Digital tilstedeværelse er nærmest blitt en forutsetning for å delta på de fleste av livets arenaer. Mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelser kan ha ekstra nytte av digitale løsninger, men møter forskjellige barrierer i sin IKT-bruk. Det er viktig at digitale tjenester blir universelt utformet, slik at de er tilgjengelige for alle - med eller uten bruk av hjelpemidler.

Hovedpunkter

Personer med nedsatt funksjonsevne bruker internett i mindre grad enn resten av befolkningen.

Mobil-/smarttelefon anses som det viktigste IKT-utstyret blant personer med ulike typer funksjonsnedsettelser.

Personer med ulike typer funksjonsnedsettelser møter ulike barrierer i møtet med informasjonsteknologi.  

Tilgang og bruk

I Levekårsundersøkelsen til SSB blir det hvert år spurt om husholdningen har tilgang til PC.

Tilgang til PC

Andel av norske husholdninger som disponerer PC

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Andel av norske husholdninger som disponerer PC

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Andel av norske husholdninger som disponerer PC

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Datagrunnlag

Spørsmålet om tilgang til PC er: Disponerer du eller husholdningen PC?

Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse SILC. I undersøkelsen brukes et spørsmål om varig nedsatt fungering i hverdagen på grunn av helse- eller funksjonsproblemer som kriterium for å bli definert inn i gruppen med nedsatt funksjonsevne. Dataene omfatter personer i aldersgruppen 20-66 år.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling».

Liten forskjell i tilgang til PC

Nesten hele befolkningen, uavhengig av funksjonsevne, bor i en husholdning som disponerer PC. I befolkningen generelt er det 98 % som disponerer PC, mens det er 96 % blant personer med nedsatt funksjonsevne. Forskjellen har imidlertid blitt redusert de seneste årene. I 2008 var forskjellen på 8 prosentpoeng.

Difi sin innbyggerundersøkelse

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) gjennomfører jevnlig Innbyggerundersøkelsen. Den nyeste undersøkelsen ble utført i 2017 (Innbyggerundersøkelsen 2017). Denne undersøkelsen måler hva innbyggerne mener om det å bo i Norge, og hva brukerne mener om offentlige tjenester. Undersøkelsen inneholder data om nedsatt funksjonsevne og bruk av internett, samt bruk av offentlige tjenester på nett.

Bruk av internett

Bruk av internett, 2017

Kilde: Difi innbyggerundersøkelse 2017

Andel som bruker internett daglig, 2017

Kilde: Difi innbyggerundersøkelse 2017

Andel som bruker internett daglig, 2017

Kilde: Difi innbyggerundersøkelse 2017

Andel som bruker internett daglig, 2017

Kilde: Difi innbyggerundersøkelse 2017

Bruk av internett, 2017

Andel som bruker internett daglig, 2017

Andel som bruker internett daglig, 2017

Andel som bruker internett daglig, 2017

Kilde: Difi innbyggerundersøkelse 2017

Datagrunnlaget

Dataene er hentet fra Difi sin Innbyggerundersøkelse, som er en av de største undersøkelsene om innbyggernes syn på og erfaring med forvaltningen i Norge.

Undersøkelsen blir gjennomført i et representativt utvalg av personer fra 18 år og over. Utvalget blir tilfeldig trekt fra Folkeregistert, og omfatter over 44 000 personar. Det blir trekt respondenter for hvert kjønn i fem aldersgrupper i hvert fylke.

Spørreskjemaet blir sendt i posten, men alle kunne også svare på undersøkelsen på Internett. På Internett kunne undersøkelsen besvares på nynorsk, engelsk eller polsk i tillegg til bokmål.

Spørsmålet som besvares i denne figuren lyder slik: «Hvor ofte bruker du internett?».

Respondentene kunne svare: «Daglig», «2-4 ganger i uken», «Omtrent en gang i uken», «Omtrent 1-2 ganger i måneden», «Sjeldnere/Aldri».

Nedsatt funksjonsevne

Spørsmålet om respondenten har nedsatt funksjonsevne ble første gang stilt i 2014/2015. Spørsmålet er "Har du nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne som medfører begrensninger i ditt daglige liv, og som har vart/vil vare i 6 måneder eller mer?

  • Ja, bevegelseshemming

  • Ja, syns- eller hørselshemming

  • Ja, psykiske vansker

  • Ja, utviklingshemming

  • Ja, annet

  • Nei

Les mer om Innbyggerundersøkelsen på Difi sine nettsider.

Bruker internett mindre enn resten av befolkningen

Av grafen fremgår det at de fleste personer med nedsatt funksjonsevne bruker internett i mindre grad enn den øvrige befolkningen. Mens 86 % i befolkningen bruker internett daglig, så er det tilsvarende tallet for personer med nedsatt funksjonsevne 66 %. 

Forskjeller mellom ulike grupper

Det er imidlertid klare forskjeller mellom grupper av personer med ulike funksjonsnedsettelser. Personer med nedsatt syn eller hørsel, samt personer med nedsatt bevegelsesevne bruker internett i mindre grad enn andre. En årsak til dette kan være at en større andel av personer disse funksjonsnedsettelsene eldre.

Det er liten eller ingen forskjell i internettbruk blant de yngre gruppene, mens det er en klar forskjell i internettbruk blant personer med nedsatt funksjonsevne og befolkningen ellers i de eldre aldersgruppene.

Enkelte grupper har større tilgang til PC og internett

En eldre undersøkelse utført av Norsk institutt for by- og regionsforskning i 2006 viste at flere grupper med funksjonshemmede oppga å ha større tilgang til på PC og internett enn resten av befolkningen. Undersøkelsen begrenset seg derimot til medlemmer av funksjonshemmedes organisasjoner, og resultatene er derfor ikke sammenlignbare med Difi sine tall. Undersøkelsen viste også at svaksynte og blinde hadde betydelig lavere tilgang til, og bruk av IKT i forhold til de andre gruppene (Hanssen og Winsvold 2006: 33, 46, 90). Det har siden 2006 vært en stor utvikling innen IKT, for eksempel smarttelefoner og nettbrett.

En nyere rapport fra Post- og teletilsynet (nå Norsk kommunikasjonsmyndighet, NKOM), tydet på at svaksynte og blinde benyttet seg av internett omtrent like mye som den øvrige befolkningen (PT 2011a). Tallet var sannsynligvis et overestimat på grunn ulike datagrunnlag, noe Post- og teletilsynet tok forbehold om.

En annen undersøkelse fra Post- og teletilsynet (PT 2011b) viste lignende resultater for hørselshemmede og døve. Denne undersøkelsen tydet på at også hørselshemmede og døve benyttet seg av internett omtrent like mye som resten av befolkningen.

I Innbyggerundersøkelsen er nedsatt syn og hørsel slått sammen i én gruppe. Tallene er derfor ikke sammenlignbare med undersøkelsene som skilte på disse gruppene.

Erfaringer med bruk av tjenester på nett

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har i Innbyggerundersøkelsen også kartlagt erfaringer med bruk av private og offentlige tjenester på internett.

Erfaring med tjenester som det private eller offentlige tilbyr på internett

Erfaring med bruk av tjenester som det private eller offentlige tilbyr på internett. 2017

Eksempler på tjenester kan være nettbank, Altinn, nett-tv, kjøp av varer og tjenester
Kilde: Difi innbyggerundersøkelse 2017

Andel med stor erfaring med bruk av tjenester som det private eller offentlige tilbyr på internett

Kilde: Difi innbyggerundersøkelse 2017

Andel med stor erfaring med bruk av tjenester som det private eller offentlige tilbyr på internett

Kilde: Difi innbyggerundersøkelse 2017

Erfaring med bruk av tjenester som det private eller offentlige tilbyr på internett. 2017

Eksempler på tjenester kan være nettbank, Altinn, nett-tv, kjøp av varer og tjenester

Andel med stor erfaring med bruk av tjenester som det private eller offentlige tilbyr på internett

Andel med stor erfaring med bruk av tjenester som det private eller offentlige tilbyr på internett

Kilde: Difi innbyggerundersøkelse 2017

Datagrunnlaget

Dataene er hentet fra Difi sin Innbyggerundersøkelse, som er en av de største undersøkelsene om innbyggernes syn på og erfaring med forvaltningen i Norge.

Undersøkelsen blir gjennomført i et representativt utvalg av personer fra 18 år og over. Utvalget blir tilfeldig trekt fra Folkeregistert, og omfatter over 44 000 personer. Det blir trekt respondenter for hvert kjønn i fem aldersgrupper i hvert fylke.

Spørreskjemaet blir sendt i posten, men alle kunne også svare på undersøkelsen på Internett. På Internett kunne undersøkelsen besvares på nynorsk, engelsk eller polsk i tillegg til bokmål.

Spørsmålet var formulert slik: «Hvor stor eller liten erfaring har du som bruker av tjenester som det private eller det offentlige tilbyr på internettet (for eksempel nettbank, Altinn, nett-tv, kjøp av varer og tjenester)?

Respondentene kunne svare følgende: «Ingen erfaring», «Liten erfaring», «Middels erfaring», «Stor erfaring», «Vet ikke/Har ingen mening».  

Nedsatt funksjonsevne

Spørsmålet om respondenten har nedsatt funksjonsevne ble første gang stilt i 2014/2015. Spørsmålet er "Har du nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne som medfører begrensninger i ditt daglige liv, og som har vart/vil vare i 6 måneder eller mer?

  • Ja, bevegelseshemming

  • Ja, syns- eller hørselshemming

  • Ja, psykiske vansker

  • Ja, utviklingshemming

  • Ja, annet

  • Nei

Les mer om Innbyggerundersøkelsen på Difi sine nettsider.

Bruker tjenester på internett mindre enn andre

Vi ser fra figuren at personer med nedsatt funksjonsevne bruker tjenester på internett i mindre grad enn befolkningen ellers. Personer med psykiske vansker har omtrent samme bruksmønster som den øvrige befolkningen. Personer med nedsatt bevegelsesevne og personer med nedsatt syn eller hørsel har mindre erfaring med bruk av tjenester på internett. Dette kan virke noe overraskende med tanke på at tjenester over internett ikke begrenses av bevegelsesevne. Unntaket på dette vil være alvorlige motoriske svekkelser i armer og hender.

Imidlertid kan en forklaring være at det i undersøkelsen er en overvekt av eldre blant personer med nedsatt bevegelsesevne. Tilsvarende er det en større andel blant personer med psykiske vansker som er i de yngre aldersgruppene. 

Syn på offentlige digitale tjenester

I Difi sin innbyggerundersøkelse er innbyggernes tilfredshet med mulighetene til selv å bruke offentlige tjenester over internett kartlagt.

Mulighet til selv å utføre offentlige oppgaver over internett

Syn på mulighetene til selv å utføre offentlige oppgaver på internett, 2017

Kilde: Difi innbyggerundersøkelse 2017

Andel som er fornøyd med mulighetene til selv å utføre offentlige oppgaver på internett, 2017

Kilde: Difi innbyggerundersøkelse 2017

Andel som er fornøyd med mulighetene til selv å utføre offentlige oppgaver på internett, 2017

Kilde: Difi innbyggerundersøkelse 2017

Syn på mulighetene til selv å utføre offentlige oppgaver på internett, 2017

Andel som er fornøyd med mulighetene til selv å utføre offentlige oppgaver på internett, 2017

Andel som er fornøyd med mulighetene til selv å utføre offentlige oppgaver på internett, 2017

Kilde: Difi innbyggerundersøkelse 2017

Datagrunnlaget

Dataene er hentet fra Difi sin Innbyggerundersøkelse, som er en av de største undersøkelsene om innbyggernes syn på og erfaring med forvaltningen i Norge.

Undersøkelsen blir gjennomført i et representativt utvalg av personer fra 18 år og over. Utvalget blir tilfeldig trekt fra Folkeregistert, og omfatter over 44 000 personer. Det blir trekt respondenter for hvert kjønn i fem aldersgrupper i hvert fylke.

Spørreskjemaet blir sendt i posten, men alle kunne også svare på undersøkelsen på Internett. På Internett kunne undersøkelsen besvares på nynorsk, engelsk eller polsk i tillegg til bokmål.

Spørsmålet ble formulert slik: «Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med det offentlige (statlige, fylkeskommunale og kommunale tjenester og myndighetsorganer) når det gjelder følgende? Muligheten til selv å utføre oppgaver over internett (selvbetjeningsløsninger, fylle ut og sende søknader/skjemaer e.l.).»

Respondentene kunne svare langs en skala fra -3 svært misfornøyd til +3 svært fornøyd. I figuren har vi gruppert de negative verdiene til kategorien "misfornøyd", verdien 0 til "verken eller" og de positive verdiene til "fornøyd".  

Nedsatt funksjonsevne

Spørsmålet om respondenten har nedsatt funksjonsevne ble første gang stilt i 2014/2015. Spørsmålet er "Har du nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne som medfører begrensninger i ditt daglige liv, og som har vart/vil vare i 6 måneder eller mer?

  • Ja, bevegelseshemming

  • Ja, syns- eller hørselshemming

  • Ja, psykiske vansker

  • Ja, utviklingshemming

  • Ja, annet

  • Nei

Les mer om Innbyggerundersøkelsen på Difi sine nettsider.

1 av 10 er misfornøyd med offentlige tjenester på nett

Figuren viser at personer med nedsatt funksjonsevne er noe mindre fornøyd enn den øvrige befolkningen. Det er også flere personer med nedsatt funksjonsevne som har svart «Vet ikke/Har ingen mening» enn resten av befolkningen. Dette tyder på at personer med nedsatt funksjonsevne bruker offentlige tjenester på nett i mindre grad, sammenlignet med den øvrige befolkningen. Det er likevel bare 1 av 10 som er misfornøyd.

Personer med psykiske vansker uttrykker størst misnøye, men også høy tilfredshet. Dette skyldes at denne gruppen har færrest svar på «Vet ikke/Har ingen mening».

Blant personer med nedsatt funksjonsevne er menn i noe større grad enn kvinner fornøyde med mulighetene til å utføre offentlige oppgaver på internett.

I Difi sin undersøkelse er også bruk av kommunenes digitale tjenester målt. Eksempler på tjenester kan være å søke om barnehageplass, reservere legetime eller bestille resept.

Bruke kommunens digitale tjenester

Brukervennlighet av kommunens internettbaserte tjenester, 2017

Kilde: Difi innbyggerundersøkelse 2017

Andel som synes det er lett å bruke kommunens internettbaserte tjenester, 2017

Kilde: Difi innbyggerundersøkelse 2017

Andel som synes det er lett å bruke kommunens internettbaserte tjenester, 2017

Kilde: Difi innbyggerundersøkelse 2017

Brukervennlighet av kommunens internettbaserte tjenester, 2017

Andel som synes det er lett å bruke kommunens internettbaserte tjenester, 2017

Andel som synes det er lett å bruke kommunens internettbaserte tjenester, 2017

Kilde: Difi innbyggerundersøkelse 2017

Kommunale nettjenester oppleves vanskeligere blant personer med psykiske vansker

Som det fremgår av figuren, ser vi at personer med funksjonsnedsettelser i større grad enn befolkningen generelt synes kommunens digitale tjenester er vanskelige. Det er imidlertid en større andel blant personer med nedsatt funksjonsevne som ikke har en mening om brukervennligheten av kommunens internettbaserte tjenester.

Blant personer med nedsatt funksjonsevne er det gruppen med andre former for funksjonsnedsettelser hvor det er en størst andel som synes det er lett å bruke tjenestene.

IKT-bruk blant eldre

Med økt alder følger ofte ulike funksjonsnedsettelser. Eldre kan bli rammet av flere typer funksjonsnedsettelser samtidig, som synshemming, hørselshemming, nedsatte kognitive evner og bevegelseshemning. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har gjennomført en landsdekkende undersøkelse om eldres bruk av digitale verktøy og internett. I denne undersøkelsen har de blant annet kartlagt tilgang til, og bruk av IKT blant personer mellom 61 og 100 år.

Eldres IKT-bruk

Andel eldre som har tilgang til IKT

Kilde: Slettemeås, Dag (2014). «Eldres bruk av digitale verktøy og internett: En landsdekkende undersøkelse av mestring, støttebehov, motivasjon og hindringer». Oppdragsrapport nr. 5- 2014. Statens institutt for forbruksforskning, Oslo.

Andel eldre som har tilgang til IKT

Kilde: Slettemeås, Dag (2014). «Eldres bruk av digitale verktøy og internett: En landsdekkende undersøkelse av mestring, støttebehov, motivasjon og hindringer». Oppdragsrapport nr. 5- 2014. Statens institutt for forbruksforskning, Oslo.

Datagrunnlaget

Tallene er hentet fra rapporten «Eldres bruk av digitale verktøy og internett: En landsdekkende undersøkelse av mestring, støttebehov, motivasjon og hindringer». Rapporten er skrevet av Dag Slettemeås ved Statens institutt for forbruksforskning i 2014.

Selve datainnsamlingen er gjennomført av Norstat i perioden fra 28. oktober til 11. november 2014. Fordi det er eldre personer som kontaktes, og fordi man i tillegg ønsket å inkludere ikke-brukere av IKT, ble telefonintervju benyttet i datainnsamlingen. Populasjonen ble definert til å være personer i alderen 61-100 år. Utvalget ble delt inn i tre strata (61-70 år, 71-80 år og 81-100 år), og det var ønsket en tilnærmet lik fordeling i hver gruppe. Videre ble det trukket et tilfeldig utvalg i hver av gruppene. Utvalget er i følge Norstat trukket etter prinsippet om at alle medlemmene av populasjonen skal ha lik mulighet til å bli valgt ut. Det er kun personer med hemmelig nummer som ikke har hatt mulighet til å bli valgt ut.

Det ble totalt ringt 11283 nummer for å nå målet på 1000 intervju. På bakgrunn av dette var det 11,6 prosent av alle kontaktede personer som deltok i undersøkelsen. Resultatene er ikke vektet.

Rapporten kan leses her.

Tilgang til PC og internett synker med alderen

I gjennomsnitt har 74 % av eldre tilgang til en PC med internett. Den yngste aldersgruppen har høyest tilgang, på 88 %. Jo eldre man blir, dess mer er tilgangen begrenset. Blant eldre mellom 61 og 70 år har 88 % tilgang til en PC med internett. Blant eldre mellom 81 og 100 år har 55 % tilgang. Vi finner den samme utviklingen for smarttelefoner og nettbrett med internett (Slettemeås 2014: 16).

I samme undersøkelse utført av Statens institutt for forbruksforskning, ble deltakerne også spurt om internettbruk.

Eldres internettbruk

Andel eldre som bruker som bruker internett daglig og ukentlig

Andel av de som har tilgang til internett på datamaskin og/eller nettbrett, som bruker internett daglig og ukentlig på datamaskin og nettbrett.
Kilde: Slettemeås, Dag (2014). «Eldres bruk av digitale verktøy og internett: En landsdekkende undersøkelse av mestring, støttebehov, motivasjon og hindringer». Oppdragsrapport nr. 5- 2014. Statens institutt for forbruksforskning, Oslo.

Andel eldre som bruker som bruker internett daglig og ukentlig

Andel av de som har tilgang til internett på datamaskin og/eller nettbrett, som bruker internett daglig og ukentlig på datamaskin og nettbrett.
Kilde: Slettemeås, Dag (2014). «Eldres bruk av digitale verktøy og internett: En landsdekkende undersøkelse av mestring, støttebehov, motivasjon og hindringer». Oppdragsrapport nr. 5- 2014. Statens institutt for forbruksforskning, Oslo.

Datagrunnlaget

Tallene er hentet fra rapporten «Eldres bruk av digitale verktøy og internett: En landsdekkende undersøkelse av mestring, støttebehov, motivasjon og hindringer». Rapporten er skrevet av Dag Slettemeås ved Statens institutt for forbruksforskning i 2014.

Selve datainnsamlingen er gjennomført av Norstat i perioden fra 28. oktober til 11. november 2014. Fordi det er eldre personer som kontaktes, og fordi man i tillegg ønsket å inkludere ikke-brukere av IKT, ble telefonintervju benyttet i datainnsamlingen. Populasjonen ble definert til å være personer i alderen 61-100 år. Utvalget ble delt inn i tre strata (61-70 år, 71-80 år og 81-100 år), og det var ønsket en tilnærmet lik fordeling i hver gruppe. Videre ble det trukket et tilfeldig utvalg i hver av gruppene. Utvalget er i følge Norstat trukket etter prinsippet om at alle medlemmene av populasjonen skal ha lik mulighet til å bli valgt ut. Det er kun personer med hemmelig nummer som ikke har hatt mulighet til å bli valgt ut.

Det ble totalt ringt 11283 nummer for å nå målet på 1000 intervju. På bakgrunn av dette var det 11,6 prosent av alle kontaktede personer som deltok i undersøkelsen. Resultatene er ikke vektet.

Rapporten kan leses her.

De fleste eldre med nettilgang bruker internett

De fleste eldre bruker en datamaskin til internett, istedenfor nettbrett. I likhet med tilgang, synker daglig og ukentlig bruk av internett med alderen. Av de som har tilgang til PC og internett, og er mellom 61 og 70 år, bruker 93 % internett daglig og ukentlig. Av de som er mellom 81 og 100 år, bruker 79 % internett daglig og ukentlig. Forskjellen mellom aldersgruppene er altså ikke like stor ved internettbruk, sammenlignet med det å ha tilgang på PC og internett (Slettemeås 2014: 19-20).

Nytte

Mobiltelefonen og smarttelefonen er mest nyttig 

Personer med nedsatt funksjonsevne fremhever mobiltelefonen som det viktigste IKT-utstyret. Mobiltelefonen gir personer med nedsatt funksjonsevne større grad av selvstendighet, og kontroll over sin egen hverdag.

Hørselshemmede får flere muligheter til å kommunisere. Samtalevolumet kan tilpasses, og tekstbaserte meldinger er et alternativ.

Synshemmede kan forstørre skrift og bilder, og få lest opp tekst via tekst-til-tale-funksjoner. Kart med en GPS-funksjon, og støtte for tekst-til-tale, kan gjøre det lettere å orientere seg. Fysiske tilbakemeldinger fra nettbrett og smarttelefoner gjør de lettere å bruke. Brukere kan også benytte tale og innstillinger for forenklet navigering til å styre smarttelefonen og nettbrettet.

Bevegelseshemmede kan lettere kontakte hjelp ved behov, og blir mindre avhengig av å måtte planlegge transportbestillinger (Hansen 2008: 11).

Over halvparten av eldre personer anser mobilen som viktig for å føle seg trygg (Difi 2014: 12-13).

Type funksjonsnedsettelse påvirker valg av utstyr

Funka.nu utførte en undersøkelse som viser at forskjellige funksjonsnedsettelser gir ulike forutsetninger for den enkelte (Cederbom og Solhaug 2013).

For personer med nedsatte motoriske evner, er PC ofte det mest praktiske mediet. Dette skyldes at nedsatt presisjon og bevegelighet i hendene, gjør berøringsskjermer vanskelig å bruke. Det kan derfor være vanskelig å bruke smarttelefoner og nettbrett.

Personer med lese- og skrivevansker har nytte av ordprediksjon, men ordprediksjonen er ofte ikke godt nok utviklet. Dette kan gjøre det ekstra vanskelig å skrive på berøringsskjermer.  

For svaksynte og blinde har nettbrett og smarttelefoner en spesiell nytte, nemlig berøringsvibrasjon. Det betyr at svaksynte og blinde får en fysisk tilbakemelding når de bruker nettbrettet, i motsetning til en PC. De kan derfor fysisk kjenne på grensesnittet.

For personer med nedsatt kognisjon, kan smarttelefoner være nyttig. Med en mindre skjerm blir det mindre «støy» i skjermbildet. Det er da viktig at applikasjonen har et enkelt og tilpasset grensesnitt.

Nettbrett kan også være et nyttig hjelpemiddel for personer med nedsatte kognitive evner. Nettbrettet kan bli brukt i tilrettelagt undervisning, og som kommunikasjonshjelpemiddel.  

Informasjonsteknologi og levekår

Informasjonsteknologi virker som å ha forbedret levekårene til personer med nedsatt funksjonsevne.

Samtidig er informasjonsteknologi under stadig utvikling, og utstyr og programvare endres hyppig. Disse endringene kan være en utfordring for personer med et ekstra behov for stabilitet og rutine.

Barrierer

Personer med nedsatt funksjonsevne opplever ulike grader av barrierer i bruk av IKT. Generelt sett hindres ikke svaksynte og blinde i å bruke IKT-utstyr. Dette er likevel en gruppe som har større utfordringer ved bruk av IKT. Behovet vil variere etter omfanget av funksjonsnedsettelsen.

Svaksynte og blinde er ofte avhengig av tekniske hjelpemidler

Svaksynte kan ha behov for tekstforstørrelse. Personer med sterkt nedsatt syn/blinde kan i tillegg ha behov for tekniske hjelpemidler, som for eksempel tekst-til-tale-konvertering, og leselist. Imidlertid oppgir en del brukere at hjelpemiddelsentralen i seg selv kan oppleves som en barriere, ved for eksempel lang saksbehandlingstid, uklare ansvarsforhold og varierende IKT-kompetanse (Fuglerud og Solheim 2008).

Utrygg i møtet med hverdagsteknologi

Svaksynte og blinde opplever manglende trygghet i møte med hverdagsteknologi som kølappsystemer, minibanker og selvbetjeningsautomater. For eksempel kan det oppleves som utrygt å være avhengig av assistanse for å bruke en minibank. Mange selvbetjeningsautomater har i tillegg kø. Det kan derfor oppleves som stressende å bruke disse, og personene velger heller betjente skranker (Fuglerud og Solheim 2008: 68).

Tekniske problemer

En annen barriere personer med nedsatt funksjonsevne møter på er tekniske feil. Et eksempel på dette kan være feilmeldinger og programoppdateringer på PC. Disse kan være vanskelig å håndtere, og kreve mye tid for å løse. Det kan gå mye tid, og tapt arbeid i å omstarte IKT-utstyret. Dårlig koding og mangel på universell utforming av nettsider er en annen barriere (Fuglerud og Solheim 2008: 3-23).

Digitale barrierer for yrkesdeltakelse

I en rapport utført av Implement Consulting Group og Funka.nu (2016) kommer det frem at 26 % av personer med nedsatt funksjonsevne har valgt eller blitt tvunget til å avslutte et arbeidsforhold som følge av digitale barrierer. Dette basert på en undersøkelse med i alt 134 respondenter, hvor 107 av disse er brukere. Les mer om Barrierer for deltakelse i arbeidslivet.

IKTs raske utvikling

IKT er også i rask utvikling, og det kommer stadig nytt utstyr, ny programvare og oppdateringer. Dette setter høye krav til IKT-utstyret, hjelpemidlene og vedlikeholdet av disse. I dag er de digitale tjenestene ofte bygget opp av visuelle grensesnitt, både for navigasjon og i innholdsformidlingen. Dette gjør at løsningene kommuniserer bedre og er enklere å ta seg frem i, ikke minst for personer med lese- og skrivevansker. Samtidig kan slike løsninger være en barriere for personer som for eksempel navigerer med leselist. 

Universell utforming på norske nettsider

Universell utforming av norske nettsider er et krav som følge av forskrift om universell utforming av IKT (se mer på Difi sine sider). Hovedregelen er at IKT-løsningene i Norge skal være universelt utformet. Dette gjelder nettsteder og automater. Både private og offentlige virksomheter, lag og organisasjoner må følge forskriften. Forskriften henter kravene fra Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG 2.0).

3 av 10 statlige virksomheter med IKT-strategi for universell utforming

IKT-strategi i virksomheter kan være et nyttig verktøy for å tilby digitale tjenester for alle. I en undersøkelse gjort av SSB (SSB 2015), hadde 65 % av de statlige virksomhetene en oppdatert IKT-strategi. Av disse hadde 52 % universell utforming som en del av denne strategien. Dette utgjør om lag 3 av 10 statlige virksomheter.

Måling av både private og offentlige norske nettsider

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) gjennomførte mellom 2014 og 2015 en statusmåling av norske nettsider. Statusmålingen gjaldt universell utforming av nettsteder, både i privat og offentlig sektor. Her ble om lag 300 nettsteder evaluert opp mot kravene i IKT-forskriften. Temaene i målingen var tekstalternativ til illustrasjoner, kodegrunnlag for nettløsninger, navigasjon, tastaturnavigasjon, og nettbaserte skjema (Difi 2015: 1-3).

Det gjennomsnittlige resultatet var 51 % av totalt oppnåelige poeng. Gjennomsnittsresultatet i offentlig sektor var 54 %, mens det for privat sektor var 49 %. Det ble ikke målt vesentlige forskjeller mellom kommune og stat, eller kommunestørrelser. Bank- og finanssektoren scoret dårligst.

Det vanskeligste er å få kodingen riktig

I forhold til kravene i WCAG 2.0, er kodingen av nettsidene målt til å være det mest omfattende problemområdet. De største utfordringene var kodingen av overskriftene, tabellinnhold, skjemafelt og søkefelt.

Illustrasjoner ikke forklart

Svaksynte og blinde er avhengig av et tekstalternativ til å beskrive illustrasjoner og bilder. Målingen viste at disse tekstene er av svært varierende kvalitet. Bare 7 % av virksomhetene oppfylte kravene fullt ut.

Enkelt å forstørre tekst og forstå lenker

De fleste nettsidene hadde enkel funksjonalitet for å forstørre tekst. De fleste var også gode til å formulere hva innholdet i lenkene på websidene er. På denne måten vil de som bruker lenkene vite hvor de havner når de trykker på en lenke.

Universell utforming i stillingsannonser

En oversikt fra FINN.no viser at antallet jobbannonser hvor «universell utforming» er med som en del av annonseteksten, er tredoblet fra 2014 til 2017. Mens det i 2014 var totalt 65 annonser som refererte til universell utforming i teksten, var tallet økt til 180 i 2017.

IT-bransjen peker seg ut som den bransjen som står for de aller fleste annonsene som referer til universell utforming. Annonser innen segmentet «offentlig forvalting» er det andre segmentet hvor universell utforming opptrer oftest i tekstene.  I 2014 var det ni slike annonser, mens det i 2017 hadde økt til 25.

Forskrift om universell utforming av IKT kan ha noe å si for utviklingen i jobbsøkermarkedet. Opptellingen er rent søk. Det er ikke gjort innholdsvurdering av annonsene som var lagt ut på FINN.no

Kilder

Cederbom A. og Solhaug, T.H. (2013). Nettbrett og universell utforming – hovedrapport. Funka.nu-rapport 2013.   

Direktoratet for forvaltning og IKT. (2015). Digitale barrierer på norske nettstader: Status for universell utforming på nettstader i privat og offentleg sektor – 2014. Difi-rapport 2015:7.

Direktoratet for forvaltning og IKT. (2014). «Staten må tenke annerledes for å gjøre oss til flinkere brukere» - motivasjon og barrierer for digital kommunikasjon med det offentlige. Difi notat 2014: 05.

Direktoratet for forvaltning og IKT. (2017). Innbyggerundersøkelsen 2017. Hentet  

Fuglerud, K.S. og Solheim, I. (2008). Synshemmedes IKT-barrierer. Norsk Regnesentral rapport nr. 1016 – 2008.

Hanssen, G. S. og Winsvold, M. (2006). Lokalt e-demokrati: Om elektronisk deltakelse blant innbyggere med funksjonsnedsettelser. Norsk institutt for by- og regionsforskning rapport 2006:1. Nordberg A.S., Oslo.

Implement Consulting Group og Funka.nu (2016). Digitale hindre for økt sysselsetting

Lovdata (2013). Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger.

Post- og teletilsynet. (2011a). Spørreundersøkelse om bruk av telefoni og Internett blant blinde og svaksynte.

Post- og teletilsynet. (2011b). Spørreundersøkelse om bruk av telefoni og Internett blant døve og hørselshemmede.

Slettemeås, D. (2014a). IKT-bruk i befolkningen og barrierer for digital inkludering: En kunnskapsoppsummering. Oppdragsrapport nr. 2 – 2014. Statens institutt for forbruksforskning, Oslo.

Slettemeås, D. (2014b). Eldres bruk av digitale verktøy og internett: En landsdekkende undersøkelse av mestring, støttebehov, motivasjon og hindringer. Oppdragsrapport nr. 5- 2014. Statens institutt for forbruksforskning, Oslo.

Statistisk sentralbyrå (2015). Statlige virksomheter. IKT-strategi. Tabell 10619