Barnehage og skole skal være trygge miljøer for barn og unge. Heldigvis trives de aller fleste godt. Likevel er det en utfordring at en betydelig andel oppgir at de blir plaget eller mobbet på skolen og i barnehagen. Når det gjelder mestring og skoleresultater, har familiebakgrunn og sosiale forhold mye å si.

Hovedpunkter

9 av 10 elever trives godt i skolehverdagen.

Det er bedre miljø på barneskolen enn på ungdomsskolen.

Foreldres utdanningsnivå påvirker barnas skoleresultater.

De fleste trives i barnehagen og på skolen

Barns rett til medvirkning er et sentralt mål i barnehagetilbudet. Dette innebærer at barna skal få gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Flertallet av barn oppgir at de trives og har det bra i barnehagen, noe som underbygges av foreldres og ansattes vurderinger (Bratterud et al. 2012; Sunnevåg et al. 2012).

12 % av barnehagebarn forteller at de har blitt plaget av andre barn

Samtidig er det også en betydelig andel barnehagebarn som har negative erfaringer. I en undersøkelse der barn ble spurt om trivsel i barnehagen, fortalte 12 % at de opplever å bli plaget av andre barn i barnehagen (Bratterud et al. 2012). I en annen undersøkelse der nesten 3000 femåringer ble spurt om hvordan de trivdes, oppga over halvparten at de hadde blitt ertet så de ble lei seg i barnehagen (Sunnevåg et al. 2012).

9 av 10 trives på skolen

Elevundersøkelsen viser at de fleste trives godt på skolen. Av alle elever fra 5. trinn til VG3, oppga 9 av 10 at de trives på skolen (Utdanningsdirektoratet 2016).

De yngre elevene trives bedre enn de eldre elevene

I elevundersøkelsens tall for 7. og 10. trinn fremgår det at de yngre elevene trives litt bedre enn de eldre elevene. På en skala fra 1 til 5 der 5 er mest positivt, er snittet for elever på syvende trinn 4,4 når det gjelder trivsel. For elevene på 10. trinn er snittet 4,2.

På spørsmål om i hvor stor grad de opplever støtte hjemmefra, hvor motiverte de er, og hvordan de opplever muligheten til medvirkning og elevdemokrati, oppgir elever på 7. trinn at de er mer fornøyd enn elever på 10. trinn.

Skolemiljø i grunnskolen og VGO

Resultater fra Elevundersøkelsen 2015-16 om skolemiljø i grunnskolen . Skala 1–5 (1 er mest negativt, 5 mest positivt). 7. trinn og 10. trinn.

Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten (Elevundersøkelsen)

Resultater fra Elevundersøkelsen 2015-16 om skolemiljø i VG1. Skala 1–5 (1 er mest negativt, 5 mest positivt). Fordelt etter studieforberedende fag og yrkesfag.

Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten (Elevundersøkelsen)
Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten (Elevundersøkelsen)

Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratet.

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elever fra 5. trinn til ut videregående skole får si sin mening om forhold som er viktige for læring og trivsel i skolen. Undersøkelsen er obligatorisk for 7. trinn, 10. trinn og videregående trinn 1 (VG1), og er frivillig å delta i for øvrige trinn.

En viktig hensikt med undersøkelsen er å gi lærere og rektorer informasjon om hva elevene utsettes for, slik at de kan følge opp med riktige tiltak for å gjøre skolehverdagen bedre. I 2014 svarte 406 000 elever på undersøkelsen. Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for gjennomføringen av undersøkelsen, mens NTNU Samfunnsforskning er ansvarlig for analysene og rapporter.

Blant skoleelever oppgir et flertall god trivsel, men elevene gir noe lavere skår på motivasjon. I underkant av 1 av 20 oppgir at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere (Utdanningsdirektoratet, skoleporten).

Små forskjeller i miljøene på studieforberedende og yrkesfag

På en skala fra 1 til 5 er snittskår for trivsel 4,3 for elever i VG1. Gjennomsnittet for skoletrivsel er 4,3 (på en skala fra 1 til 5) både på studieforberedende og yrkesfag.

Mobbing og ensomhet gir risiko for frafall

Selv om de fleste trives på skolen, bidrar mobbing til å ødelegge skolehverdagen for mange. De som trives dårligst i skolehverdagen, er ikke overraskende de som også oppgir å oppleve mobbing og krenkelser (Wendelborg 2015). Mobbing og ensomhet i barnehage og grunnskole kan være nøkkelårsaker til at mange dropper ut av videregående opplæring (Gustavsen & Høj Anvik 2012).

Klart flere opplever mobbing på yrkesfag enn på studieforberedende fag

I 10. klasse oppgir 4,2 % av elevene at de opplever mobbing 2–3 ganger i måneden eller oftere (Utdanningsdirektoratet 2016). Mobbingen avtar gjerne med årene. Klart flere opplever mobbing på yrkesfag enn på studieforberedende fag. Her er det imidlertid store forskjeller mellom utdanningsprogram og mellom gutter og jenter på ulike utdanningsprogram.

I kjønnsdelte utdanningsprogram som bygg- og anleggsteknikk, og teknikk og industriell produksjon er det en langt større andel jenter enn gutter som har opplevd mobbing (Utdanningsdirektoratet 2014).

Les mer i vår artikkel Vold, mobbing og krenkelser mellom barn og unge.

Mestring i skolen

Statistikken over nasjonale prøver og karakterer i grunnskolen viser at foreldrenes utdanningsnivå, innvandrerbakgrunn og hvilket kjønn eleven har, har en klar sammenheng med skoleprestasjoner. Jenter gjør det jevnt over bedre enn gutter, innvandrerelever har noe lavere skoleresultater, og barn av foreldre med høyere utdanning gjør det bedre enn barn av foreldre med lav utdanning.

Selv om forskjellene mellom grupper av elever er stabile over tid, er de ikke forutbestemt. Det vil alltid være stor variasjon innad i grupper av elever. Eksempelvis er det slik at selv om elever med høyt utdannede foreldre i snitt presterer bedre enn elever med lavt utdannede foreldre,  så vil det alltid være en del elever med lavt utdannede foreldre som presterer bedre enn elever med høyt utdannede foreldre (Utdanningsdirektoratet 2016).

Foreldrenes utdanningsnivå har betydning

En faktor som i stor grad henger sammen med elevenes læringsresultater og elevenes grad av gjennomføring i VGO, er foreldrenes utdanningsnivå. Likevel er det slik at foreldrenes utdanningsnivå har ulik betydning i de ulike fylkene (Utdanningsdirektoratet 2016). Det er vanskelig å slå fast hva dette skyldes. I et forskningsprosjekt hvor mulige årsaker til dette ble undersøkt, fant de at foreldrenes interesse for barnas skolearbeid hadde sammenheng med de gode skoleresultatene i Sogn og Fjordane (Forskningsrådet 2014).

Videre er det en klar sammenheng mellom elevenes resultater fra grunnskolen og gjennomføringsgrad i VGO (Utdanningsdirektoratet 2016).

Foreldres utdanning og nasjonale prøver

Andel elever som skårer på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver 5. trinn, etter foreldres utdanningsnivå. 2017

Kilde: SSB 2018

Andel elever som skårer på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver 5. trinn, etter foreldres utdanningsnivå. 2017

Kilde: SSB 2018

Datagrunnlag

Les mer om mestringsnivåene og andre elementer ved nasjonale prøver som er relevante i denne sammenhengen på SSBs sider om nasjonale prøver.

Foreldrenes utdanningsnivå har sterk sammenheng med elevenes mestringsnivå i både lesing, engelsk og i regning (Utdanningsdirektoratet 2016). De siste årene har også foreldrenes inntekt fått større betydning (Bakken & Elstad 2012).

Det er en sterk sammenheng mellom elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. og 8. trinn. Bare mellom 2 og 4 % av elevene som skårer på det laveste mestringsnivået i 5. klasse, er på et høyt mestringsnivå i 8. klasse (på et av de to øverste mestringsnivåene på en skala fra 1-5) (SSB 2018).

Tilfredshet med karakterer

Karakterer og skoleresultater er viktige for barn og unges videre muligheter i samfunnet (Frønes 2013:268). På ungdomstrinnet oppgir 65 % av de spurte 13-16-åringene i NOVAs Ungdata-undersøkelse at de er passe fornøyde med karakterene sine. 14 % oppgir at de ikke er fornøyde (NOVA 2014).

Stress og skolearbeid

HEVAS-undersøkelsen (Samdal m.fl. 2016:42) viser at det generelt er god trivsel blant barn og unge på skolen. Samtidig er det nesten 1 av 3 jenter i 10. klasse som rapporterer at de blir svært stresset av skolearbeidet. Dette er både en langt større andel enn blant guttene, og også langt flere enn blant elevene på 6. og 8. trinn. Høyt stressnivå øker sannsynligheten for helseplager, og det er derfor viktig å følge med på denne utviklingen blant jenter i ungdomsskolen og VGO fremover.

Det er ikke store sosioøkonomiske forskjeller når det gjelder trivsel på skolen eller opplevd skolestress, men elevene fra familier med lavere sosioøkonomisk status rapporterer om noe høyere opplevd skolestress.

Stress og trivsel på skolen

Andel elever på ulike skoletrinn som rapporterte at de ble svært stresset av skolearbeidet. Tall fra 2014

Kilde: Samdal m.fl. 2016 (HEMIL-rapport 1/2016)

Andel elever som opplever veldig god skoletrivsel og som opplever svært mye skolestress. Fordelt etter sosioøkonomisk status

Kilde: Samdal m.fl. 2016 (HEMIL-rapport 1/2016)
Kilde: Samdal m.fl. 2016 (HEMIL-rapport 1/2016)

Dataene i denne tabellen er hentet fra den landsrepresentative spørreundersøkelsen HEVAS (Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land) som ble gjennomført i 2014. Resultatene baserer seg på et utvalg av skoleelever i norske grunn- og videregående skoler i alderen 11, 13, 15 og 16 år. Totalt elevutvalg er omtrent 4600 elever, fordelt på de ulike alderstrinnene.

Rapporten det henvises til (Samdal m.fl. 2016) tar for seg følgende temaer:

  • Familiestatus
  • Fysisk aktivitet
  • Fritidsaktiviteter
  • Spisevaner, slankeatferd og tannpuss
  • Røyking, snus- og alkoholbruk
  • Subjektiv helse og velvære
  • Skoletrivsel og skolestress
  • Mobbing
  • Sosial ulikhet

HEVAS-undersøkelsen 2013/14 ble finansiert av Helsedirektoratet, mens Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen har bidratt til å finansiere rensing av data.

Flest jenter ser for seg at de vil ta høyere utdanning

Motivasjon henger ofte sammen med hvilke muligheter den enkelte ser for seg i fremtiden. Tall fra Ungdata viser at det er en større andel jenter enn gutter som tror de kommer til å ta høyere utdanning (Bakken 2018).

Gutter og jenter som tror de kommer til å ta høyere utdanning

Andel som tror de kommer til å ta høyere utdanning fordelt etter kjønn og klassetrinn. 2017

Kilde: Bakken 2018

Andel som tror de kommer til å ta høyere utdanning fordelt etter kjønn og klassetrinn. 2017

Kilde: Bakken 2018

Datagrunnlaget

Statistikken er hentet fra NOVAs Ungdata-undersøkelser i perioden 2016-2018. Ungdata er basert på lokale ungdomsundersøkelser, hvor ungdom mellom 13 og 19 år fra hele landet besvarer spørsmål om en rekke temaer. Fra 2010 har Ungdata vært et tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner, og er gratis for dem å bruke. Fra 2010 og fram til sommeren 2018 har 510 000 ungdommer deltatt i undersøkelsen. Ungdata er gjennomført i 412 kommuner, på Svalbard og på de fleste av landets videregående skoler. Ungdata er et samarbeid mellom de syv regionale kompetansesentrene innen rusfeltet (KoRus) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA). NOVA koordinerer og administrerer undersøkelsen. 

Andelen gutter som tror de vil ta høyere utdanning synker gradvis i løpet av ungdomstrinnet, og ligger på rundt 55 % de første årene på videregående. Blant jenter ligger andelen på omkring 70 % på ungdomstrinnet og fram til VG2. Siste året i videregående skjer det imidlertid en endring, da langt flere ser for seg å ta høyere utdanning. I VG3 er også kjønnsforskjellene mindre, selv om det fortsatt er en større andel jenter enn gutter som tror de kommer til å ta høyere utdanning.

Siden begynnelsen av 2010-tallet har andelen som tror de kommer til å ta høyere utdanning økt. De siste årene ser det imidlertid ut til at trenden har flatet ut (Bakken 2018).

Kilder

Bakken, A. (2018). Ungdata. Nasjonale resultater 2018. (NOVA Rapport nr. 8, 2018). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Bakken, A., & Elstad, J.I. (2012). For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer. (NOVA Rapport nr. 7, 2012). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Bratterud, Å., Sandseter, E. B., & Seland, M. (2012). Barns trivsel og medvirkning i barnehagen. Barn, foreldre og ansattes perspektiver. (NTNU, Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge Rapport nr. 21, 2012). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning og Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanningen.

Forskningsrådet (2014). Lærende regioner i Norge. Forskningsfunn. Oslo: Norsk Forskningsråd.

Frønes, I. (2013). Oppvekst, livsløp og marginalisering i kunnskapssamfunnet. I Oppvekstrapporten 2013. (s.264-273). Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. 

Gustavsen, A. & Anvik C.H. (2012). Ikke slipp meg. Unge, psykiske helseproblemer, utdanning og arbeid. (NF Rapport nr. 13, 2012). Bodø: Nordlandsforskning. 

Kunnskapsdepartementet [KD] (2014) Elevenes læring i fremtidens skole. NOU 2014:7. Oslo: Departementenes servicesenter, informasjonsforvaltning, Oslo. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/NOU-2014-7/id766593/

NOVA (2014). Ungdata. Nasjonale resultater 2013. (NOVA Rapport nr.10, 2014). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. 

Samdal, Oddrun, Frida K.S. Mathisen, Torbjørn Torsheim, Åse Røssing Diseth, Anne-Siri Fismen, Torill Larsen, Bente Wold og Elisabeth Årdal (2016). Helse og trivsel blant barn og unge. Resultater fra den landsrepresentative spørreundersøkelsen "Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land." (HEMIL-rapport 1/2016). HEMIL-senteret. Universitetet i Bergen.

Statistisk sentralbyrå (2018). Nasjonale prøver, 2017.

Sunnevåg, A.K. (red.) (2012). Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena. En artikkelsamling om forsknings- og utviklingsarbeid i 17 barnehager i Hedmark. (Høyskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr. 9, 2012). Elverum: Høgskolen i Hedmark.

Utdanningsdirektoratet (2014). Utdanningsspeilet 2014. Tall og analyse av barnehager og grunnopplæringen i Norge. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet (2016). Utdanningsspeilet 2016. Tall og analyse av barnehager og grunnopplæringen i Norge. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet – Skoleporten. Elevundersøkelsen 2013-2015.

Wendelborg, C. (2015). Mobbing, krenkelser og arbeidsro i skolen. Analyse av elevundersøkelsen i 2014. (NTNU Rapport, 2014). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS. 

Wendelborg, C. (2016). Mobbing, krenkelser og arbeidsro i skolen. Analyse av Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16. (NTNU Rapport, 2014). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS.