Interne strukturer og forutsetninger for driften

Kommunen har ansvar for administrative funksjoner, økonomi og reglement

Dette er viktig å få raskt på plass etter oppnevning:

Sekretær

Sekretæren må ha tilstrekkelig stillingsandel knyttet til arbeidet for rådet og ha god faglig bakgrunn i saker som rådet skal arbeide med.

Mandat

Kommunestyret skal utarbeide mandat (reglement) for rådet

Økonomi/budsjett

Loven forutsetter at kommunestyre/fylkesting bevilger nødvendige midler til driften av rådet. Bevilgningen skal omfatte sekretariatsfunksjon, møtegodtgjøring og tap av inntekt/påførte utgifter, og nødvendige utgifter til transport, kost og overnatting. Kommunen bør bevilge midler slik at rådet kan delta på konferanser. Det bør vedtas et budsjett for rådet slik at rådet kan planlegge sin virksomhet. Rådet har rett til å uttale seg før kommunestyre/fylkesting vedtar budsjett (jf. §7).

Informasjon om rådet på nett

Kommunene bør legge ut informasjon om rådene på kommunens/fylkeskommunens nettside. Mange kommuner/fylkeskommuner har et temaområde som heter «Politikk» med et undertema om utvalg og nemnder og som rådene legges inn under. Aktuell informasjon på nett kan være:

  • rådets medlemmer, opplysning om hvem som er leder og nestleder og kontaktinformasjon
  • rådets mandat, eventuell virksomhetsplan og årsmelding
  • kort informasjon om de viktigste saker rådet arbeider med

Sakspapirer til rådsmøter publiseres samme sted som sakspapirer for øvrige politiske møter. Rådets møter er åpne og tidspunkt og sted bør ligge tilgjengelig på nett.

Hvordan skal rådet arbeide?

De første rådsmøtene

Rådet må på de første møtene finne ut hvordan det vil jobbe:

1. Fastsette møteplan.

2. Organisering av arbeidet

  • Opprette eventuelle underutvalg eller arbeidsgrupper
  • Etablere rutiner  for kontakt mellom møtene.

3. Rådet bør ha en prinsipiell diskusjon om hvilke saksområder som peker seg ut som de viktigste i valgperioden. Rådet bør velge ut større og overgripende saker, for eksempel:

    • Budsjett
    • Kommunale plansaker

4. Fordeling av saksområder

Rådets saksfelt er omfattende. Rådet skal følge opp mange ulike tema innen hovedområdene universell utforming, tjenester og arbeid mot diskriminering. Rådet bør vurdere å fordele ansvar for oppfølging av saksområder mellom rådsmedlemmene. Siden rådets arbeid omfatter saker fra flere sektorer, kan ingen rådsmedlemmer kan være ekspert på alt.

Les mer om hvilke saker rådet kan jobbe med

Samarbeid og synliggjøring

Få saker i god tid

Loven sier at saker skal legges fram for rådet i god tid før de skal avgjøres (§5) slik at rådet i praksis kan gi innspill i saker som er viktige for personer med nedsatt funksjonsevne. Bestemmelsen er grunnleggende for å kunne skape et velfungerende råd. 

Etabler faste møter med ordfører

Rådet bør prøve å etablere en ordning med faste årlige møter med ordfører – f.eks. to ganger i året. Nær kontakt med politisk ledelse øker muligheten for gjennomslag for rådets synspunkter.

Møte-, tale- og forslagsrett

Rådet bør arbeide for å få til ordninger som innebærer rett til å møte, tale og fremme forslag i hovedutvalg, kommunestyret og formannskap. Dette vil synliggjøre rådet i kommunens organer og sannsynligvis gi økt gjennomslag for saker som er viktige for funksjonshemmedes livssituasjon. Talerett kan, som et eksempel, brukes til å presentere rådets årsmelding for kommunestyret. Rådet kan da både orientere om saker som det har fått gjennomslag for  og samtidig sette fokus på saker som fortsatt står uløst og som kommunen bør jobbe videre med for å finne gode løsninger.

Inviter kommuneadministrasjonen til rådsmøter

Rådet bør invitere personer fra administrasjonen for å gi orienteringer i viktige saker og gi innspill direkte. Dette er en god arbeidsmetode for å kunne påvirke før sakene er ferdig utredet og klar for vedtak i kommunestyret. Møtene bør følges opp med skriftlige innspill etterpå. Slik unngår man uklarhet om rådets synspunkter.

Samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner

Rådet bør innhente organisasjonenes synspunkter og diskutere saker rådet bør ha fokus på. Rådet ikke er organisasjonenes direkte talerør, men dialog og samhandling er viktig for å kunne ta felles initiativ der det er naturlig, for eksempel overfor media.

Publisert 30. oktober 2015.
Oppdatert 02. desember 2015.