De fleste krisesentrene har et bredt tilbud til dagbrukere og beboere. Krisesentertilbudene til kvinner har totalt sett et mer omfattende hjelpetilbud på sentrene enn tilfellet er for menn.

Hovedpunkter

Alle krisesentre hadde tilbud til kvinner og menn om hjelp til å finne bolig

Stadig flere krisesentre har rutiner for brukermedvirkning

Flere krisesentre drev utadrettet informasjonsvirksomhet i 2020 enn i 2019

Botilbudet for voksne

Et bredt tilbud til voksne beboere  

Kommunene skal sørge for et likeverdig tilbud til kvinner og menn. Dette betyr ikke nødvendigvis at de skal ha samme tilbud, men et tilbud som er tilrettelagt ut fra kjønnsspesifikke behov  

Alle krisesentrene for kvinner ga tilbud om

  • inntakssamtaler
  • enesamtaler
  • hjelp til å ta kontakt med andre tjenester
  • deltakelse i møter med andre tjenester
  • hjelp til å finne bolig
  • gjennomførte systematisk kartlegging av hjelpebehov.

Alle unntatt ett senter tilbød plan for oppfølging under oppholdet og systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesentertilbudet, og nesten alle hadde også en plan for oppfølging etter oppholdet, deltok i ansvarsgrupper rundt beboeren, samt tilbød praktisk hjelp og barnepass.

De siste årene har det blitt arrangert veilederopplæring for krisesenteransatte i ICDP (International Child Development Program), med mål om at sentrene skal tilby beboere med barn deltakelse i foreldreveiledningsgrupper. 17 krisesentre for kvinner hadde tilbud om foreldreveiledningsgrupper til beboere med barn i 2020.

Mindre omfattende hjelpetilbud til menn som bor på krisesenter

Kvinner som bodde på sentrene i 2020, hadde totalt sett et mer omfattende hjelpetilbud enn det menn som bodde på sentrene hadde. Noe av årsaken til dette kan være at en del av botilbudene til menn, 4 av 39, var midlertidige. 2 krisesentertilbud til menn hadde ikke egne botilbud i 2020.

Noe færre hjelpetilbud i 2020 sammenlignet med tidligere år

Det har vært relativt små endringer i krisesentertilbudene til kvinner, sammenlignet med 2019 og 2018. Vi ser imidlertid en nedgang i antall sentre som tilbyr følge på boligvisning, hjelp til flytting, fritidsaktiviteter i regi av krisesentertilbudet og barnepass. Det er også fortsatt nedgang i antall sentre som tilbyr deltakelse i ICDP-/foreldreveiledningsgruppe, fra 23 sentre i 2018 og 20 sentre i 2019 til 17 senter i 2020.

Heller ikke blant krisesentertilbud til menn er det store endringer fra 2018 og 2019, men vi ser en liten nedgang i antall sentre som tilbyr de ulike formene for bistand. Blant annet var det færre sentre som tilbyr menn plan for oppfølging under oppholdet, hjelp til å finne bolig og hjelp til flytting. Det har imidlertid vært en økning i antall senter som tilbyr fritidsaktiviteter i regi av andre og senter som tilbyr andre gruppetilbud.

De fleste krisesentrene hadde skriftlig mal/prosedyre for oppfølging av beboere

Alle krisesentrene med tilbud til kvinner hadde utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for inntakssamtale, tilsvarende som i 2017-2019. Alle unntatt 2 sentre hadde skriftlig mal/prosedyre for kartlegging av hjelpebehov og beskyttelsesbehov – en liten nedgang fra 2019, da alle hadde dette. Det var også 2 sentre som ikke hadde skriftlig mal/prosedyre for oppfølging under oppholdet, tilsvarende som i 2019.  I likhet med tidligere år, var det ikke like vanlig med skriftlig mal/prosedyre for oppfølging etter oppholdet, noe 34 av krisesentrene hadde.

Alle tilbudene til menn hadde utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for inntakssamtale, mens alle unntatt 1 senter hadde skriftlige rutiner for kartlegging av hjelpebehov. Videre hadde alle unntatt 3 sentre skriftlig mal/prosedyre for kartlegging av beskyttelsesbehov og oppfølging under oppholdet. Det var litt mindre vanlig med skriftlig mal/prosedyre for oppfølging etter oppholdet, noe 28 tilbud til menn hadde. Tilsvarende som for tilbudene til kvinner, var det altså noe mindre utbredt med skriftlig mal/prosedyre for oppfølging etter oppholdet enn under oppholdet.

Brukerdata viser at 98 % av beboerne hadde hatt inntakssamtale ved sitt første opphold i 2020. Videre hadde henholdsvis 80 % og 70 % av beboerne mottatt bistand i form av systematisk kartlegging av hjelpebehov og av trusler/beskyttelsesbehov i regi av sentret. 32 % av beboerne hadde mottatt bistand i form av systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av andre, mens henholdsvis 58 % og 24 % av beboerne fikk plan for oppfølging under og etter oppholdet.

Tilbud til barn

Et bredt tilbud til barn 

I henhold til krisesenterloven § 3 skal kommunen ta vare på barn på en måte som er tilpasset deres behov, og sørge for at barns rettigheter ivaretas under opphold på krisesenter. 

Alle krisesentertilbudene til kvinner, og alle unntatt ett tilbud til menn, hadde ett eller flere hjelpetilbud for barn. 

Samtlige krisesentre for kvinner, samt alle unntatt henholdsvis 1 og 2 senter for menn, ga tilbud om velkomstsamtale/informasjon om krisesentertilbudet og samtaler med barn uten mor/far til stede. 42 av de 43 krisesentrene for kvinner tilbød samtale med mor/far til stede, samarbeid med barnets barnehage/skole eller hjelp med skyss til barnehage/skole. 41 sentre for kvinner gjennomførte systematisk kartlegging av barnas hjelpebehov, og henholdsvis 39 og 33 sentre gjennomførte systematisk kartlegging av deres trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret/i regi av andre. 39 krisesenter for kvinner ga også tilbud om plan for oppfølging under oppholdet.

De fleste sentrene tilbød fritidsaktiviteter til barna. 37 sentre med tilbud til kvinner og 32 med tilbud til menn tilbød fritidsaktiviteter i egen regi. Antallet som tilbød fritidsaktiviteter i regi av andre, var henholdsvis 38 og 28. En primærkontakt blant de ansatte var også noe de fleste hadde tilbud om; 38 av krisesentertilbudene til kvinner og 32 av tilbudene til menn. 34 krisesenter for kvinner og 26 senter for menn ga tilbud om deltakelse i ansvarsgrupper rundt barnet.

Det var mindre vanlig blant krisesentrene til både kvinner og menn å tilby barnehage- og skoletilbud på sentrene og grupper for barn.

Sammenlignet med 2018 og 2019, var det mer vanlig blant både krisesentertilbud til kvinner og krisesentertilbud til menn å tilby skoletilbud på krisesenteret og fritidsaktiviteter i regi av andre. Det var imidlertid færre senter for både kvinner og menn som tilbød fritidsaktiviteter i regi av krisesenteret, systematisk kartlegging av hjelpebehov, plan for oppfølging under oppholdet og grupper for barn.

Gjennomgående hadde krisesentertilbudene til kvinner flere tilbud til barn enn tilbudene til menn. Dette kan blant annet ses i lys av at enkelte tilbud for menn baserte seg på leie av hotell eller andre midlertidige løsninger.

De fleste krisesentrene hadde skriftlig mal/prosedyre for tilbud til barn

Et klart flertall av krisesentrene hadde utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for velkomstsamtale/informasjon om krisesentertilbudet, kartlegging av barnas hjelpebehov og oppfølging av barn under oppholdet. Dette gjaldt 39-40 av de 43 tilbudene til kvinner og 34-35 av de 39 tilbudene til menn. Sammenlignet med 2019, var det for krisesentrene for kvinner en nedgang på 2-3 senter som hadde mal/prosedyrer for velkomstsamtale, kartlegging av hjelpebehov og oppfølging av barn under oppholdet.

Videre hadde over halvparten også utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for oppfølging av barn etter oppholdet; 30 av krisesentertilbudene til kvinner og 24 av krisesentertilbudene til menn. Det har blitt noe vanligere over tid å ha en prosedyre for oppfølging av barn etter et krisesenteropphold, og i 2019 var det 28 av 44 krisesentertilbud for kvinner og 23 av 41 krisesentertilbud for menn som hadde mal/prosedyrer for dette.

Brukerdata viser at 67 % av barna hadde hatt velkomstsamtale ved sitt første opphold i 2020. Videre ble det ved 57 % av oppholdene til barn gitt bistand i form av systematisk kartlegging av hjelpebehov, og ved 47 % av oppholdene hadde krisesentertilbudene en plan for oppfølging under oppholdet.

Dagtilbudet

Et bredt dagbrukertilbud 

Alle krisesentrene tilbød enesamtale, hjalp dagbrukerne med å ta kontakt med andre tjenester og gjennomførte systematisk kartlegging av hjelpebehov. Dette gjaldt både tilbud til kvinner og tilbud til menn. Alle unntatt 1 tilbud til menn og 2 tilbud til kvinner tilbød også deltakelse i møter med andre tjenester. Systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesentertilbudet ble tilbudt til alle utenom 2 senter for kvinner og alle utenom 3 senter for menn.

Tilbud om å benytte krisesenterets botilbud ble gitt ved 40 av totalt 43 senter for kvinner og 34 av totalt 39 senter for menn. Systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av andre ble gitt ved 34 senter for kvinner og ved 31 senter for menn.

Videre var det også relativt utbredt å tilby advokatbistand, fritidsaktiviteter, foreldreveiledning/ICDP-gruppe, samt tilbud til barn.

En mindre andel av tilbud til menn enn tilbud til kvinner omfattet fritidsaktiviteter og andre gruppetilbud, oppfølging i hjemmet og tilbud til barn. Samlet sett hadde de kvinnelige dagbrukerne altså et noe mer omfattende bistandstilbud enn de mannlige.

Sammenlignet med 2018 og 2019, hadde færre krisesenter for kvinner tilbud om fritidsaktiviteter i regi av krisesenteret/andre, oppfølging i hjemmet, tilbud til barn, deltakelse i ICDP-/foreldreveiledningsgruppe og tilbud om å benytte krisesenterets botilbud. For menn var det en nedgang i antall senter som ga tilbud om fritidsaktiviteter i regi av krisesentertilbudet, deltakelse i møter med andre tjenester og oppfølging i hjemmet, mens det var en økning i antall senter som ga tilbud om fritidsaktiviteter i regi av andre.

Færre sentre for kvinner har skriftlige prosedyrer for kartlegging og oppfølging av dagbrukere

36 av 43 krisesentre med tilbud til kvinner, og 34 av 39 med tilbud til menn, hadde utarbeidet skriftlig prosedyre for kartlegging av hjelpe- og beskyttelsesbehov ved henvendelse fra dagbrukere. Sammenlignet med 2019 er dette en nedgang på 4 sentre for tilbudene til kvinner, mens det er liten endring for tilbudene til menn.

Videre hadde 31 tilbud til kvinner og 29 tilbud til menn utarbeidet skriftlig prosedyre for oppfølging av dagbrukerne. Blant krisesentre for kvinner er dette 7 færre sentre sammenlignet med de tre foregående årene, mens andelen er stabil for sentrene for menn. For både kvinner og menn var det imidlertid over tid en jevn økning i antall sentre med slike skriftlige prosedyrer i årene før 2020.

Av brukerdataene ser vi at 50 % av dagbrukerne hadde mottatt bistand i form av systematisk kartlegging av hjelpebehov, og henholdsvis 39 % og 7 % hadde mottatt bistand i form av systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret eller i regi av andre.

Tilbud til pårørende

Krisesentrene er ikke pålagt å gi tilbud til pårørende, men 37 av 43 krisesentertilbud for kvinner og 34 av 39 tilbud for menn hadde tilbud om bistand til pårørende. Det vanligste var å ha tilbud om enesamtale, noe pårørende hadde tilbud om ved 35 krisesentertilbud for kvinner og 31 for menn. Videre var det også relativt vanlig at krisesentrene kunne hjelpe pårørende med å ta kontakt med andre tjenester (24 tilbud for kvinner og 24 for menn).

Mellom 11 og 16 krisesentre for kvinner og 9-15 sentre for menn hadde tilbud til pårørende om systematisk kartlegging av hjelpebehov, systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov (i regi av krisesenteret eller andre), tilbud om å benytte botilbudet, advokatbistand i krisesentertilbudet og deltakelse i møter med andre tjenester.

Videre hadde 2-9 krisesentre for kvinner og menn tilbud om følgende: fritidsaktiviteter (i regi av krisesentertilbudet eller andre), tilbud til barn, oppfølging i hjemmet og deltakelse i ICDP-/foreldreveiledningsgruppe.

4 krisesentre for kvinner og 5 for menn har krysset av for andre tilbud; her nevnes blant annet samtaletilbud i SO-saker (seksuelle overgrep), familieråd og familiesamtaler.

Sikkerhetstiltak ved krisesentrene

I krisesenterlovens § 2 er det presisert at kommunene skal sørge for et trygt botilbud. Beskyttelse er et hovedelement i krisesentertilbudet; det handler om fysisk sikring av lokaler, kartlegging av trusler, bevisstgjøring om egen sikkerhet, samarbeid med politiet og individuelle sikkerhetstiltak. 

I mars 2017 trådte ny forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet i kraft

Alle unntatt 2 av krisesentrene som hadde botilbud til kvinner, hadde kameraovervåkning ved inngangspartiet.

De fleste (mellom 35 og 40) av botilbudene til kvinner hadde også:

  • porttelefon ved inngangsdøren
  • prosedyre for regelmessig kontroll av fysiske sikkerhetstiltak
  • krav om taushetserklæring for brukere
  • skriftlig rutine for håndtering av trusselsituasjoner
  • rutine for gjennomgang av sikkerhetstiltak med beboerne. 

Videre var det også relativt utbredt blant botilbudene til kvinner å ha skjermet, oversiktlig og opplyst uteareal, samt skjermet og oversiktlig uteareal for lek. Dette gjaldt henholdsvis 26 og 31 av sentrene. 25 sentre hadde også skjermet for innsyn.

31 av botilbudene til kvinner hadde sikret/forsterket dør med sikkerhetslås.

Videre hadde litt over halvparten av sentrene (mellom 22 og 26 sentre)

  • elektronisk adgangskontroll for ansatte
  • sikrede vinduer som er låsbare
  • og/eller slagsikkert/hærverkshemmende glass i vinduer.

Litt under halvparten av sentrene (mellom 14 og 21 sentre) hadde

  • skjermet adresse
  • innbruddsalarm
  • sluse ved inngang/utvidet inngangsparti
  • og/eller sikrede/forsterkede dører inne.

Gjennomgående hadde en litt større andel av tilbudene til kvinner ulike sikkerhetstiltak enn var tilfellet for tilbudene til menn. Dette kan ses i lys av at en del av botilbudene til menn er basert på bruk av hotellrom eller andre midlertidige løsninger, som leieboliger. Forskjellene har imidlertid blitt mindre over tid. Størst forskjell finner vi når det gjelder sikkerhetstiltakene som handler om porttelefon ved inngangsdør og kameraovervåkning av inngangsparti, samt å ha prosedyre for regelmessig kontroll av fysiske sikkerhetstiltak. Dette var betydelig mer utbredt blant tilbudene til kvinner enn til menn; forskjellene var på mellom 11-15 senter som hadde disse sikkerhetstiltakene.

30 av krisesentertilbudene for kvinner, og 25 av tilbudene for menn, hadde samarbeid med risikoanalytikere/SARA. Dette er en økning sammenlignet med 2019, som var første gang spørsmålet ble stilt. Da rapporterte 24 av 44 sentre for kvinner og 18 av 41 sentre for menn at de hadde slikt samarbeid.

14 av tilbudene til kvinner og 11 av tilbudene til menn hadde også andre sikkerhetstiltak, blant annet:

  • overfallsalarm
  • personalalarm
  • kameraovervåkning av utearealer
  • bom ved innkjørsel
  • evakueringsrom.

For enkelte av tilbudene til menn er det påpekt at de ikke har et botilbud.

Sammenlignet med 2019, er det færre tilbud til kvinner som har skjermet og opplyst uteareal, sikrede forsterkede dører inne i krisesenteret og krav om taushetserklæring for brukere, mens det er flere som oppgir at de har rutine for gjennomgang av sikkerhetstiltak med beboere. Blant tilbudene til menn var det færre senter enn i 2019 som hadde sikrede vinduer som er låsbare, slagsikkert/hærverkshemmende glass i vinduer og skriftlig rutine for håndtering av trusselsituasjoner.

Mer enn halvparten av sentrene har fått vurdering av bygninger og sikkerhetstiltak

29 av de 43 krisesentrene for kvinner hadde i 2020 fått bygninger og sikkerhetstiltak vurdert av lokalt politi, hvorav 13 oppga at vurderingen forelå skriftlig. I 2019 og 2018 hadde noen flere sentre fått gjort disse vurderingene. 

21 av de 39 krisesentrene for menn hadde fått bygninger og sikkerhetstiltak vurdert av lokalt politi. Tilsvarende tall i 2019 og 2018 var henholdsvis 24 av 41 senter og 20 av 43 senter. 10 sentre oppga at politiets vurdering forelå skriftlig, tilsvarende som i 2019 og 2018.

20 av krisesentrene for kvinner og 13 av sentrene for menn svarte at politiets vurdering var fulgt opp. Til sammenligning svarte henholdsvis 22 og 17 av sentrene for kvinner og menn at politiets vurdering var fulgt opp i 2019, mens henholdsvis 14 og 9 av sentrene rapporterte dette i 2018.

Rutiner for brukermedvirkning

Krisesenterlovens § 3 omfatter krav om individuell tilrettelegging, noe som forutsetter brukermedvirkning. I praksis innebærer dette at det finnes rutiner for å innhente og benytte brukernes erfaringer og synspunkter i utviklingen av tilbudet.

36 av de 43 krisesentertilbudene til kvinner og 31 av de 39 tilbudene til menn hadde rutiner for innhenting av brukernes erfaringer og synspunkter på tilbudet. I 2019 gjaldt dette 35 av 44 tilbud til kvinner og 32 av 41 tilbud til menn, og tallene for 2018 er også på omtrent samme nivå.

Blant tilbud til kvinner var evalueringssamtale med brukerne den vanligste måten å innhente tilbakemeldinger på; 25 sentre gjorde dette. Andre vanlige tilbakemeldingsformer var regelmessige beboermøter (23), og evalueringsskjema for brukerne (22). Blant tilbudene til menn var evalueringssamtale med brukerne og evalueringsskjema for brukerne de vanligste formene for brukermedvirkning; begge ble brukt av 21 sentre.

Det er noen tydelige endringer i sammensetningen av sentrenes rutiner for brukermedvirkning. Sammenlignet med tidligere år, var det i 2020 betydelig færre sentre som arrangerte beboermøter ved behov. Det var også mindre vanlig blant krisesentertilbudene til kvinner å benytte evalueringsskjema for brukerne. For menn var det også mindre vanlig enn i 2019 å tilby regelmessig beboermøte, mens andelen er omtrent likt som i 2018.

Utadrettet informasjonsarbeid

Ifølge kommuneloven (§ 4) skal kommuner drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Dette omfatter også krisesentertilbudene.

Alle sentrene med tilbud til kvinner og menn drev med utadrettet informasjon i 2020. 39 av 43 krisesentertilbud til kvinner hadde satt opp brosjyrer/plakater på venterom hos andre tjenester, og 35 tilbud til kvinner hadde besøkt eller informert i hjelpeapparatet. Dette gjaldt henholdsvis 35 og 28 av de 39 tilbudene til menn. 36 krisesentertilbud til kvinner og 33 til menn hadde egen profil på Facebook.

28 krisesentertilbud til kvinner og 26 tilbud til menn hadde besøkt/informert på skoler/utdanningsinstitusjoner. Videre var det 19 krisesentertilbud for kvinner og 17 krisesentertilbud for menn som benyttet annonser i lokalpressen. Noen få krisesentertilbud (3 for kvinner og 2 for menn) hadde også egen profil på Twitter eller andre sosiale medier.

19 tilbud til kvinner og 14 tilbud til menn hadde informert på andre måter. Herunder nevnes blant annet foredrag, medieoppslag, samt informasjon til interesseorganisasjoner/frivillige organisasjoner og kommuner. Flere påpeker også at det på grunn av korona har vært mindre aktuelt med informasjonsarbeid.

Etter en nedgang over tid i antall sentre for kvinner som har benyttet annonser i lokalpressen, var dette noe mer vanlig igjen i 2020. Videre var det en nedgang i antall senter som har informert gjennom å besøke skole/utdanningsinstitusjon og besøk/informasjon i hjelpeapparatet sammenlignet med tidligere. For 2019 var det 37 senter for kvinner og 33 for menn som hadde besøkt/informert skole eller utdanninginstitusjon, mens 40 senter for kvinner og 35 for menn hadde besøkt eller informert i hjelpeapparatet.

Blant de 28 krisesentrene for kvinner og 26 krisesentrene for menn som hadde drevet informasjonsarbeid i utdanningsinstitusjoner, hadde de fleste besøkt relevante høyskoleutdanninger (19 for kvinner og 20 for menn). Videre hadde 15 krisesentre for kvinner og 14 krisesentre for menn besøkt videregående skoler, mens henholdsvis 15 krisesentre for kvinner og 13 krisesentre for menn hadde besøkt grunnskoler.

39 krisesentre for kvinner hadde egen nettside i 2020, samme antall som i 2019. For 19 av krisesentrene var teksten på nettsiden tilgjengelig på flere språk, 4 senter færre enn i 2019. 11 senter svarte at teksten var tilrettelagt for synshemmede (i 2019 gjaldt dette 12 senter).

37 av krisesentre for menn hadde egen nettside, samme antall som i 2019. 18 av disse nettsidene var tilgjengelig på andre språk (en nedgang på 3 senter fra 2019), mens 13 senter svarte at nettsiden var tilpasset synshemmede, noe som var en økning på 1 senter sammenlignet med 2019.

Trenger du hjelp?

Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:

Trenger du mer informasjon, kan du gå inn på disse nettsidene: