Når barn eller unge av ulike grunner ikke kan bo hos familien sin, er det barnevernets oppgave å sørge for at de får en trygg og god omsorg. De fleste barn og unge som plasseres utenfor hjemmet, flytter til et fosterhjem, mens noen plasseres på barnevernsinstitusjon eller i bolig med oppfølging. Fosterhjem utenfor familie benyttes i større grad enn slektsfosterhjem. Totalt bodde 15 140 barn og unge i fosterhjem eller institusjon ved utgangen av 2018. 40 % av disse er frivillige plasseringer. 

Hovedpunkter

Litt under 40 % av barn og unge med hjelp fra barnevernet var plassert utenfor hjemmet ved utgangen av 2018.

77 % av barn og unge som ikke kan bo hjemme hos foreldrene sine ved utgangen av 2018, bor i fosterhjem.

27 % av barn og unge i fosterhjem bor i hjem i familie og nære nettverk ved utgangen av 2018.

Plasseringer utenfor hjemmet

Når hjelpetiltak i hjemmet ikke er tilstrekkelig for å sikre barn og unge en forsvarlig omsorgssituasjon, kan de plasseres utenfor hjemmet. Barnevernlovens bestemmelser gir adgang til plasseringer utenfor hjemmet både med og uten foreldrenes samtykke, og på mer varig eller midlertidig basis. Slike plasseringer omfatter omsorgsovertakelser, akuttplasseringer, plasseringer ved alvorlige atferdsproblemer hos barnet og frivillige plasseringer. Statistikken gjør det bare mulig å gi en selvstendig omtale av omsorgsovertakelser og akuttplasseringer. Les mer om barnevernloven og barnevernstiltak.

Tar barnevernstjenesten over omsorgsansvaret for et barn uten foreldrenes samtykke, er dette så inngripende at plasseringen er ment å være mer langvarig. Les omtale av omsorgsovertakelser.

I situasjoner som krever en raskere løsning, slik som akutte krisesituasjoner, kan barnevernet også plassere barn midlertidig. Dette kan skje både med og uten foreldrenes eller barnets samtykke. Les omtale av akuttplasseringer.

Barn og unge som er plassert utenfor hjemmet

40 % av barn og unge med tiltak fra barnevernet var plassert utenfor hjemmet

Ved utgangen av 2018 var 15 092, eller litt under 40 %, barn og unge med tiltak fra barnevernet plassert utenfor hjemmet enten i fosterhjem, barnevernsinstitusjon eller i egen bolig med oppfølging. Plasseringene kan skje både med og uten foreldrenes samtykke, og på mer varig eller midlertidig basis.

Flere barn og unge plasseres utenfor hjemmet

Det har vært en kontinuerlig vekst i antallet barn og unge som er plassert utenfor hjemmet ved utgangen av året frem til 2016. De to siste årene har det vært en reduksjon i antallet som er plassert utenfor hjemmet.  

Veksten frem til 2016 må ses i sammenheng med utviklingen blant barn og unge som barnevernstjenesten har overtatt omsorgsansvaret for. Selv om antallet omsorgsovertakelser de senere årene har stabilisert seg og gått ned, har det skjedd en endring mot at barnevernet oftere overtar omsorgen for yngre barn. 

Barnevernstjenesten har omsorgen for 76 % av barna plassert utenfor hjemmet

Barnevernstjenesten må i noen tilfeller overta omsorgsansvaret for barn og unge under 18 år mot foreldrenes vilje. Barnevernstjenesten hadde omsorgen for 76 % av barna som var plassert utenfor hjemmet ved utgangen av 2018 (8 868 barn). De resterende 24 % av plasseringene var hjemlet som mer midlertidige tiltak hvor foreldrene fortsatt hadde omsorgsansvaret (for barn under 18 år).

Fosterhjem er det klart mest brukte tiltaket ved plassering

77 % av de plasserte barna bodde i fosterhjem ved utgangen av 2018. 8 % var plassert i barnevernsinstitusjoner, og de øvrige bodde i egen bolig med oppfølging (15 %).

Flere barn og unge plasseres i fosterhjem og færre i barnevernsinstitusjoner

Det har vært en vekst i antallet barn og unge som plasseres i fosterhjem i perioden 2003–2017, mens det var en liten nedgang fra 2017 til 2018. Antallet barn og unge i barnevernsinstitusjoner har ligget rundt 1 200 de siste årene, og var på sitt laveste i 2018 med 1 154.

Tallet på barn og unge i institusjon var noe for høyt i 2013 grunnet feil i statistikken.

Utviklingen har kommet som følge av en tilsiktet politikk og vridning i tiltaksbruken etter forvaltningsrevisjonen i 2004 (Backe-Hansen m.fl. 2011). Intensjonen har vært å redusere bruken av barnevernsinstitusjoner og å øke bruken av fosterhjem ved plasseringer utenfor hjemmet.

Økning i antallet unge i bolig med oppfølging

Det har vært en femdobling av antallet unge plassert i egen bolig med oppfølging i perioden 2003–2016. Økningen fra 2009 og frem til 2016 har i stor grad skjedd i aldersgruppen 18–22 år og blant ungdom med innvandrerbakgrunn (Dyrhaug og Sky, 2015). Dette må ses i sammenheng med at flere unge voksne mottok etterverntiltak  , og at det er flere enslige mindreårige flyktninger   i barnevernet. Det har imidlertid vært en reduksjon i antallet fra 2 837 i 2016 til 2 272 i 2018. 

Aldersfordeling blant plasserte barn og unge

Flest tenåringer var plassert utenfor hjemmet

Andelen barn og unge plassert utenfor hjemmet var størst blant tenåringene (13–17 år) ved utgangen av 2016, og lavest blant barn i alderen 0–2 år. Sett i forhold til befolkningen i hver aldersgruppe mellom 0 og 22 år hadde følgende antall barn og unge et plasseringstiltak utenfor hjemmet ved utgangen av 2016:

  • 3 barn pr. 1 000 i aldersgruppen 0–2 år
  • 6 barn pr. 1 000 i aldersgruppen 3–5 år
  • 10 barn pr. 1 000 i aldersgruppen 6–12 år
  • 20 unge pr. 1 000 i aldersgruppen 13–17 år
  • 10 unge voksne pr. 1 000 i aldersgruppen 18–22 år
  • 11 barn og unge pr. 1 000 i aldersgruppen 0–22 år

Type plassering utenfor hjemmet varierer med alder

Fosterhjem er det dominerende plasseringstiltaket blant barn og unge i alle aldersgruppene under 18 år. Andelen barn og unge plassert i egen bolig med oppfølging øker med alderen. Det samme gjelder andelen plasserte i barnevernsinstitusjon frem til de fyller 18 år.

De yngste barna var plassert i fosterhjem

Nesten alle barna i aldersgruppen 0–5 år bodde i fosterhjem ved utgangen av 2016. Andelen barn i fosterhjem synker fra 98 % i aldersgruppen 6–12 år, og til 67 % blant ungdom i alderen 13–17 år. Blant de andre ungdommene i aldersgruppen 13–17 år bodde 14 % i barnevernsinstitusjoner og 18 % i bolig med oppfølging. Halvparten av de unge voksne i aldersgruppen 18–22 år bodde i bolig med oppfølging. For denne aldersgruppen er plasseringen alltid et frivillig etterverntiltak.

Kjønnsfordeling blant plasserte barn og unge

Barn og unge som er plassert utenfor hjemmet etter kjønn

Andel barn og unge 0-22 år etter type plassering og kjønn. Ved utgangen av 2016.

Kilde: SSB Barnevern

Andel barn og unge 0-22 år etter type plassering og kjønn. Ved utgangen av 2016.

Antall barn og unge 0-22 år etter type plassering og kjønn. Ved utgangen av 2016.

Andel barn og unge 0-22 år etter type plassering og kjønn. Ved utgangen av 2015.

Antall barn og unge 0-22 år etter type plassering og kjønn. Ved utgangen av 2015.

Kilde: SSB Barnevern

Omlegging av statistikken

Etter omleggingen av barnevernsstatistikken i 2013 presenterer SSB plasseringer i bolig med oppfølging som et hjelpetiltak. Vi velger å inkludere kategorien som et plasseringstiltak.

Antallet barn og unge i barneverninstitusjon ved utgangen av 2013 er noe for høyt. Det skyldes at en del gamle tiltak – etter at nye tiltakskoder kom i 2013 – har fått koden for institusjon i kommunenes rapportering til SSB.

Telleenheter og -tidspunkt

I barnevernsstatistikken er de to mest benyttede telleenhetene antall barn og unge som får hjelp fra barnevernet og antall barneverntiltak som gis. Videre brukes to forskjellige tidspunkt for å telle antall barn og antall tiltak. Den ene er antall barn/tiltak i løpet av året, mens den andre er antall barn/tiltak på en gitt dag (for eksempel 31.12). Førstnevnte fremstiller det totale volumet av barn/tiltak i barnevernet i løpet av året, mens sistnevnte angir hvor mange barn som får tiltak/hvor mange tiltak som gis på en gitt dag. Fordi barn kan motta flere barneverntiltak samtidig eller flere tiltak innenfor samme år, benyttes tall ved utgangen av året for å vise bruken av ulike barneverntiltak.

Les mer om datagrunnlaget her.

Flere gutter var plassert utenfor hjemmet

Det er et flertall gutter som har et plasseringstiltak ved utgangen av 2016, på samme måte som for alle barn og unge med tiltak fra barnevernet. Det er en overvekt av gutter i alle typer plasseringer utenfor hjemmet.

Størst gutteflertall blant plasserte i bolig med oppfølging

75 % av de unge som bodde i bolig med oppfølging ved utgangen av 2016, var gutter. Det skyldes blant annet at mange enslige mindreårige flyktninger mottar dette tiltaket, og at gutter er overrepresentert i denne gruppen (Dyrhaug og Sky 2015). I barnevernsinstitusjonene utgjorde gutteflertallet 58 %. Kjønnsforskjellene var mindre blant barn og unge i fosterhjem, hvor andelen gutter var 53 %.

Barn og unge etter type fosterhjemsplassering

Tidsseriebrudd

Endringer i barnevernsstatistikken i 2013 gjør det vanskelig å sammenligne fosterhjemskategoriene over tid. Barn og unge i beredskapshjem og statlige familiehjem inngår i fosterhjem utenfor familie og nettverk frem til og med 2012. 

Flest barn og unge bor i fosterhjem utenfor familie og nære nettverk

Blant barn og unge som bor i fosterhjem  , er det mest vanlig at fosterhjemmet er rekruttert utenfor familie og nære nettverk. Ved utgangen av 2018 bodde 62 % av barn og unge i et slikt fosterhjem (7 270 barn). Det har vært en økning i andelen barn som bor i fosterhjem i familie og nære nettverk , fra 23 % i 2013 til 27 % i 2018 (3 123 barn). Ca 5 % var plassert i henholdsvis beredskapshjem   og statlige familiehjem  .

74 % av barn og unge i fosterhjem var i alderen 6–17 år

Ved utgangen av 2018 var 74 % av barn og unge i fosterhjem i alderen 6–17 år, og de fordelte seg likt mellom aldersgruppene 6–12 år og 13–17 år. De yngste barna utgjorde til sammen 13 % av de fosterhjemsplasserte, hvor andelen av 3–5-åringer var noe høyere enn blant 0–2-åringene. 13 % var frivillig plassert i fosterhjem som et etterverntiltak (18–22 år).

Aldersvariasjoner mellom fosterhjemstypene

Aldersfordelingen mellom barn og unge som enten bor i eller utenfor fosterhjem i familie og nettverk var relativt lik, og gjenspeiler fordelingen blant alle barn i fosterhjem ved utgangen av 2018. I fosterhjem utenfor familie og nettverk var imidlertid andelen barn i alderen 0–2 år noe høyere, og noe lavere blant tenåringene (13–16 år) sammenlignet med slektsfosterhjem.

Statlige familiehjem benyttes i stor grad av tenåringer, hvor hele 60 % av plasseringene gjaldt aldersgruppen 13–17 år. I beredskapshjem var det en overvekt av yngre barn. Hele 75 % av plasseringene omfattet barn i alderen 0–12 år, og denne midlertidige fosterhjemstypen hadde den høyeste andelen av små barn under 6 år (26 %).

Hva tallene ikke viser

Statistisk sentralbyrås (SSB) offisielle fosterhjemstall gir opplysninger om barn og unge som mottar fosterhjemstiltak. Det betyr for eksempel at statistikken mangler opplysninger om hvor mange barn og unge som flytter inn i fosterhjem i løpet av året, antall barn som venter på fosterhjem, hvor lenge de venter, og hvor de venter. Statistikken mangler også opplysninger om hvor mange fosterhjem det finnes i Norge, siden telle-enheten er barn/tiltak og ikke fosterhjem.

Statistikken gir heller ikke oversikt over hvor mange fosterhjem som har mer enn ett barn plassert, og det presenteres ikke et klart skille mellom hvor mange barn som er plassert i henholdsvis kommunale og statlige fosterhjem. Etter omleggingen av barnevernsstatistikken i 2013 publiseres det ikke et offisielt tall for hvor mange barn og unge som bor i fosterhjem som mottar forsterkningstiltak.

Kilder

Backe-Hansen, E., Bakketeig, E., Gautun, H. og Grønningsæter, A. B. (2011). Institusjonsplassering – siste utvei? Betydningen av barnevernreformen fra 2004 for institusjonstilbudet. NOVA-rapport 21/2011. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. 

Dyrhaug, T. og Sky, V. (2015). Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet 2012. SSB-rapport 2015/16. Oslo: Statistisk sentralbyrå. 

Statistisk sentralbyrå. Barnevern.