utarbeidet av 10 krisesentre for kvinner, og 8 hadde rutiner for bestilling og bruk av døveblindtolk. Blant sentrene for menn, var det 8 som hadde skriftlige rutiner for bestilling og bruk av tegnspråktolk og 7 som hadde dette for bruk av døveblindtolk. 

Sammenlignet med 2019 var det utarbeidet skriftlige rutiner for bestilling og bruk av tegnspråk ved 2 flere krisesentertilbud for kvinner, mens antallet for menn var likt som i 2019. Når det gjaldt skriftlige rutiner for døveblindtolk var det en økning på 3 sentre som hadde dette på krisesentertilbud for kvinner, og en økning på 2 sentre på tilbud for menn.

De fleste krisesentrene måtte, som tidligere, finansiere bruken av tolk fra eget budsjett. Dette gjaldt 32 av krisesentertilbudene til kvinner og 27 av tilbudene til menn. 

Vertskommunen finansierte derimot tolkebruken for 8 av krisesentertilbudene til kvinner og 9 av tilbudene til menn, noe som er henholdsvis 1 og 2 flere enn i 2019. Brukerens hjemkommune finansierte bruk av tolk ved 3 krisesentre for kvinner og 3 for menn.  

Reiseavstand til sentrene

Kommunen er ansvarlig for at det finnes et krisesentertilbud i rimelig reiseavstand. Hva som regnes som rimelig reiseavstand er avhengig av både avstand i kilometer, reisetid og tilgjengelig offentlig kommunikasjon  

De fleste krisesentrene betjener flere kommuner og dekker store geografiske områder. Den lengste reiseavstanden til krisesentrene i kommunene som tilbudet dekker, varierte fra 15 km til 486 km.  

Fordelingene når det gjelder reiseavstand er omtrent tilsvarende som tidligere år. 

Trenger du hjelp?

Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:

Trenger du mer informasjon, kan du gå inn på disse nettsidene: