Friluftsliv skal være for alle. Alle skal ha muligheten til naturopplevelser og helsebringende friluftsliv, selv om forutsetningene er forskjellige.

Deltakelse i friluftsaktiviteter

Andel som har deltatt i 5 eller flere friluftsaktiviteter det siste året. 2014

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Andel som har deltatt i 5 eller flere friluftsaktiviteter det siste året.

Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen SILC

Datagrunnlag

Deltakelse måles med at man har vært med på 5 eller flere friluftsaktiviteter av totalt 11 aktiviteter siste år. Målet omfatter aktiviteter som fottur, bading, skitur, sykkeltur, fisketur, tur med motor/seilbåt osv. Har du i løpet av de siste 12 måneder vært på lengre fottur i skog og mark eller på fjellet, kortere fottur i skog og mark eller på fjellet, på bær eller sopptur, vært på jakt, vært på fisketur, vært på tur med seilbåt eller motorbåt, vært på sykkeltur i naturomgivelser, vært på ridetur på hest i naturomgivelser, vært på lengre skitur i skog og mark eller på fjellet, vært på kortere skitur i skog og mark eller på fjellet, badet i salt- eller ferskvann.

Spørsmålet er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse SILC. I undersøkelsen brukes et spørsmål om varig nedsatt fungering i hverdagen på grunn av helse- eller funksjonsproblemer som kriterium for å bli definert inn i gruppen med nedsatt funksjonsevne. Dataene omfatter personer i aldersgruppen 20-66 år.

Disse dataene inngår også i indikatorsettet Statistisk sentralbyrå har utviklet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne.

Les mer i rapporten «Personer med nedsatt funksjonsevne: Indikatorer for levekår og likestilling

Fremdeles barrierer for et friluftsliv for alle

Personer med nedsatt funksjonsevne deltar i mindre grad i friluftsaktiviteter enn befolkningen for øvrig. Dette indikerer at friluftslivet fremdeles ikke er like tilgjengelig for alle, og at fysiske barrierer fremdeles spiller en stor rolle. Kvinner deltar lite i slike aktiviteter. Dette gjelder både kvinner med nedsatt funksjonsevne og i befolkningen generelt.

Miljøstatus (2016) har en indikator på målet om å kunne drive friluftsliv; antall kommuner som har rekreasjons- og friluftsområder lagt til rette for universell utforming. I Kommune-stat-rapporteringen (KOSTRA) for 2013 sa ca. 50 % at de har minst ett rekreasjons- eller friluftsområde som er tilrettelagt etter prinsippene om universell utforming. De resterende kommunene rapporterer at de ikke har slike områder, eller at de ikke har rapport på dette. Det er derfor et stykke igjen til målet er nådd (Miljøstatus 2016).

Tilgjengelighet i friluftsområder

En kartlegging gjort av Friluftsrådenes Landsforbund (2010) viser at under 3 % av friluftsområdene tilfredsstiller kravene for universell utforming for personer med nedsatt bevegelighet og nedsatt syn. Dette er basert på en vurdering og registrering av friluftsområder i 14 fylker. Her er det kartlagt hele friluftsområder, det vil si at områdene må ha full score på flere elementer for å få status som universelt utformet. 

I løpet av perioden 2009 til 2015 ble friluftsområder i totalt 125 kommuner i Norge kartlagt. Dette er sentrumsnære og offentlige friluftsområder som brukes mye, og hvor det er tilrettelagt fasiliteter med hensyn til universell utforming. Det er gjort registreringer i både sikrede og andre kommunale friluftsområder som brukes av allmennheten. Denne kategorien tar for seg kartlegging av tilgjengelige elementer for rullestolbrukere og personer med nedsatt syn. Elementer som har blitt kartlagt i friluftsområdene er parkeringsmuligheter, sittegrupper og hvilebenker, grill- og bålplasser, toaletter, gapahuk og hytter, fiskeplasser og baderamper, i tillegg til turveier (Kartverket 2017).

Tilgjengelighet i friluftsområder

Andel tilgjengelige elementer i friluftsområder for manuell rullestol, 2015

Kilde: Kartverket

Andel tilgjengelige elementer i friluftsområder for elektrisk rullestol, 2015

Kilde: Kartverket

Andel tilgjengelige elementer i friluftsområder for nedsatt syn, 2015

Kilde: Kartverket

Andel tilgjengelige elementer i friluftsområder for manuell rullestol, 2015

Andel tilgjengelige elementer i friluftsområder for elektrisk rullestol, 2015

Andel tilgjengelige elementer i friluftsområder for nedsatt syn, 2015

Kilde: Kartverket

Om datagrunnlaget

Tallene er hentet fra et datasett fra Kartverket som viser en oversikt i hvilken grad friluftsområder er tilgjengelige. Ved utgangen av 2015 var 125 kommuner kartlagt, og det foregår stadig mer registrering i flere kommuner. Mer informasjon kan leses på Kartverkets hjemmesider.

For at et område eller kartleggingselement skal kunne være tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelighet og personer med nedsatt syn, må disse oppfylle ulike minstekrav med utgangspunkt i et klassifiseringsskjema fra Kartverket. Dette klassifiseringsskjemaet er utviklet på grunnlag av TEK10, Norsk Standard 11005Norsk Standard 11010Norsk Standard 12184, Bygg for alle, Statens vegvesen Håndbok V129 og NAV – temahefte om formidling av elektriske rullestoler. Les mer i overordnet klassifisering for manuelle rullestoler og elektriske rullestoler.

Tilgjengelig: ingen mangler forekommer og kartlagte elementer oppfyller minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet

Ikke tilgjengelig: alvorlige mangler forekommer og kartlagte elementer oppfyller ikke minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet 

I utgangspunktet er det i datasettet fra Kartverket tatt med kategoriene «vanskelig tilgjengelig» og «ikke vurdert». De elementene som ble klassifisert som vanskelig tilgjengelig, har her blitt slått sammen med kategorien «ikke tilgjengelig». Dette fordi elementene, eller områdene, per i dag ikke anses som tilgjengelige. «Ikke vurdert» er elementer som er oppdaget, men det vil ikke være mulig å vurdere disse da de er under bygging eller endring, eventuelt at de er stengt. I dette kapitlet er denne kategorien tatt bort. Det vil si at de andre gjenværende kategoriene er omregnet etter dette.

Friluftselementer som parkeringsmuligheter, sittegrupper og hvilebenker, samt grill- og bålplasser følger samme klassifiseringsskjema for rullestol. Det vil si at andel tilgjengelighet er den samme for manuell og elektrisk rullestol for disse elementene.

Dårlig tilgjengelighet for brukere av manuell rullestol

For brukere av manuell rullestol er det jevnt over lav tilgjengelighet. Blant annet er det kun 6 % av kartlagte toaletter som er tilgjengelige. Faktorer som gjør at toaletter ikke er tilgjengelige er at det ofte mangler håndlister og håndstøtter, eller at høyden på eventuelle terskler er høyere enn 2,5 cm som er maksimums høyde. En annen faktor er at snusirkelen inne på toalettene som regel er mindre enn 160 cm, som er minimumskrav (Kartverket 2015b). I datasettet kommer det også frem at det finnes svært få inngangsramper til toalettene. Dette kan ses på som et forbedringspotensial, som senere kan hindre høye terskler. 8 % av HC-parkeringsplassene er tilgjengelige. Parkeringsplassene er for små i tillegg til at det mangler skilting og markering av plassene. Likevel kan parkeringsplasser som ikke klassifiseres som tilgjengelige ofte brukes, men dette avhenger av hvordan bil rullestolbrukere benytter. De stedene hvor det forekommer manglende skilting og merking, er det ikke mye som skal til før parkeringsplassene kan klassifiseres som tilgjengelige. 

Gapahuk og hytter har en tilgjengelighetsandel på 13 %. Det er ofte for små snusirkler, for smale innganger, ujevn dekketilstand og høyere terskler enn 2,5 cm som gjør disse utilgjengelige. Når det gjelder fiskeplasser, er 9 % tilgjengelige. Oftest er bryggens plankeavstand større enn maksimumskravet på 1 cm i tillegg til at høyden på bryggens stoppekant, som regel er under 10 cm (Kartverket 2015b).

Grill- og bålplasser har størst andel tilgjengelighet for både manuell og elektrisk rullestol, på 42 %. Samtidig er en av tre sittegrupper tilgjengelige disse gruppene. Ujevnt dekke og for bratte helninger er ofte grunnen for manglende tilgjengelighet (Kartverket 2015b).

Hvert tiende toalett tilgjengelig for brukere av elektrisk rullestol

Friluftselementer som parkeringsmuligheter, sittegrupper og hvilebenker, samt grill- og bålplasser følger samme klassifiseringsskjema som for manuell rullestol. Derfor gjentas ikke disse igjen her.

Som for brukere av manuell rullestol, er det også her stor andel av toaletter som ikke er tilgjengelige. Her er 12 % tilgjengelige. Årsakene til dårlig tilgjengelighet er som for manuell rullestol hvor håndlister og håndstøtter mangler, snusirkelen er for liten i tillegg til at høyden på terskler overstiger 5 cm som er maksimum for elektrisk rullestol (Kartverket 2015a).

For gapahuk og hytter er tilgjengelighetsandelen på 14 %. I tillegg til påvirkende faktorer som er nevnt for manuell rullestol, forekommer det ofte at terskler er høyere enn maksimumshøyden på 5 cm. 12 % av registrerte fiskeplasser er tilgjengelige. Påvirkende faktor, i tillegg til de som er nevnt for manuell rullestol, er for liten snusirkel for brukere av elektrisk rullestol (Kartverket 2015a).

Grill-/bålplass og sittegruppe er mest tilgjengelig

Andelen tilgjengelige grill-/bålplasser er på 61 % for personer med nedsatt syn. Som diagrammet viser er 72 % av sittegruppene er tilgjengelige. Løst dekke er hovedårsaken til manglende tilgjengelighet ved grill/bålplasser og sittegrupper.

Toaletter er også i større grad tilgjengelig for mennesker med nedsatt syn enn for rullestolbrukere. Her er 45 % tilgjengelige. Over halvparten av baderampene, 56 %, er tilgjengelige. For gapahuk og hytter er tilgjengeligheten på 24 %, mens andelen tilgjengelighet for fiskeplasser er på 22 %.

Tilgjengelige turveier

Andel turveier som er tilgjengelige for brukere av manuell rullestol og personer med nedsatt syn, 2015

Kilde: Kartverket

Andel turveier som er tilgjengelige for brukere av manuell rullestol og personer med nedsatt syn, 2015

Antall meter tilgjengelige turveier for brukere av rullestol og personer med nedsatt syn, 2015

Kilde: Kartverket

Om datagrunnlaget

Tallene er hentet fra et datasett fra Kartverket som viser en oversikt i hvilken grad friluftsområder er tilgjengelige. Ved utgangen av 2015 var 125 kommuner kartlagt, og det foregår stadig mer registrering i flere kommuner. Mer informasjon kan leses på Kartverkets hjemmesider.

For at et område eller kartleggingselement skal kunne være tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelighet og personer med nedsatt syn, må disse oppfylle ulike minstekrav med utgangspunkt i et klassifiseringsskjema fra Kartverket. Dette klassifiseringsskjemaet er utviklet på grunnlag av TEK10Norsk Standard 11005Norsk Standard 11010,  Norsk Standard 12184Bygg for alleStatens vegvesen Håndbok V129 og NAV – temahefte om formidling av elektriske rullestoler. Les mer i overordnet klassifisering for manuelle rullestoler og elektriske rullestoler.

Tilgjengelig: ingen mangler forekommer og kartlagte elementer oppfyller minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet

Ikke tilgjengelig: alvorlige mangler forekommer og kartlagte elementer oppfyller ikke minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet 

I utgangspunktet er det i datasettet fra Kartverket tatt med kategoriene «vanskelig tilgjengelig» og «ikke vurdert». De elementene som ble klassifisert som vanskelig tilgjengelig, har her blitt slått sammen med kategorien «ikke tilgjengelig». Dette fordi elementene, eller områdene, per i dag ikke anses som tilgjengelige. «Ikke vurdert» er elementer som er oppdaget, men det vil ikke være mulig å vurdere disse da de er under bygging eller endring, eventuelt at de er stengt. I dette kapitlet er denne kategorien tatt bort. Det vil si at de andre gjenværende kategoriene er omregnet etter dette.

Få tilgjengelige turveier for brukere av rullestol

14 % av turveiene, omtrent 78 kilometer ut av totalt 531, er tilgjengelig for brukere av manuell rullestol. 26 %, 136 kilometer, av de kartlagte turveiene er tilgjengelige for brukere av elektrisk rullestol. Utfordringer med tilgjengelighet er stort sett at veiene er for smale, dekketilstanden for ujevn, stigningen for bratt og at tverrfallet overstiger maksimumsgraden som er på 2,9⁰ for manuell rullestol og 4,9⁰ for elektrisk rullestol (Kartverket 2015a). Samtidig er det viktig å ta i betraktning at det er individuelle forskjeller mellom rullestolbrukere, og at veiene som ikke klassifiseres som tilgjengelige fortsatt kan brukes av flere rullestolbrukere uten ledsager. Dette gjelder spesielt i de tilfellene hvor stigning og tverrfall er høyere enn angitt i klassifikasjonsskjemaet. 

Om lag halvparten av turveier tilgjengelige for personer med nedsatt syn

For personer med nedsatt syn derimot, er 46 % (243 kilometer) av turveiene tilgjengelige. Grunnen til at veier ikke er tilgjengelige, er at det sjeldent finnes både visuell og taktil ledelinje som det foreslås i Byggteknisk forskrift (Lovdata 2010). Det kommer også frem i datasettet at det sjeldent finnes kontraster langs turveiene, eller at det mangler belysning.