Innvandrerrelatert forskjellsbehandling i møte med det offentlige

I SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere  og norskfødte med innvandrerforeldre  er det stilt spørsmål om opplevelser med forskjellsbehandling på ulike arenaer de siste 12 månedene. 6 % av innvandrere har opplevd innvandrerrelatert forskjellsbehandling ved offentlige kontorer Det er en like stor andel menn som kvinner som har opplevd dette. Det er relativt store forskjeller mellom personer med ulik landbakgrunn 

Betydelig færre norskfødte med innvandrerforeldre enn innvandrere har opplevd innvandrerrelatert forskjellsbehandling på offentlig kontor Kun 1 % oppgir de har opplevd dette i løpet av de siste 12 månedene.

Disse tallene er ikke direkte sammenlignbare. Utvalgene i undersøkelsene omfatter personer med ulik landbakgrunn og har ulik alderssammensetning. Når vi sammenligner landgruppene som er med i begge undersøkelsene, ser vi imidlertid også at norskfødte med innvandrerforeldre opplever mindre forskjellsbehandling enn innvandrere ved offentlige kontor. 

Utdanning er en annen viktig offentlig tjeneste der både innvandrere og etterkommere opplever diskriminering. Les mer om det her.

Tillit til offentlige institusjoner

En undersøkelse gjennomført av Ipsos, viser at personer med innvandrerbakgrunn har jevnt over høy tillit til offentlige institusjoner som politi, helsevesen og skole/barnehage Tillit til tjenester som NAV, barnevern og tolketjenester er lavere. I snitt er det færre personer med innvandrerbakgrunn enn i befolkningen ellers som har meget eller ganske stor tillit til de fleste tjenestene det spørres om, bortsett fra NAV som er nokså likt. Det er imidlertid flere innvandrere som oppgir at de har meget stor tillit til ulike institusjoner, mens den øvrige befolkingen i større grad enn innvandrere oppgir å ha ganske stor tillit. Mange oppgir «vet ikke» på spørsmål om tillit til institusjoner som barnevern og tolketjeneste. Dette har trolig sammenheng med at få er i kontakt med disse tjenestene

En større andel personer med innvandrerbakgrunn som har liten eller ingen tillit til barnevernet enn i befolkningen som helhet. Flere studier har vist at en del foreldre med innvandrerbakgrunn frykter barnevernet.

Barnevern

Mens noen hevder at barnevernet ikke har nok kulturforståelse, mener andre at barnevernet tar for mye hensyn til kultur Barnevernet har i lengre tid fått kritikk for at hensynet til barnets kultur, etnisitet, språk og religion ikke vektlegges nok ved plassering i fosterhjem

En undersøkelse av vedtak i fylkesnemndene viser at det i mange av sakene ble utvist lite kultursensitivitet i barnevernets vurdering av foreldrenes omsorgskompetanse og valg av hjelpetiltak Dette funnet understøttes av Helsetilsynets gjennomgang av 106 barnevernssaker fra 2018

Helsetilsynet påpeker også at det er et manglende perspektiv på at barn og foreldre kan ha opplevd traumatiske opplevelser i hjemlandet og under flukten til Norge. I enkelte saker vises det i tillegg en manglende forståelse av hva det vil si å bo midlertidig på asylmottak, ofte i isolasjon og i et fremmed land 

Det er en økende andel barn med innvandrerbakgrunn i barnevernet. Les mer om barn med innvandrerbakgrunn i barnevernet.

Positive til mangfold

En undersøkelse av holdninger til mangfold i arbeidslivet, viser at ansatte i barnevernet har positive holdninger til etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet. Sammenlignet med andre yrkesgrupper som er med i undersøkelsen, er de også de som er mest positive til å ha en kollega med minoritetsbakgrunn. De viser også samme åpne holdning til andre spørsmål i undersøkelsen, som å vurdere om innvandring er bra for landet, og om minoriteter bør få offentlig støtte for å bevare sitt språk, sin kultur og sine tradisjoner

Samtidig etterlyser mange mer kompetanse for å arbeide med familier med minoritetsbakgrunn. Dette kan ha sammenheng med at mange har hyppig kontakt med barn med minoritetsbakgrunn som en del av sitt arbeid. I overkant av halvparten av de barnevernsansatte i utvalget sier at de møter minoritetsbarn ukentlig eller oftere i sitt arbeid

Politi og rettsvesen

Tillit til politi og rettsvesen blant personer med innvandrerbakgrunn

Undersøkelsen fra Ipsos viser at et stort flertall med innvandrerbakgrunn har stor tillit til politiet. Dette er også et tydelig funn i SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn.

Tall fra SSB, viser at innvandrere har noe høyere tillit til politi og rettsvesen enn befolkningen i alt. Norskfødte med innvandrerforeldre har noe lavere tillit enn befolkningen i alt i samme aldersgruppe Tillit blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er imidlertid ikke direkte sammenlignbare. Utvalgene i undersøkelsene omfatter personer med ulik landbakgrunn og har ulik alderssammensetning. 

Blant innvandrerne er det ganske mange som svarer «vet ikke» på spørsmål om tillit til rettsvesenet, også sammenlignet med befolkningen for øvrig. Dette kan ha sammenheng med at få har kontakt med rettsvesenet I alle befolkningsgrupper er det høyere tillit til politiet enn til rettsvesenet. 

Forskjellsbehandling i møte med politi

Levekårsundersøkelsene blant personer med innvandrerbakgrunn viser at relativt få har erfaringer med innvandrerrelatert forskjellsbehandling fra politiet 3 % av innvandrere og 1 % av norskfødte med innvandrerforeldre oppgir at de har opplevd dette i løpet av de siste 12 månedene. Dette kan muligens henge sammen med at få er i kontakt med politiet. For begge grupper er det flere menn enn kvinner som har opplevd forskjellsbehandling. Det er også en del variasjon etter landbakgrunn 

En nordisk studie viser at ungdom med innvandrerbakgrunn har opplevd å bli stoppet av politiet, uten at de ble forklart årsaken. Ungdommen opplevde at de ble stoppet på grunn av en kombinasjon av faktorer som klesstil, innvandrerbakgrunn, nabolag, kjønn og at de var sammen i større grupper En del minoritetesungdom forteller også at de har opplevelser med politiet som en utøver av rasisme gjennom «tilfeldige» kontroller i en rapport fra Antirasistisk senter