Det finnes begrenset med kunnskap om rettssikkerhetssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vi vet, tyder likevel på at personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør.

Hovedpunkter

Nesten 1 av 10 med nedsatt funksjonsevne oppgir å ha vært utsatt for vold eller trusler.

Lovregulering av tvang og makt i omsorgen for personer med utviklingshemming har muligens ført til nedgang i tvangsbruken.

16 % av innleggelsene i psykisk helsevern for voksne skjedde under tvang i 2013.

Diskriminering

I SSBs levekårsundersøkelse er det en større andel blant personer med nedsatt funksjonsevne som oppgir at de har blitt utsatt for diskriminering enn befolkningen generelt.

Diskriminering

Andel personer som oppgir at de har vært utsatt for diskriminering, 2015

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Andel personer som oppgir at de har vært utsatt for diskriminering grunnet helse eller funksjonsvansker, 2015

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Andel personer som oppgir at de har vært utsatt for diskriminering, 2015

Andel personer som oppgir at de har vært utsatt for diskriminering grunnet helse eller funksjonsvansker, 2015

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen om helse

Datagrunnlag

Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse om helse. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Fra og med 2015 ble undersøkelsen lagt om i tråd med forordninger fra EU, og har med dette blitt den europeiske helseundersøkelsen EHIS. Innholdet blir i hovedsak videreført.

Personer med nedsatt funksjonsevne utgjør personer mellom 20-66 år som oppgir å ha hørsels-, syns- eller bevegelsesvansker, kognitive eller psykiske vansker. I tillegg til de nevnte vanskene oppgir de å ha varige helseproblemer som påvirker hverdagen i noen eller i stor grad. Varig betyr her at de har hatt helseproblemene i seks måneder eller lengre, eller at problemene forventes å vare i seks måneder eller mer.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling».

Nesten 1 av 5 med nedsatt funksjonsevne har blitt utsatt for diskriminering

Tall fra 2015 viser at 18 % av personer med nedsatt funksjonsevne oppgir at de har blitt utsatt for diskriminering. For befolkningen generelt gjaldt dette omtrent 1 av 10. Om vi går mer i detalj, kommer det fram at 9 % av personer med nedsatt funksjonsevne svarer at de har blitt utsatt for diskriminering på grunn av helse eller funksjonsvansker. Dette er betraktelig høyere blant befolkningen generelt, hvor 2 % svarer at de har vært utsatt for samme type diskriminering.

Kvinner mer utsatt

Kvinner oppgir i større grad enn menn at de har vært utsatt for diskriminering. Dette gjelder både kvinner med nedsatt funksjonsevne og kvinner for øvrig. Tall for 2015 viser at 20 % av kvinner med nedsatt funksjonsevne oppga at de hadde blitt utsatt for diskriminering, mens det for menn med nedsatt funksjonsevne var 14 %. 

Utfordringer ved å måle diskriminering

Det å måle diskriminering er veldig vanskelig, da det ikke finnes helt objektive kriterier for når man blir diskriminert og ikke. Videre kan det være vanskelig å oppfatte at man har blitt diskriminert, på hvilke måter og hvorfor. Levekårsundersøkelsen til SSB bygger på selvrapportering, som også innebærer mulige feilkilder. Med andre ord kan disse dataene gi en indikasjon på opplevd diskriminering i samfunnet, men de kan ikke brukes til å si noe presist om omfanget av diskriminering.  

Diskriminering i arbeidslivet

Gjentatte undersøkelser viser at det store flertallet av sysselsatte med nedsatt funksjonsevne er fornøyde med jobben sin, har fått tilstrekkelige tilpasninger og føler ikke behov for mer tilrettelegging.

Likevel finnes det et mindretall med sterkt nedsatt funksjonsevne eller sykdom som opplever problemer på arbeidsmarkedet: De jobber oftere deltid, har et stort udekket behov for tilrettelegging og er som regel i mindre grad sysselsatt (Bjerkan & Veenstra 2008).

Les mer om diskriminering i arbeidslivet på nettsiden om barrierer for deltakelse i arbeidslivet.

Vold, trusler og overgrep

Personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold og overgrep enn andre borgere. En større andel med nedsatt funksjonsevne er avhengig av offentlige tjenester, assistanse og pleie. Slik avhengighet innebærer en betydelig maktforskjell og dermed også økt sårbarhet.

Tyveri, skadeverk, vold og trusler

Andel som er engstelige eller har vært utsatt for tyveri, skadeverk, vold eller trusler. 2015

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Andel som er engstelige eller har vært utsatt for tyveri, skadeverk, vold eller trusler. 2015

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Datagrunnlag

Er engstelig for tyveri eller skadeverk. Gjelder personer som har svart svært urolig eller noe urolig på spørsmålet Har du i den siste tiden vært urolig for å bli utsatt for tyveri eller skadeverk? Vil du si svært urolig, noe urolig, ikke urolig. 

Har vært utsatt for tyveri eller skadeverk. Gjelder personer som har vært utsatt for tyveri/skadeverk siste år. Er du/dere blitt utsatt for tyveri eller skadeverk i løpet av de siste 12 måneder? 

Er engstelig for vold eller trusler. Gjelder dem som har svart svært urolig eller noe urolig på spørsmålet Har du den siste tiden vært urolig for å bli utsatt for vold eller trusler når du går ute alene der du bor? 

Har vært utsatt for vold eller trusler i nærområdet. Spørsmålet gjelder dem som har svart ja enten på spørsmålet Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for vold? eller på spørsmålet Har du de siste 12  månedene vært utsatt for trusler som var så alvorlig at du ble redd? 

Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse SILC. I undersøkelsen brukes et spørsmål om varig nedsatt fungering i hverdagen på grunn av helse- eller funksjonsproblemer som kriterium for å bli definert inn i gruppen med nedsatt funksjonsevne. Dataene omfatter personer i aldersgruppen 20-66 år.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling».

Nesten 1 av 10 med nedsatt funksjonsevne har vært utsatt for vold eller trusler

Personer med nedsatt funksjonsevne er mer engstelige for tyveri, skadeverk, vold eller trusler. Dette henger nok sammen med at de også er mer utsatte. Nesten 1 av 10 med nedsatt funksjonsevne at de har vært utsatt for vold eller trusler, mens det er 4 % i befolkningen generelt.

Når det gjelder utsatthet for fysiske overgrep, seksuelle overgrep eller institusjonelle overgrep, er det internasjonalt vanlig å regne en overhyppighet på 2–3 ganger i forhold til befolkningen generelt. Det har også blitt pekt på at personer med nedsatt funksjonsevne i større grad enn andre borgere opplever gjentakende overgrep og overgrep av lengre varighet (Sørheim 1998).

Kvinner er utsatt

Hovedbildet som tegnes fra norsk og internasjonal forskning på området, er at kvinner med funksjonsnedsettelse utsettes for de samme former for vold og overgrep som kvinner generelt. Dette innebærer overgrep av fysisk, psykisk og seksuell karakter, samt økonomisk utnytting (Nationellt centrum för kvinnofrid 2010, Damgaard et al. 2013, Grøvdal 2013). Det ser likevel ut til at frekvensen på noen områder er høyere og overgrepene av grovere karakter enn for kvinner generelt (Olsvik 2004, 2005, 2006, 2010).

Svakt hjelpetilbud

En studie fra 2014 viser i hovedtrekk at tjenestetilbudet til volds- og overgrepsutsatte personer med nedsatt funksjonsevne har betydelige mangler. Det synes å ha vært begrenset oppmerksomhet på dette området over lang tid, og helsemyndighetens anbefaling om organisatoriske tiltak, kompetanseutvikling og tverretatlig samarbeid har i liten grad blitt fulgt opp. Det ser heller ikke ut til at lovfesting av krisesentertilbudet endret dette (Gundersen, Madsen & Winsvold 2014).

Trusler, vold eller trakassering på arbeidsplassen

Andel som er utsatt for trusler, vold eller trakassering på arbeidsplassen, etter funksjonsevne og kjønn. Sysselsatte 18-66 år. 2016.

Kilde: SSB: Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, 2016.

Andel som er utsatt for trusler, vold eller trakassering på arbeidsplassen, etter funksjonsevne og alder. Sysselsatte 18-66 år. 2016.

Kilde: SSB: Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, 2016.

Andel som er utsatt for trusler, vold eller trakassering på arbeidsplassen, etter funksjonsevne og kjønnsfordeling i yrket. Sysselsatte 18-66 år. 2016.

Kilde: SSB: Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, 2016.

Andel som har blitt utsatt for vold, trusler og trakassering på arbeidsplassen, etter funksjonsevne og hvem som utfører. Sysselsatte 18-66 år. 2016.

Kilde: SSB: Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, 2016.

Andel som er utsatt for trusler, vold eller trakassering på arbeidsplassen, etter funksjonsevne og kjønn. Sysselsatte 18-66 år. 2016.

Andel som er utsatt for trusler, vold eller trakassering på arbeidsplassen, etter funksjonsevne og alder. Sysselsatte 18-66 år. 2016.

Andel som er utsatt for trusler, vold eller trakassering på arbeidsplassen, etter funksjonsevne og kjønnsfordeling i yrket. Sysselsatte 18-66 år. 2016.

Andel som har blitt utsatt for vold, trusler og trakassering på arbeidsplassen, etter funksjonsevne og hvem som utfører. Sysselsatte 18-66 år. 2016.

Kilde: SSB: Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, 2016.

Om datagrunnlaget

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø kartlegger arbeidsmiljøforhold blant sysselsatte. Undersøkelsen dekker tema som tilknytning til arbeidsplassen, fysisk, kjemisk, ergonomisk og psykososialt arbeidsmiljø, yrkesrelaterte helseplager, sykefravær og muligheter for selvbestemmelse på jobb.

Levekårsundersøkelsen om arbeidsforhold og arbeidsmiljø gjennomføres hvert 3. år (sist i 2016). Temaet er ikke lenger en del av den generelle Levekårsundersøkelsen EU-SILC som gjennomføres årlig, med roterende temabolker. 

Det ble trukket et landsrepresentativt utvalg på 20 490 personer i alderen 18-66 år til undersøkelsen i 2016. Data ble samlet inn ved hjelp av PC-assistert intervjuing i perioden september 2016 til april 2017. Av disse var 218 personer ikke lenger i målgruppen for undersøkelsen, fordi de var utvandret, bosatt på institusjon eller døde. Svarprosenten blant de resterende var på 52,6 prosent.

Les mer om undersøkelsen i dokumentasjonsrapporten til SSB.

Tallene er hentet fra artikkelen "Kvinner og menn i helseyrker møter mest vold og trusler" skrevet av Mari Lande With for SSB Analyse 22/2018.

Definisjoner

Utsatt for vold: vi spør om man i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for vold på arbeidsplassen som førte til synlige merker eller kroppsskader og om vold på arbeidsplassen som ikke førte til synlige merker eller kroppsskade. Vi spør deretter om hvor mange ganger man har blitt utsatt for disse to typene vold i løpet av perioden.

Utsatt for trussel om vold: vi spør om man i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for trussel som var så alvorlig at du ble redd. Vi spør deretter om hvor mange ganger man har blitt utsatt for dette i løpet av perioden.

Utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende: vi spør om det hender at du blir utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende på din arbeidsplass, en eller fler ganger i uka, en eller flere ganger i måneden eller aldri.

Nedsatt funksjonsevne er definert som «person med langvarig sykdom eller helseproblem, funksjonshemminger eller plager som medfører begrensninger i å utføre alminnelige hverdagsaktiviteter, og at disse begrensningene har vart i seks måneder eller mer» og baserer seg på egenrapportering av helsesituasjonen.

Kvinnedominerte/mannsdominerte yrker: I tabellene defineres et yrke som kvinnedominert dersom kvinner utgjør 70 % eller mer av de sysselsatte eller mannsdominert dersom menn utgjør 70 % eller mer. Yrker der kjønnsbalansen er under 70 % for en av gruppene regnes som kjønnsbalanserte. For å utarbeide tabellene og figurene om kjønnsbalanse er data om oppgitt yrke tatt fra levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø koblet med informasjon om kjønnsfordeling i yrket fra registeret over sysselsatte (With, 2018).

Utsatt for trusler, vold eller trakassering på arbeidsplassen

Gjennomgående oppgir personer med nedsatt funksjonsevne at de i større grad er utsatt for trusler, vold eller trakassering på arbeidsplassen, enn hva tilfellet er for befolkningen ellers. Det er også en gjennomgående trend at kvinner er mer utsatte enn menn. Når det kommer til alder, så er det de yngste som oppgir å i størst grad være utsatt.

Utfordringer i kvinnedominerte yrker

Det er relativt store forskjeller i ulike yrker, og det fremkommer av tallene at det er større utfordringer i kvinnedominerte yrker. Blant personer med nedsatt funksjonsevne i kvinnedominerte yrker er det nesten 1 av 4 som oppgir at de har vært utsatt for trusler, vold eller trakassering på arbeidsplassen det siste året. Tilsvarende tall for personer med nedsatt funksjonsevne i mannsdominerte yrker er 1 av 20.

Resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen viser at det i hovedsak er fra kunder, klienter eller andre som ikke var ansatt på arbeidsplassen at man opplever vold, trusler eller trakassering, og i mindre grad fra kollegaer eller overordnede.  

Bruk av makt og tvang i psykisk helsevern

Psykiske vansker eller lidelser av en viss varighet kan medføre nedsatt funksjonsevne. Helsevern for personer med psykiske lidelser skjer som hovedregel ved frivillighet, men ved noen tilfeller kan pasienter underlegges tvungent psykisk helsevern. Selvbestemmelsesretten for pasienter i psykisk helsevern kan settes til side ved lov dersom dette er nødvendig for å ivareta andre viktige hensyn som liv og helse.

16 % av innleggelsene i psykisk helsevern skjedde under tvang i 2013

I Helsedirektoratets rapport (2014) om bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne kommer det fram at om lag 5400 personer ble tvangsinnlagt til sammen 7700 ganger i 2013. Det totale antallet døgn under tvang er beregnet til 346 000. Dette innebærer at

  • 16 % av innleggelsene i psykisk helsevern for voksne skjedde under tvang i 2013
  • 1 av 5 døgnpasienter hadde vært tvangsinnlagt minst én gang i løpet av året
  • 30 % av oppholdsdøgnene var basert på et vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern

3740 vedtak om tvungent psykisk helsevern i 2013

Kontrollkommisjonenes årsmeldinger viser at det var en nedgang i antall vedtak om tvungent psykisk helsevern fra 2012 til 2013, fra 3870 til 3740 vedtak. Fra 2012 til 2013 var det derimot en økning i antall vedtak om tvungen observasjon fra 3610 til 3812 vedtak (Helsedirektoratet 2014).

I alt behandlet Kontrollkommisjonen 2355 klager på vedtak om tvungent psykisk helsevern i 2013. Av de behandlede klagene på tvungent psykisk helsevern fikk 10 % medhold. 16 % fikk medhold i klagene på tvungen observasjon (Helsedirektoratet 2014).

Bruk av makt og tvang overfor personer med utviklingshemming

Siden 1999 har Norge hatt en lovhjemmel som regulerer og avgrenser bruk av makt eller tvang overfor personer med psykisk utviklingshemming.

Fylkesmannen endrer få vedtak

Kommunene må søke Fylkesmannen om godkjenning av tvangstiltak ovenfor personer med utviklingshemming. I 2013 overprøvde fylkesmennene 1300 vedtak i kommunene. 1259 vedtak ble godkjent av fylkesmennene, 31 sendt tilbake for revidering og 10 ble vurdert som ulovlige (Helsetilsynet 2014). Disse vedtakene omhandler 1102 personer, hvor 40 % av vedtakene gjaldt kvinner og 60 % menn.

I 24 123 enkeltsaker ble det meldt inn skadeavvergende tiltak. Det er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder bruk av denne type tiltak.

Mindre bruk av tvang etter lovens innføring

Det har blitt hevdet at innføringen av loven i 1999 har ført til at ansatte i boliger har forsøkt å finne andre løsninger, som igjen har medført en nedgang i bruken av tvang og makt (Ellingsen 2006, Helsetilsynet 2005, Handegård og Gjertsen 2008). Imidlertid kan knapphet på tid være et problem når det gjelder å kunne finne andre løsninger.

Ofte dispensasjon fra krav til personalets kvalifikasjoner

I praksis gis det ofte dispensasjon når det gjelder kravene til personalets kvalifikasjoner på dette området. Videre fremholder noen kilder at det også foregår uregulert og illegitim tvangsbruk, og at dette muligens skjer i økende grad (Fjeldvær 2014).

Få klager på vedtakene

Det har kun blitt registrert 17 klager på disse vedtakene, og det er usikkert om det er fordi berørte parter ikke kjenner til klageadgangen, fordi de ikke orker å klage, eller om det er andre grunner til dette lave tallet. Tilsynet varierer også mye fra sted til sted.

Rettsapparatet

FN-konvensjonen understreker, i artikkel 13, at funksjonshemmede skal ha den samme tilgangen til rettssystemet som andre borgere. Det finnes imidlertid ikke systematisk kunnskap om hvor tilgjengelig rettssystemet er for funksjonshemmede i praksis. Det vi vet, tyder på at tolketjenestene for døve, døvblinde og hørselshemmede fungerer etter hensikten (Olsen et al. 2010, Kermit et al. 2011, Olsen & Kermit 2014).

Økende bruk av barnehus

Statens barnehus har som oppgave å samle alle involverte offentlige instanser når det er mistanke om at barn eller utviklingshemmede har vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Avhør foretas av personale som er spesialtrenet i arbeid med disse målgruppene. Tall fra Politidirektoratet viser en sterk økning i bruk av barnehusene for å avhøre utviklingshemmede fra 2008 til 2014.

Fra norsk og internasjonal forskning vet man at få sedelighetssaker blir anmeldt, og at enda færre ender med fellende dom (Justis- og beredskapsdepartementet 2012). Det mangler ofte vitner, slik at troverdigheten til partenes forklaringer blir veldig viktig. I denne sammenheng kan det være ekstra viktig at avhør av personer med ulike former for funksjonshemming gjennomføres kort tid etter anmeldelsestidspunktet. I praksis skjer ikke dette, noe som er et alvorlig problem (Justis- og beredskapsdepartementet 2012).

Nye retningslinjer ved mistanke om overgrep

For å forbedre praksis ved mistanke om overgrep mot personer med utviklingshemming har Bufdir laget egne retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming. Disse er tilgjengelige på www.vernmotovergrep.no

Overvekt av personer med nedsatt funksjonsevne i norske fengsler

En studie fant at 10 % av innsatte i fengsel hadde lærevansker, 20 % hadde språkproblemer og mange hadde psykiske problemer (Søndenaa 2009). Norske fengsler er i liten grad tilpasset personer med ulike funksjonsnedsettelser, og aktører i strafferettspleien har lite kunnskap om temaet (Olsen et al. 2010). Innsatte med nedsatt funksjonsevne soner derfor kanskje under tyngre forhold enn andre (Haualand 2011, Haualand 2014).

Kunnskapsstatus

Flere av studiene det refereres til her, er små og avgrensede. På mange områder finnes det ikke systematisert kunnskap, og det blir dermed vanskelig å trekke klare konklusjoner. Generelt ser det ut til å være behov for økt kompetanse om rettssikkerheten til personer med nedsatt funksjonsevne.

Kilder

Damgaard, M., Steffensen, T., & Bengtsson, S. (2013). Hverdagsliv og levevilkår for mennesker med funktionsnedsættelse. (SFI Rapport, 2013). København: Det Nationale Forskningscenter for Velfærd.

Ellingsen, K. E. (2006). Lovregulert tvang og refleksiv praksis. (Doktoravhandling, Luleå tekniska universitet). Luleå: Luleå tekniska universitet.

Grøvdal, Y. (2013). Mellom frihet og beskyttelse. Vold og seksuelle overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming – en kunnskapsoversikt. (NKVTS Rapport nr. 2, 2013). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Gundersen, T., Madsen, C., & Winsvold, A. (2014). Tjenestetilbudet til voldsutsatte personer med nedsatt funksjonsevne. (NOVA Rapport nr. 6, 2018). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Handegård, T. L., & Gjertsen, H. (2008). Kapittel 4A – en faglig revolusjon? Evaluering av sosialtjenestelovens kapittel 4A: rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning. (NF Rapport nr. 1, 2008). Bodø: Nordlandsforskning.

Haualand, H. (2011). Straffet og isolert: Innsatte med funksjonsnedsettelser i norske fengsler. (Fafo Rapport nr. 1, 2011). Oslo: Fafo.

Haualand, H. (2014). Punished and isolated: disabled prisoners in Norway. Scandinavian Journal of Disability Research.

Helsedirektoratet (2014). Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne i 2013. (Helsedirektoratet Rapport, 2014). Oslo: Helsedirektoratet.

Helsetilsynet (2005). Praksis knyttet til tvangsbruk overfor personer med psykisk utviklingshemning etter sosialtjenesteloven kapittel 4A og kommunenes generelle ivaretakelse av hjelpetiltak etter § 4-2, a–e. (Helsetilsynet Rapport nr. 6, 2005). Oslo: Lobo Media AS 

Helsetilsynet (2014). Tilsynsmelding 2013. Oslo: Statens helsetilsyn.

Justis- og beredskapsdepartementet (2012). Rapport fra arbeidsgruppen for gjennomgang av regelverket om dommeravhør og observasjon av barn og psykisk utviklingshemmede. Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet.

Kermit, P., Mjøen, O. M., & Olsen, T. (2011). Safe in the hands of the interpreter? A qualitative study investigating the legal protection of Deaf people facing the criminal justice system in Norway. Disability Studies Quarterly, 31(4).

Kvam, M. H. (2000). Is sexual abuse of children with disabilities disclosed? a retrospective analysis of child disability and the likelihood of sexual abuse among those attending Norwegian hospitals. Child Abuse & Neglect, 24(8), 1073–1084.

Kvam, M. H. (2001). Seksuelle overgrep mot døve barn i Norge: en retrospektiv analyse av i barndommen for 431 voksne døve. (SINTEF Rapport, 2001). Oslo: SINTEF Unimed.

Kvam, M. H. (2003). Seksuelle overgrep mot synshemmede barn i Norge: En retrospektiv analyse av situasjonen i barndommen for 502 voksne blinde og svaksynte. (SINTEF Rapport, 2003). Oslo: SINTEF Unimed.

Kvam, M. H. (2004). Sexual abuse of deaf children. A retrospective analysis of the prevalence and characteristics of childhood sexual abuse among deaf adults in Norway. Child Abuse & Neglect, 28(3), 241–251.

Nationellt centrum för kvinnofrid (2013). Våld mot kvinnor med funktionsnedsättning. (Rapport, 2013). Uppsala: Uppsala universitet.

Olsen, T., & Kermit, P. (2014). Sign language, translation and rule of law. Deaf people's experiences from encounters with the Norwegian criminal justice system. Scandinavian Journal of Disability Research.

Olsvik, V. M. (2004). Makt, avmakt og institusjonelle overgrep. (ØF Notat nr. 9, 2004). Lillehammer: Østlandsforskning.

Olsvik, V. M. (2005). Omfanget av vold og overgrep mot kvinner med fysiske funksjonsnedsettelser. En sammenlignende spørreundersøkelse om vold og overgrep mot kvinner med og uten fysiske funksjonsnedsettelser. (ØF Notat nr. 08, 2005). Lillehammer: Østlandsforskning.

Olsvik, V. M. (2006). Vulnerable, Exposed and Invisible: A Study of Violence and Abuse against Women with Physical Disabilities. Scandinavian Journal of Disability Research, 8(2–3), 85–98.

Olsvik, V. M. (2010). Overgrep mot kvinner med nedsatt funksjonsevne – en kunnskapsoversikt. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Søndenaa, E. (2009). Intellectual disabilities in the criminal justice system. (Doktorgradsavhandling, NTNU). Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Sørheim, T. A. (1998). Vanlige kvinner – uvanlige utfordringer: en studie av kvinner med funksjonshemning. Oslo: Seksjon for medisinsk antropologi, Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Oslo.