Eget råd for personer med nedsatt funksjonsevne

Et eget råd for personer med nedsatt funksjonsevne er fra lovgivers side tenkt å være hovedløsningen. Hensynet til arbeidsmengde, kompetanse hos medlemmene og størrelsen på rådet vil oftest tilsi at kommune/fylkeskommune bør velge et eget råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Saksområdet for et slikt råd vil uansett være bredt og spenne over saker fra mange sektorer.

Råd på bydelsnivå

I kommuner der viktige oppgaver for personer med nedsatt funksjonsevne er lagt til kommunedelsutvalg (bydelsutvalg), skal det også opprettes råd på bydelsnivå. 

Interkommunalt råd

Kommunene har anledning til å samarbeide og opprette felles (interkommunalt) råd. Dette er mest aktuelt for kommuner som har begrenset befolkningsunderlag og få innbyggere med nedsatt funksjonsevne.

Felles råd for personer med nedsatt funksjonsevne og eldre

Felles råd for eldre og for personer med nedsatt funksjonsevne er et alternativ til egne råd for hver av gruppene. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet anbefaler ikke dette alternativet som førstevalg (Rundskriv Q/21012).

Verken funksjonshemmedes organisasjoner eller Pensjonistforbundet ønsker at felles råd skal bli en utbredt ordning.

Felles råd kan i noen tilfeller være aktuelt, spesielt i små kommuner. Men det kan være krevende å få et felles råd til å fungere godt, fordi de to gruppene ikke alltid har sammenfallende interesser og saksfeltet blir stort.

  • Dersom kommunen likevel ønsker å opprette et felles råd

Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, fungerende eldreråd og organisasjonene må bli hørt før kommune eller fylkeskommune tar stilling til en endring. Dette bør skje i god tid før endringen eventuelt skal tre i kraft.

  • Dersom organisasjonene eller rådene ikke ønsker å medvirke til et felles råd

I disse tilfellene oppfyller ordningen med felles råd dårlig lovens formål. Kommunepolitikerne bør da avstå fra å slå sammen rådene.

Publisert 30. oktober 2015.
Oppdatert 14. desember 2015.