Sammenliget med tidligere år, var det færre dagbrukere og dagsbesøk på krisesentrene i 2020. Samtidig ble det registrert et høyt antall enesamtaler på telefon. 

Hovedpunkter

2 212

2 212 dagbrukere besøkte et krisesenter i 2020

6 av 10 dagbrukere hadde vært i kontakt med et krisesenter også før 2020

19 av 20 dagbrukere henvendte seg til krisesenteret på grunn av psykisk vold, trusler og/eller fysisk vold

Antall dagbrukere og dagsbesøk

Ifølge krisesenterloven (§ 2) skal krisesentrene gi et dagtilbud med støtte, råd og veiledning. Dagtilbudet retter seg mot:

  • Personer som kun bruker krisesentertilbudet for samtale og rådgivning.
  • Personer som tidligere har bodd på senteret og trenger støtte i en reetableringsfase.

Opplysninger om dagbrukere er basert på det første dagsbesøket i 2020, og opplysninger om dagsbesøk er basert på registreringer ved alle dagsbesøkene i løpet av året.

Nedgang i antall dagbrukere og dagsbesøk

I 2020 ble det registrert 2 212 dagbrukere ved krisesentrene. De fleste dagbrukerne var kvinner, totalt 2 029 dagbrukere. 180 dagbrukere var menn.

Det ble registrert 8 115 dagsbesøk i 2020. Dette er en betydelig nedgang fra 2019, da antallet var 12 454. Også antallet individuelle dagbrukere er lavere enn i 2019. Denne nedgangen bør ses i sammenheng med koronapandemien i 2020 og begrensede muligheter for fysiske besøk grunnet smittevernhensyn. Les mer om hvordan koronapandemien påvirket krisesentrene i 2020. Nedgangen kommer etter flere år med økning, og tallene for 2019 var høyere enn alle tidligere år i tidsserien.

6 av 10 dagbrukere hadde vært i kontakt med et krisesenter tidligere

62 % av dagbrukerne hadde vært i kontakt med et krisesenter tidligere. Dette er omtrent tilsvarende som tidligere år.

  • 33 % av dagbrukerne hadde ved sitt første dagsbesøk i 2020 vært dagbruker tidligere
  • 36 % hadde hatt telefonkontakt tidligere
  • 31 % hadde vært beboer på et krisesenter tidligere.

Brukere som hadde vært beboere tidligere sto for 48 % av alle dagsbesøk; nokså tilsvarende som tidligere år. Gruppen med tidligere beboere omfatter både de som har bodd på krisesenteret som de oppsøkte, og/eller andre krisesenter i løpet av 2020 eller tidligere år.  

Dagbrukerne som hadde vært bruker av dagtilbudet eller botilbudet på et krisesenter før sitt første besøk i 2020, fikk spørsmål om hvilket år de først kom i kontakt med et krisesenter. Av disse var 17 % i kontakt med et krisesenter for første gang i 2020, 37 % hadde sin første kontakt i 2019, 34 % hadde først kontakt med et krisesenter for 2-5 år siden og 12 % hadde første kontakt for mer enn 5 år siden.

Krisesentrene gjennomførte nesten 8 000 enesamtaler på telefon i 2020

I 2020 ble også enesamtaler på telefon registrert. Dette er samtaler med brukere på telefon som tilsvarer en ordinær enesamtale på krisesenteret – det vil si at samtalen er strukturert og målrettet, med tilsvarende varighet som en fysisk enesamtale. Korte telefonsamtaler, f.eks. i forbindelse med å avlyse avtaler eller praktisk informasjon, er ikke regnet med.

Krisesentrene registrerte til sammen 7 838 enesamtaler på telefon og 2 076 telefonbrukere i 2020. Med telefonbrukere menes de enkeltindividene som gjennomførte enesamtale på telefon minst en gang i 2020, og vi finner antallet ved å telle enesamtaler som ble registrert som brukerens første i dette året. 1 889 av telefonbrukerne var kvinner og 183 var menn.

Halvparten av telefonbrukerne hadde vært i kontakt med et krisesenter også før sin første enesamtale på telefon i 2020. Av telefonbrukerne hadde 35 % vært dagbruker tidligere, 27 % hadde vært beboer tidligere og 21 % hadde tidligere hatt (en form for) telefonkontakt.

Den første telefonsamtalen var brukerens aller første kontakt med et krisesentertilbud for en litt høyere andel av mennene enn kvinnene; 60 % mot 49 %. Kjønnsforskjellen i tidligere kontakt var størst for det å ha bodd på et krisesenter: 29 % av kvinnene var tidligere beboere, mot 15 % av mennene.

Kjennetegn ved dagbrukerne

Noe høyere snittalder blant dagbrukerne enn beboerne

Dagbrukernes gjennomsnittsalder var 38 år, 1 år mer enn gjennomsnittet for beboerne. Prosentfordelingen viser at de fleste var i 30- og 40-årene, til sammen 59 % av dagbrukerne. 25 % av dagbrukerne var under 30 år, mens 16 % var 50 år eller eldre.

6 av 10 dagbrukere bodde alene

61 % av dagbrukerne var enten enslig, særbo, separert, skilt, enke/enkemann eller hadde flyttet fra samboer. Det har kun vært små endringer sammenlignet med tidligere år.

Det var færre samboende og gifte/registrerte partnere blant dagbrukerne, enn blant beboere (39 % mot 62 %). Dette kan tyde på at dagbrukerne i større grad benytter samtaletilbudet for råd og veiledning etter at et brudd har funnet sted.

43 % av dagbrukerne hadde innvandrerbakgrunn

43 % av dagbrukerne i 2020 hadde innvandrerbakgrunn . Denne andelen var noe mindre i 2020 enn den var i de to foregående årene. Andelen med innvandrerbakgrunn var mindre blant dagbrukerne enn den var blant beboerne, hvor 62 % hadde innvandrerbakgrunn.

18 % av befolkningen i Norge hadde innvandrerbakgrunn i 2020, ifølge SSB. Andelen med innvandrerbakgrunn var altså større blant dagbrukerne på krisesenter enn i befolkningen totalt. Merk at definisjonen av innvandrerbakgrunn i befolkningen generelt forutsetter at vedkommende både har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, mens det kun er foreldrenes fødeland som ligger til grunn for definisjonen av innvandrerbakgrunn i denne statistikken. Sammenligningen med befolkningen må gjøres med forbehold om dette.

3 av 10 dagbrukere hadde nedsatt funksjonsevne

28 % av dagbrukerne hadde nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne  av varig karakter som medførte begrensninger i det daglige liv. Dette er omtrent tilsvarende som i 2019 (29 %), og en litt større andel enn i 2018 (26 %). Andelen er omtrent den samme som for beboerne (30 %).

De vanligste årsakene til nedsatt funksjonsevne var psykiske lidelser, samt kroniske sykdommer. Av ulike fysiske funksjonsnedsettelser var det flest som hadde nedsatt bevegelsesevne.

Flere av dagbrukerne oppga andre funksjonsnedsettelser enn de nevnte. Det som ofte gikk igjen i svarene, var traumerelaterte vansker, utmattelse og kroppslige smerter (blant annet nakkesmerter og hodepine).

Nesten halvparten av dagbrukerne var i arbeid

Totalt 46 % av dagbrukerne var yrkesaktive. 31 % av dagbrukerne arbeidet fulltid, mens 15 % arbeidet deltid. Videre mottok 34 % stønad, trygd eller pensjon; 14 % var i utdanning; 6 % var arbeidssøker; og 5 % var hjemmearbeidende. Sammenlignet med beboerne, var en betydelig større andel av dagbrukerne yrkesaktive (46 % av dagbrukerne og 32 % av beboerne). Det har kun vært mindre forskjeller over tid i dagbrukernes tilknytning til arbeidslivet.

I Norge var 67 % i alderen 15-74 år sysselsatte i 2019, ifølge SSB. Dagbrukerne var altså i vesentlig mindre grad yrkesaktive enn befolkningen i Norge generelt. Vær oppmerksom på at det her er sammenlignet med hele den norske befolkningen i yrkesaktiv alder. Det er naturlig å anta at dagbrukerne blant annet har en litt annen alderssammensetning enn denne gruppen, og andelen sysselsatte kan derfor ikke sammenlignes direkte.

2 av 3 dagbrukere kom fra kommunen der krisesenteret er lokalisert

66 % av dagbrukerne kom fra kommunen der senteret er lokalisert, mens 29 % kom fra en annen kommune som bidrar økonomisk til krisesentertilbudet. 5 % kom fra andre kommuner. For mindre enn 1 % var det registrert ingen kommunetilhørighet.

Drøyt halvparten av dagbrukerne hadde barn under 18 år i husholdningen

55 % av dagbrukerne hadde barn under 18 år i husholdningen. 10 % av dagbrukerne hadde med seg barn under 18 år til krisesenteret ved første besøk, og det vanligste var å ha med seg ett barn (64 %).

For 6 % av dagbrukerne med barn under 18 år i husholdningen, hadde de ansatte på krisesenteret sendt bekymringsmelding til barnevernet i forbindelse med første besøk.

Drøyt halvparten av dagbrukerne oppsøkte krisesenteret på eget initiativ

54 % av dagbrukerne oppsøkte krisesenteret på eget initiativ, og nær 1 av 5 ble satt i kontakt med tilbudet via familie/venn/bekjent – et mønster som har gått igjen over tid.

De instansene som oftest satte dagbrukerne i kontakt med et krisesenter, var politiet, barnevern, psykisk helsetjeneste og sykehus/fastlege/legevakt (mellom 4 % og 8 %). Blant beboere var det betydelig mer vanlig å bli satt i kontakt med tilbudet av politiet (23 %) og barnevernet (16 %).

Voldserfaringer

Psykisk vold, trusler og fysisk vold var de vanligste årsakene til henvendelsene

91 % av dagbrukerne henvendte seg til krisesenteret som følge av psykisk vold, mens 57 % hadde opplevd trusler. 58 % oppga fysisk vold som årsak til at de tok kontakt. Dette var de klart vanligste årsakene til det første dagsbesøket i 2020, tilsvarende som tidligere år. I tillegg svarte relativt store andeler at årsaken til dagsbesøket var negativ sosial kontroll, økonomisk vold , materiell vold og seksuell vold.

Blant dagbrukere med hjemmeboende barn, var det 26 % som oppga psykisk vold mot brukers barn som årsak til henvendelsen. Fysisk og seksuell vold mot barn ble oppgitt av henholdsvis 11 % og 3 % av disse dagbrukerne.

Andelen dagbrukere som henvendte seg som følge av psykisk vold, fysisk vold og digital/elektronisk vold , har økt jevnt i årene 2014 til 2020. Andelen som har vært utsatt for seksuell vold, har økt fra 13 % i 2018 og 18 % i 2019, til 23 % i 2020.

Fysisk vold var en noe sjeldnere årsak til henvendelsen for dagbrukerne (58 %) enn for beboerne (64 %). Utover dette var det små forskjeller mellom dagbrukerne og beboerne når det gjelder hvilke typer vold de var utsatt for. 

4 % av dagbrukerne oppga «annet» som årsak til henvendelsen. Noen spesifiserte at de var på krisesenteret for å få oppfølging. Dette kan være dagbrukere som tidligere har vært i kontakt med krisesentertilbudet, enten på telefon, som beboere eller som dagbrukere tidligere år. Rus- og alkoholmisbruk; det å ha vært vitne til vold/reaksjoner på vold; psykisk sykdom; høyt konfliktnivå; og trusler mot familiemedlemmer, var andre ting som gikk igjen i de åpne kommentarene.

De fleste var utsatt for flere typer vold

De fleste dagbrukerne hadde blitt utsatt for flere typer vold.

  • Blant dem som var utsatt for psykisk vold, hadde 61 % og 60 % også vært utsatt for henholdsvis fysisk vold og trusler.
  • 96 % av dagbrukerne som var blitt utsatt for trusler, hadde i tillegg opplevd psykisk vold, og 69 % hadde opplevd fysisk vold.
  • Blant dem som hadde vært utsatt for fysisk vold hadde 96 % vært utsatt for psykisk vold, og 67 % for trusler.

Andelene som hadde vært utsatt for negativ sosial kontroll, materiell vold, økonomisk vold og digital vold, var også større blant brukere utsatt for trusler, psykisk eller fysisk vold, enn blant øvrige brukere. Det var også mer utbredt å ha vært utsatt for seksuell vold blant dem som hadde opplevd trusler eller fysisk vold, sammenlignet med de øvrige.

Bistand til dagbrukerne

Dagbrukerne benyttet i stor grad samtaletilbudet

Dagtilbudet handler i stor grad om samtale, råd og veiledning. Det er derfor ikke overraskende at 86 % av dagbrukerne fikk bistand i form av enesamtale. Andelen er ganske lik som tidligere år.

For mange dagbrukere ble det også foretatt en systematisk kartlegging av hjelpebehov og gjennomført en systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov, i regi enten av krisesentertilbudet eller av andre (henholdsvis 39 % og 7 %). 19 % av dagbrukerne fikk hjelp til å ta kontakt med andre tjenester, og 14 % fikk tilbud om å bo på krisesenteret. 9 % mottok også andre typer bistand. Det som oftest ble nevnt var kurstilbud, oppfølging og ettervern, samt ulik praktisk hjelp, blant annet i forbindelse med kontakt med andre hjelpeinstanser, søknader, osv. Det er generelt små forskjeller i mottatt bistand sammenlignet med tidligere år.

Mindre systematikk i oppfølgingen av dagbrukere enn beboere

Dagbrukerne ser ut til å ha et mindre omfattende hjelpebehov enn beboerne. Mønsteret viser at bistand oftere ble gitt ved opphold av beboere enn til dagbrukerne. Det var betydelig mer systematikk i krisesentrenes oppfølging av beboere enn av dagbrukere når det gjaldt hjelp til å ta kontakt med andre tjenester (forskjell på 43 prosentpoeng). Tilsvarende gjaldt for systematisk kartlegging av hjelpebehov (forskjell på 30 prosentpoeng) og av trusler/beskyttelsesbehov; i regi av krisesentertilbudet eller andre (forskjeller på 21 og 25 prosentpoeng). Det ble også langt oftere gitt bistand i form av deltakelse i møter med andre tjenester og fritidsaktiviteter i regi av senteret (forskjell på henholdsvis 30 og 24 prosentpoeng), samt advokathjelp (forskjell på 15 prosentpoeng). (For beboerne er det regnet prosentandel med utgangspunkt i første opphold for å kunne sammenligne med første besøk for dagbrukerne.)

Mest bistand til dagbrukere som benyttet krisesentertilbudet på grunn av psykisk vold, fysisk vold eller trusler

Som nevnt er det en sterk sammenheng mellom ulike typer vold. Det er kun små forskjeller i bistand gitt til dagbrukerne som oppsøker krisesenteret på grunn av psykisk vold, fysisk vold eller trusler, noe som kan ses i lys av at mange har opplevd flere former for vold.

Totalt svarte kun 5 % av dagbrukerne at besøket verken skyldtes psykisk vold, fysisk vold eller trusler. Disse dagbrukerne fikk jevnt over mindre bistand, spesielt når det gjaldt systematisk kartlegging av hjelpebehov og trusler/beskyttelsesbehov, samt tilbud om å benytte krisesenterets botilbud. Bistand i form av enesamtale var også noe mindre utbredt blant dagbrukerne som var på senteret av andre årsaker enn psykisk vold, trusler eller fysisk vold.

Kontakten med andre instanser var som regel opprettet før besøket

Dagbrukernes kontakt med andre instanser var som regel opprettet før de besøkte krisesenteret.

Før første besøk hadde følgende andeler vært i kontakt med ulike andre instanser:

  • 32 % med sykehus/fastlege/legevakt
  • 34 % med politiet
  • 30 % med NAV og like mange med advokat
  • 27 % med barnevern
  • 25 % med familievernkontor
  • 25 % med psykisk helsetjeneste.

Kontakt med andre instanser ble forholdvis sjelden opprettet ved første dagsbesøk. De vanligste instansene for dagbrukerne å bli satt i kontakt med ved det første besøket, var advokat og politi – etterfulgt av psykisk helsetjeneste, NAV og barnevern (andelene varierte mellom 4 % og 12 %).

Sammenlignet med 2019 er det relativt små endringer, men det har vært en nedgang i andelen som før første besøk var i kontakt med sykehus, fastlege eller legevakt; fra 39 % i 2019 til 32 % i 2020. Siden 2015 har det vært en jevn økning i andelene som hadde vært i kontakt med politiet, psykisk helsetjeneste, NAV, advokat, familievernkontor og barnevern.

Sammenlignet med krisesentrenes beboere, var det en litt lavere andel av dagbrukerne som var i kontakt med hjelpeinstanser. 13 % av dagbrukerne var ikke i kontakt med noen instanser før oppholdet, mot kun 5 % av beboerne. Under første dagsbesøk/opphold ble det ikke opprettet kontakt med noen andre instanser for 40 % av dagbrukerne og 11 % av beboerne. (Det er her regnet prosentandel med utgangspunkt i første opphold for å kunne sammenligne med første besøk.)

Dagbrukere med nedsatt funksjonsevne

28 % av dagbrukerne hadde nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne  av varig karakter som medførte begrensninger i det daglige liv. Det vanligste var å ha psykiske lidelser, enten med eller uten diagnose, samt kroniske sykdommer. Vi skal nå se nærmere på hva som kjennetegner dagbrukerne med nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne.

Dagbrukere med funksjonsnedsettelse hadde høyere snittalder

Dagbrukerne med nedsatt funksjonsevne hadde en noe høyere gjennomsnittsalder (41 år) enn dagbrukerne uten funksjonsnedsettelse (37 år).

Færre hadde innvandrerbakgrunn

26 % av dagbrukerne med nedsatt funksjonsevne hadde innvandrerbakgrunn. Blant dagbrukerne uten nedsatt funksjonsevne hadde 50 % innvandrerbakgrunn.

Flere mottok stønad, trygd eller pensjon

Færre av dagbrukerne med nedsatt funksjonsevne var i arbeid; 14 % jobbet fulltid, og 12 % jobbet deltid, mot henholdsvis 38 % og 16 % av øvrige dagbrukere. 67 % av dagbrukerne med nedsatt funksjonsevne mottok stønad, trygd eller pensjon, sammenlignet med 21 % av dagbrukere uten funksjonsnedsettelse.

Vanligere å bo alene og å ikke ha barn

En høyere andel av dagbrukerne med nedsatt funksjonsevne bodde alene, enn tilfellet var for dagbrukere uten funksjonsnedsettelse (69 % mot 59 %).

En lavere andel av dagbrukerne med nedsatt funksjonsevne hadde barn. 5 % av dem hadde med seg barn til krisesenteret, og 38 % hadde hjemmeboende barn. Blant dagbrukerne uten nedsatt funksjonsevne var disse andelene henholdsvis 12 % og 61 %.

71 % av dagbrukere med funksjonsnedsettelse hadde vært i kontakt med krisesenter tidligere

Tilsvarende hadde 58 % av dagbrukerne uten funksjonsnedsettelse tidligere vært i kontakt med krisesenter, enten via telefon, som beboer eller som dagbruker.

Flere hadde blitt utsatt for seksuell vold, økonomisk vold og digital/elektronisk vold

36 % av dagbrukere med funksjonsnedsettelse hadde opplevd seksuell vold. Det samme gjaldt 19 % av andre dagbrukere. En litt større andel av dagbrukerne med enn uten nedsatt funksjonsevne oppsøkte krisesenteret på grunn av økonomisk vold (30 % mot 23 %) og digital/elektronisk vold (13 % mot 8 %). 

25 % var utsatt for flere voldsutøvere

Det samme gjaldt 10 % av øvrige dagbrukere.

Noen forskjeller i relasjonen til voldsutøver(e)

Uavhengig av funksjonsevne, var voldsutøver oftest nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer. Siden en høyere andel dagbrukere med nedsatt funksjonsevne bodde alene, er det ikke overraskende at en lavere andel av dem enn av de øvrige – 28 % mot 41 % – oppga at voldsutøver var nåværende ektefelle eller samboer.

En litt større andel av dagbrukere med enn uten nedsatt funksjonsevne oppga at voldsutøveren var foreldre (11 % mot 6 %) eller en eller flere bekjente (10 % mot 2 %).

Vanligere å være i kontakt med øvrig hjelpeapparat, både før og under første dagsbesøk

6 % av dagbrukerne med en funksjonsnedsettelse hadde ikke opprettet kontakt med noen av instansene før besøket; tilsvarende andel av dagbrukerne uten funksjonsnedsettelse var 15 %. Ingen kontakt ble opprettet ved besøket for 36 % av dagbrukere med en funksjonsnedsettelse og 42 % av øvrige dagbrukere.

Både blant dagbrukerne med og uten nedsatt funksjonsevne var kontakten med andre instanser hovedsakelig opprettet før de besøkte krisesentertilbudet.

Forut for sitt første dagsbesøk i 2020 var flere dagbrukere med funksjonsnedsettelse i kontakt med følgende instanser:

  • 46 % var i kontakt med psykisk helsetjeneste (mot 18 % av dagbrukere uten funksjonsnedsettelse)
  • 49 % (mot 25 % av andre dagbrukere) hadde kontakt med sykehus, fastlege eller legevakt
  • 46 % (mot 24 %) var i kontakt med NAV
  • 41 % hadde kontakt med politiet, mot 31 % av dagbrukere uten funksjonsnedsettelse

Dagbrukere som ikke har bodd på krisesenter

7 av 10 dagbrukere hadde ikke vært beboere før

7 av 10 dagbrukere hadde ved sitt første besøk i 2020 ikke bodd på et krisesenter tidligere, men kun benyttet dagtilbudet ved senteret. Disse dagbrukerne var altså ikke tidligere beboere. Fordelingen mellom tidligere beboere og ikke-tidligere beboere har vært nokså stabil de siste 6 årene.

Drøyt halvparten av dagbrukerne som ikke hadde vært beboere, hadde heller ikke hatt telefonkontakt eller vært dagbruker tidligere

  • Blant dagbrukerne som ikke hadde bodd på et krisesenter tidligere, hadde 23 % vært dagbrukere ved et krisesenter før sitt første besøk i 2020 (enten samme eller annet krisesenter).
  • 31 % hadde hatt kontakt med et krisesenter på telefon.
  • 55 % av dagbrukerne som ikke hadde bodd på et krisesenter før, hadde verken vært dagbrukere eller hatt telefonkontakt før sitt første dagsbesøk i 2020.
  • Dette tyder på at mange av disse dagbrukerne var helt nye brukere av krisesentertilbudet i 2020.

Målt på denne måten er andelen nye brukere noe lavere enn i 2019, da den var 60 %.

Her følger noen kjennetegn ved dagbrukere som ikke hadde bodd på et krisesenter tidligere:

Mindre vanlig å ha innvandrerbakgrunn

36 % av dagbrukerne som ikke var tidligere beboere hadde innvandrerbakgrunn, mot 60 % av dagbrukerne som hadde vært beboere.

Færre hadde funksjonsnedsettelse

Andelen med nedsatt funksjonsevne var mindre blant dagbrukerne som kun hadde benyttet dagtilbudet (26 %), enn blant dagbrukerne som tidligere hadde bodd på et krisesenter (35 %).

Forskjeller i yrkesdeltakelse

Yrkesdeltakelsen var større blant de dagbrukerne som ikke hadde vært beboere tidligere, og forskjellen gjaldt først og fremst heltidsarbeid. 37 % av dagbrukerne som kun hadde benyttet dagtilbudet, arbeidet fulltid, mot 18 % av de tidligere beboerne. De tidligere beboerne mottok derimot langt oftere stønad, trygd eller pensjon, sammenlignet med de som ikke hadde vært beboere (48 % mot 28 %).

Flere var samboer eller gift, og færre hadde med barn på dagtilbudet

Dagbrukerne som ikke hadde vært beboere før, var betydelig oftere samboere eller gifte (45 %), sammenlignet med de tidligere beboerne (25 %).

En noe mindre andel av de som ikke hadde vært beboere tidligere, hadde med seg barn da de benyttet dagtilbudet, 8 %, mot 14 % blant tidligere beboere.

Mindre vanlig å oppsøke krisesenter på eget initiativ

En større andel av dagbrukerne som ikke hadde vært beboere tidligere, hadde kommet i kontakt med krisesentertilbudet via familie, venner og/eller bekjente, sammenlignet med de tidligere beboerne (23 % mot 10 %). Andelen som oppsøkte krisesenteret på eget initiativ, var derimot mindre blant dagbrukerne som ikke hadde bodd på et krisesenter før, enn den var blant de tidligere beboerne (51 % mot 62 %).

Voldsutøver var oftere nåværende partner

42 % av de som ikke hadde bodd på et krisesenter tidligere, oppga at voldsutøveren var nåværende ektefelle eller samboer, mot 28 % av de tidligere beboerne. Voldsutøver var derimot langt sjeldnere tidligere ektefelle/samboer blant dagbrukerne som ikke hadde vært beboere tidligere (39 % mot 58 %). Dette kan ses i sammenheng med at en større andel av dem som ikke tidligere hadde bodd på et krisesenter var samboere/gifte, mens de tidligere beboerne i større grad hadde brutt ut av samlivet med voldsutøveren.

Trusler og fysisk vold var sjeldnere årsak til kontakt med krisesenter

Sammenlignet med tidligere beboere var det en mindre andel av de som ikke tidligere hadde vært beboere som oppga trusler (53 % mot 66 %) og fysisk vold (54 % mot 66 %) som årsak til senterhenvendelsen.

Nesten like store andeler av de to gruppene henvendte seg som følge av psykisk vold; 90 % av de som ikke hadde vært beboere tidligere og 94 % av tidligere beboere.

Mindre kontakt med andre hjelpeinstanser

Blant de som ikke hadde vært beboere før, var det 16 % som ikke hadde etablert kontakt med noen andre instanser før besøket og 42 % som ikke fikk etablert kontakt med noen instanser ved besøket. Tilsvarende andeler blant de tidligere beboerne var henholdsvis 6 % og 36 %.

I begge gruppene var kontakten med andre instanser først og fremst opprettet før første dagsbesøk i 2020.

Dagbrukerne som ikke hadde vært beboere før, hadde imidlertid sjeldnere enn de tidligere beboerne opprettet kontakt med ulike instanser, også i forkant av dagsbesøket. Dette gjaldt særlig kontakt med:

  • NAV
  • barnevern
  • advokat
  • politiet
  • sykehus/fastlege/legevakt
  • helsesykepleier/-stasjon
  • boligkontor
  • familievernkontor

Hjelpebehov, trusselbilde og beskyttelsesbehov ble oftere kartlagt for dagbrukere som ikke hadde bodd på krisesenter tidligere

Krisesentrene gjennomførte systematisk kartlegging av hjelpebehov for en betydelig større andel av dagbrukerne som kun hadde benyttet dagtilbudet, sammenlignet med de tidligere beboerne (henholdsvis 59 % og 34 %).

Det ble gjennomført kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesentertilbudet for 46 % av dagbrukere som ikke hadde bodd på krisesenter før. Til sammenligning kartla krisesenteret trusler og beskyttelsesbehov for 25 % av dagbrukere som tidligere hadde bodd på krisesenter. Den samme tendensen gjaldt for andelen dagbrukere som fikk trusler/beskyttelsesbehov av andre enn krisesenteret (for eksempel politiet). 

En mulig forklaring på disse forskjellene, er at slik kartlegging ble gjennomført mens de tidligere beboerne bodde på sentrene, og at det derfor var mindre behov for det da de i etterkant av oppholdet benyttet dagtilbudet.

Flere nye krisesenterbrukere fikk enesamtale og tilbud om å bo

Det var også større andeler av de som ikke tidligere hadde vært beboere som gjennomførte enesamtale (91 % mot 79 %), samt fikk tilbud om å bo på krisesenteret (17 % mot 7 %).

Dagbrukere med innvandrerbakgrunn

43 % av dagbrukerne hadde innvandrerbakgrunn. Andelen dagbrukere med innvandrerbakgrunn var noe lavere i 2020 enn den har vært de siste årene.

Dagbrukere med innvandrerbakgrunn var i snitt 36 år

Gjennomsnittalderen for dagbrukere uten innvandrerbakgrunn var 39 år.

Færre hadde funksjonsnedsettelse

17 % av dagbrukere uten innvandrerbakgrunn hadde funksjonsnedsettelse, mot 37 % av dagbrukerne uten innvandrerbakgrunn.

Mindre vanlig å jobbe fulltid og å motta stønad

Sammenlignet med dagbrukere uten innvandrerbakgrunn, var det færre dagbrukere med innvandrerbakgrunn som jobbet fulltid (26 % mot 35 %), eller mottok stønad/trygd/pensjon (27 % mot 40 %). Blant dagbrukerne med innvandrerbakgrunn var det imidlertid mer vanlig å være hjemmearbeidende, under utdanning, arbeidssøker eller kursdeltager, sammenlignet med dagbrukerne uten innvandrerbakgrunn.

Færre bodde alene, og flere hadde med barn på krisesenteret

En litt mindre andel av dagbrukerne med innvandrerbakgrunn bodde alene, 57 % mot 64 %.

En større andel av dagbrukerne med innvandrerbakgrunn hadde med seg barn ved første besøk i 2020, enn tilfellet var for dagbrukerne som ikke hadde innvandrerbakgrunn (15 % mot 6 %). Andelen dagbrukere med barn under 18 år i husholdningen var også litt større blant dagbrukerne med innvandrerbakgrunn; 59 % mot 51 %.

Dagtilbudet er særlig viktig for voldsutsatte med innvandrerbakgrunn

Blant dagbrukerne med innvandrerbakgrunn finner vi den største andelen som hadde bodd på et krisesenter tidligere. Det gjaldt hele 44 %, mot 22 % av dagbrukerne uten innvandrerbakgrunn. Dette kan ses i sammenheng med at 6 av 10 beboere hadde innvandrerbakgrunn, og tyder på at dagtilbudet er særlig viktig som oppfølging i reetableringsfasen for beboere med innvandrerbakgrunn.

8 % oppsøkte krisesenter på grunn av æresrelatert vold

2 % oppga at årsaken var tvangsekteskap, og 1 % hadde vært utsatt for menneskehandel. Nesten ingen av dagbrukerne uten innvandrerbakgrunn hadde vært utsatt for denne type vold.

Psykisk vold, trusler og fysisk vold var de vanligste voldserfaringene, uavhengig av bakgrunn

En noe mindre andel av dagbrukerne med innvandrerbakgrunn svarte at årsaken var materiell vold (19 % mot 26 %), mens andelen som svarte at årsaken var økonomisk vold, var noe høyere blant dagbrukere med enn uten innvandrerbakgrunn (28 % mot 23 %).

Vanligere at voldsutøver var annet familiemedlem eller svigerfamilie

Andelen dagbrukere som var utsatt for vold fra flere personer var omtrent den samme for dem med innvandrerbakgrunn som for dem uten; henholdsvis 14 % og 15 %.

Dersom vi ser på dagbrukere som ble utsatt for flere voldsutøvere, oppga færre dagbrukere med enn uten innvandrerbakgrunn at voldsutøver(ne) var foreldre (25 % mot 38 %) og sønn/datter (2 % mot 9 %). Samtidig oppga flere dagbrukere med innvandrerbakgrunn at voldsutøver(ne) var annet familiemedlem/svigerfamilie enn tilfellet var for de uten innvandrerbakgrunn (44 % mot 20 %).

Voldsutøver var ektefeller eller samboer for 44 % av dagbrukere med innvandrerbakgrunn

Tilsvarende andel var 32 % mot dagbrukerne uten innvandrerbakgrunn. Dette kan ses i sammenheng med at en høyere andel av dagbrukerne med innvandrerbakgrunn var gift eller samboende, sammenlignet med dem som ikke hadde slik bakgrunn (43 % mot 36 %).

Flere i kontakt med NAV og flyktningeinstans

Forut for dagsbesøket hadde en høyere andel dagbrukere med enn uten innvandrerbakgrunn opprettet kontakt med NAV (36 % mot 27 %), mens en lavere andel hadde opprettet kontakt med psykisk helsetjeneste (16 % mot 32 %) og sykehus/fastlege/legevakt (28 % mot 35 %). 9 % av dagbrukerne med innvandrerbakgrunn var i kontakt med en flyktningeinstans forut for besøket.

Mindre vanlig å oppsøke krisesenter på eget initiativ

50 % av dagbrukerne med innvandrerbakgrunn oppsøkte krisesentertilbudet på eget initiativ, sammenlignet med 57 % blant dem som ikke hadde slik bakgrunn.

Det var også en litt lavere andel av de med enn uten innvandrerbakgrunn som kom i kontakt med krisesenteret via psykisk helsetjeneste (8 % mot 3 %). En litt høyere andel (12 %) ble satt i kontakt med krisesenteret av politiet, mot 6 % av dagbrukere uten innvandrerbakgrunn. Ellers er det kun små forskjeller mellom gruppene.

 

Litt flere fikk hjelpe- og beskyttelsesbehov kartlagt

Det er relativt små forskjeller mellom gruppene i hvilken bistand de ble gitt av krisesenteret.

En litt større andel av dagbrukerne med innvandrerbakgrunn fikk bistand i form av systematisk kartlegging av hjelpebehov (55 % mot 48 %) og kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesentertilbudet (44 % mot 36 %), samt hjelp til å ta kontakt med andre tjenester (26 % mot 14 %), sammenlignet med dem uten slik bakgrunn.

Det var også litt flere dagbrukere med innvandrerbakgrunn som fikk tilbud om å benytte krisesenterets botilbud (17 % mot 13 %).

15 % av dagbrukere med innvandrerbakgrunn benyttet tolk første gangen de besøkte krisesenter

5 % hadde behov for tolk uten at dette ble benyttet. De vanligste årsakene til at tolk ikke ble benyttet var at besøket skjedde uanmeldt, at venner eller familie oversatte, eller at vedkommende snakket engelsk.

 

Trenger du hjelp?

Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:

Trenger du mer informasjon, kan du gå inn på disse nettsidene: