Rådet skal rådgi kommunen/ fylkeskommunen i saker som er særlig viktige for personer med nedsatt funksjonsevne. Rådet kan derfor be om å få seg forelagt alle typer saker som kan innvirke på levekårene for personer med nedsatt funksjonsevne. Loven nevner spesielt tilgjengelighet, arbeid mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne og tjenester rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne.

Universell utforming - medvirkning i planlegging

Plan- og bygningsloven gir rådene rett til å medvirke i plansaker. Planene som kommunen har vedtatt legger føringer for utviklingen i kommunen for flere år framover, og det er viktig at rådet benytter muligheten til medvirkning som loven gir. Rådet bør gi innspill til

  • utarbeidelse av planstrategi
  • utarbeidelse av planprogram
Innspill til utarbeidelse av planprogram

Planprogrammet skal blant annet gjøre rede for planprosessen og opplegget for medvirkning.

Rådet bør

  • Ta kontakt med kommunen når planprogrammet utarbeides for å avtale når i planprosessen rådet skal trekkes inn.
  • Avgi høringsuttalelse til utkast til planprogram når det sendes på høring.
Innspill til utarbeidelse av planstrategi

Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en kommunal planstrategi. I strategien skal kommunene sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen.

Planstrategien

  • bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen
  • kan inneholde en beskrivelse av status for universell utforming i kommunen

Rådene bør gi innspill til

  • statusbeskrivelse om universell utforming
  • om kommuneplan bør videreføres eller revideres
  • er det behov for kommunedelplaner – f.eks. om universell utforming eller innen samferdsel?

Tilsvarende skal regional planmyndighet minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi.

Universell utforming - medvirkning i byggeprosesser

Byggesaksprosess

Byggesaksprosessensom omfatter kommunens behandling av den enkelte byggesak. Byggesaksbehandlingen starter med en forhåndskonferanse og avsluttes med en ferdigattest. Saksbehandlingen ivaretas av fagansvarlige i kommunen som ser til at regelverket etterfølges, og prosessen har få muligheter for innspill fra råd og utvalg.

Byggeprosessen

Byggeprosessen går fra ideen om hva en skal bygge, gjennom planlegging, prosjektering og utførelsen. Prosessen styres av den som eier bygget, og det foreligger ingen lovbestemt medvirkningsrett. Spesielt hvis det offentlige er byggherre kan det være at rådene blir trukket inn.

Vi kan dele inn prosessen i følgende faser:Initiering, programmering, skisseprosjekt/forprosjekt, detaljprosjektering og utførelse. Medvirkning gjennom hele byggeprosessen er mulig, men medvirkning i tidlig fase er det mest sentrale. I detaljprosjekteringen er medvirkning vanskelig fordi det da skjer det en profesjonell gjennomføring ut fra de føringer som tidligere er lagt.

I initieringsfasen kan et råd f.eks. gi innspill til om et kommunalt bygg bør oppgraderes eller om det bør bygges nytt. Hvis det skal bygges nytt kan rådet f.eks. gi innspill til egnet lokalisering vurdert ut fra adkomsthensyn.

Levekår - tilgang til tjenester og tilbud i kommuner og fylkeskommuner

Skole og utdanning

Rapporten «Langt igjen – Levekår og sosial inkludering hos menneske med fysiske funksjonsnedsetjingar (NOVA Rapport 12/2013)» viser at barn med fysiske funksjonsnedsettelser opplever større grad av mistrivsel på skolen og svakere skoleprestasjoner enn et tilfeldig utvalg barn. Den sosiale deltakingen er også klart mindre. Barna hadde sjeldnere venner og deltok sjeldnere i uformelle sammenhenger. 

I følge «Råd, regler og representasjon» (NIBR-notat 2014: 101) er svært få kommunale råd aktive i utdanningsspørsmål. Rådene oppfordres til økt fokus på dette området i egen kommune/fylkeskommune. Lik tilgang til skole/utdanning er viktig for sosial identitet/tilhørighet og for senere inkludering i arbeidslivet.  Det er viktig at rådene følger utviklingen og gir råd og innspill til kommunen/fylkeskommunen.

Mange barn med fysiske funksjonsnedsettelser får spesialundervisning utenfor vanlig klasse. Mindre enn halvparten av barna (43 %) i utvalget deltok i klasseromsundervisningen på lik linje med andre barn. 20 % av barn med fysisk funksjonsnedsettelse deltar i vanlig klasse mindre enn halvparten av skoletiden. Det er grunn til å reise spørsmål om disse barna får et godt skoletilbud.

I følge en kartlegging utført i 2013 av forskningsstiftelsen IRIS i samarbeid med Norges Handikapforbund har nærmere 80 % av norske skoler betydelige barrierer for bevegelseshemmede, noe som gjør skolegang på nærskolen vanskelig for mange. Undersøkelsen har ikke kartlagt tilgjengeligheten for andre grupper funksjonshemmede.

Helse- og omsorgstjenester

NIBR-rapporten «Råd, regler og representasjon» viser at rådene arbeider mindre med spørsmål relatert til helse- og omsorg enn universell utforming.  Felles råd for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne arbeider noe mer med slike saker enn rådene som er rene råd for personer med nedsatt funksjonsevne.

Kronikere som trenger rehabiliteringstiltak over lang tid kan risikere å bli nedprioritert til fordel for personer som raskere lar seg rehabilitere. Lik tilgang til helse- og omsorgstjenester for personer med funksjonsnedsettelse er en avgjørende forutsetning for et selvstendig liv.

Det er viktig at rådene skaffer seg kunnskap for å kunne påvirke kommunens generelle organisering av tjenester på disse områdene:

  • kommunale helse- og omsorgstjenester
  • samhandlingsreformen
  • avlastning/støttekontakt 
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Fra 2015 har personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven individuell rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) etter helse- og omsorgstjenesteloven. 

Det er viktig å vite om kommunen treffer gode vedtak og om det arbeides systematisk for å skaffe nok støttekontakter og avlastere slik at vedtakene kan gjennomføres i praksis.

Rådene bør sette seg inn i hvordan ordningen fungerer i egen kommune, for eksempel

  • Hvilken arbeidsgivermodell som er valgt og hvordan kommunen informerer om ordningen.
  • Når det gjelder ordninger som avlastning og støttekontakt er det viktig at rådet holder seg orientert om kommunens arbeid på disse områdene. 

Der rådet får inntrykk av at kommunale ordninger fungerer dårlig for brukerne, bør rådet påpeke dette overfor kommunen.

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen skal bidra til at ulike aktører innen helsevesenet samarbeider bedre. Mange av overføringene fra staten til kommunene er ikke øremerkede, det er derfor nødvendig å følge med at de likevel blir brukt som forutsatt.

Med samhandlingsreformen har kommunen overtatt et større ansvar for innbyggernes helse- og omsorgstjenester. Dette krever oppbygging av ressurser og kompetanse i kommunene for å kunne gi alle innbyggere et tilfredsstillende tilbud.

 Rådene må arbeide for at

  • Kommunen har fokus på oppfølging etter sykehus- og rehabiliteringsopphold
  • Tjenestene til andre med behov for helse- og omsorgstjenester i kommunene er gode nok.
  • Kommunen bygger opp sitt tilbud i tide, i takt med at flere tilbud i spesialisthelsetjenesten bygges ned.
Publisert 12. november 2015.
Oppdatert 14. desember 2015.