Nesten alle de voksne beboerne og dagbrukerne hadde en nær relasjon til voldsutøver, og voldsutøveren var vanligvis nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer. Når det gjaldt barna på krisesentrene, var voldsutøveren i de fleste tilfellene far eller stefar.

Hovedpunkter

8 av 10 krisesenterbrukere oppga voldsutøver som nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer

9 av 10 voksne brukere var utsatt for mannlig voldsutøver

8 av 10 barn var blitt utsatt for vold av far

De voksne beboernes relasjon til voldsutøver

Voldsutøveren var som oftest ektefelle eller samboer

Så godt som alle de voksne beboerne hadde en nær relasjon til voldsutøver(ne). For totalt 62 % var voldsutøveren ektefelle eller samboer. Blant de som levde i samboerskap eller ekteskap før krisesenteroppholdet, oppga 95 % at voldsutøveren var ektefellen eller samboeren.

Totalt 15 % oppga tidligere ektefelle/samboer/kjæreste som voldsutøver, og 4 % oppga kjæreste . Videre hadde 9 % vært utsatt for vold fra foreldre, 2 % fra steforeldre, 3 % fra egne barn, og 7 % fra et annet familiemedlem. En eller flere bekjente ble oppgitt som voldsutøver av 6 % av beboerne, mens 3 % hadde vært utsatt for vold fra en eller flere ukjente personer. Det har kun vært små endringer over tid.

De fleste som bodde alene, hadde også en nær relasjon til voldsutøver

36 % av beboere som bodde alene  før første krisesenteropphold, oppga at voldsutøver(ne) var tidligere ektefelle/samboer. Kjæreste  ble oppgitt av 9 %.

Forholdvis mange av de som bodde alene, hadde blitt utsatt for vold fra noen i familien. 23 % oppga at voldsutøveren var foreldre, 4 % oppga steforeldre og 6 % oppga eget/egne barn. 11 % hadde vært utsatt for vold fra andre familiemedlemmer.

En større andel av de som bodde alene var blitt utsatt for vold fra en eller flere bekjente, sammenlignet med de som var samboere eller gift/registrert partner, 13 % mot 2 %. Videre oppga en større andel av beboerne som bodde alene at voldsutøveren var en eller flere ukjente, 7 % mot 1 %.

Voldsutøverne var gjennomgående eldre enn beboerne

Voldsutøverne var gjennomgående eldre enn dem som var blitt utsatt for volden, et mønster vi også har funnet tidligere år. Dersom man har vært utsatt for flere voldsutøvere, er det mulig å krysse av flere alderskategorier for voldsutøver. Aldersprofilen til vedkommende er altså ikke direkte sammenlignbar med aldersprofilen til beboerne.

Voldsutøver og den utsatte hadde som regel samme bakgrunn

50 % av beboerne oppga at voldsutøver(e) hadde innvandrerbakgrunn, mens 46 % var utsatt for voldsutøver(e) uten innvandrerbakgrunn. Andelene har ikke endret seg nevneverdig de siste årene.

Som tidligere år hadde voldsutøver og den utsatte som oftest samme bakgrunn, og 73 % av beboerne med innvandrerbakgrunn var utsatt for voldsutøver med innvandrerbakgrunn. Innvandrerbeboerne var imidlertid oftere enn øvrige beboere utsatt for voldsutøver(e) med annen bakgrunn enn dem selv: 24 % av beboere med innvandrerbakgrunn var utsatt for en voldsutøver uten innvandrerbakgrunn, mens 13 % av beboerne uten innvandrerbakgrunn var utsatt for en voldsutøver med innvandrerbakgrunn.

9 av 10 var utsatt for mannlig voldsutøver

De fleste beboerne, 93 %, var utsatt for en mannlig voldsutøver. 17 % var utsatt for en kvinnelig voldsutøver. Andelene har ikke endret seg nevneverdig de siste årene.

Menn var oftere enn kvinner utsatt for kvinnelig voldsutøver

En betydelig større andel av mannlige enn kvinnelige beboerne var blitt utsatt for en kvinnelig voldsutøver, andelene var henholdsvis 70 % og 12 %. Andelen mannlige beboere som hadde vært utsatt for en kvinnelig voldsutøver var 66 % i 2019, 75 % i 2018 og 59 % i 2017. Blant kvinner var andelene henholdsvis 12 % i 2019, 10 % i 2018 og 11 % i 2017.

Videre var 97 % av kvinnene utsatt for en mannlig voldsutøver, mens dette gjaldt for 48 % av mennene. Blant kvinner er dette tilsvarende andel som i 2017-2019. Andelen menn som var utsatt for en mannlig voldsutøver var 44 % i 2019, 38 % i 2018 og 57 % i 2017.

Av de som hadde vært utsatt for en kvinnelig voldsutøver, oppga en stor andel at de også hadde vært utsatt for en mannlig voldsutøver. Totalt 274 beboere svarte «kvinne» på spørsmålet om voldsutøvers kjønn. Av disse hadde 59 % også krysset av for «mann,», noe som betyr at de hadde vært utsatt for flere voldsutøvere av ulikt kjønn. 41 % var derimot kun utsatt for kvinnelig voldsutøver(e), og flertallet av disse, 75 %, var menn.

Beboernes relasjon til voldsutøver(ne) varierte betydelig ut fra voldsutøvers kjønn. Blant de som hadde vært utsatt for kvinnelig voldsutøver, var voldsutøver(ne) som regel ektefelle/samboer (44 %), foreldre (31 %) eller annet familiemedlem (enn partner, foreldre, søsken eller barn) (27 %). I tilfellene hvor voldsutøver(ne) var mann, var relasjonen betydelig oftere ektefelle/samboer (62 %), og langt sjeldnere foreldre (9 %) eller annet familiemedlem (7 %). Når det her er snakk om kvinnelig/mannlig voldsutøver, omfatter det både de som kun har svart kvinne/mann på spørsmålet om voldsutøvers kjønn, og de som har oppgitt flere voldsutøvere av ulikt kjønn. I de sistnevnte tilfellene kan vi ikke si med sikkerhet om relasjonen er knyttet til en mannlig eller en kvinnelig voldsutøver.

17 % var utsatt for flere voldsutøvere

Flertallet (83 %) oppga kun én voldsutøver, mens 17 % av beboerne altså hadde vært utsatt for flere voldsutøvere Andelen som oppgir flere voldsutøvere, har vært stabil over tid: 15 % hvert år i perioden 2016-2019.

De som var blitt utsatt for vold fra flere voldsutøvere, hadde i de fleste tilfellene en familierelasjon til utøverne, som ofte var enten foreldre (33 %) eller annet familiemedlem (enn partner, foreldre, søsken eller barn) (32 %). Videre oppga 24 % at voldsutøveren(e) var én eller flere bekjente, mens 19 % var blitt utsatt for vold fra én eller flere ukjente. At voldsutøver var ektefelle/samboer, var derimot betydelig mer vanlig blant de som oppga kun én voldsutøver (68 %), enn blant de som var utsatt for flere voldsutøvere (29 %).

Drøyt 1 av 10 oppga at voldsutøver alltid var ruspåvirket

13 % av beboerne oppga at voldsutøver alltid var ruspåvirket da overgrepet(ene) fant sted, mens 33 % opplevde at voldsutøver av og til var ruspåvirket. 40 % svarte derimot at voldsutøveren alltid var edru. For 15 % ble det krysset «vet ikke».

Dagbrukernes relasjon til voldsutøver

Dagbrukerne hadde som oftest en nær relasjon til voldsutøveren

På samme måte som beboerne, hadde dagbrukerne nesten alltid en nær relasjon til voldsutøveren. For 38 % var voldsutøveren ektefelle eller samboer, mens 45 % oppga tidligere ektefelle/samboer/kjæreste. Rundt 8 av 10 dagbrukere oppga minst ett av disse svaralternativene.

Sammenlignet med beboerne, oppsøkte dagbrukerne i større grad krisesentrene på grunn av overgrep fra tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste, 45 % mot 15 %. Beboerne, på sin side, oppga langt oftere enn dagbrukerne at voldsutøver var nåværende ektefelle eller samboer, 62 % mot 38 %.

Dersom vi kun ser på dagbrukerne som var gift eller samboende, oppga 81 % at voldsutøver var nåværende ektefelle eller samboer. Denne andelen var 95 % blant tilsvarende beboergruppe. Av dagbrukerne som var aleneboende , var voldsutøveren som oftest tidligere ektefelle/samboer/kjæreste (69 %).

9 av 10 var utsatt for en mannlig voldsutøver

De aller fleste, 91 %, var utsatt for en mannlig voldsutøver. 15 % av dagbrukerne var utsatt for en kvinnelig voldsutøver; 2 prosentpoeng mindre enn blant beboerne. Dette er omtrent tilsvarende som i 2019. Det var mer vanlig med kvinnelig voldsutøver blant de mannlige enn blant de kvinnelige dagbrukerne. 75 % av mennene hadde vært utsatt for en kvinnelig voldsutøver, noe som kun gjaldt 9 % av kvinnene. I 2019 var andelen 76 % blant menn og 10 % blant kvinner. Videre oppga 97 % av kvinnene at de var utsatt for en mannlig voldsutøver, mot 31 % av mennene. Dette er omtrent tilsvarende som i 2019, da 97 % av kvinnene og 33 % av mennene oppga dette.

Blant de som var utsatt for en kvinnelig voldsutøver, hadde en relativt stor andel også vært utsatt for en mannlig voldsutøver. Totalt 285 dagbrukere oppga «kvinne» på spørsmålet om voldsutøvers kjønn. Av disse hadde 117 (41 %) også krysset av for «mann»; de hadde altså vært utsatt for flere voldsutøvere av ulikt kjønn. 168 dagbrukere hadde kun vært utsatt for kvinnelig(e) voldsutøver(e). 116 (69 %) av disse var menn, og 52 var kvinner, en nokså tilsvarende fordeling som i 2019-2017.

De fleste dagbrukerne var utsatt for én voldsutøver

85 % av dagbrukerne var utsatt for én voldsutøver, mens 15 % var utsatt for to eller flere voldsutøvere Dette er omtrent tilsvarende som i 2019. Andelen som oppga 2 eller flere voldsutøvere var litt lavere, 11 %, i både 2018 og 2017.

Dagbrukerne som hadde vært utsatt for flere voldsutøvere, oppga som oftest at disse var tidligere ektefelle/samboer/kjæreste (43 %), foreldre (32 %) eller annet familiemedlem/svigerfamilie (30 %).

Barnas relasjon til voldsutøveren

8 av 10 barn opplevde vold fra far

For flertallet av barna som bodde på krisesentrene, 84 %, ble voldsutøver oppgitt å være far. 9 % oppga stefar som voldsutøver. Andelen som var på krisesenteret på grunn av vold fra far, synker med barnas alder, samtidig som stefar ble oppgitt av flere av de eldre barna: Blant barna i alderen 0-2 år og 3-5 år var voldsutøveren barnets far i 92 % av tilfellene, mens barnets stefar var voldsutøver i 4 % av tilfellene av vold der barna var i alderen 3-5 år, og ingen oppga stefar som voldsutøver når barnet var under 3 år. Blant barna som var 6-10 år var stefar voldsutøver ved 13 % av tilfellene, mens barnets far var voldsutøver ved 79 % av tilfellene. For barn eldre enn 10 år, var voldsutøveren stefar ved 19 % av tilfellene, mens barnets far var voldsutøver ved 74 % av tilfellene. Vi fant tilsvarende forskjell etter barnas alder i 2019, 2018 og 2017.

Voldsutøver(ne) ble sjeldent oppgitt å være mor, besteforeldre, annet familiemedlem eller bekjente. Under 1 % oppga at voldsutøver(ne) var søsken/stesøsken, stemor, ukjente eller andre.

Tallene viser kun mindre forskjeller over tid når det gjelder barnas relasjon til voldsutøver(ne).

Anmeldelser

1 av 4 beboere hadde selv anmeldt forholdet

40 % av beboerne oppga ved første opphold at forholdet var anmeldt til politiet, omtrent tilsvarende som i 2019, 2018 og 2017. I de fleste tilfellene var det beboeren selv som anmeldte (25 %).

Av de som oppga at forholdet ikke var anmeldt, ønsket 76 % heller ikke å anmelde. Kun 5 % ønsket å anmelde, mens 19 % var usikre. Blant de som ikke ønsket å anmelde eller var usikre, var det vanligst å oppgi at de ville legge hendelsene bak seg (27 %), at de ikke ønsket å løse saken i rettsapparatet (24 %), eller at de ville gi voldsutøver en ny sjanse (21 %). 15 % oppga at de ikke ønsket å anmelde av hensyn til barn (15 %). Det var også 14 % som oppga andre begrunnelser. Det var stor variasjon i de åpne kommentarene, men flere oppga sympati med voldsutøver/voldsutøvers helsetilstand; ønske om ikke å eskalere situasjonen; familiehensyn; flytting; behov for betenkningstid/drøfting med advokat eller at man ikke anså det som skjedde, som vold/straffbar handling. 

For 8 av 10 beboere hadde voldsutøver ikke fått besøksforbud

Totalt 18 % av beboerne oppga at det var ilagt besøksforbud for voldsutøver, mens 79 % oppga at det ikke var ilagt besøksforbud. Dersom forholdet var anmeldt, enten av beboeren selv eller av andre, svarte 43 % at det var ilagt besøksforbud for voldsutøveren, mot 2 % dersom forholdet ikke var anmeldt.

Forholdet var anmeldt for 44 % av barna

For nær halvparten av barna på krisesenter, 44 %, var forholdet anmeldt ved det første oppholdet i 2020. Til sammenligning var forholdet anmeldt for 49 % av barna i 2019. I de fleste tilfellene var forholdet anmeldt av barnets foreldre/foresatte (27 %) eller ved offentlig påtale (16 %). 4 % sa at forholdet ble anmeldt av andre.

Andelen hvor forholdet ble anmeldt var størst der barna var i alderen 3-5 år (49 %). Forskjellene var gjennomgående små: I tilfeller der barna var under 3 år, var 42 % anmeldt. For aldersgruppen 6-10 år var tallet 42 %, mens forholdet var anmeldt i 45 % av tilfellene der barna var eldre enn 10 år.

For 17 % av barna var det ilagt besøksforbud for voldsutøver

17 % oppga at det var ilagt besøksforbud for voldsutøveren ved første opphold, omtrent tilsvarende som i 2019 (18 %). 82 % oppga at det ikke var ilagt besøksforbud. Blant barn eldre enn 10 år var voldsutøver ilagt besøksforbud i 19 % av tilfellene. Tilsvarende andeler for yngre barn var 18 % i alderen 6-10 år og 3-5 år, og 14 % av tilfellene der barnet var 0-2 år.

Det ble oftere benyttet besøksforbud mot voldsutøver når barnet hadde innvandrerbakgrunn. Det ble ilagt besøksforbud i 21 % av tilfellene når barnet hadde innvandrerbakgrunn, mot 10 % når barnet ikke hadde innvandrerbakgrunn.

Trenger du hjelp?

Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:

Trenger du mer informasjon, kan du gå inn på disse nettsidene: