Menn og kvinner tar utdanning på ulikt nivå og velger ulike fag. Samtidig er det tegn til endring ved at kvinner i økende grad velger mannsdominerte fag i høyere utdanning. 

Hovedpunkter

47 % av kvinner har høyere utdanning

70 % av gutter fullfører videregående opplæring innen 5 år

 

6 av 10 studenter er kvinner

Økt utdanningsnivå, spesielt blant kvinner

Utdanningsnivået i befolkningen øker, særlig blant kvinner. 6 av 10 studenter i høyere utdanning er kvinner. Flertallet av kvinner i aldersgruppen 25-66 år har høyere utdanning, mens flertallet av menn i samme aldersgruppe har videregående skole som høyeste fullførte utdanning.

At kvinner i større grad enn menn velger seg høyere utdanning har blant annet sammenheng med at kvinnedominerte og mannsdominerte yrker krever ulik mengde utdanning.

Gjennomføring av videregående opplæring

De fleste ungdommer begynner i videregående opplæring. Noen blir forsinket eller avslutter opplæringen underveis. Frafallet er størst på yrkesfag (Von Simson 2016). At ungdommer, og særlig gutter, ikke fullfører videregående opplæring er et viktig tema så vel som en bekymring i dagens utdanningspolitikk. 

Å stå uten utdanning er en risiko i kunnskapssamfunnet

I dagens kunnskapssamfunn er fullført utdanning inngangen til fremtidige muligheter i arbeidslivet. Uten fullført videregående opplæring står ungdom i fare for en svak arbeidsmarkedstilknytning (Wollscheid 2010).

Å stå uten utdanning har ulike konsekvenser for ungdommene det gjelder. De som slutter på mannsdominerte utdanningsprogram har bedre muligheter på arbeidsmarkedet enn de som slutter på kvinnedominerte fag (Vogt 2008). Frafall på skolen kan derfor få større konsekvenser for jenter enn for gutter (Vogt, 2008, NOU 2012:15, 2012). 

Kjønnsdelte utdanningsvalg

Yrkesfaglige utdanningsprogram er den mest kjønnsdelte  delen av utdanningssystemet. For eksempel er helse- og oppvekstfag kvinnedominerte, og bygg- og anlegg mannsdominerte utdanningsprogram.

Menn og kvinners valg av fag i høyere utdanning følger noe av det samme mønsteret som i videregående opplæring. Kvinner er overrepresentert i helse- sosial og idrettsfag, lærerutdanning og pedagogiske fag, og menn er overrepresentert i tekniske- og naturvitenskapelige fag.

Selv om utdanningsvalg fortsatt er kjønnsdelte, er det tegn til endring når det kommer til høgskole- og universitetsnivå. Stadig flere kvinner velger det som tradisjonelt har vært mannsdominerte utdanninger, for eksempel økonomi, administrasjon og medisin (NOU 2012:15, 2012).

Konsekvenser av kjønnsdelte utdanningsvalg

Et kjønnsdelt utdanningssystem betyr at menn og kvinner tar ulike utdanningsløp som ender opp i ulike deler av arbeidslivet (Vogt 2008).

At jenter og gutter velger kjønnstypisk når de utdanner seg kan bidra til å (re)produsere et kjønnsdelt arbeidsmarked. Eksempelvis kan kvinner, ved å ta tradisjonelle valg, ende opp i dårligere betalte jobber enn det menn gjør (Støren og Arnesen 2007). Ved at menn fortsetter å velge kjønnstradisjonelt, vil det være vanskelig å nå mål om større andel menn i helse og omsorgssektoren.

En annen konsekvens kan være at når utdanninger domineres av ett kjønn kan det bidra til å skape og vedlikeholde kjønnsnormer og stereotypier, og til at ungdom velger utdanning ut i fra det som de opplever som normen for sitt kjønn heller enn ut i fra sine evner og interesser.

Få menn i barnehage og skole

Til tross for at en jevnere kjønnsbalanse i barnehage og skole lenge har vært en politisk målsetting, er menn fortsatt sterkt underrepresentert som pedagogisk ansatte i barnehager og som lærere i grunnskolen. Barnehage og skole skal forberede barna på å leve i, og bidra til å skape, et likestilt samfunn. Det er derfor viktig å gi barna rollemodeller som viser at både kvinner og menn kan være omsorgspersoner og jobbe med barn og unge (Friis 2006, NOU 2012:15, 2012).

Barnehage og skole skal fremme likestilling

Barnehage, grunnskole og videregående opplæring skal i følge barnehageloven og opplæringsloven fremme likestilling mellom kjønn. Likestillingsloven slår fast at kvinner og menn har lik rett til utdanning, og at læremidler skal bygge på likestilling mellom kjønnene.

Likestillingsloven har også en forskrift om særbehandling av menn, som gir rett til å bruke moderat kvotering  for å rekruttere menn til stillinger og utdanninger hvor hovedoppgaven er undervisning av eller omsorg for barn.

Kilder

Friis, P. (2006). Temahefte om menn i barnehagen, om å rekruttere og beholde menn i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet 

NOU 2012:15 (2012). Politikk for likestilling. Hentet 28/11/2016. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Støren, A. og Arnesen, C. (2003). Et kjønnsdelt utdanningssystem. Utdanning 2003 – ressurser, rekruttering og resultater (s. 135–160). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå

Støren, L. og Arnesen, C. (2007). Women’s and Men’s Choice of Higher Education – What Explains the Persistent Sex Segregation in Norway? Studies in Higher Education 32(2), s. 253-275

Teigen, M. & Reisel, L. (2014). Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet. Oslo: Gyldendal

Vogt, K. (2008). Er frafall i videregående opplæring et kjønnsproblem? Tidsskrift for samfunnsforskning 2008(4), s. 517-542

Von Simson, K. (2016). Frafall i yrkesfag blant jenter og gutter: arbeidsmarkedets betydning. I Reegård, K. og Rogstad J. (red.) De frafalne. Om frafall i videregående opplæring. Oslo: Gyldendal Akademisk

Wollscheid, S. (2010). Språk, stimulans og læringslyst. Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten. En kunnskapsoversikt. NOVA-rapport 2010(12). Oslo: NOVA

Kontakt

Gudrun Jevne
Seniorrådgiver

Tlf: 46618436