Det er viktig at offentlige bygg følger prinsippene om universell utforming og tilbyr gode løsninger. Undersøkelser gjort ved hjelp av ulike registreringsverktøy viser at dette ikke alltid er tilfelle. 

Hovedpunkter

25 % av inngangspartiene i offentlige bygninger er tilgjengelige for brukere av elektrisk rullestol

7 av 10 undervisningsbygg forvaltet av Statsbygg er ferdigstilt som universelt utformet

9 av 10

9 av 10 sykehjem registrert i IK-bygg er tilgjengelige

Registrering og kartlegging av offentlige bygninger

Det brukes forskjellige kartleggingssystemer for å registrere status i offentlige bygninger når det gjelder tilgjengelighet.

Statsbygg har utviklet systemet Bygg for alle, som de bruker for å kartlegge byggene de har ansvar for. Dette systemet innebærer en detaljert kartlegging.

Kommunene kartlegger i varierende grad universell utforming i de bygningene de har ansvaret for, med ulike systemer. På nasjonalt nivå finnes det data fra internkontrollsystemet IK-bygg hvor kommunene registrerer selv, og fra Kartverkets registeringer av inngangspartier av offentlige bygg.

IK-bygg er et internkontrollsystem som brukes av om lag 120 kommuner, og hvor kartlegging av universell utforming er en del av dette systemet. Les mer om IK-bygg og se oversikt over hvilke kommuner som bruker dette systemet. 

Kartverket registrerer i hvilken grad inngangspartier tilhørende offentlige bygninger er tilgjengelige for bevegelses- og synshemmede i overkant av 160 kommuner i Norge. Les mer om Kartverkets registrering av tilgjengelighet i tettsteder.

Ulike resultater

Data fra IK-bygg og Kartverket viser ulike bilder. Kartverkets registreringssystem er detaljert, mens IK-bygg består av spørsmål av mer generell karakter. Dette kan være med på å forklare hvorfor resultatene blir forskjellige når vi ser på bygninger på kommunenivå.

Det er viktig å ta i betraktning at det ikke kommer frem alder på de bygningene som registreres. Dermed vet vi ikke om de bygningene som registreres er nylig oppført eller om de har eksistert over lengre tid. Dette kan variere fra de ulike registreringsmetodene. 

Universell utforming i statlige publikumsbygg

Statsbygg skal tilby gode og funksjonelle lokaler for statlige virksomheter. Alle deres bygg skal være i samsvar med prinsippene om universell utforming. Dette gjelder både eksisterende bygg og nye prosjekter. Målet er at alle Statsbyggs arbeids- og publikumsbygg skal være universelt utformet innen 2025 (Statsbygg 2016).

Fremdrift universell utforming statlige bygninger

Antall bygninger som skal ferdigstilles frem mot 2025

Kilde: Statsbygg

Andel bygninger som er ferdigstilt som universelt utformet, 2016

Kilde: Statsbygg

Antall bygninger som skal ferdigstilles frem mot 2025

Kilde: Statsbygg

Antall bygninger som skal ferdigstilles frem mot 2025

Bygninger som er ferdigstilt som universelt utformet, 2016

Bygninger som skal ferdigstilles frem mot 2025

Kilde: Statsbygg

Datagrunnlag

Tallene ble oversendt av Statsbygg 23. januar 2017, og baseres på statistikken som er registrert i portalen Bygg for alle.  Statsbyggs prosjekt «uu mot 2025» inkluderer i overkant av 700 publikumsrelaterte bygninger.

Byggene er registrert i Bygg for alle, der kravparametere er i henhold til gjeldende teknisk forskrift og relevante norske standarder. Basert på denne registreringen utarbeides det uu-rapport over hvert enkelt bygg, med oversikt over hvilke tiltak som må gjøres for at bygget skal være universelt utformet i så stor utstrekning som mulig. Der det er vernehensyn planlegges og gjennomføres tiltak i tett samarbeid med Statsbyggs kulturminnekompetanse og Riksantikvaren.

Undervisningsbygg tar for seg skoler, eksempelvis høgskoler og universiteter. Dette inkluderer også tilhørende idrettsbygg. Under næringsbygg finner vi stort sett trafikkstasjoner, tollbygg, kontorbygg, tinghus, administrasjonsbygg og departementsbygg som er kontorbygg. Kulturbygg tar for seg blant annet museer og minnesmerker.

Oversikten viser at 311 bygninger ble ferdigstilt som universelt utformet i perioden 2011-2016. Dette tilsvarer om lag 40 % av bygningene Statsbygg skal gjøre universelt utformet innen 2025. Det vil si at resterende om lag 60 % av bygningene skal tilpasses kravene til universell utforming innen 2025. Diagrammet viser en topp i 2022. Dette er bygninger hvor fremtidig bruk er uavklart og bygningene er derfor foreløpig plassert på 2022, for tid til nødvendig avklaring.

Det er viktig å påpeke at flere av byggene som ikke er ferdigstilt som universelt utformede likevel kan være av god kvalitet med tanke på tilgjengelighet.

7 av 10 undervisningsbygg er universelt utformet

Av statlige bygninger blir undervisningsbygg prioritert ferdigstilt tidlig i oppgraderingsløpet frem mot 2025. Dette er fordi Statsbygg ser det viktig å legge til rette for at alle studenter med funksjonsnedsettelser kan studere på lik linje med andre studenter. Av de 178 undervisningsbyggene Statsbygg forvalter var 71 % ferdigstilt som universelt utformet i 2016. Blant nærings- og kulturbygg var henholdsvis 55 % og 19 % ferdigstilt som universelt utformet i 2011-2016.

Mulig å sjekke tilgjengeligheten på forhånd

På nettstedet Bygg for alle kan publikum på forhånd undersøke tilgjengeligheten i byggene Statsbygg forvalter. Eksempelvis er det mulig å se hvilke oppholds- og fellesrom som er tilgjengelige, det samme med toalett, inngang og tilhørende parkeringsplass. 

Tilgjengelighet i statlige bygninger

Andel tilgjengelige elementer, 2017

Kilde: Statsbygg

Andel tilgjengelige elementer, 2017

Kilde: Statsbygg

Datagrunnlag

Tallene ble oversendt av Statsbygg 23. januar 2017, og baseres på statistikken som er registrert i portalen Bygg for alle.  Statsbyggs prosjekt «uu mot 2025» inkluderer i overkant av 700 publikumsrelaterte bygninger.

Byggene er registrert i Bygg for alle, der kravparametere er i henhold til gjeldende teknisk forskrift og relevante norske standarder. Basert på denne registreringen utarbeides det uu-rapport over hvert enkelt bygg, med oversikt over hvilke tiltak som må gjøres for at bygget skal være universelt utformet i så stor utstrekning som mulig. Der det er vernehensyn planlegges og gjennomføres tiltak i tett samarbeid med Statsbyggs kulturminnekompetanse og Riksantikvaren.

Undervisningsbygg tar for seg skoler, eksempelvis høgskoler og universiteter. Dette inkluderer også tilhørende idrettsbygg. Under næringsbygg finner vi stort sett trafikkstasjoner, tollbygg, kontorbygg, tinghus, administrasjonsbygg og departementsbygg som er kontorbygg. Kulturbygg tar for seg blant annet museer og minnesmerker.

Det kommer frem av figuren over at 64 % av hovedatkomstene og 75 % av sideatkomstene er trinnfrie. Når det gjelder tilgjengelig HC-toalett, så finnes dette i 66 % av bygningene.

Andelen bygg som har tilgjengelig HC-parkering er på 48 %.

51 % av bygningene med mer enn én etasje har heis. Oversikten er hentet fra Bygg for alle, januar 2017.

Tilgjengelighet i kommunale bygninger

Data fra kommunenes internkontrollsystem IK-bygg viser i hvilken grad bygninger i kommune-Norge er universelt utformet. IK-bygg har registrert svar på områder knyttet til bygningers tilstand og skaderisiko. De har valgt ut spørsmål om tilgjengelighet knyttet til beliggenhet, adkomst og utearealer. Dette innebærer HC-parkeringsplasser, gangadkomst, samt uteoppholdsareal og lekeplass. 

Spørsmålene tar også for seg inngangspartier, kommunikasjonsveier, toalett og bad, heis, rom og oppholdsareal, dører, trapper, samt i hvilken grad det er lett å forstå og følge skilt og informasjon.

Høy andel kommunale bygninger er tilgjengelige

Dataene fra IK-bygg viser at kommunene har registret at 84 % av deres bygninger som tilgjengelige. Dette er en økning fra 2012 hvor andelen var på 78 %.

Tilstand kommunale bygninger nasjonalt

Andel kommunale bygninger som er registrert som tilgjengelige

Kilde: IK-bygg

Andel kommunale bygninger som i gjennomsnitt er registrert som tilgjengelige

Kilde: IK-bygg

Andel kommunale bygninger som er registrert som tilgjengelige

Andel kommunale bygninger som i gjennomsnitt er registrert som tilgjengelige

Kilde: IK-bygg

Datagrunnlag

Spørsmålene omhandlende universell utforming i kommunale bygninger er hentet fra IK-bygg. Det er ni ulike bygningstyper som er registrert; skoler, barnehager, idrettsbygg, kulturbygg, rådhus, kombinert sykehjem/omsorgsbygg, sykehjem, omsorgsbygg og næringsbygg. Brukerne bestemmer selv hvilke spørsmål som de vil besvare av de 200 som finnes i sjekklisten, hvor 16 av spørsmålene tar for seg universell utforming. Med andre ord er det ikke gitt at alle kommunene har registrert svar omhandlende universell utforming. De som svarer på sjekklisten oppgir om de har rolle som forvalter, eier, utfører og bruker. For å se i hvilken grad de ulike byggene er universelt utformet, brukes betegnelsen tilstandsgrad (TG). Dette er en betegnelse hentet fra Norsk standard (3424:2012) omhandlende tilstandsanalyse av byggverk. Tilstand vil i denne sammenhengen innebære teknisk, funksjonell og estetisk status for bygninger. Tilstandsgraden går fra 0 til 3, hvor 0 er best. TG 0 og TG 1 er slått sammen i datasettet fra IK-bygg (Tg 0-1).

TG 0: ingen symptomer på avvik.
TG 1: mindre eller moderate avvik. 
TG 2: vesentlige avvik – for eksempel kan bygget være sterkt nedslitt, ha en vesentlig skade eller en vesentlig redusert funksjon. Andre avvik, slik som mangler på dokumentasjon og feil vedlikehold, går også inn her.
TG 3: store eller alvorlige avvik – for eksempel at det forekommer funksjonssvikt. Fare for liv og helse.

Spørsmål datasett universell utforming kommunale bygninger

«Er planløsningen tilpasset virksomhetens bruk?»

INNLEDENDE SPØRSMÅL:

«Er forholdene ved adkomst tilfredsstillende? Ved 0 eller 1: Hopp over de neste spørsmålene om adkomst.»
«HC-parkering nær inngang?»
«Stigningsforhold og trapp til inngang?»
«Er det trafikksikker adkomst (skille mellom myke og harde trafikanter)?»
«Er det lagt til rette for varelevering?»
«Uteoppholdsareal og lekeplass»

INNLEDENDE SPØRSMÅL:

«Er forholdene ved bygningens tilgjengelighet tilfredsstillende? Ved 0 eller 1: Hopp over de neste spørsmålene om tilgjengelighet.»
«Er inngangspartiet tilgjengelig?»
«Er kommunikasjonsveiene tilgjengelig?»
«Er toalett/bad tilgjengelig?»
«Er heis tilgjengelig?»
«Er rom og annet oppholdsareal tilgjengelig?»
«Er dører breie nok og enkle å åpne?»
«Er trapper godt merket med håndrekker?»
«Skilt og annen informasjon lett å forstå og følge?»

9 av 10 sykehjem tilgjengelige i 2016

Av de ulike bygningstypene er det sykehjem som kommer best ut i gjennomsnitt ved registreringer fra 2012 til og med 2016. Tall fra IK-bygg viser at 91 % av sykehjemmene var tilgjengelige i 2016. Barnehager kommer dårligst ut, med 79 %. Kommunene har også i 2016 registret at 84 % av rådhusene og 79 % av kulturhusene var tilgjengelige. For alle bygningstyper, se figuren.

Tilstand kommunale bygninger regionalt

Andel kommunale bygninger fordelt på tilstandsgrad etter region, 2016

Kilde: IK-bygg

Andel kommunale bygninger fordelt på tilstandsgrad etter region, 2016

Kilde: IK-bygg

Datagrunnlag

Spørsmålene omhandlende universell utforming i kommunale bygninger er hentet fra IK-bygg. Det er ni ulike bygningstyper som er registrert; skoler, barnehager, idrettsbygg, kulturbygg, rådhus, kombinert sykehjem/omsorgsbygg, sykehjem, omsorgsbygg og næringsbygg. Brukerne bestemmer selv hvilke spørsmål som de vil besvare av de 200 som finnes i sjekklisten, hvor 16 av spørsmålene tar for seg universell utforming. Med andre ord er det ikke gitt at alle kommunene har registrert svar omhandlende universell utforming. De som svarer på sjekklisten oppgir om de har rolle som forvalter, eier, utfører og bruker. For å se i hvilken grad de ulike byggene er universelt utformet, brukes betegnelsen tilstandsgrad (TG). Dette er en betegnelse hentet fra Norsk standard (3424:2012) omhandlende tilstandsanalyse av byggverk. Tilstand vil i denne sammenhengen innebære teknisk, funksjonell og estetisk status for bygninger. Tilstandsgraden går fra 0 til 3, hvor 0 er best. TG 0 og TG 1 er slått sammen i datasettet fra IK-bygg (Tg 0-1).

TG 0: ingen symptomer på avvik.
TG 1: mindre eller moderate avvik. 
TG 2: vesentlige avvik – for eksempel kan bygget være sterkt nedslitt, ha en vesentlig skade eller en vesentlig redusert funksjon. Andre avvik, slik som mangler på dokumentasjon og feil vedlikehold, går også inn her.
TG 3: store eller alvorlige avvik – for eksempel at det forekommer funksjonssvikt. Fare for liv og helse.

Inndeling regioner

Nord-Norge: Finnmark, Troms og Nordland

Midt-Norge: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Nordmøre

Vestlandet: resterende deler av Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland

Sørlandet: Vest-Agder og Aust-Agder

Østlandet: Telemark, Buskerud, Hedmark, Oppland, Akershus, Oslo, Vestfold og Østfold

Spørsmål datasett universell utforming kommunale bygninger

«Er planløsningen tilpasset virksomhetens bruk?»

INNLEDENDE SPØRSMÅL:

«Er forholdene ved adkomst tilfredsstillende? Ved 0 eller 1: Hopp over de neste spørsmålene om adkomst.»
«HC-parkering nær inngang?»
«Stigningsforhold og trapp til inngang?»
«Er det trafikksikker adkomst (skille mellom myke og harde trafikanter)?»
«Er det lagt til rette for varelevering?»
«Uteoppholdsareal og lekeplass»

INNLEDENDE SPØRSMÅL:

«Er forholdene ved bygningens tilgjengelighet tilfredsstillende? Ved 0 eller 1: Hopp over de neste spørsmålene om tilgjengelighet.»
«Er inngangspartiet tilgjengelig?»
«Er kommunikasjonsveiene tilgjengelig?»
«Er toalett/bad tilgjengelig?»
«Er heis tilgjengelig?»
«Er rom og annet oppholdsareal tilgjengelig?»
«Er dører breie nok og enkle å åpne?»
«Er trapper godt merket med håndrekker?»
«Skilt og annen informasjon lett å forstå og følge?»

Regionale ulikheter

Når vi sammenligner de ulike regionene, er det Midt-Norge som kommer best ut, med en andel på 90 %. Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet som er på 84 %. Nord-Norge er regionen som kommer dårligst ut, med en gjennomsnittsprosent på 79 % i 2016.

Det er viktig å ta i betraktning at regionene ikke er like i størrelse, antall kommuner og dermed bygninger pr. region varierer. Med andre ord varierer antall registreringer og svar på spørsmål mellom de ulike regionene. Les mer om IK-bygg og se oversikt over hvilke kommuner som bruker dette internkontrollsystemet.

Hva kan bli bedre i kommunale bygg?

Når det gjelder hvorfor bygg ikke er tilgjengelige er det flere faktorer som går igjen, i følge svarene fra IK-bygg. Det som flest svarer negativt på er hvorvidt skilt og informasjon er lett å følge og forstå. Dette gjelder for de fleste bygningstypene og år.

Trapper som ikke er universelt utformede er også noe som går igjen.I tillegg kommer det frem at HC-parkeringsplasser ikke oppfyller kravene til universell utforming.

Hindringer i skolene

Tidligere kartlegging viser at det er flere hindringer i skoler. Blant annet kommer det frem av Norges Handikapforbund (2014) at nærmere 80 % av landets grunnskoler ikke er tilgjengelige. Avgjørende faktorer for dette er at dører er tunge og vanskelige å bruke, ramper og heiser mangler, og toaletter er utilgjengelige. 78 % av skolene hadde vesentlige mangler i 2013.

Eksempler på mindre gode løsninger finner vi i en kartleggingsundersøkelse gjort av Sweco (2009). Undersøkelsen tok for seg 12 skoler på barne- og ungdomstrinnet og videregående skole som i 2009 var av nyere dato. Her kommer det frem at dører kan være tunge å åpne og at det mangler merking og håndlister i trapper. I noen tilfeller er heiser bortgjemt. Dette fører til unødvendige omveier i bygningene.

Tilgjengelighet i inngangspartier i offentlige bygg

Kartverket (2017) har registrert i hvilken grad inngangspartiene i offentlige bygninger er tilgjengelige for bevegelses- og synshemmede i over 160 kommuner i Norge.

Tilgjengelige inngangspartier nasjonalt

Andel tilgjengelige inngangspartier for rullestolbrukere og personer med nedsatt syn, 2017

Kilde: Kartverket
Andel tilgjengelige inngangspartier for rullestolbrukere og personer med nedsatt syn, 2017
Kilde: Kartverket

Datagrunnlag

Tallene er hentet fra et datasett fra Kartverket som viser en oversikt i hvilken grad tettsteder er tilgjengelige. Det er pr. i dag i overkant av 160 kommuner som er kartlagt, og datainnsamlingen startet i 2009. Disse dataene er hentet ut 21. februar 2017. Mer informasjon kan leses på Kartverkets hjemmesider.

For at et område eller kartleggingselement skal kunne være tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelighet og personer med nedsatt syn, må disse oppfylle ulike minstekrav med utgangspunkt i et klassifiseringsskjema utviklet av Kartverket. Dette klassifiseringsskjemaet er utviklet på grunnlag av TEK10Norsk Standard 11005Norsk Standard 12184Bygg for alleStatens vegvesen Håndbok V129 og NAV – temahefte om formidling av elektriske rullestoler.  Les mer i overordnet klassifisering  for manuelle rullestoler og for elektriske rullestoler.

Når det gjelder klassifikasjonsskjemaet fra Kartverket, så følger manuell rullestol TEK 10. Elektrisk rullestol derimot, går utover TEK 10 når det gjelder terskelhøyde og håndlist ved inngangspartier. Terskelen kan være noe høyere for elektrisk rullestol i klassifikasjonsskjemaet enn det som står oppført i TEK 10. Samtidig kreves det ikke håndlist for elektrisk rullestol ved inngangspartiets rampe i klassifikasjonsskjemaet, noe som står oppført i TEK 10.

Tilgjengelig: ingen mangler forekommer og kartlagte elementer oppfyller minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet.

Delvis tilgjengelig: noen mangler forekommer og kartlagte elementer oppfyller delvis minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet. Det vil si at det er mindre tiltak som skal gjøres for at elementer i denne kategorien kan klassifiseres som tilgjengelige. I utgangspunktet heter denne kategorien «vanskelig tilgjengelig» i Kartverkets klassifikasjonsskjema.

Ikke tilgjengelig: alvorlige mangler forekommer, og kartlagte elementer oppfyller ikke minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet.

Ikke vurdert: elementer som er oppdaget, men det vil ikke være mulig å vurdere disse da de er under bygging eller endring, eventuelt at de er stengt. Det betyr at det fortsatt er kartleggingsbehov for steder dette gjelder. 

Undersøkelsen skiller mellom kategoriene tilgjengelig, delvis tilgjengelig, ikke tilgjengelig og ikke vurdert. Andelen ikke vurdert er særlig stor for nedsatt syn, og dette må tas med i tolkningen av dataene. (Se datagrunnlaget i tabellen for beskrivelse av de ulike kategoriene.)

Dårligst tilgjengelig er det for rullestolbrukere. 54 % av inngangspartiene er registrert som ikke tilgjengelige for manuell rullestol. Kun 7 % er helt tilgjengelige, mens 30 % er delvis tilgjengelige.

Tilgjengeligheten for brukere av elektrisk rullestol er noe bedre. Andelen ikke tilgjengelig er på 42 %, mens 25 % er registrert som helt tilgjengelig, og 22 % som delvis tilgjengelig.

For personer med nedsatt syn er 26 % av inngangspartiene ikke tilgjengelige, mens 13 % er tilgjengelige og 16 % delvis tilgjengelige. 

Hvorfor er ikke inngangspartiene tilgjengelige?

For å vurdere om et inngangsparti er tilgjengelig for rullestolbrukere ser man på hva slags dør og døråpner det er der. I flere tilfeller er inngangen og rampen for smal, eller stigningen for bratt. For personer med nedsatt syn er det ofte mindre gode fargekontraster som avgjør at inngangspartier ikke er tilgjengelige.

Det stilles ulike krav til manuell og elektrisk rullestol. Da inngangspartiet med rampe kan ha noe større stigning for elektrisk rullestol fremfor manuell, er dette ofte en faktor som avgjør om et inngangsparti er tilgjengelig for brukere av manuell rullestol eller ikke. Det er også et krav at avstanden mellom et inngangsparti og HC-parkeringsplass er maksimum 25 meter for brukere av manuell rullestol (Kartverket 2015a; Kartverket 2015b). 

Tilgjengeligheten varierer mellom byer

Antall registrerte inngangspartier varierer i de ulike byene, og dette må tas i betraktning når vi ser på de ulike byene.  For eksempel er det registrert betraktelig flere inngangspartier i Trondheim enn i Bergen. 

Tilgjengelighet i inngangspartier etter funksjonsevne og byer

Andel tilgjengelige inngangspartier for brukere av manuell rullestol, 2017

Kilde: Kartverket

Andel tilgjengelige inngangspartier for brukere av elektrisk rullestol, 2017

Kilde: Kartverket

Andel tilgjengelige inngangspartier for personer med nedsatt syn, 2017

Kilde: Kartverket

Andel tilgjengelige inngangspartier for brukere av manuell rullestol, 2017

Andel tilgjengelige inngangspartier for brukere av elektrisk rullestol, 2017

Andel tilgjengelige inngangspartier for personer med nedsatt syn, 2017

Kilde: Kartverket

Datagrunnlag

Tallene er hentet fra et datasett fra Kartverket som viser en oversikt i hvilken grad tettsteder er tilgjengelige. Det er pr. i dag i overkant av 160 kommuner som er kartlagt, og datainnsamlingen startet i 2009. Disse dataene er hentet ut 21. februar 2017. Mer informasjon kan leses på Kartverkets hjemmesider.

For at et område eller kartleggingselement skal kunne være tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelighet og personer med nedsatt syn, må disse oppfylle ulike minstekrav med utgangspunkt i et klassifiseringsskjema utviklet av Kartverket. Dette klassifiseringsskjemaet er utviklet på grunnlag av TEK10Norsk Standard 11005Norsk Standard 12184Bygg for alleStatens vegvesen Håndbok V129 og NAV – temahefte om formidling av elektriske rullestoler.  Les mer i overordnet klassifisering  for manuelle rullestoler og for elektriske rullestoler.

Når det gjelder klassifikasjonsskjemaet fra Kartverket, så følger manuell rullestol TEK 10. Elektrisk rullestol derimot, går utover TEK 10 når det gjelder terskelhøyde og håndlist ved inngangspartier. Terskelen kan være noe høyere for elektrisk rullestol i klassifikasjonsskjemaet enn det som står oppført i TEK 10. Samtidig kreves det ikke håndlist for elektrisk rullestol ved inngangspartiets rampe i klassifikasjonsskjemaet, noe som står oppført i TEK 10.

Tilgjengelig: ingen mangler forekommer og kartlagte elementer oppfyller minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet.

Delvis tilgjengelig: noen mangler forekommer og kartlagte elementer oppfyller delvis minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet. Det vil si at det er mindre tiltak som skal gjøres for at elementer i denne kategorien kan klassifiseres som tilgjengelige. I utgangspunktet heter denne kategorien «vanskelig tilgjengelig» i Kartverkets klassifikasjonsskjema.

Ikke tilgjengelig: alvorlige mangler forekommer, og kartlagte elementer oppfyller ikke minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet.

Ikke vurdert: elementer som er oppdaget, men det vil ikke være mulig å vurdere disse da de er under bygging eller endring, eventuelt at de er stengt. Det betyr at det fortsatt er kartleggingsbehov for steder dette gjelder. 

Når det gjelder tilgjengelighet for manuell rullestol, er 50 % av inngangspartiene i Trondheim kartlagt som ikke tilgjengelige, mens andelen i Stavanger er lavest på 31 %.

Alle byene har bedre tilgjengelighet for brukere av elektrisk rullestol. Høyest andel ikke tilgjengelig er Trondheim på 43 %, mens det er Stavanger som har lavest andel av ikke tilgjengelige inngangspartier med 19 %.

Det er stort sett liten grad av tilgjengelige inngangspartier for personer med nedsatt syn. 71 % er registrert som ikke tilgjengelig i Stavanger. Best ut kommer Trondheim med lavest andel ikke tilgjengelig på 23 %, og 47 % helt tilgjengelig. Fargekontrastene er gode i Trondheim, spesielt i indre sentrum hvor det er registrert flest inngangspartier. 

Tilgjengeligheten varierer mellom ulike bygningstyper

Det er registrert tilgjengelighet i inngangspartier for forskjellige typer bygninger. Som for byer, varierer antall registreringer for de ulike bygningskategoriene. 

Tilgjengelige inngangspartier etter funksjonsevne og bygningskategori

Andel tilgjengelige inngangspartier for brukere av manuell rullestol, 2017

Kilde: Kartverket

Andel tilgjengelige inngangspartier for brukere av elektrisk rullestol

Kilde: Kartverket

Andel tilgjengelige inngangspartier for personer med nedsatt syn, 2017

Kilde: Kartverket

Andel tilgjengelige inngangspartier for brukere av manuell rullestol, 2017

Andel tilgjengelige inngangspartier for brukere av elektrisk rullestol, 2017

Andel tilgjengelige inngangspartier for personer med nedsatt syn, 2017

Kilde: Kartverket

Datagrunnlag

Tallene er hentet fra et datasett fra Kartverket som viser en oversikt i hvilken grad tettsteder er tilgjengelige. Det er pr. i dag i overkant av 160 kommuner som er kartlagt, og datainnsamlingen startet i 2009. Disse dataene er hentet ut 21. februar 2017. Mer informasjon kan leses på Kartverkets hjemmesider.

For at et område eller kartleggingselement skal kunne være tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelighet og personer med nedsatt syn, må disse oppfylle ulike minstekrav med utgangspunkt i et klassifiseringsskjema utviklet av Kartverket. Dette klassifiseringsskjemaet er utviklet på grunnlag av TEK10Norsk Standard 11005Norsk Standard 12184Bygg for alleStatens vegvesen Håndbok V129 og NAV – temahefte om formidling av elektriske rullestoler.  Les mer i overordnet klassifisering  for manuelle rullestoler og for elektriske rullestoler.

Når det gjelder klassifikasjonsskjemaet fra Kartverket, så følger manuell rullestol TEK 10. Elektrisk rullestol derimot, går utover TEK 10 når det gjelder terskelhøyde og håndlist ved inngangspartier. Terskelen kan være noe høyere for elektrisk rullestol i klassifikasjonsskjemaet enn det som står oppført i TEK 10. Samtidig kreves det ikke håndlist for elektrisk rullestol ved inngangspartiets rampe i klassifikasjonsskjemaet, noe som står oppført i TEK 10.

Tilgjengelig: ingen mangler forekommer og kartlagte elementer oppfyller minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet.

Delvis tilgjengelig: noen mangler forekommer og kartlagte elementer oppfyller delvis minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet. Det vil si at det er mindre tiltak som skal gjøres for at elementer i denne kategorien kan klassifiseres som tilgjengelige. I utgangspunktet heter denne kategorien «vanskelig tilgjengelig» i Kartverkets klassifikasjonsskjema.

Ikke tilgjengelig: alvorlige mangler forekommer, og kartlagte elementer oppfyller ikke minstekravene etter klassifikasjonsskjemaet.

Ikke vurdert: elementer som er oppdaget, men det vil ikke være mulig å vurdere disse da de er under bygging eller endring, eventuelt at de er stengt. Det betyr at det fortsatt er kartleggingsbehov for steder dette gjelder. 

Offentlige servicebygg har best tilgjengelighet for alle brukergrupper. Andelen ikke tilgjengelig er 42 % for rullestolbrukere, 29 % for brukere av elektrisk rullestol og 16 % for synshemmede.

Når det gjelder undervisningsbygninger er 58 % av inngangspartiene ikke tilgjengelige for brukere av manuell rullestol. Kun 3 % er helt tilgjengelige, mens 30 % er delvis tilgjengelige. For elektrisk rullestol er tilgjengeligheten noe bedre.

For synshemmede er 30 % ikke tilgjengelige, mens 11 % helt tilgjengelige.

Lege- og helsebygninger er lite tilgjengelige for synshemmede på 31 % sammenlignet med de andre bygningstypene. For brukere av manuell rullestol er andelen ikke tilgjengelig på 46 %, mens denne er på 37 % for brukere av elektrisk rullestol.

Idrettsanlegg og kulturanlegg er lite tilgjengelige for brukere av manuell rullestol, 60 % har ikke tilgjengelige inngangspartier i idrettsanlegg, mens denne andelen er 55 % i kulturanlegg. Det er bedre tilgjengelighet for brukere av elektrisk rullestol. For synshemmede er 23 % av inngangspartiene til idrettsanlegg ikke tilgjengelige, og andelen er 30 % for kulturanlegg.

Kilder

Helsedirektoratet/Sweco. (2009). Universell utforming av skolebygg. Kartleggingsundersøkelse av 12 norske skoler. 

Kartverket. (2017). Rettleiing og resultat.

Kartverket. (2015a). Overordnet klassifisering av tilgjengelighet (bevegelseshemmede) tettsted, elektriske rullestoler.

Kartverket. (2015b)Overordnet klassifisering av tilgjengelighet (bevegelseshemmede) tettsted, manuelle rullestoler. 

Norges Handikapforbund. (2014). Skole.

Statsbygg. (2016). Universell utforming i eksisterande bygg.