Dersom et barn eller ungdom er i en utsatt situasjon og trenger umiddelbar hjelp, har barneverntjenesten rett og plikt til å gripe inn. Ofte skjer dette gjennom midlertidige akuttvedtak om plasseringer utenfor hjemmet. Tvangsvedtak utgjør hovedtyngden av akuttvedtak og omfatter bestemmelser om at man kan akuttplassere barn og ungdom dersom de er i fare for å bli vesentlig skadelidende, enten på grunn av forhold ved foreldrene og hjemmet eller på grunn av alvorlige atferdsproblemer hos barnet.

Hovedpunkter

300

300 ungdommer ble akuttplasserte på grunn av alvorlige atferdsproblemer i 2017.

1 342

1 342 barn ble i 2017 akuttplassert på grunn av fare for å bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet.

Svært mange krisesituasjoner løses på annet vis enn gjennom midlertidige akuttplasseringer.

Om akuttvedtak

Barneverntjenesten   kan gjøre midlertidige akuttvedtak om plasseringer utenfor hjemmet dersom et barn eller ungdom er i en utsatt situasjon og trenger umiddelbar hjelp. Å bli fjernet fra foreldrene i en akuttsituasjon vil alltid være en stor belastning for barnet. Det er derfor strenge kriterier for når barneverntjenesten kan fatte slike vedtak, og det skal alltid vurderes om situasjonen kan løses ved hjelp av mindre inngripende tiltak. Akuttvedtak er midlertidige. De skal enten oppheves eller raskt følges opp med forslag til fylkesnemnda  for barnevern og sosiale saker om mer langvarig plassering. Akuttvedtak kan treffes for aldersgruppen 0–17 år.

Skille mellom tvangsvedtak og frivillige vedtak

Det er flere hjemler i barnevernloven som dekker ulike akuttsituasjoner. Et skille går mellom frivillige akuttvedtak, som ikke kan gjennomføres mot foreldrenes vilje, og tvangsvedtak, som gir adgang til inngrep uten foreldrenes og barnets samtykke.

Alle akutte tvangsvedtak fattet av barneverntjenesten må godkjennes av leder i fylkesnemnda, så vidt mulig innen 48 timer. De kan i tillegg klages over, og klagen skal behandles innen en uke. Tvangsvedtak utgjør hovedtyngden av akuttvedtak. Premisset for alle tvangsvedtak er at barnet kan bli vesentlig skadelidende om ikke vedtaket fattes, men hjemlene omfatter ulike situasjoner og betingelser. De to vanligste typene akutt tvangsvedtak vil, i tråd med Oppedal (2008), bli omtalt som akutt plasseringsvedtak (barnevernloven § 4-6 annet ledd) og akutt atferdsvedtak (barnevernloven § 4-25 annet ledd jf. § 4-24). Dette er henholdsvis bestemmelser om at man kan akuttplassere barn og ungdom dersom de er i fare for å bli vesentlig skadelidende på grunn av forhold ved foreldrene, eller på grunn av alvorlige atferdsproblemer hos ungdommen. Øvrige foreløpige tvangsvedtak er foreløpig flytteforbud, fødselsvedtak og menneskehandelvedtak. På grunn av lite omfang og noe annen karakter vil disse ikke omtales videre.

Det er kun én akutthjemmel som er frivillig, og som ikke trenger godkjenning i fylkesnemnda. Grunnvilkåret er at barnet av en eller annen grunn for øyeblikket er uten omsorgspersoner som kan ta forsvarlig vare på det, og det forutsettes at foreldrene samtykker eller ikke er tilgjengelige og beslutningsdyktige når vedtaket fattes (barnevernloven § 4-6 første ledd). Denne typen akuttvedtak blir derfor omtalt som frivillig vedtak (jf. Oppedal, 2008).

Barn og unge med et akutt plasseringsvedtak

Barneverntjenesten kan gjøre akuttvedtak om midlertidige plasseringer utenfor hjemmet dersom det er fare for at barn eller ungdom kan bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, for eksempel på grunn av mishandling, alvorlig vanskjøtsel eller at barnet risikerer skade fra andre utenforstående (barnevernloven § 4-6 annet ledd). Dette er den vanligste typen akuttvedtak, og vil i tråd med Oppedal (2008) bli omtalt som akutt plasseringsvedtak.

Plasseringsvedtak kan gjennomføres uten foreldres samtykke og krever midlertidig godkjenning i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.

Barn og unge med et akutt plasseringsvedtak etter kjønn og alder

Antall barn og unge 0-17 år med et akutt plasseringsvedtak i løpet av året, etter kjønn. 2008-2017

Kilde: Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, SSB Folkemengde

Antall barn og unge med et akutt plasseringsvedtak i løpet av året. Pr. 1 000 i hver aldersgruppe

Kilde: Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, SSB Folkemengde

Antall barn og unge med et akutt plasseringsvedtak i løpet av året pr. 1 000 i alderen 0-17 år, etter kjønn. 2008-2017

Antall barn og unge 0-17 år med et akutt plasseringsvedtak i løpet av året, etter kjønn. 2008-2017

Antall barn og unge med et akutt plasseringsvedtak i løpet av året. Pr. 1 000 i hver aldersgruppe.

Antall barn og unge med et akutt plasseringsvedtak i løpet av året, etter aldersgruppe.

Kilde: Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, SSB Folkemengde

Samtlige tall om antall barn og unge med akutt tvangsvedtak er hentet fra sakssystemet til fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Dette er en pålitelig kilde, ettersom alle akutte tvangsvedtak fattet av barnevernet må godkjennes av leder i fylkesnemnda, så vidt mulig innen 48 timer. Uttrekkene er spesialbestilt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Uttrekkene viser antall saksobjekter (barn) fordelt pr. år som er registrert med akuttvedtak med saksavslutning «foreløpig godkjenning». Som hovedregel er et barn kun talt en gang pr. år uavhengig av antall saker (1 eller flere saker). Barna er kun unike innenfor samme vedtakstype. Det vil si at dersom et barn både har et akutt plasseringsvedtak og et akutt atferdsvedtak innenfor ett år er de inkludert begge steder.

Barn og unge med et akutt plasseringsvedtak etter fylke

Antall barn og unge med et akutt plasseringsvedtak i løpet av året, etter fylke. Pr. 1 000 i alderen 0-17 år

Kilde: Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, SSB Folkemengde

Antall barn og unge med et akutt plasseringsvedtak i løpet av året, etter fylke. Pr. 1 000 i alderen 0-17 år. 2017

Kilde: Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, SSB Folkemengde

Antall barn og unge med et akutt plasseringsvedtak i løpet av året, etter fylke. Pr. 1 000 i alderen 0-17 år

Antall barn og unge 0-17 år med et akutt plasseringsvedtak i løpet av året, etter fylke

Kilde: Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, SSB Folkemengde

Samtlige tall om antall barn og unge med akutt tvangsvedtak er hentet fra sakssystemet til fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Dette er en pålitelig kilde, ettersom alle akutte tvangsvedtak fattet av barnevernet må godkjennes av leder i fylkesnemnda, så vidt mulig innen 48 timer. Uttrekkene er spesialbestilt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Uttrekkene viser antall saksobjekter (barn) fordelt pr. år som er registrert med akuttvedtak med saksavslutning «foreløpig godkjenning». Som hovedregel er et barn kun talt en gang pr. år uavhengig av antall saker (1 eller flere saker). Barna er kun unike innenfor samme vedtakstype. Det vil si at dersom et barn både har et akutt plasseringsvedtak og et akutt atferdsvedtak innenfor ett år er de inkludert begge steder.

Antall barn med et akutt plasseringsvedtak etter fylke bygger på aldersuttrekket. Ettersom det er noen dobbeltregistreringer av barn i aldersuttrekket, gjelder dette også etter fylke. Enkelte barn som er saksobjekt i to akuttsaker i løpet av et år er registrert i to alderskategorier. Dette gjelder dersom en av sakene er mottatt før fødselsdagen og en sak er mottatt etter fødselsdagen. Det vil si at et barn som fyller 3 år i juni 2016 og har en sak i april og en i oktober, vil bli telt både i kategorien 0-2 år og 3-5 år for 2016. Dette gjelder likevel få barn og er dermed ikke utslagsgivende for fordelingen.

Fra 01.01.2018 er trøndelagsfylkene slått sammen. Gjennomsnittlig ratetall for Trøndelag er beregnet på grunnlag av ratene for Sør- og Nord-Trøndelag for 2015 og 2016, samt for Trøndelag for 2017.

Barn og unge med et akutt plasseringsvedtak etter verdensregion mor er født i

Andel barn og unge 0-17 år med et akutt plasseringsvedtak i løpet av 2017, etter verdensregion mor er født i

Kilde: Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker

Antall barn og unge med et akutt plasseringsvedtak etter verdensregion mor er født i, (ekskl. Norge). 2008-2017

Kilde: Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker

Andel barn og unge 0-17 år med et akutt plasseringsvedtak i løpet av året, etter verdensregion mor er født i.

Antall barn og unge 0-17 år med et akutt plasseringsvedtak i løpet av året, etter verdensregion mor er født i.

Kilde: Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker

Samtlige tall om antall barn og unge med akutt tvangsvedtak er hentet fra sakssystemet til fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Dette er en pålitelig kilde, ettersom alle akutte tvangsvedtak fattet av barnevernet må godkjennes av leder i fylkesnemnda, så vidt mulig innen 48 timer. Uttrekkene er spesialbestilt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Uttrekkene viser antall saksobjekter (barn) fordelt pr. år som er registrert med akuttvedtak med saksavslutning «foreløpig godkjenning». Som hovedregel er et barn kun talt en gang pr. år uavhengig av antall saker (1 eller flere saker). Barna er kun unike innenfor samme vedtakstype. Det vil si at dersom et barn både har et akutt plasseringsvedtak og et akutt atferdsvedtak innenfor ett år er de inkludert begge steder.

Mors fødeland er, i tråd med SSB sin definisjon, benyttet som indikator på landbakgrunn til barna med et akuttvedtak. Ved å benytte mors fødeland fremfor barnets inkluderes både barn som har innvandret og norskfødte med utenlandsfødt mor. I tillegg kan noen av barna med mor født i utlandet ha far som er født i Norge.

Nedgang i antall barn med et akutt plasseringsvedtak

I 2017 var det 1 342 barn og unge med et akutt plasseringsvedtak. Sett i forhold til befolkningen i alderen 0–17 år tilsvarer dette 1,2 barn pr. 1 000.

Etter en periode med kraftig vekst fra 2008 til 2013, har antall barn med et akutt plasseringsvedtak gått ned med 17 % fra 2013 til 2017.

Akutt plasseringsvedtak mest vanlig blant mindre barn

Ser vi på antall barn og unge med et akutt plasseringsvedtak i forhold til befolkningen i hver aldersgruppe, var det i 2017 flest barn i aldersgruppen under 13 år. Forekomsten i de ulike aldersgruppene i 2017 var

  • 1,2 barn pr. 1 000 i aldersgruppen 0–2 år
  • 1,2 barn pr. 1 000 i aldersgruppen 3–5 år
  • 1,2 barn pr. 1 000 i aldersgruppen 6–12 år
  • 1,1 ungdom pr. 1 000 i aldersgruppen 13–17 år

Størst reduksjon blant barn i aldersgruppen 0-2

Frem til 2012-2013 var det en kraftig vekst i antall barn under 13 år med et akutt plasseringsvedtak, hvor antall barn doblet seg eller mer. Blant ungdom var veksten mer moderat. Etter 2012 har antallet ungdom sunket, og har de senere årene vært på et noe lavere nivå enn i 2008 med 1,1 pr. 1 000 i alderen 13-17 år. De siste årene har det også vært en reduksjon i antall barn med et akutt plasseringsvedtak blant de yngste aldersgruppene. Størst reduksjon har det vært i aldersgruppen 0-2 år, hvor andelen barn med et akutt plasseringsvedtak har gått ned fra 1,7 pr. 1 000 i 2013 til 1,2 pr. 1 000 i 2017.

Store fylkesvise forskjeller i antall barn med et akutt plasseringsvedtak

Det er store fylkesvise forskjeller i antall barn og unge med et akutt plasseringsvedtak sett i forhold til befolkningen i alderen 0–17 år i hvert fylke. Ytterpunktene i 2017 representeres av Sogn og Fjordane med i underkant av 0,5 pr. 1 000 og Nordland og Finnmark med 2,1 barn pr. 1 000. I Oslo var det 1,3 barn med et akutt plasseringsvedtak pr. 1 000 i alderen 0–17 år, hvilket er noe høyere enn landssnittet (1,2 pr. 1000).

43 % av barn med et akutt plasseringsvedtak har mor født i Norge

Av barna med et akutt plasseringsvedtak i 2017 hadde 43 % mor født i Norge. De største gruppene med et akutt plasseringsvedtak for øvrig er barn med mor født i Asia og Afrika, som utgjør henholdsvis 20 % og 14 % av barna med akutt plasseringsvedtak. Barn med mødre med uavklart landopphav eller opphav som statsløs utgjorde i 2017 over 10 % av barna med akutt plasseringsvedtak. 

Økning i akutte plasseringsvedtak blant barn med landbakgrunn fra Asia

Antall barn med et akutt plasseringsvedtak økte i alle landgrupperingene i perioden 2008–2013, og særlig blant barn med mor født i Asia, Øst-Europa og Afrika. For barn med mor født i Asia, Afrika og for barn med statsløse mødre eller uavklart landopphav har økningen i antall akutte plasseringsvedtak fortsatt fram til 2017.

De senere årene har det skjedd en nedgang i antall barn med akuttvedtak som har mor født i Norge. Dette ser vi ved at andelen barn med akuttvedtak som har mor født i Norge har gått ned, mens de andre største gruppene andelsmessig har økt. Blant de 5 største landgrupperingene ser vi følgende utvikling siden 2008:

  • norsk landbakgrunn: nedgang på 21 prosentpoeng, fra 64 % til 43 %
  • asiatisk landbakgrunn: økning på 5 prosentpoeng, fra 15 % til 20 %
  • afrikansk landbakgrunn: økning på noe under 5 prosentpoeng, fra 9 % til 14 %
  • østeuropeisk landbakgrunn: økning på 2 prosentpoeng, fra 4 % til 6 %
  • statsløse eller uavklart landbakgrunn: økning på 7 prosentpoeng, fra 3 % til 10 %

Svakheter ved tallene om landbakgrunn

Det finnes ikke tilgjengelige tall på antall barn i alderen 0-17 år etter mors fødeland, og det er derfor vanskelig å si hvordan forekomsten av akutte plasseringsvedtak er i forhold til barnebefolkningen med disse landbakgrunnene.

Barn og unge med et akutt plasseringsvedtak med etterfølgende omsorgsovertakelse

Akutte plasseringsvedtak er midlertidige og kan bare opprettholdes så lenge akuttsituasjonen er til stede. Når den akutte situasjonen opphører, flytter barnet ofte hjem igjen eller til en annen betryggende løsning man oppnår enighet om. Dersom barneverntjenesten vurderer at barnet har behov for videre plassering, må den fremme en sak om omsorgsovertakelse for fylkesnemnda innen 6 uker etter akuttvedtaket. Dersom forslag ikke er sendt fylkesnemnda innen 6 uker, faller akuttvedtaket bort.

I 2014 (nyere tall ikke tilgjengelig) gikk 41 % av sakene videre til hovedsak om omsorgsovertakelse. For de øvrige 59 % var det ikke registrert en sak om omsorgsovertakelse i etterkant. At det er fremmet sak om omsorgsovertakelse, er ikke ensbetydende med at omsorgsovertakelse vedtas. I 2014 fikk barneverntjenesten medhold i 84 % av sakene, og dette har ligget relativt stabilt de senere år.

Ungdom med atferdsvedtak

Ungdom med alvorlige atferdsvansker, som alvorlig/gjentatt kriminalitet eller vedvarende rusmisbruk, kan akuttplasseres i barnevernsinstitusjon dersom det er en fare for at ungdommen kan bli vesentlig skadelidende om vedkommende ikke tas ut av situasjonen straks (barnevernloven § 4-25 annet ledd jf. § 4-24).

I tråd med Oppedal (2008) vil denne bestemmelsen bli omtalt som akutt atferdsvedtak. Et akutt atferdsvedtak kan gjennomføres uten foreldrenes og barnets samtykke, og krever derfor midlertidig godkjenning i fylkesnemnda.

Ungdom med et akutt atferdsvedtak

Antall ungdom 13-17 år med et akutt atferdsvedtak i løpet av året, etter kjønn.

Kilde: Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, SSB Folkemengde

Antall ungdom med et akutt atferdsvedtak pr. 1 000 i alderen 13-17 år, etter fylke. Årlig gjennomsnitt 2015-2017

Kilde: Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, SSB Folkemengde

Ungdom 0-17 år med et akutt atferdsvedtak i løpet av 2017, fordelt på verdensregion som mor er født i.

Kilde: Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, SSB Folkemengde

Antall ungdom 13-17 år med et akutt atferdsvedtak i løpet av året, etter kjønn. Pr. 1 000.

Antall ungdom 13-17 år med et akutt atferdsvedtak i løpet av året, etter kjønn.

Antall ungdom med et akutt atferdsvedtak i løpet av året, etter fylke. Pr. 1 000 i alderen 13-17 år

Antall ungdom 13-17 år med et akutt atferdsvedtak i løpet av året, etter fylke.

Andel ungdom 0-17 år med et akutt atferdsvedtak i løpet av året, etter verdensregion mor er født i. 2008-2017

Antall ungdom 0-17 år med et akutt atferdsvedtak i løpet av året, etter verdensregion mor er født i. 2008-2017

Kilde: Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, SSB Folkemengde

Samtlige tall om antall barn og unge med akutt tvangsvedtak er hentet fra sakssystemet til fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Dette er en pålitelig kilde, ettersom alle akutte tvangsvedtak fattet av barnevernet må godkjennes av leder i fylkesnemnda, så vidt mulig innen 48 timer. Uttrekkene er spesialbestilt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.  

Uttrekkene viser antall saksobjekter (barn) fordelt pr. år som er registrert med akuttvedtak med saksavslutning «foreløpig godkjenning».  Som hovedregel er et barn kun talt en gang pr. år uavhengig av antall saker (1 eller flere saker). Barna er kun unike innenfor samme vedtakstype. Det vil si at dersom et barn både har et akutt plasseringsvedtak og et akutt atferdsvedtak innenfor ett år er de inkludert begge steder.

300 ungdom med et akutt atferdsvedtak

I 2017 var det 300 ungdom med et akutt atferdsvedtak. Dette er flere enn i 2015 og 2016, men en nedgang sammenlignet med årene før 2015. Fra 2009 til 2014 lå antallet nokså stabilt med rundt 320 ungdom i året.

Det er en overvekt av gutter med et akutt atferdsvedtak. I 2017 var 64 % av ungdommene med et akutt atferdsvedtak gutter.

Noen fylkesvise variasjoner

Det er fylkesvise forskjeller i antall ungdom med et akutt atferdsvedtak. I 2017 var det ingen ungdommer med et akutt atferdsvedtak i Sogn og Fjordane. Dette året var det Oslo som hadde flest ungdommer med et akutt atferdsvedtak, 1,5 ungdom pr. 1 000.

Når tallene er såpass små innad i fylkene, kan det gi et annet bilde å se på det årlige gjennomsnittet pr. 1 000 over en noe lengre periode, slik grafen over viser. Også over siste treårsperiode var det Sogn og Fjordane som hadde færrest, og Oslo som hadde flest ungdom med et akutt atferdsvedtak.

57 % av ungdommene med et akutt atferdsvedtak har norsk landbakgrunn

I 2017 hadde 57 % av ungdommene med et akutt atferdsvedtak norsk landbakgrunn. De største gruppene med et akutt atferdsvedtak for øvrig er ungdom med mor født i Asia, Afrika og Øst-Europa med henholdsvis 13 %, 9 % og 4 %. Mors fødeland er ukjent for 11 % av ungdommene med et akutt atferdsvedtak i 2017.

Andelen barn med mor født i Norge har blitt redusert med 23 prosentpoeng siden 2008, da andelen lå på 81 %. Samtidig har andelen fra Asia og andelen med ukjent opprinnelse begge økt med 7 prosentpoeng. Andelen fra Afrika har økt med 6 prosentpoeng i samme periode.

Av enkeltland er det etter Norge ungdommer født i Afghanistan som har flest akutte atferdsvedtak i 2017. Det er mulig at dette kan settes i sammenheng med at mange enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan opplever stor usikkerhet i sin livssituasjon som følge av økt bruk av midlertidige oppholdstillatelser og risiko for framtidig tvangsutsendelse.

Svakheter ved tallene om landbakgrunn

Det finnes ikke tilgjengelige tall på antall barn i alderen 0-17 år etter mors fødeland, og det er derfor vanskelig å si hvordan forekomsten av akutte plasseringsvedtak er i forhold til barnebefolkningen med disse landbakgrunnene.

Mange ungdommer har flere enn ett vedtak 

Det er ikke uvanlig at ungdom har gjentatte akutte atferdsvedtak. I løpet av femårsperioden fra 2008 til 2012 (nyere tall er ikke tilgjengelig) hadde 25 % av ungdommene med atferdsvedtak flere enn ett vedtak. Av disse hadde 19 % 2 vedtak, 4 % hadde 3 vedtak, og de resterende 2 % hadde 4 eller flere vedtak.

Barn med et frivillig akuttvedtak

Tallgrunnlaget for frivillige akuttvedtak er ikke kvalitetssikret offentlig tilgjengelig statistikk, og bør derfor leses med forsiktighet.

Barn og unge med et frivillig akuttvedtak

Antall barn og unge 0-17 år med et frivillig akuttvedtak i løpet av halvåret.

Kilde: Kommunenes halvårsrapportering, SSB Folkemengde

Antall barn og unge med et frivillig akuttvedtak pr. 1 000 i alderen 0-17 år, etter fylke. Gjennomsnitt pr. halvår 2015-2017

Kilde: Kommunenes halvårsrapportering, SSB Folkemengde

Antall barn og unge med et frivillig akuttvedtak i løpet av halvåret pr. 1 000 i alderen 0-17 år, etter fylke.

Antall barn og unge 0-17 år med et frivillig akuttvedtak i løpet av halvåret, etter fylke.

Kilde: Kommunenes halvårsrapportering, SSB Folkemengde

Kommunene rapporterer til fylkesmennene om situasjonen i barnevernet to ganger i året. Fra og med 2015 eies dataene av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, tidligere ble de eid av Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. Dataene som rapporteres brukes først og fremst for å følge med på utviklingen i det kommunale barnevern, og er ikke offentlig tilgjengelig statistikk. Det er derfor uvisst i hvilken grad dataene er tilstrekkelig kvalitetssikret.

Dette er likevel den eneste tilgjengelige kilden på antall barn med et frivillig akuttvedtak, og vi benytter den for å si noe om omtrentlig omfang og utvikling av antall barn med et frivillig akuttvedtak.

Kommunenes halvårsrapportering inneholder opplysninger om stillinger, bekymringsmeldinger, undersøkelsessaker, ulike tiltak med hjemmelsopplysninger, ettervern, oppfølging og tilsyn med fosterhjem.

For barn i midlertidige plasseringstiltak er det både rapportert på antall barn i tiltak på registreringstidspunktet og antall barn med tiltak det siste halvåret. Vi kan ikke fremstille årlige tall fra dette datamaterialet, ettersom man ved å summere to halvår kan få med barn som har vært i et midlertidig tiltak i begge halvår. Det årlige tallet vil dermed være lavere enn summen av to halvår.

Fra 01.01.2018 er trøndelagsfylkene slått sammen. Gjennomsnittlig ratetall for Trøndelag er beregnet på grunnlag av ratene for Sør- og Nord-Trøndelag for 2015 og 2016, samt for Trøndelag for 2017.

446 barn plassert etter et frivillig akuttvedtak 2. halvår 2017

2. halvår 2017 var totalt 446 barn plassert etter et frivillig akuttvedtak. Antallet har økt noe de tre siste årene. Sett i forhold til befolkningen i alderen 0–17 år ligger antallet barn med et frivillig akuttvedtak på 0,4 pr. 1 000 i halvåret.

Mangler ved dataene

Mangler det totale antallet barn med akuttvedtak i løpet av året

Ettersom tallene for tvangsvedtak og frivillig vedtak er hentet fra ulike kilder med noe ulike definisjoner, kan de ikke sammenlignes på tvers. Det er derfor vanskelig å gi en samlet oversikt over det totale antall barn med akuttvedtak fra barneverntjenesten i løpet av et år.

Akuttsaker som løses på annet vis

Tallene for antall barn med akuttvedtak i løpet av et år er vesentlig lavere enn antall barn som befinner seg i krisesituasjoner der barneverntjenesten er involvert. Svært mange akuttsituasjoner løses på annet vis – for eksempel ved at det settes inn frivillige hjelpetiltak for barnet, eller at barnet plasseres hos slektninger eller andre personer barnet kjenner fra før og har tillit til. En slik avverging av akuttplasseringer er en viktig del av det kommunale barnevernets akuttarbeid, men kan ikke tallfestes. Les vår rapport om akuttarbeid i kommunalt barnevern.

Kilder

Oppedal, M. (2008). Akutthjemlene i barnevernloven. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kommunenes halvårsrapportering på barnevernområdet. Kilden er ikke offentlig tilgjengelig.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2014). Akuttarbeid i kommunalt barnevern.

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker (2015). Uttrekk fra fylkesnemndenes sakssystem. Kilden er ikke offentlig tilgjengelig..

Statistisk Sentralbyrå (SSB). Folkemengde.