Høyere utdanning er en av de viktigste forutsetningene for at personer med nedsatt funksjonsevne kommer i arbeid. Utdanning har større betydning for gruppa enn for befolkningen for øvrig. Samtidig er det en større andel blant personer med nedsatt funksjonsevne som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå enn i befolkningen ellers.

Hovedpunkter

Blant menn med nedsatt funksjonsevne har omtrent 20 % fullført minst ett år med høyere utdanning, sammenlignet med 36 % blant alle menn.

4,5

Personer med nedsatt funksjonsevne har 4,5 ganger høyere sjanse for å være i arbeid dersom de har tatt høyere utdanning.

Færre unge med nedsatt funksjonsevne har mottatt støtte til høyere utdanning etter at attføringsstøtten ble endret. 

Utdanningsnivå

Grunnskole som høyeste utdanning

Andelen mellom 20 og 66 år som har grunnskole som høyeste utdanning. 2008-2017

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Datagrunnlag

Andel som har grunnskole som høyeste utdanning. Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse SILC. I undersøkelsen brukes et spørsmål om varig nedsatt fungering i hverdagen på grunn av helse- eller funksjonsproblemer som kriterium for å bli definert inn i gruppen med nedsatt funksjonsevne. Dataene omfatter personer i aldersgruppen 20-66 år.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling

44 % av personer med nedsatt funksjonsevne har grunnskole som høyeste utdanningsnivå

Av personer med nedsatt funksjonsevne har 44 % ikke utdanning utover grunnskolen, mot 27 % i befolkningen for øvrig.

Utdanning er enda viktigere for personer med nedsatt funksjonsevne

Den lave andelen personer med nedsatt funksjonsevne med høyere utdanning er bekymringsverdig, særlig ettersom utdanning er viktigere for denne gruppa enn for befolkningen for øvrig for å komme inn i arbeidsmarkedet (Bø & Håland 2011, Finnvold & Grue 2014).

Sammenlignet med personer med funksjonsnedsettelse som har grunnskoleutdanning som høyeste utdanning har personer med funksjonsnedsettelse og videregående utdanning 2,3 ganger større sjanse for å være yrkesaktiv. Om de har høyere utdanning har de 4,5 ganger større sjanse. For personer uten funksjonsnedsettelser er tallene henholdsvis 1,3 og 2,3 ganger høyere sammenlignet med personer med kun grunnskoleutdanning. Slik sett har utdanning dobbel effekt blant personer med nedsatt funksjonsevne (Molden, Wendelborg, & Tøssebro 2009: 29–31).

64 % av unge med nedsatt bevegelsesevne har grunnskole som høyeste utdanning

Tidligere studier har vist at personer med nedsatt bevegelsesevne har vanskeligere inngang til arbeidsmarkedet enn befolkningen for øvrig, inkludert syns- og hørselshemmede (ECON 2003). Dette kan henge sammen med at nesten 2 av 3 personer med nedsatt bevegelsesevne (64 %) har grunnskole som høyeste utdanningsnivå (Finnvold & Grue 2014).

Minst ett år høyere utdanning

Andel 25-44 år som har fullført minst ett år med høyere utdanning

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Datagrunnlag

Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse SILC. I undersøkelsen brukes et spørsmål om varig nedsatt fungering i hverdagen på grunn av helse- eller funksjonsproblemer som kriterium for å bli definert inn i gruppen med nedsatt funksjonsevne. 

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling

Færre med nedsatt funksjonsevne har høyere utdanning

Det er betraktelig færre personer med nedsatt funksjonsevne som har minst ett år høyere utdanning sammenlignet med befolkningen generelt. I 2015 oppga 21 % av personer med nedsatt funksjonsevne i alderen 25-44 år at de hadde minst ett år høyere utdanning. Blant befolkningen generelt var andelen på 45 %.

Hindringer og virkemidler

Studenter med nedsatt funksjonsevne møter på mange områder flere hindringer enn andre studenter. Hvilke barrierer studentene møter varierer mellom ulike typer funksjonsnedsettelser, hva studiet krever og hvordan forholdene er tilrettelagt.

Proba samfunnsanalyse har på oppdrag fra Bufdir gjennomført en undersøkelse der målsettingen var å kartlegge barrierer i høyere utdanning blant studenter med nedsatt funksjonsevne (Proba 2018). Kartleggingen viser at studenter med funksjonsnedsettelser opplever pedagogiske, fysiske, digitale og sosiale barrierer.De fleste mener at barrierene fører til at de må jobbe hardere enn andre studenter og at studieprogresjonen reduseres. Mange mener at bedre tilrettelegging kunne ha redusert problemene.

Antall respondenter som har svart varierer mellom de ulike spørsmålene. Derfor kan vi ikke forutsette at alle resultatene er representative for studenter med nedsatt funksjonsevne. De gir likevel en indikasjon på utfordringer denne gruppa har i møtet med høyere utdanning.

Barrierer i høyere utdanning

Andel i alt som har opplevd fysiske, pedagogiske og digitale barrierer i høyere utdanning. 2017

Kilde: Proba (2018)

Andel som har opplevd fysiske barrierer på ulike læringsarenaer i høyere utdanning. 2017

Kilde: Proba (2018)

Andel som har opplevd pedagogiske barrierer på ulike læringsarenaer i høyere utdanning. 2017

Kilde: Proba (2018)

Andel som har opplevd digitale barrierer på ulike læringsarenaer i høyere utdanning. 2017

Kilde: Proba (2018)

Andel i alt som har opplevd fysiske, pedagogiske og digitale barrierer i høyere utdanning. 2017

Andel som har opplevd fysiske barrierer på ulike læringsarenaer i høyere utdanning. 2017

Andel som har opplevd pedagogiske barrierer på ulike læringsarenaer i høyere utdanning. 2017

Andel som har opplevd digitale barrierer på ulike læringsarenaer i høyere utdanning. 2017

Kilde: Proba (2018)

Om datagrunnlaget

Dataene er hentet fra rapporten Barrierer i høyere utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne som er utarbeidet for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i 2018.

Det er utført en spørreundersøkelse som ble sendt ut som et tillegg til Studiebarometeret – en undersøkelse som NOKUT årlig gjennomfører blant om lag 65 000 studenter ved norske utdanningsinstitusjoner.

2 340 personer som svarte på NOKUTs Studiebarometeret, krysset av for at de ønsket å delta i undersøkelsen om barrierer i høyere utdanning, og ble tilsendt spørreundersøkelsen. Av disse var det 818 personer som åpnet undersøkelsen om barrierer. Dette utgjør en svarprosent på 35. 184 av personene som åpnet undersøkelsen oppga at de ikke hadde noen former for varig skade eller sykdom, funksjonsnedsettelse, konsentrasjonsvansker eller lese- og skrivevansker, og var ikke relevante for undersøkelsen. Dermed ble utvalget på 634 personer som tilfredsstilte kriteriene, og som har svart på undersøkelsen.

I tillegg er det sendt ut en spørreundersøkelse til medlemmer av ungdomsavdelingene til en del interesseorganisasjoner for personer med nedsatt funksjonsevne samt til studenter med produksjonsrett til tilpassede læremidler fra Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Til sammen var det 767 studenter med nedsatt funksjonsevne som besvarte undersøkelsen.

Fysiske barrierer i høyere utdanning

Mangel på universell utforming av bygg og fysiske omgivelser ved lærestedet kan begrense deltakelse i høyere utdanning for studenter med nedsatt funksjonsevne. I Probas undersøkelse svarer 27 % av respondentene at de møter fysiske barrierer ved studiestedet. Av de ulike arenaene er det flest som opplever barrierer ved utforming av forelesningsrom (16 %) og lesesaler (10 %)

Barrierer i høyere utdanning kan reduseres gjennom tilrettelegging ved lærestedet. Studentene som opplevde fysiske barrierer ble spurt om de får fysisk tilrettelegging eller bruker hjelpemidler. 25 % av disse oppga at de får fysisk tilrettelegging eller bruker hjelpemidler.

Rundt 35 % av de som oppgir at de møter fysiske barrierer svarer at hvilerom, egen kontorplass eller stille leserom kunne ha redusert barrierene. Videre oppgir litt over 20 % at universell utforming eller økt tilgjengelighet ville redusert de fysiske barrierene.

Pedagogiske barrierer i høyere utdanning

Probas undersøkelse viser at om lag 80 % av respondentene opplever pedagogiske barrierer ved lærestedet. Nesten halvparten oppgir at eksamen og egenstudier er arenaer der de opplever barrierer. Videre oppgir 40 % at de møter utfordringer i forelesningssituasjonen, mens om lag 35 % svarer at innleveringsoppgaver utgjør en pedagogisk barriere.

På spørsmål om pedagogisk tilrettelegging eller hjelpemidler, oppgir nesten 25 % at de mottar dette i studiene i dag. Av de som opplever pedagogiske barrierer, svarer rundt halvparten at disse kunne ha vært redusert dersom det var mulig å se opptak av undervisningen, og dersom pensum var tilrettelagt i elektronisk format. Videre oppgir 44 % at utdeling av forelesningsnotater og 42 % at lydopptak av undervisningen ville ha redusert utfordringene. Andre former for tilrettelegging som ville være til hjelp er blant annet oppfølging fra ansatte og individuell undervisningsplan.

Digitale barrierer i høyere utdanning

Studieaktiviteten i høyere utdanning foregår i økende grad ved bruk av digitale verktøy. Ulike digitale løsninger kan fungere som hjelpemiddel for studenter med nedsatt funksjonsevne. Samtidig kan slike løsninger også oppleves som en barriere i studiehverdagen. I Probas undersøkelse oppgir 27 % av respondentene at de møter digitale barrierer som følge av sin funksjonsnedsettelse.

Det er særlig bruk av digitale læremidler- eller ressurser som oppleves som et hinder. Dette kan være litteratur eller forelesningsnotater i elektronisk format, videoer, tester eller oppgaver på nettsider. Nesten 20 % av respondentene oppgir at bruk av slike digitale læremidler oppleves som en barriere. Videre svarer 10 % at de møter utfordringer med digitale tekst- og analyseverktøy som Microsoft Word, Latex, SPSS og Stata. Samme andel opplever barrierer knyttet til bruk digitale læreplattformer som nettsider for innlevering og kommunikasjon mellom elever og ansatte.

Nesten 30 % oppgir at de får digital tilrettelegging eller hjelpemidler ved studiestedet. Blant respondentene som opplever digitale barrierer, svarer om lag 40 % at universell utforming av digitale verktøy kunne ha redusert barrierene. 35 % oppgir at særlig tilgang til digitale læremidler- eller ressurser kunne ha lettet studiehverdagen.

Mangel på informasjon om tilrettelegging

Undersøkelsen til Proba viser at personer med nedsatt funksjonsevne ofte har behov for god tilrettelegging for å kunne delta i utdanning på linje med andre. Likevel oppgir nesten 75 % at de ikke fikk informasjon om tilrettelegging eller hjelpemidler fra lærestedet ved studiestart. Om lag 70 % rapporterer at deres behov for informasjon om hjelpemidler og tilrettelegging er udekket.

Boligbarrierer

I Probas undersøkelse svarer 25 % av respondentene at funksjonsnedsettelsen påvirker deres boligbehov. Halvparten av disse oppgir at det er vanskelig å finne boliger som er tilpasset deres behov. Blant de som har søkt om eller har bodd i studentbolig, svarer rundt 30 % at de har opplevd barrierer i studentboligene som følge av funksjonsnedsettelsen. 90 % av disse svarer at økt økonomisk støtte ville redusert barrierene for dem.

Sosiale barrierer

Studenter med nedsatt funksjonsevne opplever også barrierer som påvirker deres muligheter til å delta i sosiale aktiviteter med andre studenter. Nesten halvparten av respondentene oppgir at deres behov for hvile hindrer deltakelse i sosiale aktiviteter. Manglende kunnskap om eller forståelse av funksjonsnedsettelsen blant andre studenter er også en barriere for deltakelse i det sosiale miljøet. Om lag 30 % av respondentene rapporterer dette. Redusert studieprogresjon og dårlig økonomi er andre faktorer som oppgis som sosiale barrierer.

Økonomiske barrierer

Statens lånekasse for utdanning tilbyr ekstra støtte for studenter med nedsatt funksjonsevne som tar høyere utdanning. Støtten skal være rettet mot studenter som ikke kan jobbe ved siden av utdanningen på grunn av nedsatt funksjonsevne. Det ekstra stipendet er per 2018 på 3 696 kroner per måned (Lånekassen 2018).

Ordningen med ekstra stipend ble innført i 2011–2012, og det var da omtrent 500 studenter som mottok stipendet. Det har vært en jevn økning i antall mottakere siden 2011, og i skoleåret 2016-2017 var det 5105 studenter som mottok ekstrastipend (Khrono 2018). 

Mange opplever at de må jobbe hardere med studiet

Om lag 80 % av respondentene opplever at de må jobbe hardere med studiet enn andre, og at de må bruke mye tid på å organisere studiehverdagen som en følge av deres funksjonsnedsettelse. Videre oppgir rundt 40 % at de som følge av funksjonsnedsettelsen har redusert studieprogresjonen. Av disse svarer 2 av 3 at bedre tilrettelegging kunne ha redusert disse negative konsekvensene.

Hvordan kan barrierene reduseres?

Probas undersøkelse viser at de fleste respondentene først og fremst ønsker alternative læringsressurser som video og lydopptak av undervisning, tilgang på digitale læremidler, eller lydbok og utdeling av forelesningsnotater. Det er også ønske om mer tilrettelegging på eksamen, for eksempel hjemmeeksamen, tilgang på data, enerom eller større fleksibilitet i perioder med vesentlige plager. Videre ønsker mange seg mer oppfølging, støtte og individuell tilrettelegging underveis i studiet (Proba s. 110).

Kilder

ECON (2003). Funksjonshemmede og arbeid: En kartlegging av situasjonen for synshemmede, hørselshemmede og rullestolbrukere. Oslo: ECON Senter for økonomisk analyse

Finnvold, J. E. & Grue, L. (2014). Hjelp eller barrierer? En undersøkelse av betingelser for høyere utdanning for ungdom med nedsatt funksjonsevne. (NOVA Rapport nr. 8, 2014). Oslo:Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Krono (2018). En fjerdedel av norske studenter sier de har funksjonsnedsettelse (Publisert 8. mai 2018)

Lånekassen (2018). Ekstrastipend

Molden, T. H., Wendelborg, C., & Tøssebro, J. (2009). Levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne . Analyse av levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne 2007 (LKF). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Proba (2018). Barrierer i høyere utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne.  Oslo: Proba samfunnsanalyse

Ramm, J. & Otnes, B. (2013). Personer med nedsatt funksjonsevne. Indikatorer for levekår og likestilling. (SSB Rapporter nr. 8, 2013). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Kontakt

Ida Thommessen Austad
Seniorrådgiver

Sverre Helseth
Seniorrådgiver