Vold i nære relasjoner

Antall personofre for mishandling eller grov mishandling i nære relasjoner som er anmeldt til politiet. 2006-2016

Kilde: SSB, Ofre for anmeldte lovbrudd, tabell 08638

Antall personer siktet for mishandling eller grov mishandling i nære relasjoner. 2006-2016

Kilde: SSB, Etterforskede lovbrudd, tabell 09417

Antall personofre for mishandling eller grov mishandling i nære relasjoner som er anmeldt til politiet. 2006-2016

Antall personer siktet for mishandling eller grov mishandling i nære relasjoner. 2006-2016

Kilde: SSB, Ofre for anmeldte lovbrudd, tabell 08638; SSB, Etterforskede lovbrudd, tabell 09417

Datagrunnlag

Vi snakker ofte om vold i nære relasjoner, men hva skal vi betrakte som en «nær» relasjon? Vi definerer vold i nære relasjoner som vold mot nåværende eller tidligere partner, i likekjønnede og ulikekjønnede parforhold, og uavhengig av etnisk bakgrunn og funksjonsevne. Dette inkluderer også kjærester. Vi inkluderer i definisjonen også vold mot søsken, barn, foreldre, besteforeldre og andre i rett opp- eller nedadstigende linje, i tillegg til vold i adoptiv-, foster- og steforhold. Definisjonen kan også omfatte vold i langvarige omsorgs- og pleierelasjoner og nære vennskapsbånd (Prop. 12 S (2016 – 2017)).

Straffeloven av 2005 definerer i § 282 nære relasjoner som nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, egen slektning i rett oppstigende linje, noen i ens husstand, eller noen i ens omsorg.

Når vi omtaler tilfeller av vold i nære relasjoner, gjelder dette tall fra kriminalstatistikken som omhandler lovbruddstypene «mishandling i nære relasjoner» og «grov mishandling i nære relasjoner» slik disse er definert i Straffeloven av 2005, § 282. Enkelte relasjonstyper, slik som nåværende eller tidlig kjæreste, er derfor ikke inkludert i den omtalte statistikken.

Personofre

Statistikken er hentet fra SSB tabell 08638. Kilden for tallene er politiets straffesaksregister. Statistikken omhandler personofre for lovbrudd kategorisert som mishandling i nære relasjoner og grov mishandling i nære relasjoner slik dette er definert i Straffeloven av 2005, §§ 282-283.

Tidligere reflekterte statistikken bestemmelsene i Straffeloven av 1902, knyttet til mishandling «i familieforhold». Dette ble endret 1. oktober 2015, da statistikken ble lagt om for å tilpasses implementeringen av ny straffelov. I den nye straffeloven er «familieforhold» utvidet til «nære relasjoner», og den nye statistikken omhandler derfor mishandling «i nære relasjoner».

Lov om mishandling i familieforhold ble innført i 2006. Siden har det vært en kraftig økning i antallet anmeldelser knyttet til dette lovverket. Til å begynne med var de registrerte ofrene i hovedsak kvinner, men siden 2010 har antallet vært preget av barn mellom 0 og 19 år som har blitt utsatt for mishandling i familieforhold. Det er også verdt å nevne at ulike voldslovbrudd har blitt registrert ulikt hos politiet over tid, noe som har påvirket antallet registrerte anmeldelser. En omfordeling av disse sakene har ført til en økning i anmeldte tilfeller av mishandling i nære relasjoner og en nedgang for de andre typene av voldslovbrudd (SSB, 2015).

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

Siktede

Statistikken er hentet fra SSB tabell 09417. Datagrunnlaget baserer seg på informasjon fra politiet straffesaksregister som omhandler anmeldte saker og saksoppfølging. Tallene i denne statistikken baserer seg på ferdig etterforskede og avgjorte saker, og inkluderer både oppklarte og uoppklarte saker. Lovbruddene som inngår i statistikken er ikke nødvendigvis anmeldt samme år som de er ferdig etterforsket og avgjort. En sak som ble anmeldt i 2014, kan derfor inngå i populasjonen for etterforskede saker i 2016 dersom det tok så lang tid å avgjøre saken. 

Du kan lese mer om statistikken på SSBs nettsider.

I 2017 ble kriminalstatistikken lagt om på grunn av implementeringen av ny straffelov (Straffeloven av 2005).  Statistikken viser den registrerte  kriminaliteten etter Straffeloven av 2005, det vil si lovbrudd som er registrert i politiets straffesaksregister.  Den tidligere statistikken, som viste den registrerte kriminaliteten etter Straffeloven av 1902, kan derfor avvike noe fra dagens statistikk.

Det kan være tvil om hva endringer i kriminalstatistikken faktisk viser. En økning i antall registrerte hendelser trenger ikke å bety en faktisk økning. Det kan også være et resultat av intensivert innsats fra politiet eller en økt bevissthet i samfunnet om at visse typer vold er ulovlig, som vold og voldtekt i nære relasjoner (Stene, Thorsen og Lid, 2009).

I omtale av kriminalstatistikken benyttes her «utsatt» i betydningen «offer» og «utøver» i betydning «gjerningsperson», med mindre annet er nevnt. «Mishandling i nære relasjoner» omtales som «vold i nære relasjoner».

2 av 3 utsatte for mishandling i nære relasjoner er kvinner

I 2016 registrerte politiet 2 894 kvinner og 1 663 menn som utsatt  ​ for vold i nære relasjoner  ​. Antall anmeldelser av vold i nære relasjoner og antallet utsatte har økt årlig siden 2006. Det ble først mulig å anmelde mishandling i familieforhold i 2006. En analyse fra SSB viser at en konsekvens av dette var at antallet kvinner som ble registrert som voldsofre økte med 17 % fra 2005 til 2010, nesten alle voksne kvinner (Stene, 2014). Siden 2010 har antallet utsatte for mishandling i nære relasjoner fortsatt å vokse, og nådde i 2016 4 450 personer. Antallet utsatte i alderen 0-19 år har nesten tredoblet seg siden 2010 til opp i mot 3 000 (SSB, 2017). Trenden med et stadig økende antall barn og unge registrert som ofre for mishandling i nære relasjoner fortsetter dermed i 2016.

3 av 4 siktede for vold i nære relasjoner er menn

I 2016 ble 402 personer siktet for vold i nære relasjoner; 307 menn og 95 kvinner. Kvinners andel av de siktede har økt fra 11 % i 2010 til 23 % i 2016.

Jenter er mest utsatt for psykisk vold fra foresatte

En studie av unge i alderen 16 og 17 år fant at 10 % av jentene og 3 % av guttene hadde opplevd psykisk vold fra foresatte (Myhre, Thoresen og Hjemdal, 2015). I en studie av voksne svarte 15 % av kvinnene og 11 % av mennene at de hadde opplevd psykisk vold fra en foresatt i oppveksten (Thoresen og Hjemdal, 2014).

Forskning viser at psykisk vold fra foresatte er en alvorlig belastning for barn, på lik linje med fysisk og seksuell vold.  Alvorlighetsgraden av den psykiske volden avhenger av graden av opplevd krenkelse, varighet og frekvens. Psykisk vold fra foresatte, som fysisk vold fra foresatte, bidrar til en økt risiko for psykiske helseproblemer (Myhre, Thoresen og Hjemdal, 2015; Thoresen og Myhre, 2016; Thoresen, Myhre, Wentzel-Larsen, Aakvaag og Hjemdal, 2015).