Organisasjoner for personer med funksjonsnedsettelser har rett til å fremme forslag til kandidater til rådet. Kommunestyret og fylkestinget bestemmer hvem som skal sitte i rådet, og hvor mange medlemmer og varamedlemmer det skal ha. 

Forskriften bestemmer ikke en detaljert sammensetning av rådene, men kommuner og fylkeskommuner må sørge for at rådene er bredt sammensatt og representative for kommunenes innbyggere med funksjonsnedsettelser. 

Valgperioden for rådet for personer med funksjonsnedsettelser er inntil fire år.

Kommunen eller fylkeskommunen tar initiativ til oppnevning

Kommunen/fylkeskommunen gir informasjon til organisasjoner som representerer personer med funksjonsnedsettelse om at de har rett til å foreslå medlemmer til rådet. Dette bør skje i god tid før valget, slik at organisasjonene får tid til å foreslå aktuelle kandidater til rådene.

I informasjonen til organisasjonene kan kommunen eller fylkeskommunen oppfordre organisasjonene til å foreslå personer med ulik bakgrunn, for å sikre bredden i rådet. 

Selv om det er mulig å utvide perioden til det eksisterende rådet fram til årsskiftet, er det en fordel at det nye rådet velges så tidlig på høsten som mulig. Det gir kommunen/fylkeskommunen mulighet til å gi rådsmedlemmene tilbud om å delta på folkevalgtopplæringen til KS, som ofte foregår kort tid etter kommunevalget.

Hvem foreslår kandidater?

Organisasjoner for mennesker med funksjonsnedsettelse har rett til å fremme forslag til kandidater som representerer deres interesser. På landbasis er det mer enn hundre organisasjoner. Det er tre paraplyorganisasjoner:

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
  • Samarbeidsforumet av funksjonhemmedes organisasjoner (SAFO)
  • Unge funksjonshemmede

Organisasjonsforholdene lokalt bør avgjøre om det er paraplyorganisasjonene eller enkeltorganisasjoner som spiller inn forslag til kandidater. Hvis organisasjonene har få eller ingen lokale lag, kan kommunen/fylkeskommunen ta kontakt med paraplyorganisasjoner på fylkesnivå for å få forslag til personer som kan velges til rådet.

Organisasjonene som har rett til å foreslå medlemmer, bør være oppmerksomme på bredden i rådet når de foreslår medlemmer. 

Hvem kan sitte i rådet?

Rådet for personer med funksjonsnedsettelse bør være bredt sammensatt. Det bør bestå av personer med ulik erfaring og bakgrunn, for eksempel personer i forskjellige aldre, med ulik etnisk bakgrunn, ulike funksjonsnedsettelser eller ulikt bosted i kommunen eller fylket.

Det er vanlig at representanter foreslått av funksjonshemmedes organisasjoner utgjør et flertall av rådets medlemmer. Disse representantene bør, i så stor grad som mulig, være representative for kommunens innbyggere med funksjonsnedsettelse.

Enkelte grupper funksjonshemmede, for eksempel personer med utviklingshemming, er underrepresentert i politikken. Funksjonshemmede er en svært heterogen gruppe, og rådene må etterstrebe å representere dette mangfoldet på en god måte.

Hvor mange kan sitte i rådet?

Rådet må ha tilstrekkelig antall medlemmer til at det kan utføre rådsfunksjonen. Kommunestyret og fylkestinget bestemmer hvor mange medlemmer rådet skal ha. Bufdirs kartlegging av råd i 2016 viser at antall medlemmer varierer fra tre til ti, mens gjennomsnittet er seks medlemmer. 

Kjønnsfordeling

Dersom rådet skal bestå av inntil tre medlemmer, er det krav om at begge kjønn er representert. Dersom rådet skal bestå av fire eller flere medlemmer, er det krav om at hvert kjønn er representert med minst 40 prosent (kommuneloven § 7-6 og § 7-7). 

Trenger ikke ha funksjonsnedsettelse

Det er ikke krav om at representantene som velges til rådet selv må ha funksjonsnedsettelse. Både personer med funksjonsnedsettelse og andre, for eksempel pårørende, kan være medlemmer av rådene.

Politikere i rådet

Flere steder har man gode erfaringer med å ha kommunestyrerepresentanter med i rådet. En politikerrepresentant vil kunne styrke kontakten mellom rådet og kommunestyret og kommunale utvalg.

Flere unge i rådet

Det er også viktig å få inn flere unge i rådene. En kartlegging foretatt av Bufdir i 2016 viste at bare én prosent av rådsmedlemmene var under 25 år. Flere unge i rådene vil kunne ha betydning for hvilke saker rådet prioriterer. 

Intern organisering av rådet

Den nye kommuneloven sier at det ikke er lov til å etablere faste grupper med medlemmer fra rådet for å behandle saker mellom rådsmøtene, for eksempel underutvalg eller arbeidsutvalg.

Ett eller flere medlemmer kan imidlertid få ansvaret for å sette seg ekstra godt inn i en sak og legge den fram for resten av rådet. Det kan imidlertid ikke være de samme medlemmene som får denne oppgaven hver gang. Det må variere fra sak til sak.

Ikke krav om stemmerett

Det er ikke krav om at den som velges må ha stemmerett for å sitte i rådet. Det er heller ikke krav om at den som velges må være folkeregistrert som bosatt i kommunen (kommuneloven § 7-2).

Hvem velger rådet?

Det er kommunestyret og fylkestinget som velger rådet. Kommunestyret og fylkestinget tar utgangspunkt i de personene som er foreslått, men kan også velge andre personer til rådet. Det er dermed kommunestyret og fylkestinget som har ansvaret for å sikre bredden i representasjonen.

Reglement og mandat

Kommunestyret og fylkestinget skal fastsette et reglement for rådet for personer med funksjonsnedsettelse (kommuneloven § 11-12). 

Reglementet skal inneholde

  • rådets virkeområde og eventuelle vedtaksmyndighet
  • tidsperioden rådet er opprettet for
  • eventuelle andre sentrale bestemmelser om rådets virksomhet
Eksempel på hva reglementet kan inneholde

Reglementet for rådet kan for eksempel inneholde:

  • Navnet på rådet og eventuell forkortelse
  • Formålet, for eksempel: Rådet skal bidra til at personer med funksjonsnedsettelse blir sikret en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i alle saker som gjelder dem. Rådet tar ikke opp saker som gjelder enkeltpersoner, men saker av prinsipiell karakter som berører funksjonshemmede som gruppe, som tilgjengelighet, likestilling og arbeid mot diskriminering
  • Valg og sammensetning
    • Hvordan skal rådets medlemmer velges? Det er kommunestyret/fylkestinget som formelt vedtar sammensetningen av rådet.
    • Virkeperiode (fire år)
    • Antall medlemmer og varamedlemmer. Det er kommunestyret/fylkestinget som fastsetter hvor mange medlemmer og varamedlemmer rådet skal ha.
    • Alderssammensetning: Rådet skal så langt det er mulig ha en bred alderssammensetning blant medlemmene.
  • Myndighet
    • Skal rådet ha møte- og talerett i folkevalgte organer?
    • Skal rådet få delegert myndighet til å bevilge midler?
  • Økonomi og administrasjon
    • Skal rådet ha et eget budsjett?
    • Omfanget av sekretariatshjelp
  • Saksbehandling og rutiner
  • Eventuelt annet

Opprette sekretariat

Rådene skal ha tilstrekkelig sekretariatshjelp. 

Det er kommunen og fylkeskommunen som har ansvaret for de administrative funksjonene, som rådets sekretariat. Det kan være gunstig å plassere sekretariatet ved rådmannskontoret, men dette er det opp til den enkelte kommune eller fylkeskommune å avgjøre. 

Opplæring av rådsmedlemmene

Rådsmedlemmene bør få informasjon og opplæring som gjør at rådet kan løse oppgavene på en god måte og bli en aktiv og relevant medspiller for kommunen og fylkeskommunen.

Rådsmedlemmene kan for eksempel få tilbud om delta i folkevalgtprogrammet til KS. Bufdirs kartlegging av råd i 2016 viste at én av fire kommuner har gitt tilbud om folkevalgtopplæring til alle rådets medlemmer.

Folkevalgtopplæringen gir blant annet innblikk i det politiske oppdraget, sammensetningen av kommunale og fylkeskommunale organer, forholdet mellom folkevalgte og administrasjonen og kommunale og fylkeskommunale styringsinstrumenter.

De første rådsmøtene

På de første møtene kan rådet ha en prinsipiell diskusjon om hvilke saksområder som peker seg ut som de viktigste i valgperioden. Rådet skal følge opp mange ulike temaer, men bør velge ut noen større og overgripende saker innen for eksempel

  • økonomiplan og årsbudsjett
  • skole og utdanning
  • arbeidsdeltakelse
  • helse- og omsorgstjenester
  • kommunale plansaker
  • transport

Rådet bør utarbeide en møteplan for de første månedene og dessuten en arbeidsplan for hele perioden, som justeres hvert år.

Relatert innhold