De aller fleste kommuner i Norge har etablert kommunale ungdomsråd eller tilsvarende organer for at barn og unge skal kunne være med å påvirke lokalpolitikken. Det er en større andel av store kommuner enn små som har etablert denne type medvirkningsorgan.

Hovedpunkter

Områdene som ungdom først og fremst har innflytelse over, er utforming av kulturtiltak.

Mange ungdomsråd har liten reell innflytelse.

Skolen er den viktigste rekrutteringsarenaen for ungdomsråd.

Andel kommuner med ungdomsråd

De aller fleste kommuner i Norge har etablert kommunale ungdomsråd eller tilsvarende organer for at barn og unge skal kunne være med på å påvirke lokalpolitikken.

Kommuner som har ungdomsråd

Andel kommuner som har ungdomsråd eller lignende innflytelsesorgan for ungdom. Prosent.

Kilde: Knudtzon og Tjerbo (2009)

Andel kommuner som har ungdomsråd eller lignende innflytelsesorgan for ungdom. Prosent.

Kilde: Knudtzon og Tjerbo (2009)

Store forskjeller mellom ungdomsrådene

Det er store forskjeller mellom ungdomsrådene når det gjelder hvordan de fungerer, og hvor aktive de er. Forskjellene går på mandat og sammensetning, men hvor godt de fungerer varierer antakelig også med hvor mye ressurser som settes av til dette i de enkelte kommunene.

Ungdomsråd og ungdommens kommunestyre

Hovedtypene av innflytelsesorganer er ungdomsråd og ungdommens kommunestyre. Ungdomsrådene har i gjennomsnitt 9 faste medlemmer som møtes jevnlig, mens ungdommens kommunestyre som regel kun avholdes én gang per år og har langt flere deltakere. Det er større aldersspredning i styrene enn i rådene, og de fleste som deltar i ungdommens kommunestyre, deltar bare på ett enkelt møte.

I begge typene organer er de viktigste oppgavene å fordele egne midler, å fremme forslag om tiltak for barn og unge samt å gi innspill til kommunen i saker som angår barn og unge. De er også høringsinstans i saker som angår ungdom, og inviteres til å komme med innspill til politikerne.

Kommunene rapporterer at områdene som ungdom først og fremst har innflytelse over, er utforming av kulturtiltak (som for eksempel konserter og andre arrangementer) samt opprettelse av tiltak som ungdomsklubber og ungdomskafeer.

Rekruttering av medlemmer

Skolen er den viktigste rekrutteringsarenaen for medlemmer i kommunale medvirkningsorganer, men ungdom rekrutteres også fra fritidsklubber og ungdomsorganisasjoner. Skoleflinke ungdommer fra ressurssterke hjem er overrepresenterte i ungdomsrådene (BLD 2011).

Har de makt?

I NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning (BLD 2011) vurderes den reelle beslutningsmakten til mange medvirkningsorganer som liten. At en gruppe ungdom fordeler en pengesum til ulike ungdomsaktiviteter i kommunen i et årlig møte, gjør dem i liten grad til reelle aktører i lokalpolitikken.

For å sikre reell innflytelse mener utvalget at kommunene bør satse mer på å etablere ungdomsråd som holder jevnlige møter, og som er formelt tilknyttet det kommunale styringssystemet, enn på ungdommens kommunestyre.

Utvalget peker også på at ungdomsråd og lignende ordninger ofte har et uklart mandat. Et av forslagene var derfor å etablere nasjonale, lovfastsatte retningslinjer for kommunale medvirkningsorgan for ungdom.

Kilder

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet [BLD] (2011). Ungdom, makt og medvirkning. NOU 2011:20. Oslo: Departementenes servicesenter, informasjonsforvaltning.

Knudtzon, L., & Tjerbo, T. (2009). De unge stemmene. Innflytelsesorgan for barn og unge i kommuner og fylker. (NIBR Rapport nr. 34, 2009). Oslo: Norsk institutt for by- og regionsforskning.