Rådet for personerer med funksjonsnedsettelse er et rådgivende organ i kommuner og fylkeskommuner. 

Rådet har rett til å uttale seg i saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelse, og komme med forslag og anbefalinger i slike saker. Rådet kan også ta opp saker på eget initiativ.

Hva kan rådet bestemme?

Rådet skal komme med innspill til saker som skal behandles i kommunen eller fylkeskommunen, slik at synspunktene og behovene til personer med funksjonsnedsettelse blir synliggjort og er del av saken før det tas en avgjørelse. Det er opp til kommunen og fylkeskommunen å fatte vedtak i de enkelte sakene. Rådets anbefalinger i den konkrete saken vil være en del av beslutningsgrunnlaget.

Kommunestyret og fylkestinget kan gi rådene myndighet til å fordele bevilgninger, og kan gi medlemmer av rådene møte- og talerett i folkevalgte organer.

Rådet skal ikke behandle saker som gjelder enkeltpersoner.

Det er ikke et krav i kommuneloven at kommunestyret skal gi en tilbakemelding til rådet, men det vil være fordelaktig for å styrke dialogen og kontakten mellom rådet og kommunen.

Hvordan foregår medvirkningen?

Rådet skal bidra til en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelse. 

Med bred medvirkning menes blant annet at

  • rådene skal kunne uttale seg om et bredt spekter av saker i kommunen eller fylkeskommunen
  • de som velges som medlemmer til rådene, bør ha ulik alder og erfaringsbakgrunn
  • rådet kan uttale seg om alle saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelser 

Med åpen og tilgjengelig medvirkning menes at

  • kommunen eller fylkeskommunen må sikre at rådene mottar alle relevante saker hvor rådene kan avgi uttalelse
  • møtene i rådene skal være åpne og tilgjengelige for enhver som ønsker å være til stede
  • rådets uttalelser skal være offentlige
  • rådet kan også ta opp saker på eget initiativ

Uttalelsen fra rådet skal følge saksdokumentene til det kommunale eller fylkeskommunale organet som avgjør saken. Rådets uttalelser er offentlige, og bør gjøres tilgjengelig for befolkningen i sin alminnelighet for eksempel på kommunenes/fylkeskommunenes nettsider.

Hvilke saker jobber rådet med?

Som rådgivende organ, vil rådet hovedsakelig jobbe med saker på et overordnet nivå, for eksempel budsjett og kommuneplaner.

Rådet skal jobbe med et bredt utvalg av saker som er knyttet til FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne, CRPD.

Det vil være mange saker i en kommune/fylkeskommune som angår personer med funksjonsnedsettelse. Spesielt vil det gjelde saker om likestilling, likeverdig tilgang til kommunale tjenester og saker om universell utforming/tilgjengelighet.

Rådet kan for eksempel jobbe med saker som er knyttet til retten til et selvstendig liv på områder som

  • barnehage
  • skole og utdanning
  • arbeidsdeltakelse
  • helse- og omsorgstjenester 
  • plan og bygg / uteområder
  • transport
  • kultur og fritid

Eksempler på saker

Likestilling innen skole og utdanning

Kommunene har ansvar for grunnskoleopplæring, og fylkeskommunene har ansvar for opplæring i videregående skole. Rådet bør for eksempel ha oversikt over midlene som er avsatt til grunnskole og videregående opplæring i årsbudsjettet og økonomiplanen og vurdere om midlene er tilstrekkelige for å sikre likeverdig opplæring.

Helse- og omsorgstjenester

Kommunen har plikt til å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette er en forutsetning for et selvstendig liv. I loven om kommunale helse- og omsorgstjenster, er det spesifikt nevnt at kommunens ansvar omfatter personer med funksjonsnedsettelse.

Det er viktig at rådene arbeider med spørsmål som gjelder helse- og omsorg. Rådene bør gi innspill til årsbudsjett og økonomiplan og ha en nær dialog med kommunen for å sikre likeverdig tilgang til helse- og omsorgtjenester.

Ved oppstart av ny rådsperiode, kan rådet invitere helse- og sosialetaten i kommunen for å orientere om aktuelle bestemmelser i loven. Det vil gjøre rådet bedre rustet til å følge med på hvordan kommunen følger opp sitt ansvar innenfor loven.

Se rådenes arbeid med tilgang til kommunale tjenester (Youtube)

Medvirkning i plan- og byggesaker

Rådet bør arbeide aktivt for å ivareta hensynet til universell utforming i planlegging og byggeprosesser.

Kommunene har, i følge plan- og bygningsloven, et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning i planlegging fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, og det gir rådene en hjemmel til å til å medvirke i planlegging. Bufdir anbefaler at rådet for eksempel gir innspill til planprogram og planstrategi.

Planprogram

Planprogrammet skal blant annet gjøre rede for planprosessen og opplegget for medvirkning. Rådet bør ta kontakt med kommunen for å avtale når i planprosessen rådet skal trekkes inn og avgi høringsuttalelse.

Planstrategi

Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en kommunal planstrategi. Tilsvarende skal regional planmyndighet minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi.

Planstrategien

  • bør omfatte en drøfting av de strategiske valgene knyttet til samfunnsutviklingen
  • kan inneholde en beskrivelse av status for universell utforming 

Rådene bør gi innspill til

  • statusbeskrivelse om universell utforming
  • om planen bør videreføres eller revideres
  • om er det behov for delplaner for eksempel om universell utforming

Medvirkning i planleggingen (pdf, regjerningen.no)

Medvirkning i byggeprosesser

Byggeprosessen styres av den som eier bygget, og det foreligger ingen lovbestemt medvirkningsrett. Det er opp til byggeier om rådene skal trekkes inn.

Spesielt når det gjelder kommunale og fylkeskommunale bygg, bør rådene trekkes inn i en tidlig fase før rammene for prosjektet fastlegges og gi innspill som i størst mulig grad ivaretar alle brukergrupper. Rådene har også en viktig rolle i å gi innspill til om kommunale/fylkeskommunale bygg bør oppgraderes og gode universelle løsninger ved oppgraderingen.

Rådenes arbeid med universell utforming (Youtube)

Universell utforming i transport

I FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) står det at de skal få tilgang til blant annet transport på lik linje med andre. Fylkeskommunene har ansvaret for den lokale kollektivtransporten innenfor hvert fylke.

En kartlegging foretatt av Sentio Research i 2017 (PDF) viser at transport utgjør en utfordring i hverdagen i betydelig større grad for personer med enn personer uten nedsatt funksjonsevne. Det er derfor viktig at spesielt fylkeskommunale råd for personer med funksjonsnedsettelser er aktive og oppretter dialog med fylkeskommunenes samferdselsavdelinger om spørsmål som gjelder transport og universell utforming.

Hvorfor medvirkning gjennom råd?

Medvirkning gjennom råd er viktig fordi denne gruppen som regel er underrepresentert i de alminnelige folkevalgte organene. Dette var en begrunnelse for å lovfeste rådsordningen i 2007. Ordningen veier til en viss grad opp for det demokratiske underskuddet i de tradisjonelle politiske organer.

Opprettelsen av rådene for personer med funksjonsnedsettelse gjør det ikke mindre viktig å jobbe for en høyere deltakelse av funksjonshemmede i tradisjonelle politiske organer.

Medvirkning fra rådene er grunnleggende for å kunne realisere regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020 – 2030 (pdf, regjeringen.no). 

Hva er CRPD?

Norge har forpliktet seg til å følge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Konvensjonens hovedformål er å

  • fremme, verne om og sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har full og likeverdig rett til å nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter
  • fremme respekten for deres iboende verdighet
Skal hindre diskriminering

Konvensjonen forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Den skal sikre respekt for de gjeldende sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Konvensjonen slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne må bli likestilt og få delta fullt ut på alle livets områder. Den menneskerettslige forståelsen av funksjonshemning innebærer at det er manglende tilrettelegging som fører til diskriminering, og ikke funksjonsnedsettelsen.

Hva inneholder konvensjonen?

Konvensjonen har åtte prinsipper som alle enkeltrettighetene i konvensjonen skal tolkes i lys av. Disse prinsippene er:

  1. Respekt for menneskers iboende verdighet, individuell selvstendighet med rett til å treffe egne valg, og uavhengighet
  2. ikke-diskriminering
  3. Fullgod og effektiv deltakelse og inkludering i samfunnet
  4. Respekt for forskjeller og aksept av mennesker med nedsatt funksjonsevne som en del av det menneskelige mangfold og av menneskeheten
  5. Like muligheter
  6. Tilgjengelighet
  7. Likestilling mellom menn og kvinner
  8. Respekt for utviklingsmulighetene til barn med nedsatt funksjonsevne og respekt for deres rett til å bevare sin identitet.

Konvensjonen inneholder 50 artikler. Artikkel 5-30 beskriver bestemte rettigheter, blant annet tilgjengelighet (9), retten til et selvstendig liv og til å være en selvstendig del av samfunnet, utdanning (24), helse (25), rehabilitering og habilitering (26), arbeid og sysselsetning (27) og deltakelse i det politiske og offentlige liv. 

Hvordan bruke konvensjonen i rådsarbeidet?

Realisering av rettighetene i CRPD bestemmes i stor grad av kommuner og fylkeskommuner. Rådene har en viktig oppgave i å sørge for at rettighetene oppfylles.

Ved oppstart av ny rådsperiode, bør rådene gjøre seg kjent med artiklene i konvensjonen og diskutere hvordan de på best mulig måte kan bidra til å realisere bestemmelsene i egen kommune/fylkeskommune. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, bør være en overbygning/rammeverk for arbeidet i rådene.

Unntaksregel om felles råd

Hovedregelen er at det skal opprettes separate råd for eldre og råd for personer med funksjonsnedsettelse i alle kommuner og fylkeskommuner. Det følger av Forskriften om medvirkningsordninger at kommunen eller fylkeskommunen kan opprette ett felles råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse dersom det ut i fra lokale forhold er nødvendig.

Muligheten for felles råd er en unntaksregel for de tilfeller hvor det er nødvendig med felles råd, fordi det er vanskelig å etablere separate råd ut fra lokale forhold. For eksempel i mindre kommuner kan det være vanskelig å finne tilstrekkelig antall medlemmer til å opprette to råd. Eldre og personer med funksjonsnedsettelser har ikke alltid sammenfallende interesser. Saksfeltet for et felles råd kan bli stort. Hovedregelen er derfor separate råd. Organisasjoner for eldre og organisasjoner for personer med funksjonsnedsettelse og etablerte råd for eldre og for personer med funksjonsnedsettelse i kommunen eller fylket, skal høres før kommunestyret eller fylkestinget avgjør om det skal opprettes ett felles råd.

Relatert innhold