Formål

Formålet med registreringen av aktiviteten på krisesentrene er å bidra til god kunnskap om innholdet i og brukerne av tilbudene. Statistikken er til bruk for nasjonale myndigheter og kommuner i videreutvikling av tilbudet, og til forskning og kunnskapsutvikling på området. 

Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterloven) pålegger ikke kommunene å registrere opplysninger om krisesentertilbudet og om brukerne. Innrapporteringen er derfor basert på frivillighet fra sentrenes og kommunenes side. 

Årets statistikk er den 13. som er utarbeidet av Sentio Research Norge. Tidligere har SSB utarbeidet 3 rapporter, mens Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress utarbeidet tilsvarende rapporter for årene 2003 og 2004.  

Begreper i krisesenterstatistikken

Beboere og opphold

Personer som overnatter ved et krisesenter, omtales som beboere.

Med opphold menes de gangene beboerne overnattet på et krisesenter i løpet av året. Et opphold kan vare over flere døgn, og blir registrert med ett beboerskjema for hvert opphold. Noen beboere har flere opphold på et krisesenter i løpet av et år. I statistikken vil opplysninger om vedkommende være basert på det første oppholdet i rapporteringsåret (2020).

Dagbrukere og dagsbesøk

Personer som henvender seg til krisesentrene på dagtid for å få råd og veiledning, omtales som dagbrukere. Dagbrukere kan både være personer som tidligere har vært beboere ved et krisesenter, og personer som ikke har vært i kontakt med et krisesenter tidligere.

Med dagsbesøk menes oppmøte på krisesenteret for å få råd eller motta ulike former for oppfølging og/eller bistand. Det regnes også som et dagsbesøk når ansatte møter brukere og yter bistand utenfor senteret, for eksempel i forbindelse med hjemmebesøk eller følge til møte med andre instanser.  

Enesamtale på telefon 

Samtaler med brukere på telefon som tilsvarer en ordinær enesamtale på krisesenteret, det vil si at samtalen er strukturert og målrettet.  

Personer med og uten innvandrerbakgrunn 

Med innvandrerbakgrunn menes det at vedkommende har to foreldre som er født i et annet land enn Norge. Dette ligner Statistisk sentralbyrås definisjon av innvandrerbakgrunn, men vi gjør oppmerksom på at definisjonen i krisesenterstatistikken ikke omfatter fire utenlandsfødte besteforeldre. 

Personer med innvandrerbakgrunn kan enten være født i Norge, eller i utlandet. Innvandrerbakgrunn er derfor en samlebetegnelse for gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Personer med innvandrerbakgrunn kan være norske statsborgere, og vi bruker derfor ikke begrepet «norsk» når vi omtaler personer som ikke har innvandrerbakgrunn. Brukerne vil heller omtales som «beboere/dagbrukere med innvandrerbakgrunn» og «beboere/dagbrukere uten innvandrerbakgrunn». 

Voldsutøver

Begrepet voldsutøver brukes i omtalen av de personene som antas å ha utført krenkelsene som har ført til at en person søker hjelp på et krisesentertilbud. Data om voldsutøver er kun basert på informasjon oppgitt av brukerne av krisesentrene.

Krisesenter eller krisesentertilbud

Loven om kommunale krisesentertilbud trådte i kraft 1. januar 2010 og ligger til grunn for en begrepsendring fra krisesenter til krisesentertilbud. For enkelhets og variasjonens skyld omtales likevel krisesentertilbud som «krisesenter» ved enkelte tilfeller i rapporten.

Datainnsamling

Registreringen ble gjennomført ved at ansatte fylte ut et papirskjema, enten i kontakt med brukeren eller etter at et opphold, besøk eller en enesamtale på telefon hadde funnet sted. Deretter ble svarene registrert på nett.

44 krisesentertilbud (alle) leverte skjema for brukere som bodde på sentrene eller benyttet sentrenes dagtilbud i 2020. 43 krisesentertilbud for kvinner (alle) og 39 tilbud for menn (alle) leverte samleskjema med innrapportering om organisering, tilbud, kapasitet og fasiliteter ved krisesentertilbudene.

Når det gjelder krisesentertilbud til menn, er det verdt å merke at også sentrene som ikke har egne tilbud til menn tilbyr hjelp til menn som henvender seg til senteret, men at denne hjelpen består i å sette vedkommende i kontakt med et krisesenter som har tilbud til menn.

Kontroll og revisjon

Revisjon og kontroll av data er viktig for å sikre kvaliteten. Det er imidlertid vanskelig å sikre at alle data er korrekte, og det må foretas en avveining av hvor mye som kan rettes. For mye revisjon kan medføre nye feil i datasettet. Det er i utgangspunktet lagt opp til liten revisjon av det innkomne datamaterialet, men enkelte åpenbare feil er korrigert.

Alle krisesentrene fikk i starten av registreringsåret tilsendt lenker til autorapporter, med mulighet for selv å kontrollere sine registreringer fortløpende gjennom året. På den måten var det mulig å rette opp i feil underveis i registreringsåret. I forkant av datanedtak ble det i tillegg sendt ut påminnelse til sentrene om å sjekke og kontrollere tallene i autorapportene, med mulighet til å melde tilbake om eventuelle feil før data ble benyttet i den nasjonale statistikken.

Endelig populasjon

Den endelige populasjonen (antall personer, dagsbesøk og opphold som er med i statistikken) er presentert i tabellen nedenfor.

Dagbrukerskjema

  Dagsbesøk av voksne Enesamtale på telefon
Antall besøk/samtaler 8 115 7 838
Antall individer 2 212  2 076

Beboerskjema

  Opphold av voksne
Antall opphold 2 198
Antall individer 1 668

Barneskjema

  Opphold av barn Dagsbesøk av barn
Antall besøk/opphold 1 580 546
Antall individer 1 258 138

Resultatene blir presentert som fordelinger, enten i figurer eller tabeller. I «Om datagrunnlaget» framgår det hvor mange som har besvart det aktuelle spørsmålet (n).

Leseren vil også finne at prosentsummene i enkelte figurer og tabeller ikke alltid kan summeres til 100. Dette skyldes at enkelte spørsmål tillater avkryssing for mer enn kun én kategori, som medfører at summene overstiger 100 prosent.

Sammenlignbarhet over tid, og oversikt over sentre som inngår i statistikken

Statistikken fra krisesentertilbudene 2020 er nummer 18 i rekken og gir dermed grunnlag for å gjøre sammenligninger over flere år. Det har underveis blitt gjort endringer i skjemaene, men hovedtrekkene er beholdt. I statistikken for 2020 benyttes figurer og tabeller som viser resultatene for både 2015, 2016, 2017, 2018, 2019 og 2020, hvor disse er sammenlignbare. I noen tilfeller er også tidligere år inkludert i fremstillingen. 

Oversikt over krisesentre i statistikken

Ved sammenligning over tid bør eventuelle endringer fra tidligere år til 2020 ses i sammenheng med at antall sentre i 2020 er 1 mindre enn i 2019 (Øygarden krisesenter, tidligere Fjell, ble lagt ned i 2020), og 3 mindre enn i 2018 (Krisesenter Vest IKS avd. Haugesund og Stord er slått sammen i statistikken, men det er drift ved begge avdelinger. Samisk krise- og incestsenter ble lagt ned i 2019).

Følgende krisesentre er med i statistikken i 2020:

  • Alta krisesenter 
  • Asker og Bærum krisesenter 
  • Drammen krisesenter 
  • Gjøvik krisesenter IKS 
  • Glåmdal interkommunale krisesenter 
  • Gudbrandsdal krisesenter IKS 
  • Hallingdal krisesenter 
  • Hamar interkommunale krisesenter 
  • Harstad krisesenter 
  • Helgeland krisesenter 
  • Indre Østfold krisesenter 
  • Kongsberg krisesenter 
  • Krise- og incestsenteret i Follo 
  • Krise- og incestsenteret i Fredrikstad 
  • Krisesenter for Sunnmøre, avd. kvinner og barn
  • Krisesenter for Sunnmøre, avd. menn og barn 
  • Krisesenter i Moss og omegn 
  • Krisesenter Vest IKS 
  • Krisesenteret for Bergen og omegn 
  • Krisesenteret for Molde og omegn IKS 
  • Krisesenteret for Orkdal og omegn 
  • Krisesenteret for Tromsø og omegn 
  • Krisesenteret i Midt-Troms 
  • Krisesenteret i Rana 
  • Krisesenteret i Salten 
  • Krisesenteret i Stavanger 
  • Krisesenteret i Telemark 
  • Krisesenteret Vesterålen 
  • Narvik og omegn krisesenter 
  • Norasenteret IKS senter mot vold og seksuelle overgrep i Øst-Finnmark 
  • Nord-Trøndelag krisesenter IKS 
  • Nordmøre krisesenter IKS 
  • Oslo Krisesenter og Kompetansesenter for vold i nære relasjoner 
  • Ringerike krise og kompetansesenter for vold i nære relasjoner 
  • Romerike krisesenter IKS 
  • Sarpsborg krisesenter 
  • Stiftelsen Eva krisesenter 
  • Stiftelsen krisesenteret i Vestfold 
  • Stiftelsen Sørlandet krisesenter 
  • Stiftinga krisesenteret i Sogn og Fjordane 
  • Sør-Helgeland krisesenter 
  • Trondheim krisesenter 
  • Vest-Finnmark krisesenter 
  • Østre Agder krisesenter 

Om datagrunnlaget

Brukerne ble spurt eksplisitt om de ønsket å delta i registreringen. 

Ved 175 opphold av voksne, 464 dagsbesøk av voksne, 1 474 enesamtaler på telefon, 132 opphold av barn og 21 dagsbesøk av barn, ønsket ikke brukerne å delta i registreringen, og de er følgelig ikke med i analysene. 

Videre ble det ved 1 dagsbesøk og 13 enesamtaler på telefon registrert at brukeren var under 16 år, og disse er heller ikke med i analysene. (Dette registreringsalternativet var nytt i 2019.) For barn er det spurt etter omsorgspersonens samtykke til registrering (barn over 16 år kunne også selv samtykke til registrering). 

Dato for ankomst og utflytting registreres for alle opphold, også der beboerne ikke godtar registrering. Dette gjøres for at døgnberegningen skal bli mest mulig korrekt. For voksne beboere og dagbrukere blir også kjønn registrert, og for barn blir alder registrert. Ingen andre opplysninger registreres dersom det ikke er godtatt registrering. 

Det er verdt å nevne at statistikken kartlegger visse områder ved bruk og drift av krisesentertilbudene i Norge. Et viktig poeng er imidlertid at statistikken ikke fanger opp alle sider ved bruken av sentrene. Eksempelvis vil opplysninger om individuelle brukere, som er basert på første opphold/besøk i registreringsåret, kun si noe om brukers situasjon ved tidspunktet den første registreringen ble gjort. Det er mulig en brukers situasjon er annerledes ved det siste enn det første besøket, og dette vil ikke bli fanget opp på annet enn besøks-/oppholdsnivå. Dette må det nødvendigvis tas forbehold om.  

Kontroll og revisjon av datamaterialet

Hvert papirskjema har et unikt skjemanummer som tastes inn på nett når skjemaet registreres. Dette gjøres for å koble sammen det fysiske papirskjemaet med skjemaet som registreres på nett. På denne måten var det mulig å avdekke feilkilder i datamaterialet, som for eksempel at samme skjema er registrert flere ganger. 

Alle sentrene har hatt tilgang til en egen elektronisk rapport med kontinuerlig oppdatert oversikt over senterets egne registreringer. De har vært oppfordret til å følge med på denne oversikten, og rapportere tilbake til Sentio hvis noe ikke har stemt. Mange sentre har benyttet denne oversikten gjennom året, slik at feil kunne korrigeres underveis. Etter at fristen for å registrere skjemaene for 2020 gikk ut, ble det sendt ut en påminnelse til alle sentrene om å kontrollere sine registreringer, med en siste mulighet for eventuelle korrigeringer. 

Sentio har også jevnlig kontrollert registreringene, med hovedvekt på om samme skjemanummer er registrert mer enn én gang. I tilfeller hvor det ble oppdaget dubletter eller mulige feilregistreringer, ble det aktuelle senteret kontaktet for å få en oppklaring. Det ble også foretatt en siste kontrollrunde etter at sentrene hadde fått mulighet til å gå gjennom og gi tilbakemelding om sine registreringer.  

På skjemaet om krisesentertilbudets organisering, kapasitet og fasiliteter ble det foretatt korrigeringer av åpenbare feil, for eksempel dersom det var oppgitt årsverk i prosent i stedet for i antall. Noen av sentrene ble også kontaktet av Sentio for å kvalitetssikre at alle tall var riktige. 

Revidering av data

Antall overnattingsdøgn og lengde på opphold ved krisesentertilbudene for voksne og barn

Beregningen av antall overnattingsdøgn er basert på datoer for ankomst og utflytting registrert i skjemaene for voksne og barn. Døgnberegningen skjer automatisk i nettskjemaet, basert på oppgitte datoer. Dette har medført betydelig mindre feilkilder i datamaterialet enn tidligere (før 2015). I den grad det er foretatt korrigeringer, gjelder dette hovedsakelig skjemaer der senteret har gitt tilbakemelding om at feil dato er lagt inn. 

Person versus opphold/besøk

For å skille mellom person og opphold/besøk blant beboere og dagbrukere, er det tatt utgangspunkt i spørsmålet om det er beboerens eller dagbrukerens første opphold eller besøk ved et krisesentertilbud i 2020. Tilsvarende er det tatt utgangspunkt i spørsmålet om det er brukerens første enesamtale på telefon i 2020, dersom brukeren fikk bistand på telefon. 

  • Ved 2 023 opphold har beboeren godtatt registrering, og av disse mangler 52 skjemaer opplysninger om hvorvidt det var beboerens første opphold i 2020 eller ikke.
  • Ved 7 650 dagsbesøk hadde dagbrukeren godtatt registrering, og ved 294 av disse registreringene mangler det opplysninger om hvorvidt besøket var dagbrukerens første ved et krisesenter i registreringsåret. 
  • Brukeren godtok registrering ved 6 351 enesamtaler på telefon, og ved 103 av disse registreringene mangler det opplysninger om hvorvidt det var den første enesamtalen på telefon i 2020 eller ikke. 
  • Ved 1 448 opphold av barn har barnet eller barnets omsorgsperson godtatt registrering. For 13 av disse oppholdene var det ikke svart på spørsmålet om barnet tidligere hadde vært beboer ved et krisesenter tidligere i 2020. 
  • Registreringen ble godtatt ved 525 dagsbesøk av barn, og ved 19 dagsbesøk var det ikke oppgitt om dette var det første dagsbesøket i 2020 eller ikke.

Ved overgangen til 2016 ble ordlyden i spørsmålet om første opphold eller besøk endret til «ved et krisesentertilbud» i stedet for «krisesentertilbudet». Dette gjør at en person som bor på flere krisesentre i løpet av samme år, kun vil telle som ett individ i statistikken, noe som blir mest korrekt på totalnivå.  

Registreringsskjemaene i 2020

Endringer i registreringsskjemaet for brukere av dagtilbudet fra 2019 til 2020 

  • Ny brukergruppe ble lagt til: «enesamtale på telefon». 
    • For å kunne telle individer, er spørsmålet om første besøk/enesamtale i 2020 delt inn etter hvorvidt det er et dagsbesøk eller en enesamtale på telefon som registreres.
  • Nytt spørsmål om årstall for første kontakt for tidligere dagbrukere og beboere. 
  • I spørsmålet om hvorfor det ikke er sendt bekymringsmelding til barnevernet, er det lagt til et nytt svaralternativ: «Bekymringsmelding er sendt allerede». 
  • Følgende er endret i spørsmålet som måler hvorvidt brukeren har fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse: 
    • Spørsmålsformuleringen er endret fra «Har dagbrukeren nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne av varig karakter som medfører begrensninger i det daglige liv?» til «Har brukeren varig fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse som medfører begrensninger i det daglige liv?». 
    • Svaralternativet «Kognitive vansker» er fjernet. 
    • «Utviklingshemming» er nytt svaralternativ. 
    • Det skilles ikke lenger mellom psykiske lidelser med eller uten diagnose. «Psykiske lidelser» erstatter de tidligere kategoriene «Psykiske lidelser (med diagnose)» og «Psykiske lidelser (uten diagnose)». 
  • Nytt spørsmål om hvorvidt brukeren har kjæle-/tjenestedyr (knyttet til nye svaralternativer om vold mot dyr og trusler om vold mot dyr). 
  • I spørsmålet om relasjon til voldsutøveren, er kategorien «Tidligere ektefelle/samboer» endret til «Tidligere ektefelle/samboer/kjæreste», og kategorien «Søsken» er ny i 2020. 
  • I spørsmålet om hvordan brukeren kom i kontakt med krisesentertilbudet, og spørsmålet om hvorvidt det er opprettet kontakt med ulike instanser, er det gjort endringer i formuleringen av to kategorier. «Fastlege/legevakt» er endret til «Sykehus/fastlege/legevakt». «Helsesøster/-stasjon» er endret til «Helsesykepleier/-stasjon». 
  • I spørsmålet om hvilke former for vold brukeren har blitt utsatt for, er det lagt til nye kategorier: «Negativ sosial kontroll», «Vold mot kjæle-/tjenestedyr» og «Trusler om vold mot kjæle-/tjenestedyr». 
  • I spørsmålet om hvilken bistand som er gitt, er kategorien «Systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov» delt inn i «Systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesentertilbudet» og «Systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av andre».
  • «Vet ikke»-kategorier har endret formulering til «Bruker vet ikke» i papirskjemaet. 

Endringer i registreringsskjemaet for voksne beboere fra 2019 til 2020 

  • Nytt spørsmål om årstall for første kontakt for tidligere dagbrukere og beboere. 
  • Følgende er endret i spørsmålet som måler hvorvidt beboeren har fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse: 
    • Spørsmålsformuleringen er endret fra «Har beboeren nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne av varig karakter som medfører begrensninger i det daglige liv?» til «Har beboeren fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse av varig karakter som medfører begrensninger i det daglige liv?». 
    • Svaralternativet «Kognitive vansker» er fjernet. 
    • «Utviklingshemming» er nytt svaralternativ. 
    • Det skilles ikke lenger mellom psykiske lidelser med eller uten diagnose. «Psykiske lidelser» erstatter de tidligere kategoriene «Psykiske lidelser (med diagnose)» og «Psykiske lidelser (uten diagnose)». 
    • Det er lagt til et spørsmål om hvorvidt beboeren har kjæle-/tjenestedyr, samt et spørsmål om beboeren har vegret seg for eller utsatt å oppsøke hjelp på krisesenter i frykt for hva som kan skje med familiens dyr. 
    • I spørsmålet om relasjon til voldsutøveren, er kategorien «Tidligere ektefelle/samboer» endret til «Tidligere ektefelle/samboer/kjæreste», og kategorien «Søsken» er ny i 2020. 
    • I spørsmålet om hvordan beboeren kom i kontakt med krisesentertilbudet, og spørsmålet om hvorvidt det er opprettet kontakt med ulike instanser, er det gjort endringer i formuleringen av to kategorier. «Fastlege/legevakt» er endret til «Sykehus/fastlege/legevakt». «Helsesøster/-stasjon» er endret til «Helsesykepleier/-stasjon». 
    • I spørsmålet om hvilke former for vold beboeren har blitt utsatt for, er det lagt til nye kategorier: «Negativ sosial kontroll», «Vold mot kjæle-/tjenestedyr» og «Trusler om vold mot kjæle-/tjenestedyr». 
    • Spørsmålet om hvorfor beboeren ikke ønsker å anmelde forholdet, er endret fra åpent spørsmål til kategorispørsmål. 
    • I spørsmålet om hvilken bistand som er gitt, er kategorien «Systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov» delt inn i «Systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesentertilbudet» og «Systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av andre». 
    • Nytt spørsmål om hvorvidt det er sendt bekymringsmelding for eventuelle barn beboeren har, som ikke er med til krisesenteret, og hvorfor det eventuelt ikke er sendt bekymringsmelding. 
    • Oppfølgingsspørsmålet om hvorfor beboeren returnerer til voldsutøver, er endret fra åpent spørsmål til kategorispørsmål. 
    • «Vet ikke»-kategorier har endret formulering til «Beboer vet ikke» i papirskjemaet. 

Endringer i registreringsskjemaet for barn fra 2019 til 2020 

  • I 2020 ble det lagt til mulighet for å registrere dagsbesøk av barn på barneskjemaet. 
  • Det er lagt til et nytt spørsmål om årstall for første kontakt for barn som har vært beboere/dagbrukere tidligere. 
  • Følgende er endret i spørsmålet som måler hvorvidt beboeren har fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse: 
    • Spørsmålsformuleringen er endret fra «Har barnet nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne av varig karakter som medfører begrensninger i det daglige liv?» til «Har barnet varig fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse som medfører begrensninger i det daglige liv?». 
    • Svaralternativet «Kognitive vansker» er fjernet. 
    • «Utviklingshemming» er nytt svaralternativ. 
    • Det skilles ikke lenger mellom psykiske lidelser med eller uten diagnose. «Psykiske lidelser» erstatter de tidligere kategoriene «Psykiske lidelser (med diagnose)» og «Psykiske lidelser (uten diagnose)». 
    • I spørsmålet om bruk av tolk, er det lagt til et nytt svaralternativ: «Samtale ikke gjennomført pga. ung alder/lite språk». 
    • Det er lagt til et spørsmål om hvem barnet er sammen med på krisesenteret. 
    • I spørsmålet om hvorvidt det er opprettet kontakt med ulike instanser, er «Helsestasjon/helsesøster» er endret til «Helsestasjon/helsesykepleier». 
    • I spørsmålet om hvorfor det ikke er sendt bekymringsmelding til barnevernet, er det lagt til et nytt svaralternativ: «Bekymringsmelding er sendt allerede». 
    • I spørsmålet om hvilken bistand som er gitt, er kategorien «Systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov» er delt inn i «Systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesentertilbudet» og «Systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av andre». 
    • «Vet ikke»-kategorier har endret formulering til «Barn/omsorgsperson vet ikke» i papirskjemaet. 

Endringer i samleskjema fra 2019 til 2020 

  • I spørsmålene om tilbud til beboere, dagbrukere og barn er kategorien «Systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov» delt inn i «Systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesentertilbudet» og «Systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av andre». 
  • Spørsmålene om ansattes kompetanse og veiledning er stilt til senteret samlet, og ikke delt inn etter tilbudet til kvinner og menn. 
  • Det er lagt til et spørsmål om hvorvidt krisesentertilbudet bruker Bufdirs faglige veileder for tilbudets innhold (tidligere ble det spurt om kjennskap til og bruk av veilederen). 
  • I spørsmålet om medlemskap i organisasjoner, er «Samfunnsbedriftene» ny kategori (som følge av at organisasjonen har byttet navn, tidligere KS-bedrift). 
  • I 2020 er det stilt spørsmål om følger og håndtering av koronapandemien. 

Trenger du hjelp?

Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:

Trenger du mer informasjon, kan du gå inn på disse nettsidene: