Alle barn får mest ut av undervisning som er tilpasset sitt nivå, og noen trenger ekstra tilrettelegging for å kunne yte sitt beste. Blant de som kan trenge tilrettelegging, er elever med atferdsutfordringer, lese- og skrivevansker, nedsatt funksjonsevne og evnerike elever. Tilrettelegging ut fra den enkeltes behov kan handle om fysisk tilrettelegging, spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning  .

Hovedpunkter

1 av 20 barnehagebarn har nedsatt funksjonsevne eller særskilte behov.

2-5 % av barna betegnes som evnerike og kan trenge tilrettelegging for å få utbytte av undervisningen.

11 % av elevene i 10. klasse får spesialundervisning.

Barn med behov for tilrettelegging i barnehagen

Svak økning i spesialpedagogisk hjelp i barnehagen

Det pedagogiske tilbudet i barnehagen skal være tilpasset barnas alder og funksjonsnivå. Språkstimulering og tidlig hjelp til barn med forsinket språkutvikling inngår som en del av barnehagens grunnleggende oppgaver.

Barn med særskilte behov har rett til spesialpedagogisk hjelp (jf. opplæringsloven). Et nært samarbeid med barnets foresatte er en forutsetning for å skape gode vilkår for barnets utvikling.

I 2017 fikk nesten 87000 barn, eller 3 %, av barnehagebarna, spesialpedagogisk hjelp  . I 2008 var antallet rett over 5300 barn, som tilsvarte ca. 2 % av barnehagebarna. Det har altså vært en jevn økning i både andelen og det faktiske antallet barn som mottar spesialpedagogisk hjelp.

Barn i barnehagen med spesialpedagogisk hjelp

Antall barn i barnehagen som mottar spesialpedagogisk hjelp, 2008-2017.

Kilde: Utdanningsdirektoratet 2018

Antall og andel barn i barnehagen som mottar spesialpedagogisk hjelp, 2008-2017.

Antall og andel barn i barnehagen som mottar spesialpedagogisk hjelp, 2008-2017.

Kilde: Utdanningsdirektoratet 2018

Datagrunnlag

Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratet. Spesialpedagogisk hjelp omfatter et større spekter av hjelpetiltak enn spesialundervisning, for eksempel støtte til språklig, sosial eller motorisk utvikling.

Det er de eldste barnehagebarna som mottar mest spesialpedagogisk hjelp. Denne hjelpen er særlig knyttet til språk- og kommunikasjonsvansker.

134 barn som av ulike årsaker ikke går i barnehage, fikk spesialpedagogisk hjelp i 2017. Det var flest 1- og 2-åringer i denne gruppen (Utdanningsdirektoratet 2018).

Organisering av barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen

En større andel av barn med nedsatt funksjonsevne er i egne avdelinger i barnehagen enn andre barn. Det er barn med sammensatte vansker som i minst grad deltar i et ordinært barnehagetilbud ved at ca. 1 av 4 er utenfor vanlig avdeling (Wendelborg 2014). Imidlertid går det store flertallet av barn med nedsatt funksjonsevne i ordinær avdeling i barnehagen. Blant barn med fysisk funksjonshemming eller utviklingshemming er det en liten andel (omtrent 5-8 %) som er utenfor vanlig avdeling.

I overgangen til barneskolen er det imidlertid langt flere som tas ut av ordinær klasse. Les mer i vår artikkel Barn med nedsatt funksjonsevne i skole og fritid.

Ekstra ressurser til tilrettelegging og personale

I 2014 mottok omtrent 1 av 5 barn i barnehage ekstra ressurser til styrket tilbud i barnehagen. De ekstra ressursene går blant annet til utstyr og ekstra personale, og er ofte en viktig forutsetning for at alle barn skal ha like muligheter i barnehagen og i videre skolegang.

Spesialundervisning i grunnskolen

Mange elever har behov for tilpasset opplæring  . Målet med tilpasset opplæring er at alle elever skal få en bedre skolehverdag og et bedre læringsmiljø. Skolene skal vurdere å prøve ut tiltak i vanlige skoletimer før de avgjør om eleven skal utredes med tanke på spesialundervisning.

Andelen med spesialundervisning øker per skoletrinn

Etter mange år med en jevn økning i andelen elever som mottar spesialundervisning, har det de siste årene vært tegn til en liten reduksjon (Utdannningsdirektoratet 2017a). Antallet som får spesialundervisning, øker i takt med alder og skoletrinn. Det vil si at det er langt flere i ungdomsskolen som får spesialundervisning, enn i barneskolen. I 1. klasse får om lag 4 % av elevene spesialundervisning, mens andelen er nesten 3 ganger så stor i 10. klasse.

Spesialundervisning i grunnskolen

Andel elever med spesialundervisning i grunnskolen, pr. skoletrinn. 2017/18

Kilde: Utdanningsdirektoratet 2017b

Andel elever med spesialundervisning i grunnskolen. 2012/13-2017/18

Kilde: Utdanningsdirektoratet 2017b

Andel elever med spesialundervisning i grunnskolen, fordeling mellom gutter og jenter. 2012/13-2017/18

Kilde: Utdanningsdirektoratet 2017b

Andel elever med spesialundervisning i grunnskolen, pr. skoletrinn. 2017/18

Andel elever med spesialundervisning i grunnskolen. 2012/13-2017/18

Antall elever med spesialundervisning i grunnskolen. 2012/13-2017/18

Andel elever med spesialundervisning i grunnskolen, fordeling mellom gutter og jenter. 2012/13-2017/18

Antall elever med spesialundervisning i grunnskolen, fordeling mellom gutter og jenter. 2012/13-2017/18

Kilde: Utdanningsdirektoratet 2017b

Datagrunnlaget

Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratets statistikk fra norske grunnskoler (GSI). Les mer på Utdanningsdirektoratets sider og oppsummering for skoleåret 2017-18.

Fra Utdanningsspeilet 2014: "Hovedregelen er at eleven skal ha opplæringen sin i klassen/basisgruppen. Noen elever har likevel tilhørighet til en fast avdeling for spesialundervisning. Dette er enten egne skoler for spesialundervisning eller faste avdelinger for spesialundervisning ved ordinære grunnskoler. Kun elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning, inngar i tallene for elever i fast avdeling."

Gutter er overrepresentert

68 % av elever som får spesialundervisning, er gutter (Utdanningsdirektoratet 2017b). Gutter i flertall blant de som får spesialundervisning på alle skoletrinn.

Flere lærertimer går til spesialundervisning

Antallet lærertimer som går til spesialundervisning, økte betraktelig fra 2006 til 2011, og har nå stabilisert seg. I skoleåret 2016-17 utgjorde spesialundervisning 18 % av lærernes undervisningstimer. Antallet assistenter har økt i takt med antallet elever med spesialundervisning. I skoleåret 2016-17 brukte grunnskolene om lag 8 900 årsverk til assistenter. 63 % av assistenttimene dette året gikk til spesialundervisning (Utdanningsdirektoratet 2017a).

Mindre spesialundervisning med høyere lærertetthet

Det er også tydelige tegn til at spesialundervisning brukes i mindre grad i skoler som har større lærertetthet. Det er med andre ord indikasjoner på at færre elever per lærer gir mindre behov for spesialundervisning (Utdanningsdirektoratet 2014:125).

6 av 10 elever med spesialundervisning får dette utenfor ordinær klasse

6 av 10 av elevene som mottar spesialundervisning, får dette utenfor sin ordinære klasse. Dette skjer i størst grad i små grupper på 2-5 elever eller alene med en lærer eller assistent.

Organisering av elever med spesialundervisning

Andel elever med vedtak om spesialundervisning som får undervisningen i ordinær klasse, i små grupper eller alene med lærer. 2017/18

Kilde: Utdanningsdirektoratet 2017b

Andel elever med vedtak om spesialundervisning som får undervisningen i ordinær klasse, i små grupper eller alene med lærer. 2017/18

Kilde: Utdanningsdirektoratet 2017b

Datagrunnlaget

Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratets statistikk fra norske grunnskoler (GSI). Les mer på Utdanningsdirektoratets sider og oppsummering for skoleåret 2017-18.

Fra Utdanningsspeilet 2014: "Hovedregelen er at eleven skal ha opplæringen sin i klassen/basisgruppen. Noen elever har likevel tilhørighet til en fast avdeling for spesialundervisning. Dette er enten egne skoler for spesialundervisning eller faste avdelinger for spesialundervisning ved ordinære grunnskoler. Kun elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning, inngar i tallene for elever i fast avdeling."

Av de nærmere 50 000 elevene som fikk spesialundervisning i skoleåret 2017-18, var det om lag 4000 som hadde hovedtilhørighet til en fast avdeling for spesialundervisning (Utdanningsdirektoratet 2017b). Dette utgjør 8 % av alle barn som mottar spesialundervisning.

Bruk av spesialundervisning øker per trinn for barn med nedsatt funksjonsevne

Elever med nedsatt funksjonsevne, og særlig elever med utviklingshemming og sammensatte vansker, blir i økende grad tatt ut av ordinære klasser i løpet av opplæringsløpet (Wendelborg 2014). Dette gjelder også elever med fysiske funksjonsnedsettelser, men ikke i like stor grad (Wendelborg 2014, Finnvold 2013).

En studie som fulgte barn med nedsatt funksjonsevne gjennom utdanningsløpet, viste at ved barnehagealder gikk 7,5 % i spesialbarnehager, mens ved ungdomsskolealder gikk nærmere 60 % i spesialskoler eller hadde forsterkede tilbud. Også barn med funksjonsnedsettelser som er i ordinær skole, deltar mindre i klassen etter hvert som de blir eldre (Wendelborg 2014).

Undervisning utenfor ordinær klasse kan føre til segregert fritid

Skolene skal finne det best egnede tilbudet til alle elever som får spesialundervisning, og i en del tilfeller er det å være utenfor ordinær klasse hensiktsmessig. For barn med nedsatt funksjonsevne kan en slik organisering imidlertid ha negative konsekvenser for deltakelse på andre arenaer (Wendelborg & Paulsen 2014, Finnvold 2013).

Dette gjelder særlig elevene som har tilhørighet til en ordinær grunnskole, men som mottar mye av undervisningen utenfor ordinær klasse. Elevene som i større grad deltar i ordinær klasse, inkluderes i større grad i fritidsaktiviteter og sosialt samvær. Les mer i vår artikkel Utdanning.

Kompetanse og lærertetthet reduserer behovet for spesialundervisning

Økt lærertetthet kan bidra til mindre behov for spesialundervisning (Utdanningsdirektoratet 2014:134). Den viktigste betingelsen for dette er at lærerne har god kompetanse og tilgang på spesialpedagogisk støttepersonale. Det å inkludere elever med særskilte behov i ordinær undervisning kan også ha en positiv sosial effekt på alle elever.

Evnerike barn har også særskilte behov

Barn som betegnes som evnerike, defineres gjerne ut fra at de har høyere kognitiv intelligens enn sine jevnaldrende, med IQ på 130 eller mer. Disse barna kan også ha særskilte behov. Mange evnerike barn trenger tilpasning for å få godt utbytte av undervisningen, og for ikke å falle utenfor. Anslagsvis gjelder dette 2–5 % av barn (Idsøe & Skogen 2011).

Kilder

Finnvold, J. E. (2013). Langt igjen? Levekår og sosial inkludering hos menneske med fysiske funksjonsnedsetjingar. (NOVA Rapport nr. 12, 2013). Oslo: Norsk institutt for oppvekst og aldring

Idsøe, C.E., & Skogen, K. (2011). Våre evnerike barn. En utfordring for skolen. Cappelen Damm.

Utdanningsdirektoratet (2014). Utdanningsspeilet 2014. Tall og analyse av barnehager og grunnopplæringen i Norge. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet (2017a). Utdanningsspeilet 2017. Tall og analyse av barnehager og grunnopplæringen i Norge. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet (2017b). Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2017/18.

Utdanningsdirektoratet (2018). Tall og analyse av barnehager 2017.

Wendelborg, C. (2014). Fra barnehage til videregående skole – veien ut av jevnaldermiljøet. I J. Tøssebro., & C. Wendelborg (Red.), Oppvekst med funksjonshemming. Familie, livsløp og overganger (s.35-58).Oslo: Gyldendal Akademisk.

Wendelborg, C. & Paulsen V., (2014). Inkludering i skolen – inkludering på fritida? I J. Tøssebro., & C. Wendelborg (Red.), Oppvekst med funksjonshemming. Familie, livsløp og overganger (s.59-79).Oslo: Gyldendal Akademisk.