Antall menn på krisesentertilbudene har vært stabilt de siste årene. En større andel menn enn kvinner oppga at voldsutøver var foreldre eller én eller flere bekjente. Både for menn og kvinner skyldtes krisesenteropphold oftest trusler, fysisk eller psykisk vold.

Hovedpunkter

137 menn bodde på et krisesenter i 2020, med til sammen 166 opphold

15 % av de mannlige beboerne hadde med barn under 18 år

70 % av de mannlige beboerne var utsatt for kvinnelig voldsutøver

Om menns opphold på krisesentrene

Stabilt antall menn de siste årene 

I 2020 bodde det til sammen 137 menn på totalt 32 krisesentertilbud. Dette er 10 færre enn i 2019, men 2 flere enn i 2018. Antall menn har vært forholdvis stabilt de siste årene – men økte betydelig etter at et tilbud til menn ble lovpålagt i 2010. 

Antall opphold går ned

Menn hadde totalt 166 opphold i 2020, og antallet opphold er noe lavere enn for de 3 foregående årene (172-185 opphold). Siden 2017 har kjønn også blitt registrert ved oppholdene der beboeren ikke samtykket til videre registrering, noe som har ført til at flere opphold av menn blir registrert. 

Dersom vi kun ser på de oppholdene til menn der beboeren samtykket til videre registrering, 151 opphold i 2020 og 171 opphold i 2019, ser vi fortsatt en nedgang i antallet opphold av menn. 

Menn har omtrent like lange opphold som kvinner

Menn overnattet totalt 4 774 døgn ved krisesentrene i 2020. Et gjennomsnittlig opphold varte i 29 døgn; 1 døgn mer enn i 2019. Dette er et tall som har variert noe de siste årene: I 2018 varte gjennomsnittsoppholdet 24 døgn, i 2017 var det 31 døgn og i 2016 var det 24 døgn. Gjennomsnittlig lengde på kvinners opphold i 2020 var 27 døgn. 

13 % av mennene hadde bodd på et krisesenter før sitt første opphold i 2020, mot 23 % av kvinnene. I 2019 gjaldt dette kun 5 % av menn på krisesenter, mens andelen for kvinner var 22 %. De fleste, 67 % av mennene og 60 % av kvinnene, hadde imidlertid ikke hatt kontakt med et krisesentertilbud før sitt første opphold i 2020. 

Når vi sammenligner andeler av menn og kvinner på krisesenter, samt resultater blant menn over tid, bør dette gjøres med forbehold om at antall beboere og opphold av menn er relativt lavt, sammenlignet med antall kvinner (1 529) og opphold av kvinner (2 030). Blant annet innebærer dette at man kan forvente at prosentandeler blant menn vil variere noe mer over tid, enn tilsvarende prosentandeler blant kvinner. 

Kjennetegn ved mannlige beboere

Alder

Gjennomsnittsalderen for mannlige beboere var 37 år; 1 år lavere enn i 2019. Gjennomsnittsalderen for kvinnelige beboere var også 37 år.  

Innvandrerbakgrunn

86 menn hadde innvandrerbakgrunn, noe som tilsvarer 63 % av mennene – samme andel som i 2019. Andelen er omtrent tilsvarende for kvinner (62 %). 

Sivilstatus

53 % av mennene levde i samboerskap eller ekteskap ved første opphold. Andelen er lavere enn i 2019 og 2018 (henholdsvis 59 % og 61 %), men høyere enn i 2017 (46 %). En litt lavere andel av de mannlige beboerne levde i samboerskap eller ekteskap sammenlignet med kvinnelige beboere (63 %). Videre var 38 % av de mannlige beboerne enslig/særbo, mens 9 % var separert, skilt, eller hadde flyttet fra samboer. 

Funksjonsevne

27 % av mennene (36 menn) hadde nedsatt funksjonsevne . Dette er en nedgang fra 37 % i 2018, og en høyere andel enn blant de kvinnelige beboerne (29 %).

Sysselsetting

39 % av mennene var i arbeid, enten fulltid eller deltid. Tilsvarende andel var 43 % i 2019 og 37 % i 2018.  Andelen er litt høyere enn blant kvinnene (31 %). Videre mottok 31 % av mennene stønad, trygd eller pensjon, 23 % var under utdanning, 10 % var arbeidssøkende og 7 % deltok på kurs.  

En lavere andel menn enn kvinner var hjemmearbeidende (2 % mot 8 %), mens en høyere andel var under utdanning (23 % mot 14 %).  

Barn

15 % av mennene hadde med seg barn under 18 år ved sitt første opphold på krisesenteret, noe som er en lavere andel enn blant kvinnene (45 %). Andelen menn som hadde med seg barn, var lavere enn i 2019 og i 2018 (henholdsvis 18 % og 25 %). 

Voldserfaringer blant menn

Psykisk vold, trusler og fysisk vold var de vanligste årsakene til at menn henvendte seg til et krisesenter

Mennene henvendte seg oftest på grunn av psykisk vold (88 %), trusler (57 %) eller fysisk vold (57 %). Tilsvarende andeler blant kvinnene var henholdsvis 91 %, 61 % og 65 %. I tillegg rapporterte en forholdvis høy andel menn om materiell vold (29 %), negativ sosial kontroll (28 %) og økonomisk vold (27 %). 

Andelen menn som oppga økonomisk vold som årsak til henvendelsen var 11 prosentpoeng høyere i 2020 enn året før. 
Det var mindre vanlig at digital/elektronisk vold (13 %); æresrelatert vold (8 %); seksuell vold (5 %), menneskehandel (3%) og tvangsekteskap (2 %) ble oppgitt som årsak til oppholdet. 7 % rapporterte andre årsaker. Her ble det blant annet nevnt rusproblemer, samlivsproblemer, og boligproblem. 

Det var en langt større andel kvinner enn menn som oppga seksuell vold (21 % mot 5 %); ellers var årsakene som ble oppgitt ved første krisesenteropphold i 2020 relativt like for menn og kvinner. 

9 % av mennene hadde vært utsatt for et engangstilfelle forut for første krisesenteropphold; dette er 3 prosentpoeng mer enn for kvinnelige beboere. Videre hadde 26 % vært utsatt for overgrep i en periode på inntil ett år. De fleste menn på krisesenter, 66 %, hadde vært utsatt for overgrep i en periode på mer enn ett år; en litt høyere andel enn i 2019 (58 %). Andelen i 2020 for kvinnelige beboere var 70 %.  

Færre menn enn kvinner oppgir at ektefelle eller samboer står bak volden

Voldsutøver var oftest nåværende ektefelle eller samboer. Dette gjaldt både for de mannlige og de kvinnelige beboerne, selv om andelen var lavere blant mennene (49 %), enn blant kvinnene (63 %). Videre oppga 4 % av mennene og 16 % av kvinnene at voldsutøveren var tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste.  

Flere menn enn kvinner oppgir at voldsutøver er bekjent eller egne foresatte

En større andel menn enn kvinner oppga at volden var utøvd av én eller flere bekjente, noe som gjaldt 12 % av mennene og 5 % av kvinnene. Det var også en større andel menn enn kvinner som rapporterte om at volden var blitt utøvd av foreldre (23 % mot 8 %) og stemor/stefar (7 % mot 1 %). Øvrige andeler var relativt like for menn og kvinner. 

Flere menn enn kvinner er utsatt for vold av flere personer

En høyere andel av de mannlige enn de kvinnelige beboerne hadde vært utsatt for vold fra flere personer (30 % mot 16 %).  
En langt høyere andel av de mannlige enn de kvinnelige beboerne var utsatt for vold fra en kvinne; henholdsvis 70 % og 12 %. Videre var 48 % av mennene utsatt for vold fra en mann, mot 97 % av kvinnene.

Et klart flertall av mennene som var utsatt for vold fra en kvinne, oppga at voldsutøver var nåværende ektefelle eller samboer (69 %). Relativt store andeler av mennene som ble usatt for vold fra en mann, oppga på sin side at voldsutøver var foreldre (44 %), annet familiemedlem/svigerfamilie (22 %) og/eller en eller flere bekjente (22 %). Siden de fleste oppga å være utsatt for både mannlig og kvinnelig voldsutøver, vet vi ikke kjønnet til voldsutøveren i hver enkelt relasjon som ble registrert. 

Færre tilfeller av ruspåvirket voldsutøver sammenlignet med kvinner

9 % av mennene svarte at den som utøvde volden alltid var ruspåvirket, mens 26 % svarte at vedkommende var ruspåvirket av og til. Tilsvarende andeler for kvinner var henholdsvis 14 % og 33 %. Videre svarte 52 % av mennene at den som utøvde volden aldri var ruspåvirket, og 13 % svarte «vet ikke». 

De fleste voldsutøverne er mellom 30 og 49 år

Flest menn oppga at voldsutøver(ne) var i aldersgruppen 40-49 år (29 %) eller 30-39 år (28 %). Dette var også de hyppigst oppgitte aldersgruppene blant kvinnene, og tilsvarende andeler for kvinner var henholdsvis 27 % og 31 %. Sammenlignet med kvinner, var det noe mer vanlig at menn rapporterte om voldsutøver(e) i alderen 50-59 år (19 % mot 27 %); for øvrige aldersgrupper var det kun små forskjeller. 

Hvordan kom mennene i kontakt med krisesenteret?

  • 31 % av mennene oppsøkte krisesentertilbudet på eget initiativ første gang de oppholdt seg der. Andelen er litt høyere enn i 2019, da det var 23 % som kom på eget initiativ. 
  • 21 % kom i kontakt med krisesentertilbudet via politiet.
  • 20 % kom i kontakvia familie, venner eller bekjente. 
  • 15 % kom i kontakt via barnevernet; litt flere enn i 2019 (8 %).  
  • 9 % ble satt i kontakt med krisesentertilbudet av sykehus/fastlege/legevakt. 
  • 6 % ble satt i kontakt via skole.
  • 3 % ble satt i kontakt via NAV.

Sammenlignet med de kvinnelige beboerne var det stort sett små forskjeller. 

Bistand til menn

Det ble gitt en eller annen form for bistand ved alle oppholdene til menn og omtrent alle oppholdene til kvinner. Både blant mennene og kvinnene var de vanligste formene for bistand:

  • inntakssamtale
  • enesamtale
  • primærkontakt
  • systematisk kartlegging av hjelpebehov og av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret  

Litt mindre bistand til barnepass for menn enn for kvinner

Det var generelt nokså små forskjeller når det kom til hvilken bistand som ble gitt. Den største forskjellen var andel som fikk barnepass, som ble gitt ved 5 % av oppholdene til menn og 19 % av oppholdene til kvinner. Menn hadde også sjeldnere enn kvinner med seg barn til krisesenteret. 

Mindre tilbud til advokatbistand

Videre ble det gitt advokatbistand i krisesentertilbudet ved litt færre opphold av menn enn av kvinner: 17 % mot 23 %. 

Mer bruk av plan for oppfølging under og etter oppholdet 

Ved oppholdene til menn var det litt vanligere enn ved oppholdene til kvinner at det ble utarbeidet en plan for oppfølging under oppholdet (66 % mot 58 %) og etter oppholdet (32 % mot 24 %).  

Mer praktisk hjelp til bolig og flytting

Også praktisk hjelp, hjelp til å finne bolig og hjelp til flytting ble gitt ved noe høyere andeler av menns enn av kvinners opphold (forskjeller på 6-8 prosentpoeng). 

Kontakt med andre instanser

De vanligste instansene som mennene ble satt i kontakt med under oppholdene var:

  • NAV (37 %)
  • advokat (29 %) 
  • politiet (25 %)
  • barnevernet (16 %)
  • sykehus/fastlege/legevakt (16 %)
  • boligkontor (13 %) 
  • familievernkontor (11 %)

Dette er tilsvarende som for kvinnene. 

Forut for oppholdene hadde mennene vært i kontakt med:

  • politiet (31 %)
  • NAV (29 %)
  • barnevern (24 %)
  • sykehus/fastlege/legevakt (23 %)

Også for de kvinnelige beboerne var dette de vanligste instansene å kontakte før oppholdene. Ved henholdsvis 16 % og 11 % av menns opphold var det i forkant etablert kontakt med psykisk helsetjeneste og advokat; det var noe vanligere blant kvinner å ha opprettet kontakt med advokat før oppholdet (18 %). 

Ved 11 % av oppholdene til menn ble det ikke opprettet kontakt med noen andre instanser under oppholdet, mens det ved 7 % av oppholdene ikke var opprettet kontakt før oppholdet. Tilsvarende andeler for kvinner var henholdsvis 11 % og 5 %. 

Færre menn anmelder til politiet

21 % av mennene svarte ved første opphold at forholdet var anmeldt til politiet. Dette er en lavere andel enn i 2019 (31 %) og 2018 (25 %), og betydelig lavere enn blant kvinnelige beboere (43 %). Blant mennene som ikke hadde anmeldt, svarte 78 % at de ikke ønsket å anmelde – omtrent samme andel som blant kvinnene (77 %). 

Hvor dro mennene etter oppholdet?

  • 17 % av oppholdene til menn endte med retur til voldsutøveren; nokså likt andelen av kvinners opphold (19 %). 
  • 21 % av mennene endte i retur til egen bolig uten voldsutøver; for kvinner er er andelen 27 %.
  • 28 % av mennene flyttet inn i ny/annen bolig; for kvinner er andelen 22 %.

Menn med innvandrerbakgrunn

Menn med innvandrerbakgrunn bodde i snitt lenger på krisesenteret 

86 menn hadde innvandrerbakgrunn, noe som tilsvarer 63 % av mennene. Andelen er den samme som i 2019. Innvandrerandelen blant kvinner og menn var omtrent lik. 50 menn hadde ikke innvandrerbakgrunn.  

Menn med innvandrerbakgrunn sto for 93 opphold, mens menn uten innvandrerbakgrunn sto for 57 opphold. Et gjennomsnittlig opphold for menn med innvandrerbakgrunn varte i 40 døgn, noe som er 22 døgn mer enn gjennomsnittet for menn uten innvandrerbakgrunn. Forskjellen er omtrent som året før, men gjennomsnittsoppholdet var kortere for menn både med og uten innvandrerbakgrunn i 2019 (henholdsvis 36 og 15 døgn). Vi ser samme mønster, med mindre avstand, når det gjelder kvinners gjennomsnittsopphold (henholdsvis 32 og 22 døgn). 

Kjennetegn ved menn med innvandrerbakgrunn 

10 år yngre 

Gjennomsnittsalderen blant menn med innvandrerbakgrunn var 33 år, 10 år mindre enn for menn uten innvandrerbakgrunn. 

Høyere andel i arbeid eller under utdanning

Andelen som var yrkesaktive (enten fulltid eller deltid), var 44 % blant menn med innvandrerbakgrunn, mot 31 % blant menn uten innvandrerbakgrunn. Andelen som mottok stønad/trygd/pensjon var langt lavere blant menn med enn uten innvandrerbakgrunn, 20 % mot 49 %, og menn med innvandrerbakgrunn var betydelig oftere under utdanning (27 % mot 18 %) eller gikk på kurs (11 % mot 0). Andelene gjenspeiler at menn med innvandrerbakgrunn i gjennomsnitt var yngre enn øvrige mannlige beboere. 

Færre med nedsatt funksjonsevne

Det var færre menn med innvandrerbakgrunn som oppga å ha nedsatt funksjonsevne, enn menn uten slik bakgrunn (16 % mot 47 %).  

Større andel var gift

Flest menn både med og uten innvandrerbakgrunn levde i et parforhold ved det første oppholdet i 2020 (henholdsvis 53 % og 52 %). Det var derimot vanligere blant menn med innvandrerbakgrunn å være gift/registrert parter, 36 %, mot 26 % av menn uten innvandrerbakgrunn. 

Lavere andel hadde med barn

Andelen som hadde med barn til krisesentertilbudet ved første opphold i 2020, var lavere blant menn med innvandrerbakgrunn enn blant menn uten innvandrerbakgrunn (12 % mot 22 %). 

Menn med innvandrerbakgrunn mottok mer bistand  

Flere former for bistand ble oftere gitt under oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn, enn til menn uten slik bakgrunn. Det gjaldt for eksempel: 

  • hjelp til å ta kontakt med andre tjenester (65 % mot 56 %)
  • advokatbistand i krisesentertilbudet (20 % mot 12 %)
  • praktisk hjelp (49 % mot 40 %)
  • hjelp til å finne bolig (29 % mot 19 %)
  • hjelp til flytting (23 % mot 16 %)
  • bistand i form av fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter i regi av krisesentertilbudet (29 % mot 19 %)
  • plan for oppfølging under oppholdet (69 % mot 61 %)

Kartlegging av behov

Krisesentrene foretok en systematisk kartlegging av hjelpebehov ved de aller fleste opphold av menn både med og uten innvandrerbakgrunn; henholdsvis 83 % og 84 %. Kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av andre enn krisesenteret ble oftere gjennomført for menn med enn uten innvandrerbakgrunn; 40 % mot 26 %. Også i regi av krisesenteret ble trusler/beskyttelsesbehov kartlagt ved en noe høyere andel av oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn: 74 % mot 68 %. Uavhengig av hvem som stod for gjennomføringen, ble derimot trusler/beskyttelsesbehov kartlagt ved omtrent like mange opphold av menn med og uten innvandrerbakgrunn; henholdsvis 76 % og 74 %. 

Det var mindre vanlig med hjelp til barnepass (2 % mot 11 %) ved opphold av menn med innvandrerbakgrunn enn ved opphold av menn uten innvandrerbakgrunn. Dette kan ses i sammenheng med at menn uten innvandrerbakgrunn oftere hadde med seg barn til krisesenteret. 

Kontakt med andre instanser  

Oftere kontakt med advokat og NAV

Kontakt med advokat (37 % mot 16 %) og NAV (41 % mot 30 %) ble opprettet underveis ved en større andel av oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn enn til menn uten slik bakgrunn. For 9 % av menn med innvandringsbakgrunn ble det opprettet kontakt med en flyktningeinstans. 

Sjeldnere kontakt med helsetjeneste og rusomsorg

Menn med innvandrerbakgrunn fikk sjeldnere opprettet kontakt med psykisk helsetjeneste (5 % mot 14 %) og sykehus/fastlege/legevakt (14 % mot 19 %) underveis i oppholdet. Videre ble det ikke opprettet kontakt med rusomsorg ved noen av oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn, sammenlignet med 11 % av oppholdene til øvrige menn. Ved 11 % av oppholdene til menn både med og uten innvandrerbakgrunn ble det ikke opprettet kontakt med noen andre instanser underveis.  

Før oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn var det sjeldnere opprettet kontakt med sykehus/fastlege/legevakt (17 % mot 33 %) og psykisk helsetjeneste (12 % mot 23 %). Videre var ingen menn med innvandrerbakgrunn i kontakt med rusomsorg før oppholdet, mot 14 % av menn uten innvandrerbakgrunn. Ved henholdsvis 5 % og 9 % av oppholdene til menn med og uten innvandrerbakgrunn var det ikke opprettet kontakt med andre instanser i forkant.  

Oftere kontakt med politi og advokat

Menn med innvandrerbakgrunn var oftere i kontakt med politiet (36 % mot 25 %) og advokat (14 % mot 7 %) i forkant av oppholdet, sammenlignet med menn uten innvandrerbakgrunn. 

Andelen som kom i kontakt med krisesentertilbudet via politiet, var litt høyere blant menn med enn uten innvandrerbakgrunn (24 % mot 16 %). Sammenlignet med mannlige beboere uten innvandrerbakgrunn, kom menn med innvandrerbakgrunn sjeldnere til senteret på eget initiativ (27 % mot 38 %) eller via sykehus/fastlege/legevakt (5 % mot 18 %).   

Mannlige dagbrukere

Det var 180 mannlige dagbrukere i 2020. Dette utgjør 8 % av dagbrukerne; omtrent tilsvarende som i 2019 (9 %), og likt som i 2018. 

Trenger du hjelp?

Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:

Trenger du mer informasjon, kan du gå inn på disse nettsidene: