Vold mot kjæle- og tjenestedyr er en form for vold i nære relasjoner. For dyreeiere som opplever vold i nære relasjoner, kan hensynet til dyret gjøre det vanskeligere å oppsøke hjelp. De fleste krisesentrene for kvinner og menn hadde tilbud for voldsutsatte med dyr i 2020.

Hovedpunkter

1 av 10 beboere på krisesenter hadde kjæledyr eller tjenestedyr

20 % av beboerne med dyr hadde vegret seg eller utsatt å oppsøke hjelp i frykt for hva som kunne skje med dyret

10 % av beboerne med dyr hadde opplevd at dyret hadde blitt utsatt for vold

Krisesentrenes tilbud til brukere med dyr

De fleste krisesentrene hadde en eller annen form for tilbud til beboere som hadde kjæle- eller tjenestedyr. Dette gjaldt 34 av 43 tilbud til kvinner og 28 av 39 tilbud til menn.

2 sentre for kvinner tillot at beboeren har med dyr på rommet sitt på krisesenteret. Dekking av kostnad til kennelopphold ble tilbudt ved 10 sentre for kvinner, mens 3 sentre hadde kennel eller lignende i tilknytning til senteret. 17 sentre med tilbud til kvinner kunne formidle kontakt med en ideell organisasjon som kan tilby fosterhjem for deres kjæle-/tjenestedyr, eller lignende tjenester. 10 krisesentre for kvinner kunne hjelpe til med å skaffe pass i beboerens nettverk, og 8 kunne hjelpe med å finne en privatperson til å passe dyrene.

Også blant krisesentre med tilbud for menn, var det vanligst med tilbud om kontaktformidling med en ideell organisasjon som kan tilby fosterhjem eller lignende tjenester for dyrene (13 sentre). 8 sentre med tilbud for menn kunne hjelpe til med å skaffe pass i beboerens nettverk, 8 sentre dekket kostnad for kennelopphold, mens 6 sentre kunne hjelpe til med å finne en privatperson som kan passe dyret. 2 krisesenter for menn hadde kennel eller lignende i tilknytning til senteret, og ved 3 sentre kunne beboeren ha dyr på rommet sitt.

7 sentre for kvinner og 5 sentre for menn oppga også andre tilbud for beboere med kjæle-/tjenestedyr. Blant annet nevnes muligheter til å ha dyr i enkelte lokaler (besøkshus, hus i hagen, lokaler hos senter for motsatt kjønn); fond for midler til veterinærutgifter; gratis samarbeid med kennel og støtte fra NAV til dekking av utgifter til kennel.

9 av tilbudene til kvinner, og 11 av tilbudene til menn, hadde ingen tilbud til beboere med kjæle- eller tjenestedyr.

11 sentre hadde ansatte med kompetanse på vold mot dyr

11 av 44 sentre hadde ansatte med kompetanse når det gjelder sammenhengen mellom vold i nære relasjoner og vold mot dyr. Dette er 1 senter mer enn i 2019.

Beboere og dagbrukere med kjæle- eller tjenestedyr

1 av 10 beboere hadde kjæle- eller tjenestedyr

11 % av beboerne hadde kjæledyr eller tjenestedyr ved det første oppholdet i 2020, tilsvarende 179 beboere.

Av de som hadde kjæle- eller tjenestedyr, hadde 20 % (35 beboere) vegret seg for, eller utsatt å oppsøke hjelp på krisesenter i frykt for hva som kan skje med familiens dyr, mens 151 personer (80 %) ikke hadde vegret seg eller utsatt å oppsøke hjelp på grunn av dette.

Blant dagbrukerne ble det registrert at familien hadde kjæle-/tjenestedyr for 190 personer, tilsvarende 10 % av dagbrukerne. 1 676 dagbrukere hadde ikke dyr.

Kjennetegn ved beboerne med dyr

Kjønn og alder

En litt større andel blant beboere som hadde dyr, var kvinner, sammenlignet med resten av beboerne (96 % mot 92 %), og andelen menn blant beboerne med dyr var tilsvarende mindre (4 % mot 8 %). Videre hadde beboerne med dyr en høyere snittalder (39 år) enn beboere uten dyr (37 år).

Innvandrerbakgrunn

Andelen med innvandrerbakgrunn var betydelig mindre blant beboere som hadde kjæle- eller tjenestedyr; 28 % av beboerne med dyr hadde innvandrerbakgrunn, mens tilsvarende andel for beboerne uten innvandrerbakgrunn var 66 %.

Funksjonsevne og tilknytning til arbeidslivet

Flere av beboerne med dyr (47 %), enn uten dyr (28 %), hadde funksjonsnedsettelse. Det var også mer vanlig å være yrkesaktiv blant beboerne med dyr; til sammen 42 % var utearbeidende enten fulltid eller deltid, mot 30 % av beboerne uten dyr. Samtidig var det mer vanlig å ha stønad/trygd/pensjon blant beboere med dyr (48 %) enn blant beboere uten dyr (38 %). Dette kan ha sammenheng med forskjellen i andel med nedsatt funksjonsevne mellom beboerne med og uten dyr.

Sivilstand og barn

Det var kun mindre forskjeller mellom de med og uten dyr når det gjaldt siviltilstand og andel med barn – både for andelen beboere som hadde med barn til senteret og andelen som hadde hjemmeboende barn.

Varighet av krisesenteropphold

Et gjennomsnittlig opphold var noe kortere blant beboerne som hadde dyr (27 døgn), enn blant øvrige beboere (30 døgn).

Hvilke former for vold hadde beboere og dagbrukere med dyr blitt utsatt for?

Generelt hadde beboere og dagbrukere med dyr i større grad opplevd ulike former for vold enn beboere/dagbrukere som ikke hadde dyr.

Beboere utsatt for vold og trusler om vold mot kjæle- og tjenestedyr

Blant beboerne med dyr var det 10 % som hadde vært utsatt for vold mot kjæle- eller tjenestedyr, mens 9 % hadde opplevd trusler om vold mot kjæle-/tjenestedyr.

Beboere med dyr var oftere utsatt for flere typer vold

Det ble oftere registrert utsatthet for ulike typer for vold blant beboere med dyr, enn blant beboere uten dyr. Forskjellen var størst når det gjelder materiell vold, hvor 38 % av beboerne med kjæle- eller tjenestedyr hadde opplevd dette, mot 24 % blant beboere uten dyr.

Videre var det mer vanlig blant beboere med enn uten dyr å ha opplevd trusler (68 % mot 59 %); seksuell vold (27 % mot 19 %); negativ sosial kontroll (40 % mot 33 %); psykisk vold (96 % mot 90 %); økonomisk vold (29 % mot 24 %); digital/elektronisk vold (14 % mot 9 %) og psykisk vold mot brukerens barn (20 % mot 15 %).

Det var kun for æresrelatert vold (1 % mot 9%) at en klart mindre andel blant beboerne med enn uten dyr rapporterte å ha opplevd slik vold. Dette kan ses i sammenheng med at det var en mindre andel med innvandrerbakgrunn blant beboerne som hadde kjæle- eller tjenestedyr.

Det var kun mindre forskjeller mellom beboerne med og uten dyr når det gjelder fysisk vold, menneskehandel, samt fysisk og seksuell vold mot brukerens barn.

Dagbrukere utsatt for vold og trusler om vold mot kjæle- eller tjenestedyr

9 % av dagbrukerne med dyr hadde opplevd vold mot kjæle- eller tjenestedyret, mens 7 % opplevde trusler om dette.

Også dagbrukere med dyr var utsatt for flere former for vold

I likhet med beboerne med dyr, ble det oftere registrert flere former for vold mot dagbrukerne med kjæle- eller tjenestedyr enn mot de uten dyr. Forskjellen var størst når det gjelder andelen som ble utsatt for trusler (69 % mot 56 %) og materiell vold (33 % mot 22 %).

For dagbrukerne med dyr ble det også i større grad enn for de uten dyr registrert psykisk vold mot brukerens barn (24 % mot 16 %); digital vold (16 % mot 9 %); negativ sosial kontroll (35 % mot 29 %); psykisk vold (97 % mot 91 %); økonomisk vold (30 % mot 25 %); seksuell vold (28 % mot 23 %) og fysisk vold mot brukerens barn (11 % mot 7 %).

Det var kun mindre forskjeller mellom dagbrukerne med og uten dyr når det gjelder andre former for vold.

Les mer om voldserfaringene til krisesentrenes beboere og dagbrukere.

Trenger du hjelp?

Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:

Trenger du mer informasjon, kan du gå inn på disse nettsidene: