Dersom et barn eller ungdom er i en utsatt situasjon og trenger umiddelbar hjelp, har barneverntjenesten rett og plikt til å gripe inn. Ofte skjer dette gjennom midlertidige akuttvedtak om plasseringer utenfor hjemmet. Tvangsvedtak utgjør hovedtyngden av akuttvedtak og omfatter bestemmelser om at man kan akuttplassere barn og ungdom dersom de er i fare for å bli vesentlig skadelidende, enten på grunn av forhold ved foreldrene og hjemmet eller på grunn av alvorlige atferdsproblemer hos barnet.

Hovedpunkter

258

258 ungdommer ble akuttplasserte på grunn av alvorlige atferdsproblemer i 2015.

1 555

1 555 barn ble i 2015 akuttplassert på grunn av fare for å bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet.

Svært mange krisesituasjoner løses på annet vis enn gjennom midlertidige akuttplasseringer.

Om akuttvedtak

Barneverntjenesten   kan gjøre midlertidige akuttvedtak om plasseringer utenfor hjemmet dersom et barn eller ungdom er i en utsatt situasjon og trenger umiddelbar hjelp. Å bli fjernet fra foreldrene i en akuttsituasjon vil alltid være en stor belastning for barnet. Det er derfor strenge kriterier for når barneverntjenesten kan fatte slike vedtak, og det skal alltid vurderes om situasjonen kan løses ved hjelp av mindre inngripende tiltak. Akuttvedtak er midlertidige. De skal enten oppheves eller raskt følges opp med forslag til fylkesnemnda   for barnevern og sosiale saker om mer langvarig plassering. Akuttvedtak kan treffes for aldersgruppen 0–17 år.

Skille mellom frivillige akuttvedtak og tvangsvedtak

Det er flere hjemler i barnevernloven som dekker ulike akuttsituasjoner. Et skille går mellom frivillige akuttvedtak, som ikke kan gjennomføres mot foreldrenes vilje, og tvangsvedtak, som gir adgang til inngrep uten foreldrenes og barnets samtykke. Alle akutte tvangsvedtak fattet av barneverntjenesten må godkjennes av leder i fylkesnemnda, så vidt mulig innen 48 timer. De kan i tillegg klages over, og klagen skal behandles innen en uke.

Tvangsvedtak utgjør hovedtyngden av akuttvedtak. Premisset for alle tvangsvedtak er at barnet kan bli vesentlig skadelidende om ikke vedtaket fattes, men hjemlene omfatter ulike situasjoner og betingelser. De to vanligste typene akutt tvangsvedtak vil, i tråd med Oppedal (2008), bli omtalt som akutt plasseringsvedtak (barnevernloven § 4-6 annet ledd) og akutt atferdsvedtak (barnevernloven § 4-25 annet ledd jf. § 4-24).

Dette er henholdsvis bestemmelser om at man kan akuttplassere barn og ungdom dersom de er i fare for å bli vesentlig skadelidende på grunn av forhold ved foreldrene, eller på grunn av alvorlige atferdsproblemer hos ungdommen. Øvrige foreløpige tvangsvedtak er foreløpig flytteforbud, fødselsvedtak og menneskehandelvedtak. På grunn av lite omfang og noe annen karakter vil disse ikke omtales videre.

Barn og unge med et akutt tvangsvedtak

Barn og unge med et akutt tvangsvedtak

Antall barn og unge 0-17 år med et akutt tvangsvedtak, etter vedtakstype.

Kilde: Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker

Antall barn og unge 0-17 år med et akutt tvangsvedtak, etter vedtakstype.

Kilde: Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker

Samtlige tall om antall barn og unge med akutt tvangsvedtak er hentet fra sakssystemet til fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Dette er en pålitelig kilde, ettersom alle akutte tvangsvedtak fattet av barnevernet må godkjennes av leder i fylkesnemnda, så vidt mulig innen 48 timer. Uttrekkene er spesialbestilt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Uttrekkene viser antall saksobjekter (barn) fordelt pr. år som er registrert med akuttvedtak med saksavslutning «foreløpig godkjenning». Som hovedregel er et barn kun talt en gang pr. år uavhengig av antall saker (1 eller flere saker). Barna er kun unike innenfor samme vedtakstype. Det vil si at dersom et barn både har et akutt plasseringsvedtak og et akutt atferdsvedtak innenfor ett år er de inkludert begge steder.

Nedgang etter flere år med vekst

I 2015 var det totalt 1 813 barn og unge med et akutt tvangsvedtak, det vil si enten et plasseringsvedtak eller et atferdsvedtak. Dette er omtrent på samme nivå som i 2014, men en nedgang sammenlignet med 2013. Fra 2008 til 2013 var det en økning på 45 %.

Flest barn med et akutt plasseringsvedtak

Den vanligste typen akutt tvangsvedtak har i hele perioden vært plasseringsvedtak (barnevernloven § 4-6 annet ledd). I 2015 ble 86 % av barna med et akutt tvangsvedtakplassert på grunn av fare for å bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet. Antallet barn med et akutt plasseringsvedtak økte med 70 % fra 2008 til 2013, og har deretter stabilisert seg.

Stabilitet i antall ungdom med et akutt atferdsvedtak

Antall ungdom som akuttplasseres på grunn av alvorlige atferdsproblemer (barnevernloven § 4-25 annet ledd jf. § 4-24), har holdt seg på om lag 320 ungdom i året i perioden 2009–2014. I 2015 var det imidlertid noen færre, da totalt 258 ungdommer hadde et akutt atferdsvedtak.

Barn og unge med et frivillig akuttvedtak

Det er kun én akutthjemmel som er frivillig, og som ikke trenger godkjenning i fylkesnemnda. Grunnvilkåret er at barnet av en eller annen grunn for øyeblikket er uten omsorgspersoner som kan ta forsvarlig vare på det, og det forutsettes at foreldrene samtykker eller ikke er tilgjengelige og beslutningsdyktige når vedtaket fattes (barnevernloven § 4-6 første ledd).

Denne typen akuttvedtak blir derfor omtalt som frivillig vedtak (jf. Oppedal, 2008). Tallgrunnlaget for frivillige akuttvedtak er ikke kvalitetssikret offentlig tilgjengelig statistikk, og bør dermed leses med forsiktighet.

Barn og unge med et frivillig akuttvedtak

Antall barn og unge 0-17 år med et frivillig akuttvedtak i løpet av halvåret.

Kilde: Kommunenes halvårsrapportering

Antall barn og unge 0-17 år med et frivillig akuttvedtak i løpet av halvåret.

Kilde: Kommunenes halvårsrapportering

Kommunene rapporterer til fylkesmennene om situasjonen i barnevernet to ganger i året. Fra og med 2015 eies dataene av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, tidligere ble de eid av Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. Dataene som rapporteres brukes først og fremst for å følge med på utviklingen i det kommunale barnevern, og er ikke offentlig tilgjengelig statistikk. Det er derfor uvisst i hvilken grad dataene er tilstrekkelig kvalitetssikret.

Dette er likevel den eneste tilgjengelige kilden på antall barn med et frivillig akuttvedtak, og vi benytter den for å si noe om omtrentlig omfang og utvikling av antall barn med et frivillig akuttvedtak.

Kommunenes halvårsrapportering inneholder opplysninger om stillinger, bekymringsmeldinger, undersøkelsessaker, ulike tiltak med hjemmelsopplysninger, ettervern, oppfølging og tilsyn med fosterhjem.

For barn i midlertidige plasseringstiltak er det både rapportert på antall barn i tiltak på registreringstidspunktet og antall barn med tiltak det siste halvåret. Vi kan ikke fremstille årlige tall fra dette datamaterialet, ettersom man ved å summere to halvår kan få med barn som har vært i et midlertidig tiltak i begge halvår. Det årlige tallet vil dermed være lavere enn summen av to halvår.

520 barn plassert etter et frivillig akuttvedtak 1. halvår 2016

1. halvår 2016 var totalt 520 barn plassert etter et frivillig akuttvedtak. Dette er en økning sammenlignet med de siste tre årene og er på samme nivå som i 2012. Sett i forhold til befolkningen i alderen 0–17 år ligger antallet barn med et frivillig akuttvedtak på 0,5 pr. 1 000 i halvåret.

Mangler ved dataene

Mangler det totale antallet barn med akuttvedtak i løpet av året

Ettersom tallene for tvangsvedtak og frivillig vedtak er hentet fra ulike kilder med noe ulike definisjoner, kan de ikke sammenlignes på tvers. Det er derfor vanskelig å gi en samlet oversikt over det totale antall barn med akuttvedtak fra barneverntjenesten i løpet av et år.

Akuttsaker som løses på annet vis

Tallene for antall barn med akuttvedtak i løpet av et år er vesentlig lavere enn antall barn som befinner seg i krisesituasjoner der barneverntjenesten er involvert. Svært mange akuttsituasjoner løses på annet vis – for eksempel ved at det settes inn frivillige hjelpetiltak for barnet, eller at barnet plasseres hos slektninger eller andre personer barnet kjenner fra før og har tillit til. En slik avverging av akuttplasseringer er en viktig del av det kommunale barnevernets akuttarbeid, men kan ikke tallfestes. Les vår rapport om akuttarbeid i kommunalt barnevern.

Kilder

Oppedal, M. (2008). Akutthjemlene i barnevernloven. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2014). Akuttarbeid i kommunalt barnevern.

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker (2015). Uttrekk fra fylkesnemndenes sakssystem. Kilden er ikke offentlig tilgjengelig.

Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet. Kommunenes halvårsrapportering på barnevernområdet. Kilden er ikke offentlig tilgjengelig.