Barn med nedsatt funksjonsevne

Barn og unge med funksjonsnedsettelse har ofte en redusert evne til å forsvare seg selv. Det gjør at de er særlig sårbare og har større risiko for å bli utsatt for overgrep enn andre barn.

Barnet kan:

  • være ute av stand til å forstå hvilke handlinger det blir utsatt for.
  • være avhengig av voksne med omsorgsevne tilpasset barnets behov.
  • være ute av stand til å høre, bevege seg, kle på seg, gå på toalettet eller bade uten hjelp.
  • ha manglende evne til å forsvare seg selv.
  • ha manglende evne til å sette egne grenser for intimkontakt.
  • ha kommunikasjonsutfordringer eller utfordringer og/eller manglende evne til å forstå (kognitive utfordringer), som gjør at de blir ignorert, ikke trodd eller misforstått når de prøver å gi utrykk for at det har skjedd et overgrep.
  • ha foreldre eller andre omsorgspersoner som kan være under betydelig press eller belastning på grunn av fysiske, økonomiske eller emosjonelle utfordringer.
  • ofte bli oppfattet som om de ikke har forståelse for egen kropp og seksualitet på grunn av sin funksjonsnedsettelse.

Det finnes også ulike faktorer i samfunnet og omgivelsene som kan gjøre barn med funksjonsnedsettelse mer sårbar for overgrep.

Eksempler på slike faktorer er:

  • negative eller diskriminerende holdninger.
  • isolasjon og segregering.
  • overgriperen kan ser på barn med funksjonshemminger som lette ofre.
  • overbelastning for foreldrene og manglende støtte.
  • for mange hjelpere med manglende kompetanse.
  • hyppige utskiftninger i personalgruppen.
  • ikke-koordinerte tjenester og manglende individuell plan.

Barn med minoritetsbakgrunn

Barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn er en svært sammensatt gruppe. Det kan være store ulikheter både mellom og innad i gruppene, også når det gjelder sårbarhetsfaktorer for vold. For barn og unge med nedsatt funksjonsevne som har minoritetsbakgrunn og opplever vold, kan flere ulike faktorer være en ekstra utfordring.

Eksempler på sårbarhetsfaktorer

Belastninger knyttet til flukt og migrasjon

  • For eksempel uavklart oppholdstillatelse, tap av nettverk og å være fremmed i et nytt land.
  • Enslige mindreårig flyktninger er en særlig utsatt gruppe fordi de står uten foreldrenes umiddelbare omsorg, veiledning og beskyttelse. Barn og unge på flukt uten omsorgspersoner til å passe på seg er i økt risiko for å bli utsatt for vold, overgrep og andre kriminelle handlinger.
  • Barn som har flyttet fra land med krig eller konflikt, kan ha vært utsatt for traumer, som gjør at mange vil være mer sårbare dersom de blir utsatt for vold og omsorgssvikt

Kollektivistiske og patriarkalske verdier

En del barn vokser opp i familier med hierarkisk familiestruktur og patriarkalske verdier, hvor menn er overordnet kvinner og eldre overordnet yngre.

I slike familier eller miljø er ofte kollektivets interesser i mange tilfeller overordnet individets behov, og kollektivets (familiens, slekten eller klanens) felles ære er en viktig verdi. Æresrelatert vold er utløst av et behov for å ivareta eller gjenopprette ære innenfor en familie eller gruppe.

Andre sårbarhetsfaktorer:

  • Kommunikasjons-og språkbarrierer.
  • Opplevelse av diskriminering, rasisme og stigmatisering .
  • Religion kan være en belastning når det knyttes til trussel om straff.
  • Liten kjennskap til og eller liten tillit til hjelpeapparatet.
  • Litt i overkant av en tredjedel av barn av innvandrere lever i fattigdom i Norge (mot fem prosent av barn av norske foreldre).

Barn med en annen seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsutrykk enn flertallet (lhbti)

Barn og unge med nedsatt funksjonsevne som har en annen seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller kjønnskarakteristika enn normen, kan være særlig sårbare for og ha større risiko for å bli utsatt for overgrep.

Eksempler på faktorer som gjør lhbti-barn mer risikoutsatte for vold og overgrep:

  • Å være eller føle seg annerledes kan i noen tilfeller føre til større sårbarhet.
  • Barnet kan ha vanskelig betro seg til voksenpersoner.
  • Barnet kan i større grad ta i bruk internett for å skaffe seg venner, romantiske og seksuelle erfaringer og forhold. Det kan føre til at de er mer usatt for barnelokking, eller såkalt ”grooming”.
  • Barnet kan i sin søken etter miljøer utenfor sitt nærmiljø, lettere komme i kontakt med potensielle overgripere.
  • Negative holdninger i samfunnet og hjelpeapparat gjør det vanskeligere å være åpen.
  • Mange kan oppleve isolasjon fra samfunnet.
  • Foreldrene kan være uvitende om barnets aktiviteter.