Stadig flere barn med minoritetsbakgrunn går i barnehage, og andelen innvandrere som deltar i videregående opplæring øker. Barn med minoritetsbakgrunn har i mange tilfeller behov for forsterket opplæring i norsk. I alt mottar 7 % av barn i skolen særskilt norskopplæring.

Hovedpunkter

Om lag 3 av 4 barn med minoritetsbakgrunn mellom 1 og 5 år går i barnehage.

7 av 10 av innvandrere i aldersgruppen 16–18 år går i videregående opplæring.

Norskfødte med innvandrerbakgrunn fullfører videregående opplæring i like stor grad som befolkningen i alt.

Barn med minoritetsbakgrunn i barnehagen

I 2017 hadde 48 300 minoritetsspråklige barn  plass i barnehage, noe som er en økning på om lag 5 % fra 2016 (SSB 2018). Andelen minoritetsspråklige barn i alderen 1-5 år i barnehage, i forhold til barn med innvandrerbakgrunn , var litt over 80 %. Minoritetsspråklige barn utgjorde 17 % av alle barn som går i barnehage.

Minoritetsspråklige barn i barnehage

Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til barn med innvandrerbakgrunn og i forhold til alle barn med barnehageplass, i alderen 1-5 år. 2015-2017

Kilde: SSB, Barnehager, tabell 12272

Antall barn i barnehage etter bakgrunn. Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til barn med innvandrerbakgrunn og i forhold til alle barn med barnehageplass, i alderen 1-5 år. 2015-2017

Kilde: SSB, Barnehager, tabell 12272

Gratis kjernetid gir økt deltakelse for barn med innvandrerbakgrunn

Gratis kjernetid for 4 og 5-åringer har blitt innført i noen byer i Norge der de sosioøkonomiske utfordringene er større enn andre steder. En evaluering av forsøkene med gratis kjernetid viser at det rekrutteres flere barn med innvandrerbakgrunn til barnehagen i bydelene som tilbyr gratis kjernetid.

Det er en høyere andel av barna med innvandrerbakgrunn som bruker barnehage når de er 4 og 5 år i bydeler med gratis kjernetid, enn barn i den samme aldersgruppen i bydeler i Oslo som ikke har et slikt tilbud. Videre viser det seg at barn med innvandrerbakgrunn i bydeler med gratis kjernetid presterer bedre på kartleggingsprøver i 1.klasse (Drange 2013; Bråten, Drange, Haakestad og Telle 2014).

Barn med innvandrerbakgrunn i barnehage: Bydeler i Oslo med og uten gratis kjernetid

Andel barn med innvandrerbakgrunn som går i barnehage: Bydeler i Oslo med og uten gratis kjernetid

Kilde: Drange 2013

Andel barn med innvandrerbakgrunn som går i barnehage: Bydeler i Oslo med og uten gratis kjernetid

Kilde: Drange 2013

Barn med minoritetsbakgrunn i skolen

Elever som har et annet morsmål enn norsk, får særskilt norskopplæring   ved siden av ordinær undervisning. På landsbasis fikk 7 % av elevene særskilt opplæring i norsk i 2017. Denne andelen er langt større i Oslo, der nesten 21 % av barna får slik opplæring.

Det har i de senere årene vært en tydelig nedgang i andelen skolebarn som får morsmålsundervisning i tillegg til særskilt norskopplæring på skolen. Nedgangen i elever som får morsmålsundervisning har vært på 33 % siden skoleåret 2012-13 (Utdanningsdirektoratet 2017).

Elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring

Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring. 2008-2017

Kilde: SSB, Elevar i grunnskolen, tabell 03741

Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring. 2008-2017

Kilde: SSB, Elevar i grunnskolen, tabell 03741

Foreldre med innvandrerbakgrunn er mer involvert i barnas skolearbeid

Undersøkelsen Ung i Oslo fra 2015 viser at ungdom i Oslo med minst en innvandrerforelder opplever at foreldrene deres er svært involvert i skolearbeidet i større grad enn ungdom med norskfødte foreldre. 

Foreldres sosioøkonomiske status påvirker også deres involvering i barnas skolearbeid. En større andel foreldre med høy sosioøkonomisk status er svært involvert i barnas skolearbeid, sammenlignet med foreldre med lav status. 

Foreldreinvolvering i skolearbeid blant norskfødte og innvandrere

Andel ungdom 8.trinn-VG3 som opplever at foreldrene er svært involvert i skolearbeidet, etter sosioøkonomisk bakgrunn og innvandringsbakgrunn. 2015

Kun skoleelever i Oslo er inkludert i denne statistikken.
Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Andel ungdom 8.trinn-VG3 som opplever at foreldrene er svært involvert i skolearbeidet, etter sosioøkonomisk bakgrunn og innvandringsbakgrunn. 2015

Kilde: Bakken, Frøyland og Sletten (2016)

Statistikken er hentet fra NOVA-rapport nr 3/2016, Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? 

Spørsmålet om foreldres involvering i skolearbeidet er hentet fra undersøkelsen Ung i Oslo 2015, og inkluderer elever fra 8. trinn til og med VG3.

I rapporten bruker NOVA et mål på foreldrenes sosioøkonomisk status, ut fra hva ungdommene selv rapporterer om ressurser de har i familien. Målet er basert på opplysninger om foreldrenes utdanningsnivå, bøker i hjemmet og tilgangen til ulike materielle goder (antall biler i familien, hvor ofte de drar på ferie med familien, om de har eget soverom, og hvor mange datamaskiner familien disponerer). Målet inneholder ikke opplysninger om foreldrenes inntekt fordi mange i denne aldersgruppa har begrenset kunnskap om hva foreldrene tjener. Ungdommene er derimot spurt om sin subjektive opplevelse av familiens økonomi, og svarene stemmer godt overens med de mer objektive målene som er beskrevet ovenfor.

I rapporten sammenlignes og analyseres ungdom som tilhører 5 ulike sosioøkonomiske grupperinger. Dette er gjort ved å sortere ungdommene ut fra hvor høyt familien er plassert på den sosioøkonomiske skalaen, og deretter dele hele materialet inn i 5 like store grupper. Les mer om metodisk fremgangsmåte og metodiske forbehold i rapporten s. 19-33. 

Flere innvandrere deltar i videregående opplæring

Litt over 7 av 10 innvandrere i aldersgruppen 16–18 år deltar i videregående opplæring. Andelen er noe høyere blant jenter som har innvandret, sammenlignet med gutter som har innvandret. Blant alle unge i denne aldersgruppen er andelen som går i videregående opplæring 92 %. Blant norskfødte med innvandrerforeldre er deltakelsen på videregående skole på linje med befolkningen generelt.

Unge med innvandrerbakgrunn i videregående skole

Andel elever og lærlinger i videregående opplæring av alle unge 16-18 år. Innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen i alt. 2017

Kilde: SSB, Videregående opplæring, tabell 09382

Andel elever og lærlinger i videregående opplæring av alle unge 16-18 år. Innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen i alt. 2010-2017

Kilde: SSB, Videregående opplæring, tabell 09382

Andel elever og lærlinger i videregående opplæring av alle unge 16-18 år. Innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen i alt. 2010-2017

Kilde: SSB, Videregående opplæring, tabell 09382

Datagrunnlag

Statistikken er hentet fra SSB, tabell 09382. Tallene publiseres årlig, og er basert på opptellinger av antall registrerte elever/lærlinger/lærekandidater per 1. oktober forrige år som tellingstidspunkt.

Innvandrere: er førstegenerasjonsinnvandrere.

Norskfødte med innvandrerforeldre: er født i Norge med to utenlandske foreldre.

I 2012 ble om lag 1 800 nettskoleelever inkludert i statistikken. Rundt 1 500 av disse var elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Fra og med høsten 2016, ble Medier og kommunikasjon et studieforberedende utdanningsprogram. Elever som begynte høsten 2015 eller tidligere, følger gammel ordning.

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Norskfødte med innvandrerbakgrunn fullfører videregående opplæring i like stor grad som befolkningen i alt. Elever som ikke er født i Norge, fullfører i mindre grad, og 26 % slutter underveis i utdanningsløpet.

Gjennomstrømning i videregående opplæring for unge med innvandrerbakgrunn

Gjennomstrømning i videregående opplæring, etter innvandrerbakgrunn. 2012-2017

Kilde: SSB, Gjennomstrømning i videregående opplæring, tabell 09330 og 09253

Gjennomstrømning i videregående opplæring, etter innvandrerbakgrunn. 2012-2017

Kilde: SSB, Gjennomstrømning i videregående opplæring, tabell 09330 og 09253

Datagrunnlag

Statistikken om gjennomstrømning i videregående opplæring for elever med innvandrerbakgrunn og for elever i alt er hentet fra SSB, hhv. tabell 09330 og tabell 09253. SSB definerer termene slik:

‘Innvandrere’: «Førstegenerasjonsinnvandrere og personer som er født i Norge med to utenlandske foreldre, og som ikke har norsk, svansk eller dansk landbakgrunn».

‘Norskfødte med innvandrerforeldre’: personer som «er født i Norge med to utenlandske foreldre».

‘Fullført på normert tid’: Eleven eller lærlingen har «bestått alle årstrinn… som fører til vitnemål eller fag- eller svennebrev» i løpet av «den tid et kurs i videregående opplæring skal gjennomføres på i henhold til kursets læreplan for en heltidselev».

‘Sluttet underveis’: Eleven eller lærlingen har sluttet «i løpet av skoleåret eller etter endt skoleår».

Les mer om statistikken på SSBs nettsider.

Kilder

Bråten, B., Drange, N., Haakestad, H. & Telle, K. (2014). Gratis kjernetid i barnehager. (Fafo Sluttrapport nr. 44, 2014). Oslo: Fafo

Drange, N. (2013). Evaluering av forsøk med gratis kjernetid i barnehage. Delrapport 2: Foreløpige analyser av sammenhengen mellom gratis kjernetid og skoleresultatene på 1. trinn. (SSB Rapporter nr. 56, 2013). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

SSB/Barnehager, tabell 04683

SSB/Elevar i grunnskolen, tabell 03741

SSB/Videregående opplæring, tabell 09382

SSB/Gjennomføring i videregående opplæring, tabell 08775, 0813, 09330 og 09382

Utdanningsdirektoratet (2014). Utdanningsspeilet 2014. Tall og analyse av barnehager og grunnopplæringen i Norge. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet (2017). Utdanningsspeilet 2017. Tall og analyse av barnehager og grunnopplæring i Norge. Oslo: Utdanningsdirektoratet.