I 2017 oppga 5 % av barn og unge at de ble mobbet på skolen. Andelen som blir mobbet synker etter hvert som barna blir eldre. En studie fra 2007 viste at nesten 1 av 4 gutter og i overkant av 1 av 10 jenter hadde vært utsatt for vold fra andre ungdommer i løpet av det siste året.

Hovedpunkter

Nær 1 av 4 gutter har vært utsatt for fysisk vold fra annen ungdom det siste året.

5 % opplever seg mobbet på skolen 2 til 3 ganger i måneden eller oftere.

Nesten 4 % av 16–17-åringer har opplevd en form for kjærestevold.

Vold mellom barn og unge

Gutter utsettes langt oftere for fysisk vold enn jenter

Vold mellom ungdom

Andel utsatt for vold siste 12 måneder, etter fylke og kjønn. 2007.

Kilde: Schou, Dyb og Graff-Iversen 2007

Andel utsatt for vold siste 12 måneder, etter fylke og kjønn. 2007.

Kilde: Schou, Dyb og Graff-Iversen 2007

Dataene er hentet fra undersøkelsen «Voldsutsatt ungdom i Norge – resultater fra helseundersøkelser i seks fylker», utgitt av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI) i 2007.

Undersøkelsen ble gjennomført i seks fylker: Oslo, Oppland, Hedmark, Nordland, Troms og Finnmark på ulike tidspunktet i årene 2000–2004. Ungdom som gikk i 10. klasse det året undersøkelsen ble gjennomført i deres fylke, ble invitert til å delta. 15 930 (86,5 %) tiendeklassinger i de seks fylkene deltok.

En studie fra 2007 viste at 23 % av guttene og i overkant av 12 % av jentene hadde vært utsatt for vold fra andre ungdommer i løpet av det siste året. Oslo og Troms skilte seg ut som fylkene med høyest forekomst (Schou et al. 2007).

En betydelig andel 16- og 17- åringer har blitt utsatt for vold fra venner og bekjente

I en undersøkelse om voldserfaringer blant 16- og 17-åringer oppga 18 % at de hadde blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra andre enn foresatte. Vold fra venner og bekjente var mest vanlig innen denne kategorien, noe som sannsynliggjør at en betydelig andel av denne typen voldshandlinger er utøvet av andre ungdommer. Langt flere gutter (29 %) enn jenter (8 %) hadde slike erfaringer (Myhre et al. 2015).

1 av 10 ungdommer mellom 16 og 17 år hadde blitt utsatt for mindre alvorlig fysisk vold fra andre enn foresatte det siste året (Myhre et al. 2015). Også her var det i de fleste tilfeller venner og bekjente som sto bak. Når det gjelder mindre alvorlig vold, er kjønnsforskjellene mindre, men det var fortsatt flere gutter som opplevde denne typen vold (12 %), enn jenter (8 %).

Mindre alvorlig fysisk vold fra kjæreste

Nesten 4 % av 16–17-åringene hadde erfaring med kjærestevold. For de aller fleste dreide dette seg om mindre alvorlig fysisk vold  . Det er flest gutter som har erfaring med kjærestevold, men blant jentene som har slike erfaringer, er det større andeler som har opplevd vold fra en kjæreste flere ganger. 18 % av ungdommene hadde opplevd noen form for kontrollerende atferd fra en kjæreste (Myhre et al. 2015).

Ungdom med tilleggsbyrder mer utsatt for vold

Noen grupper ungdom er mer utsatt for fysisk vold fra annen ungdom. Dette gjelder særlig grupper som opplever problemer på andre livsområder. Ungdom med dårlig råd hjemme eller trygdede foreldre opplever oftere å bli utsatt for vold enn annen ungdom. Andre utsatte grupper er ungdommer med svake karakterer, dårlig selvopplevd fysisk og psykisk helse, og ungdom med bevegelseshemming og nedsatt hørsel.

Det er også funnet sammenhenger mellom antall ganger ungdommer har drukket seg beruset, og forekomst av vold fra andre ungdommer. Ungdom som var utsatt for vold, rapporterte oftere enn andre at de ble mobbet (Schou, Dyb & Graff-Iversen 2007).

Mobbing i barnehagen

I en undersøkelse i 6 barnehager oppga 67 % av de ansatte og 48 % av foreldre at det finnes mobbing i deres barnehage (FUB/FUG 2015). Når barnehagebarna selv blir spurt, forteller flere om negative erfaringer. I en undersøkelse der barn ble spurt om trivsel i barnehagen, fortalte 12 % at de opplever å bli plaget av andre barn i barnehagen (Bratterud et al. 2012).

Mobbing på skolen

5 % av skoleelever opplever mobbing

I 2017 opplevde 5 % av barn og unge å bli mobbet  på skolen 2 til 3 ganger i måneden eller oftere, i følge Elevundersøkelsen. Andelen er betydelig lavere enn i perioden 2007–2012, da mellom 6,8 og 7,5 % opplevde å bli mobbet på skolen. Andelen som opplever seg mobbet har økt fra 4,6 % i 2016 (Wendelborg 2018). 

Årsaken til variasjonen i andelen barn og unge som opplever mobbing kan være metodiske endringer i Elevundersøkelsen. I årene 2013-2015 ble elevene spurt om krenkelser før de ble spurt om mobbing, og antageligvis har dette ført til at færre elever har sagt at de ble mobbet i disse årene, sammenlignet med årene før og etter (Wendelborg 2018). Andelen som opplever å bli mobbet har vært mer statisk i årene Ungdata-undersøkelsen har blitt gjennomført (Bakken 2018).

Mobbing

Andel som oppgir å ha blitt mobbet på skolen de siste månedene, etter regelmessighet. Alle klassetrinn, 2007-2017.

Kilde: Wendelborg 2018

Andel som oppgir å ha blitt mobbet på skolen de siste månedene, etter regelmessighet. Alle klassetrinn, 2007-2017.

Kilde: Wendelborg 2018

Tallene er hentet fra Elevundersøkelsen.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elever fra 5. trinn til ut videregående skole får si sin mening om forhold som er viktige for læring og trivsel i skolen. Undersøkelsen er obligatorisk for 7. trinn, 10. trinn og videregående trinn 1 (VG1), og er frivillig å delta i for øvrige trinn.

En viktig hensikt med undersøkelsen er å gi lærere og rektorer informasjon om hva elevene utsettes for, slik at de kan følge opp med riktige tiltak for å gjøre skolehverdagen bedre. I 2016 svarte 431 778 elever på undersøkelsen.

Elevundersøkelsen gjennomført høsten 2016 definerer mobbing slik: "med mobbing mener vi gjentatte negative handlinger fra en eller flere sammen, mot en elev som kan ha vanskelig for å forsvare seg. Mobbing kan være å kalle en annen stygge ting og erte, holde en annen utenfor, baksnakke eller slå, dytte eller holde fast" (Wendelborg 2017). Tidligere år har definisjonen vært "med mobbing mener vi gjentatt negativ 'ondsinnet' atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg" (ibid).

I Elevundersøkelsene gjennomført mellom 2012 og 2015 ble elevene spurt om de hadde opplevd krenkelser før de ble spurt om mobbing. Dette kan ha ført til at en lavere andel i disse årene svarer at de har opplevd mobbing. I 2016-undersøkelsen er spørsmålene om krenkelser fjernet, og andelen som sier at de har opplevd mobbing har blitt større. 

Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for gjennomføringen av undersøkelsen, mens NTNU Samfunnsforskning er ansvarlig for analysene og rapporter.

Mobbing avtar med økende alder

Elevundersøkelsen fra 2017 viser at andelen som opplever å bli mobbet, synker fra 5. til 8. trinn. På 9. trinn øker andelen som oppgir at de blir mobbet noe, før den igjen avtar. Det er marginalt flere jenter enn gutter som opplever å bli mobbet på 9. trinn. På de øvrige klassetrinnene er det en større andel gutter enn jenter som føler seg mobbet (Wendelborg 2018).

Mobbing etter klassetrinn og kjønn

Andel som oppgir at de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller mer, fordelt på klassetrinn og kjønn. 2017.

Kilde: Wendelborg 2018

Andel som oppgir at de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller mer, fordelt på klassetrinn og kjønn. 2017.

Kilde: Wendelborg 2018

Tallene er hentet fra Elevundersøkelsen.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elever fra 5. trinn til ut videregående skole får si sin mening om forhold som er viktige for læring og trivsel i skolen. Undersøkelsen er obligatorisk for 7. trinn, 10. trinn og videregående trinn 1 (VG1), og er frivillig å delta i for øvrige trinn.

En viktig hensikt med undersøkelsen er å gi lærere og rektorer informasjon om hva elevene utsettes for, slik at de kan følge opp med riktige tiltak for å gjøre skolehverdagen bedre. I 2016 svarte 431 778 elever på undersøkelsen.

Elevundersøkelsen gjennomført høsten 2016 definerer mobbing slik: "med mobbing mener vi gjentatte negative handlinger fra en eller flere sammen, mot en elev som kan ha vanskelig for å forsvare seg. Mobbing kan være å kalle en annen stygge ting og erte, holde en annen utenfor, baksnakke eller slå, dytte eller holde fast" (Wendelborg 2017). Tidligere år har definisjonen vært "med mobbing mener vi gjentatt negativ 'ondsinnet' atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg" (ibid).

I Elevundersøkelsene gjennomført mellom 2012 og 2015 ble elevene spurt om de hadde opplevd krenkelser før de ble spurt om mobbing. Dette kan ha ført til at en lavere andel i disse årene svarer at de har opplevd mobbing. I 2016-undersøkelsen er spørsmålene om krenkelser fjernet, og andelen som sier at de har opplevd mobbing har blitt større. 

Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for gjennomføringen av undersøkelsen, mens NTNU Samfunnsforskning er ansvarlig for analysene og rapporter.

Større andel ungdom med lavere sosioøkonomisk status mobber og blir mobbet

Ungdom fra lavere sosioøkonomiske lag opplever i noe høyere grad å bli mobbet enn annen ungdom. I Ungdata-undersøkelsen gjennomført i 2014 og 2015, sier 8 % av gutter og 9 % av jenter fra lavest sosioøkonomisk bakgrunn at de har blitt mobbet i løpet av de to siste ukene. For ungdom med høyest sosioøkonomisk status er andelene henholdsvis 5 % og 6 %.

Samtidig som de er mer utsatt for mobbing, oppgir også en større andel ungdom fra lavere sosiale lag at de mobber andre, sammenlignet med ungdom med høyere sosial status. Mens 5 % av gutter med lavest sosioøkonomisk status oppgir at de har mobbet andre de siste 14 dagene, gjelder dette 3 % av guttene fra middels og høyere sosiale lag. Blant jenter viser Ungdata-undersøkelsen et lignende mønster; 3 % av de med lavest status har mobbet den siste tiden, mens 1 % av de med middels til høyest sosioøkonomisk status sier det samme.

Mobbing etter sosioøkonomisk status

Andel ungdom 8.trinn-VG3 som blir mobbet av andre på skolen/fritida omtrent hver 14. dag eller oftere, etter sosioøkonomisk bakgrunn. 2014-2015

Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Andel ungdom 8.trinn-VG3 som mobber andre på skolen/fritida omtrent hver 14. dag eller oftere, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Andel ungdom 8.trinn-VG3 som blir mobbet av andre på skolen/fritida omtrent hver 14. dag eller oftere, etter sosioøkonomisk bakgrunn. 2014-2015

Andel ungdom 8.trinn-VG3 som mobber andre på skolen/fritida omtrent hver 14. dag eller oftere, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Statistikken er hentet fra NOVA-rapport nr 3/2016, Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? 

Dataene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen i 2014 og 2015, og dekker hele landet. Til sammen omfatter datamaterialet svar fra 118.000 skoleungdommer, hovedsakelig i alderen 13 til 19 år (8. trinn til og med VG3 på videregående). Undersøkelsene er gjennomført i 183 kommuner og to fylkeskommuner, og svarprosenten er 81 % på ungdomstrinnet og 65 % i videregående.

Datamaterialet er representativt for norsk skoleungdom.

Ungdata spør ikke elever direkte om mobbing, i stedet får ungdom spørsmål om de har vært utsatt eller utsatt andre for "plaging, trusler eller utfrysing av andre på skolen eller i fritida". 

I rapporten bruker NOVA et mål på foreldrenes sosioøkonomisk status, ut fra hva ungdommene selv rapporterer om ressurser de har i familien. Målet er basert på opplysninger om foreldrenes utdanningsnivå, bøker i hjemmet og tilgangen til ulike materielle goder (antall biler i familien, hvor ofte de drar på ferie med familien, om de har eget soverom, og hvor mange datamaskiner familien disponerer). Målet inneholder ikke opplysninger om foreldrenes inntekt fordi mange i denne aldersgruppa har begrenset kunnskap om hva foreldrene tjener. Ungdommene er derimot spurt om sin subjektive opplevelse av familiens økonomi, og svarene stemmer godt overens med de mer objektive målene som er beskrevet ovenfor.

I rapporten sammenlignes og analyseres ungdom som tilhører 5 ulike sosioøkonomiske grupperinger. Dette er gjort ved å sortere ungdommene ut fra hvor høyt familien er plassert på den sosioøkonomiske skalaen, og deretter dele hele materialet inn i 5 like store grupper. Les mer om metodisk fremgangsmåte og metodiske forbehold i rapporten s. 19-33.

Digital mobbing

Digital mobbing er mobbing som blir gjort gjennom teknologiske virkemidler, som internett og mobil (Medietilsynet 2014). Mobbing som skjer via digitale plattformer, har fått økt oppmerksomhet de senere årene. Digital mobbing skiller seg fra tradisjonell mobbing blant annet ved at en harmfull tekst eller et harmfullt bilde kan spres til mange i løpet av svært kort tid. Muligheten til å mobbe anonymt skiller også digital mobbing fra tradisjonell mobbing (Hellevik & Øverlien 2013).

I 2017 oppga 2 % av barn og unge at de ble mobbet digitalt 2 til 3 ganger i måneden. Flere studier har vist en stor overlapp mellom tradisjonell ansikt-til-ansikt-mobbing og digital mobbing. Dette kan indikere at digital mobbing er del av en mer omfattende mobbeatferd som utøves på flere måter (Hellevik & Øverlien 2013). Elevundersøkelsen viser at 44 % av de som blir mobbet digitalt også opplever tradisjonell mobbing (Wendelborg 2018).

Elevundersøkelsen finner at i motsetning til tradisjonell mobbing, blir ikke andelen som mobbes digitalt noe særlig mindre i høyere klassetrinn. På ungdomstrinnet oppgir flere jenter enn gutter at de er utsatt for digital mobbing, ellers er det ingen store kjønnsforskjeller i hvem som opplever dette. 

Mobbing via mobil, iPad eller PC

Andel som oppgir at de mobbes digitalt 2 til 3 ganger i måneden eller mer, etter kjønn og klassetrinn. 2017.

Kilde: Wendelborg (2018)

Andel som oppgir at de mobbes digitalt 2 til 3 ganger i måneden eller mer, etter kjønn og klassetrinn. 2017.

Kilde: Wendelborg (2018)

Tallene er hentet fra Elevundersøkelsen.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elever fra 5. trinn til ut videregående skole får si sin mening om forhold som er viktige for læring og trivsel i skolen. Undersøkelsen er obligatorisk for 7. trinn, 10. trinn og videregående trinn 1 (VG1), og er frivillig å delta i for øvrige trinn.

En viktig hensikt med undersøkelsen er å gi lærere og rektorer informasjon om hva elevene utsettes for, slik at de kan følge opp med riktige tiltak for å gjøre skolehverdagen bedre. I 2016 svarte 431 778 elever på undersøkelsen.

Elevundersøkelsen gjennomført høsten 2016 definerer mobbing slik: "med mobbing mener vi gjentatte negative handlinger fra en eller flere sammen, mot en elev som kan ha vanskelig for å forsvare seg. Mobbing kan være å kalle en annen stygge ting og erte, holde en annen utenfor, baksnakke eller slå, dytte eller holde fast" (Wendelborg 2017). Tidligere år har definisjonen vært "med mobbing mener vi gjentatt negativ 'ondsinnet' atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg" (ibid).

Digital mobbing er i undersøkelsen definert som mobbing som foregår via mobil, iPad eller PC.

Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for gjennomføringen av undersøkelsen, mens NTNU Samfunnsforskning er ansvarlig for analysene og rapporter.

Som ved mobbing for øvrig, viser Ungdata-undersøkelsen at større andeler ungdom med lavere sosioøkonomisk status både opplever og utfører digital mobbing, sammenlignet med ungdom fra høyere sosiale lag. Andelene mobbere og mobbingsutsatte synker med økende sosioøkonomisk status i familien. 4-5 % av ungdom med lavest sosioøkonomisk status blir mobbet via nett eller mobil, og det samme gjelder 2-3 % av de fra høyere sosiale lag. 4 % av gutter og 2 % av jenter med lavest sosioøkonomisk status mobber andre digitalt, mens det samme gjelder 2 % av gutter og under 1 % av jenter med høyest sosioøkonomisk status. 

Digital mobbing etter sosioøkonomisk status

Andel ungdom 8.trinn-VG3 som blir mobbet via nett/mobil omtrent hver 14. dag eller oftere, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Andel ungdom 8.trinn-VG3 som mobber andre via nett/mobil omtrent hver 14. dag eller oftere, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Andel ungdom 8.trinn-VG3 som blir mobbet via nett/mobil omtrent hver 14. dag eller oftere, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Andel ungdom 8.trinn-VG3 som mobber andre via nett/mobil omtrent hver 14. dag eller oftere, etter sosioøkonomisk status. 2014-2015

Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Statistikken er hentet fra NOVA-rapport nr 3/2016, Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? 

Dataene er hentet fra Ungdata-undersøkelsen i 2014 og 2015, og dekker hele landet. Til sammen omfatter datamaterialet svar fra 118.000 skoleungdommer, hovedsakelig i alderen 13 til 19 år (8. trinn til og med VG3 på videregående). Undersøkelsene er gjennomført i 183 kommuner og to fylkeskommuner, og svarprosenten er 81 % på ungdomstrinnet og 65 % i videregående.

Datamaterialet er representativt for norsk skoleungdom.

Ungdata spør ikke elever direkte om mobbing, i stedet får ungdom spørsmål om de har vært utsatt eller utsatt andre for "plaging, trusler eller utfrysing av andre på skolen eller i fritida". 

I rapporten bruker NOVA et mål på foreldrenes sosioøkonomisk status, ut fra hva ungdommene selv rapporterer om ressurser de har i familien. Målet er basert på opplysninger om foreldrenes utdanningsnivå, bøker i hjemmet og tilgangen til ulike materielle goder (antall biler i familien, hvor ofte de drar på ferie med familien, om de har eget soverom, og hvor mange datamaskiner familien disponerer). Målet inneholder ikke opplysninger om foreldrenes inntekt fordi mange i denne aldersgruppa har begrenset kunnskap om hva foreldrene tjener. Ungdommene er derimot spurt om sin subjektive opplevelse av familiens økonomi, og svarene stemmer godt overens med de mer objektive målene som er beskrevet ovenfor.

I rapporten sammenlignes og analyseres ungdom som tilhører 5 ulike sosioøkonomiske grupperinger. Dette er gjort ved å sortere ungdommene ut fra hvor høyt familien er plassert på den sosioøkonomiske skalaen, og deretter dele hele materialet inn i 5 like store grupper. Les mer om metodisk fremgangsmåte og metodiske forbehold i rapporten s. 19-33.

Konsekvenser av mobbing

Mobbing kan ha konsekvenser for alle involverte – både den som utøver mobbingen, den som utsettes for handlingene, familien til de som er direkte involvert, og elever som jevnlig er vitne til at det foregår negative handlinger mellom medelever (Kunnskapsdepartementet 2015).

Å bli utsatt for mobbing kan gi både psykiske og fysiske konsekvenser, som redusert selvfølelse, symptomer på angst, og depresjon (Idsøe et al. 2012, Roland 2014). Reaksjonene kan blant annet komme i form av søvnproblemer, mareritt og vondt i magen (Arseneault et al. 2006). Problemene kan vedvare i mange år etter at mobbingen har tatt slutt (Vatn, Bjertness & Lien 2007).

En ny studie antyder at det er en sterkere sammenheng mellom digital mobbing og symptomer på angst enn mellom tradisjonell mobbing og symptomer på angst (Sjursø et al. 2014).

Om datagrunnlaget

Fysisk vold mellom ungdom:

Dataene er hentet fra undersøkelsen «Voldsutsatt ungdom i Norge – resultater fra helseundersøkelser i seks fylker», utgitt av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI) i 2007.

Undersøkelsen ble gjennomført i seks fylker: Oslo, Oppland, Hedmark, Nordland, Troms og Finnmark på ulike tidspunktet i årene 2000–2004. Ungdom som gikk i 10. klasse det året undersøkelsen ble gjennomført i deres fylke, ble invitert til å delta. 15 930 (86,5 %) tiendeklassinger i de seks fylkene deltok.

Mobbing og digital mobbing:

Dataene er hentet fra publikasjonene "Mobbing og arbeidsro i skolen: Analyse av Elevundersøkelsen skoleåret 2016/17" og "Sosiale forskjeller i unges liv: Hva sier Ungdata-undersøkelsene?".

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elever fra 5. trinn til ut videregående opplæring blir spurt om forhold knyttet til læring og trivsel i skolen. Det er obligatorisk å gjennomføre Elevundersøkelsen for 7. og 10. trinn., samt VG1, og frivillig å delta for øvrige trinn. 431 778 elever fra 5. trinn til VG3 har deltatt i undersøkelsen. Svarprosenten på de ulike trinnene spenner fra 60,9 % til 91,3 %.

I undersøkelsen er mobbing definert som «gjentatte negative handlinger fra en eller flere sammen, mot en elev som kan ha vanskelig for å forsvare seg. Mobbing kan være å kalle en annen stygge ting og erte, holde en annen utenfor, baksnakke eller slå, dytte eller holde fast». Elever blir spurt om de har blitt mobbet, av hvem (andre elever eller voksne), om de selv har mobbet, og om de har mobbet eller blitt mobbet digitalt. 

Ungdata-undersøkelsen blir distribuert til elever fra 8. trinn til og med VG3. I 2014 og 2015 deltok 117 607 ungdommer. Ungdata skal kartlegge ungdoms livssituasjon, og skape et kunnskapsgrunnlag for hvordan ungdom har det og hva de gjør på ulike arenaer. Svarprosenten på videregående er 65 % og på ungdomsskolen er den 81 %. 

Undersøkelsen spør ikke eksplisitt om mobbing, men ordlegger seg heller slik: "plaging, trusler eller utfrysing av andre på skolen eller i fritida" (Bakken, Frøyland og Sletten, 2016).

Kilder

Arseneault, L., Walsh, E., Trzesniewski, K., Newcombe, R., Caspi, A., & Moffitt, T. E.
(2006). Bullying victimization uniquely contributes to adjustment problems in young children: A nationally representative cohort study. Pediatrics, 118(1), 130–138.

Bakken, A. (2018). Ungdata. Nasjonale resultater 2018. (NOVA Rapport 8/18). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Bakken, A., Frøyland, L.R. & Sletten, M.A. (2016). Sosiale forskjeller i unges liv: Hva sier Ungdata-undersøkelsene? Oslo: NOVA

Bratterud, Å., Sandseter, E. B., & Seland, M. (2012). Barns trivsel og medvirkning i barnehagen. Barn, foreldre og ansattes perspektiver. (NTNU, Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge Rapport nr. 21, 2012). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning og Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanningen.

Foreldreutvalget for grunnopplæring og barnehagene (FUB/FUG) (2015). Notat fra prosjekt «Hele barnet – hele løpet». Mobbing i barnehagen 2013–2015.

Hellevik, P., & Øverlien C. (2013). Digital mobbing blant barn og unge i Norge. En kunnskapsoversikt 2013. (NKVTS Rapport, 2013). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Idsøe, T., Dyregrov, A., & Idsøe, E. C. (2012). Bullying and PTSD symptoms. Journal of Abnormal Child Psychology, 40(6), 901–911. 

Kunnskapsdepartementet (2015). Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. (NOU 2015:2) Oslo: Departementenes servicesenter, informasjonsforvaltning.

Medietilsynet (2014). Barn og medier 2014. Barn og unges bruk og opplevelser av medier. Oslo: Medietilsynet.

Myhre, M., Thoresen, S., & Hjemdal, O. K. (2015). Vold og voldtekt i oppveksten. En nasjonal intervjuundersøkelse av 16- og 17-åringer. (NKVTS Rapport nr. 1, 2015). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi. Hva kan skolen gjøre? Oslo: Universitetsforlaget.

Schou, L., Dyb, G., & Graff-Iversen, S. (2007) Voldsutsatt ungdom i Norge – resultater fra helseundersøkelser i seks fylker. (FHI Rapport nr. 8, 2007). Oslo: Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Sjursø, I. R., Fandrem, H., & Roland, E. (2015). Emotional Problems in Traditional and Cyber Victimization. Journal of School Violence. Journal of school violence.

Vatn, A. S., Bjertness, E. & Lien, L. (2007). Mobbing og helseplager hos barn og ungdomTidsskrift for Den norske Legeforening, 127(15), 1941–1944.

Wendelborg, C. (2018). Mobbing og arbeidsro i skolen. Analyse av Elevundersøkelsen skoleåret 2017/2018 (NTNU Rapport 2018, Mangfold og inkudering). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.