Likt andre tjenester og tilbud over hele landet har krisesentrenes besøkstilbud blitt påvirket, men muligheten for å beskytte beboerne har i liten grad blitt påvirket. Sentrene oppgir ivaretakelse av smittevern og praktiske og administrative hensyn for de ansatte som de største utfordringene i forbindelse med pandemien.

Hovedpunkter

0

Ingen botilbud har vært stengt i 2020 som følge av koronapandemien.

En større andel av krisesenterbrukerne i 2020 flyttet tilbake til voldsutøver etter oppholdet, sammenlignet med tidligere år

Sammenlignet med januar og februar 2020, var det færre krisesenterbrukere de første månedene av pandemien, men antallet enesamtaler på telefon økte kraftig.

Endringer i statistikken fra 2019 til 2020

I 2020 ble det registrert færre dagsbesøk og krisesenteropphold, sammenlignet med 2019.

  • I 2020 ble det registrert 8 115 dagsbesøk ved krisesentrene. Dette er en betydelig nedgang fra 2019, da det ble registrert 12 454 dagsbesøk.
  • Det ble registrert 2 198 opphold av voksne ved krisesentrene, en nedgang fra 2 471 opphold i 2019.
  • Også antall opphold av barn var lavere i 2020 enn det var i 2019. I 2020 ble det registrert 1 580 opphold av barn, mens det ble registrert 1 876 opphold av barn i 2019.

At det var færre dagsbesøk og opphold i 2020 enn i 2019, bør ses i sammenheng med koronapandemien i 2020. Fra 12. mars 2020 har det vært innført en rekke smitteverntiltak i Norge. Blant annet har myndighetene utformet smittevernregler og anbefalinger, både på nasjonalt og lokalt plan. Krisesentrene ble definert som en virksomhet med kritisk samfunnsfunksjon, hvilket innebærer at det har vært prioritert å opprettholde krisesentertilbudet under koronapandemien.

Færre dagsbesøk, men flere enesamtaler på telefon

Oversikten over antall dagsbesøk ved krisesentrene per måned, viser at det var omtrent like mange dagsbesøk i januar og februar 2020, som det var i disse månedene i 2019. I mars, april og mai 2020 var det betydelig færre dagsbesøk ved krisesentrene, sammenlignet med 2019. Det ble registrert henholdsvis 516, 218 og 446 dagsbesøk disse månedene i 2020, og henholdsvis 1 164, 974 og 1 086 dagsbesøk i 2019. I månedene juni til desember varierte antall dagsbesøk mellom 562 og 788, som er relativt lave tall sammenlignet med 2019 (mellom 681 og 1 212 dagsbesøk).

I 2020 ble det også bistand gitt i form av enesamtaler over telefon til brukere av dagtilbudet, registrert. Dette er samtaler med brukere på telefon som tilsvarer en ordinær enesamtale på krisesenteret. Utviklingen i antall enesamtaler på telefon per måned, viser en kraftig økning i antall enesamtaler på telefon i månedene mars, april, mai og juni. Antall enesamtaler på telefon var 512 i januar og 408 i februar. Det ble registrert 789 samtaler i mars, 1 032 i april og 876 i mai og 745 i juni. Fra juli til desember har det blitt registrert mellom 507 og 652 enesamtaler på telefon per måned. Dette kan tyde på at mange brukere fikk bistand via telefon i stedet for ved besøk på krisesentrene.

Det bodde færre beboere på krisesentrene de første månedene etter nedstengingen

Tilsvarende som for antall dagsbesøk, var antall opphold i januar og februar relativt likt som i 2019. I månedene mars til og med juni 2020 ble det registrert færre innflyttinger (henholdsvis 151, 153, 146 og 169 innflyttinger), mens tilsvarende tall i 2019 var 187, 187, 207 og 221 (forskjeller på mellom 34 og 61 registrerte opphold). Det var relativt små forskjeller i august, oktober og november. I desember 2020 ble det registrert 38 færre nye opphold enn i desember 2019.

Noen bor på krisesenter over flere måneder, og statistikken for antall innflyttinger per måned gir derfor ikke det fulle bildet av antall opphold som foregikk til enhver tid. Basert på datoene for innflytting og utflytting, kan vi beregne hvor mange opphold som pågikk over de enkelte månedene (det vil si at vi også inkluderer opphold som startet før denne måneden, eller som ble avsluttet senere). Også dette tallet viser at det var størst nedgang i antall opphold i månedene mars til juni, samt i desember, sammenlignet med 2019.

Det var færre opphold av barn, men lite variasjon mellom månedene

Med unntak av februar, april, september og desember, var antall innflyttinger av barn på krisesenteret lavere i 2020 enn tilsvarende måneder i 2019. Forskjellen var størst i januar, mars, mai og juni. Det var små forskjeller mellom antall opphold av barn i april 2020 og april 2019. Noe av forklaringen på dette kan være at en større andel av beboerne hadde med seg barn på krisesenteret i april 2020 (44 %), sammenlignet med april 2019 (35 %).

Dersom vi ser på antall opphold som pågikk hver måned, viser tallene at det var færre pågående opphold av barn alle måneder i 2020, med unntak av september, sammenlignet med 2019.

Små endringer i bistand gitt til beboere, dagbrukere og barn

Sammenlignet med 2019 var det kun små endringer i hvilke typer bistand som ble gitt ved opphold og dagsbesøk av voksne. Dette tyder på at tilbudet til beboerne og dagbrukerne i stor grad ble ivaretatt under koronapandemien. Bistand i form av i fritidsaktiviteter eller sosiale aktiviteter ble imidlertid gitt ved en mindre andel av oppholdene i 2020. Mens fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter i krisesenterets regi var en del av 37 % av oppholdene i 2019, gjaldt dette 26 % av oppholdene i 2020. For fritidsaktiviteter i regi av andre enn krisesenteret var andelene henholdsvis 10 % og 5 %.

Det samme mønsteret er å finne i bistand gitt ved opphold av barn på krisesentrene. Fritidsaktiviteter i regi av krisesentertilbudene ble gitt ved 36 % av oppholdene i 2020, mens denne typen bistand ble gitt ved 44 % av oppholdene til barn i 2019. For fritidsaktiviteter i regi av andre, gikk andelen ned fra 20 % i 2019 til 13 % i 2020. Videre opplevde barn som til vanlig deltok i organiserte fritidsaktiviteter, oftere avbrudd i disse som følge av oppholdet: 47 % i 2020, mot 39 % i 2019.

1.5 En større andel av oppholdene endte med retur til voldsutøver

I 2020 endte en større andel av oppholdene til voksne beboere med at beboerne dro tilbake til voldsutøver, sammenlignet med andelen i 2019. Totalt endte 19 % av oppholdene med retur til voldsutøver, en økning fra 16 % i 2019 og 15 % i 2018. Dersom beboerne levde i et parforhold, og voldsutøver var ektefelle eller samboer, endte 26 % av oppholdene med retur til voldsutøver i 2020. Det er en økning på 4 prosentpoeng sammenlignet med 2018 og 2019. Andelen beboere som returnerte til voldsutøver i 2020 var den høyeste siden 2011.

Også ved opphold av barn var det en litt høyere andel som endte med retur til voldsutøver i 2020 (17 %), sammenlignet med 2019 og 2018 (begge 15 %). Andelen er den samme som i 2017.

Bo- og dagtilbud under koronapandemien

Krisesentrene gjennomførte forebyggende tiltak for å opprettholde botilbudet og dagtilbudet.

Ingen botilbud har holdt stengt som følge av koronapandemien

Ingen botilbud har vært stengt i 2020 som følge av koronapandemien. 41 av 44 krisesentertilbud oppgir at de i svært stor grad har vært i stand til å gi beboerne like god beskyttelse som før koronapandemien. 2 senter oppgir at de har gitt like god beskyttelse i noen grad, og 1 senter har svart «Nei» på om de har vært i stand til å gi like god beskyttelse som før koronapandemien.

De fleste krisesentrene gjennomførte forebyggende tiltak for å kunne opprettholde botilbudet

Nesten alle krisesentrene har gjennomført forebyggende tiltak for å kunne opprettholde botilbudet under koronapandemien, enten i form av midlertidige eller langvarige tiltak. De vanligste tiltakene var å begrense besøk av pårørende og venner (37 av 44) og redusert tilgang til fellesareal (23). Flere oppga også at antall rom og sengeplasser ble redusert (15), at alternative lokaler ble brukt (11), eller at det var karantene for alle nye beboere (13). Det var mindre vanlig at det ble stilt krav om testing av beboere utover de nasjonale bestemmelsene (8).

14 senter la inn kommentarer på spørsmålet om forebyggende tiltak. Her ble det nevnt ulike former for tilrettelegging, blant annet bruk av karanteneleiligheter; avgrenset bruk av flere boenheter samtidig; alternative turnuser; begrensning av fellesaktiviteter; fokus på vask, renhold og avstand; daglig kartlegging av symptomer; kartlegging ved ankomst; rutiner for bruk av alternative lokaler; restriksjoner på bevegelse mellom ulike avdelinger og opplæring i smittevernstiltak.

Samtaler ble ofte flyttet fra krisesenteret til telefon

Nesten alle krisesentrene (43 av 44) har gjennomført ett eller flere forebyggende tiltak for å kunne opprettholde tilbudet under koronapandemien. De fleste sentrene (38) flyttet samtaler med dagbrukere fra senteret til telefon. Det var også relativt vanlig å ha redusert tilbud av fritidsaktiviteter (23), samtaler med dagbrukere på videosamtale (17) og samtale med dagbrukere utenfor senteret (17). Det var mindre vanlig å tilby mer individuelle tilbud som erstatning for gruppetilbud (7). 1 senter oppga at de ikke benyttet noen av disse forebyggende tiltakene.

10 senter la inn kommentarer om forebyggende tiltak for dagbrukerne. Her ble det nevnt begrensninger i bruk av fellesareal; at man har hatt streng policy på oppmøte, men vurderte dette etter behov; mer bruk av digitale hjelpemidler; smittevernstiltak ved samtale og bruk av alternativ turnus.

Flere sentre har informert ekstra utad i forbindelse med koronapandemien

De fleste krisesentrene hadde informert utad i større grad som følge av koronasituasjonen; 40 av 44 senter svarte at de hadde informert ekstra, og det var mest vanlig å informere gjennom sosiale medier; 31 av 44 senter oppga at de gjorde dette. Det var og ganske vanlig å informere ekstra gjennom lokalpressen (23) og på egen/kommunens hjemmeside (21). 5 krisesenter oppga at de informerte andre steder, og her ble det nevnt informasjon på stands, oppslag på aktuelle steder, informasjon gjennom pressekontakt og at man delte info til samarbeidskommunenes offisielle postkasser. 4 senter oppga at de ikke hadde informert ekstra utad.

Konsekvenser av smittespredning

Flere senter opplevde å ha ansatte i karantene i forbindelse med koronasituasjonen. Det ble også påvist smitte hos flere av sentrene.

Ansatte i karantene og permitteringer

De fleste sentrene (31 av 44) oppgir at de hadde ansatte i karantene som følge av koronapandemien i løpet av 2020. Det er imidlertid kun 2 senter som oppgir at de har hatt permitterte ansatte.

Sentrene fikk spørsmål om hva som ble konsekvensene av at ansatte var i karantene, og hvordan denne situasjonen ble løst. Dette var et åpent spørsmål, og her ble det i hovedsak nevnt at ansatte i karantene medførte perioder med færre ansatte på jobb, at man benyttet tilkallingsvakter og økt bruk av overtid/endrede arbeidstider. Flere understreket at ansatte i karantene medførte lite/ingen konsekvenser, da man hadde god dekning på tilkallingsvikarer.

Få sentre hadde utbrudd av korona

Det var få smittetilfeller på krisesentrene i løpet av 2020. 4 senter oppgir at én eller flere ansatte hadde fått påvist korona. Videre oppgir 4 senter at de hadde hatt én eller flere beboere med påvist korona. 38 senter hadde hverken ansatte eller beboere med påvist korona.

Ifølge sentrene som hadde fått påvist korona hos ansatte eller beboere, fikk dette som konsekvens og ble løst ved bruk av karantenehotell, lavere bemanning og at beboere og ansatte ble satt i isolasjon ved påvist smitte – samt 10 dager karantene ved mistanke om smitte. Andre senter svarte at det fikk begrensede konsekvenser, da nærkontakter ble kartlagt, at det ble satt inn tilkallingsvikar og at det ikke fikk konsekvenser fordi ansatt ikke var på jobb i perioden.

Økonomi og samarbeid

15 av 44 senter oppgir at de har hatt behov for ekstra økonomiske midler som følge av koronatiltakene. Av sentrene som hadde behov for ekstra midler, svarte 8 av 15 senter at kommunen bevilget ekstra midler.

De fleste sentrene oppgir at krisesenteret inngår i kommunens beredskapsplan som kritisk samfunnsfunksjon (29), mens 6 senter oppgir at de ikke inngår i denne. 9 senter oppgir vet ikke på spørsmålet.

Når det gjelder om senteret har hatt samarbeid med smittevernlege/kommuneoverlege i kommunen under koronapandemien, oppgir 12 senter at de i stor grad har hatt dette. 26 senter oppgir at de har hatt dette i noen grad, mens 6 senter oppgir at de ikke har hatt denne typen samarbeid.

Sentrene fikk også anledning til å gi andre kommentarer til drift av krisesenteret i forbindelse med koronapandemien. Her nevnte flere av sentrene behov for mer plass, flere rom og bedre adskilte boenheter. Videre ble det kommentert at det er utfordrende å holde god nok avstand, få ansatte gjør at tilbudet er veldig sårbart hvis det skulle komme smitteutbrudd, at det er behov for beredskapsplan knyttet til bemanning, at krisesenteret bør inn som en del av kommunens beredskapsplan og at det i perioder har vært lavt antall ansatte på sentrene.

Trenger du hjelp?

Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:

Trenger du mer informasjon, kan du gå inn på disse nettsidene: