Seksuelle overgrep er enhver seksuell handling utført mot barn under 16 år.

Dette kan være seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd, seksuell handling med barn eller seksuell omgang med barn. Slike overgrep kan straffes etter straffeloven.

At barnet samtykker eller ikke motsetter seg overgrepet fritar ikke den voksne, og det er like fullt et overgrep.

Eksempler på hva seksuell vold eller seksuelle overgrep mot barn kan være

  • beføling innenfor eller utenpå klærne
  • blotting
  • vise pornografiske filmer eller bilder etc.
  • verbale krenkelser
  • samleie
  • inntrenging i munn, skjede, rompehull
  • tvinge eller lure barnet til å:
    • ta på overgriper
    • ta på seg selv eller
    • stikke objekter inn i kroppens hulrom etc.
    • ta bilder av seg selv eller andre barn
  • overgrepene kan også skje over nett, for eksempel i form eller ved hjelp av:
    • barnelokking (grooming)
    • seksuell utpressing for å få barnet/ungdommen til for eksempel å kle av seg, ta bilder eller skrive om seksuelle fantasier
    • direkteoverføring av overgrep
    • bestilling av direkteoverførte overgrep
  • samleie dersom barnet er gift eller er i et ekteskapslignende forhold (tvangsekteskap)

Aldersrelaterte symptomer

Symptomer og lidelser som er nevnt under de ulike aldersgruppene er ikke uvanlige og kan skyldes andre belastninger enn overgrep.

Et symptom kan skyldes mange ulike årsaker og én årsak kan resultere i mange ulike symptomer. Tegn beskrevet under en viss aldersgruppe kan også være aktuelle for yngre/eldre aldersgrupper.

Små barn 0–2 år

I denne aldersgruppen kan det være spesielt vanskelig å finne ut om symptomene skyldes seksuelle overgrep eller har andre årsaker. Symptomene nedenfor har vanligvis andre årsaker enn seksuelle overgrep.

  • Angst under stell og bleieskift
  • Generelt engstelige, klamrende, sutrende og sinte
  • Forstyrret søvnmønster
  • Generelle tegn på mistrivsel
  • Skriketokter og/eller panikkanfall

Barn 3-5 år

  • Fortelle med ord at de er utsatt for overgrep
  • Gi uttrykk for at det er noe de ikke tør, kan eller vil snakke om
  • Smerter i magen og/eller hodet
  • Smerter og sårhet i underlivet (ikke alltid ytre tegn)
  • Problemer med vannlating/avføring etter at de er blitt renslige
  • Hyppige mareritt hvor de kan bli paniske og utilgjengelige for trøst
  • Fjerne og stirrende i perioder
  • Fortvilelse, angst og depresjon
  • Problemer med tannpuss
  • Problemer med spising (spesielt barn som blir misbrukt oralt). Dette kan dreie seg om generelle spisevegring eller ulyst i forhold til spesielle typer mat som kan minne om sæd eller penis.
  • Seksuell adferd uvanlig i forhold til alder og modenhet (seksualisert atferd)

Barn 6-12 år

  • Gi uttrykk for at de ikke har lyst til å leve, for at de har vanskelige liv eller true med å ta livet av seg
  • Sterk skam- og skyldfølelse
  • Isolere seg fra andre barn
  • Bli mimikkfattige, innadvendte og deprimerte
  • Aggressivitet og/eller hyperaktivitet
  • Lærevansker (fra milde konsentrasjonsvansker via språkvansker til å virke psykisk utviklingshemmet uten å være det)
  • Bli uforutsigbare, høre stemmer, føle seg dirigert av fantasipersonligheter, ha lange perioder med fjernhet, leve ut forskjellige personligheter
  • Problemer knyttet til hygiene, eksempelvis ved å nekte å dusje, ignorere personlig hygiene eller ved å være tvangsmessig opptatt av å være ren
  • Forvirring rundt egen kjønnsrolle, eksempelvis kan enkelte jenter som blir misbrukt prøve å bli som gutter, mens andre vil prøve å være hyperfeminine, ofte på en overdreven måte
  • Seksuell adferd uvanlig i forhold til alder og modenhet (seksualisert atferd)

Pubertet og ungdomsår

  • Tidlig seksuell debut, prostitusjon/promiskuøs atferd og rusmisbruk
  • Synkende skoleprestasjoner
  • Jenter vil kunne kle og oppføre seg utfordrende
  • Innblanding i kriminelle aktiviteter
  • Selvmordsfare mer uttalt
  • Selvskading
  • Rømming hjemmefra – spesielt når overgrepene foregår hjemme
  • Forgriper seg seksuelt på jevnaldrende eller yngre barn
  • Utvikler ulike former for spiseforstyrrelser, herunder også overvekt
  • Mer uttalte dissosiasjonssymptomer, som beskrevet over
  • Angst- og tvangslidelser, depresjoner og psykoser
  • Jenter med minoritetsbakgrunn som omtaler seg som «forlovet» kan ha inngått ekteskap

Når skal jeg handle?

Hvis du er bekymret for et barn, og observerer flere eller gjentatte av disse tegnene, skal du handle.

Barnet forteller at det har blitt utsatt for overgrep.

Utsatte barn og ungdom kan fortelle om overgrep, men det er vanlig at beskrivelsene er vage og at budskapet er vanskelige å forstå for deg som lytter til barnet.

  • vær lyttende til hva barnet forteller
  • vær sensitiv og empatisk
  • ta barnets utsagn på alvor
  • vær oppmerksom på seksualiserte utrykk eller fortellinger som ikke står i forhold til barnets alder og utvikling
  • hvis barnet har kognitive utfordringer eller kommunikasjonsvansker skal du likevel lytte og ta det barnet ønsker å formidle på alvor

Barnet har fysiske tegn på seksuelle overgrep.

Det vanligste er at seksuelle overgrep ikke etterlater seg fysiske spor eller forandringer, men hvis de gjør det, kan dette være:

  • Vanskeligheter med å sitte
  • Vanskeligheter med å gå
  • Merker, blødninger, blåmerker, risper og sår ved rumpe lår eller i/ved underliv
  • Blødninger i underlivet
  • Forekomst av sæd på kropp, klær, kosedyr
  • Kjønnssykdommer
  • Utflod
  • Graviditet
  • Ødelagt, blodig, tilgriset undertøy/klær
  • Smerte eller ubehag ved tissing eller avføring
  • Tilbakevendende urinveisinfeksjoner
  • Gjentatte magesmerter, hodepine, forstoppelse, spiseforstyrrelser og lignende

Barnet har atferdsmessige/psykososiale symptomer og reaksjoner.

Det er stor variasjon i symptombildet, og symptomene i seg selv kan ikke gi sikre holdepunkter for overgrep. Symptomene kan også skyldtes andre forhold.

  • Angst
  • Sinne
  • Konsentrasjonsvansker på skolen
  • Trist og innadvendt
  • Seksualisert atferd
  • Fokus på digitale plattformer som går ut over fungering i dagliglivet
  • Tilbaketrukkenhet sosialt, også på digitale plattformer

Dette gjør du når du er bekymret for at et barn eller en ungdom er utsatt for seksuell vold eller seksuelle overgrep

Ikke vær alene med bekymringen. Snakk alltid med leder/kollegaer om din bekymring. Du kan også anonymt søke råd hos barnevernet eller habiliteringstjenesten. Hvis du ønsker råd om du bør melde en sak, kan du ringe til barneverntjenesten i kommunen og diskutere saken anonymt.

Ved bekymring for- eller mistanke om at et barn er utsatt for seksuelle overgrep, skriv ned når du fikk bekymringen/mistanken og hva den besto i (hendelsesforløp). Notatet kan brukes som en dokumentasjon i saken og er noe annet enn en bekymringsmelding. Les mer om hva du bør dokumentere og hvordan.

  • Når du har fått mistanke om at et barn kan være utsatt for vold eller et overgrep, har du et selvstendig ansvar for å melde dette videre til noen som følger opp saken på en ordentlig måte. 
  • Hvis den du først melder dette til ikke tar mistanken tilstrekkelig alvorlig, har du et ansvar for å gå videre med saken til annet ledernivå eller direkte til politiet.
  • Dersom ansvarlig leder ikke er på jobb eller det er mistanke om at denne er involvert i saken skal håndtering løftes til høyere ledernivå.
  • Virksomheten har ansvar for å ivareta alle involverte, både ansatte og ikke ansatte.
  • Det bør være ulike personer som får ansvaret for å ivareta de ulike partene.
  • Ingen skal gå ut over sitt eget ansvarsområde.
  • Ansatte har både taushetsplikt og meldeplikt.
  • Ansattes meldeplikt og avvergerplikt går foran taushetsplikten.
  • Alt håndtering skal dokumenteres skriftlig gjennom hele saksforløpet.

Når situasjonen er akutt

Hvis en akuttsituasjon oppstår, er et viktig å handle raskt og riktig. Les mer om hvordan du kan håndtere vold og overgrep mot barn i en akutt situasjon.

Skal de pårørende varsles?

Avklar alltid med barnevern og/eller politi, om eller hvordan pårørende skal informeres. Dette må du gjøre så raskt som mulig.

Samtale med barnet

Ved milde eller uklare symptomer, hvor det ikke er mistanke om vold eller overgrep, kan du sammen med kollegaer vurdere om dere bør ta en første undersøkende samtale med barnet. Les mer om hvordan du kan ha en samtale med barn om vold eller overgrep.

Når skal jeg kontakte politiet, barnevernet eller lege?

Generell usikkerhet eller bekymring skal du melde til barnevernet. Konkret mistanke eller informasjon skal du anmelde til politiet.

Hvis du eller dere mistenker at det er foreldre eller andre omsorgspersoner som utsetter barnet for vold skal dere varsle politiet. Barnevernet skal kontaktes i samarbeid med politiet. I slike tilfeller skal du ikke informere foreldrene.

Hvis det er en ansatt på skole/institusjon/assistenter eller andre som er mistenkt for å ha utsett barnet for fysisk vold skal du varsle politiet. Barnevernet kontaktes i samarbeid med politiet.

Hvis den mistenkte er et barn under 15 år, varsler du barnevernet.

Hvis den mistenkte er et barn mellom 15 og 18 år, varsler du politiet og barnevernet.

Hvis barnet viser nedsatt allmenntilstand skal du kontakte lege. Men medisinske undersøkelser av barnet i forbindelse med seksuelt overgrep skal alltid avklares med politiet.

Skal jeg konfrontere den jeg tror har begått vold?

Du skal ikke konfrontere antatt gjerningsperson med mistanken din, på grunn av fare for bevisforspillelse. Dette skal du alltid overlate til politiet. 

Les mer om hvordan du forholder deg til den mistenkte.

Når du er i tvil

Hvis du er i tvil om hvordan du skal håndtere mistanke om seksuelle overgrep skal, skal virksomhetsleder/daglig leder, i samråd med øverste ledelse, kontakte politiet/Statens Barnehus for en vurdering.

Har kommunen et konsultasjonsteam kan dere også spørre dem om råd. Saken kan diskuteres uten at du trenger å oppgi navn på dem man mistenker er berørt eller involvert i saken.

Trenger du råd angående tvangsekteskap og kjønnslemlestelse kan du også kontakte Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Ta vare på barnet

  • Dere må iverksette beskyttelse og ivaretakelse av barnet. Dette gjør dere i samarbeid med barnevernet, kommunens konsultasjonsteam, politiet, barnehage/skole/PPT og foreldre (med mindre det er foreldrene som er mistenkt for å utsette barnet for vold eller overgrep). Den utsatte skal bli ivaretatt og fulgt opp enten saken blir anmeldt eller ikke.
  • Hvis du mistenker at barnet er utsatt for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller annen æresrelatert vold, kan du drøfte ivaretakelse og beskyttelse med Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
  • Barnevernet og påtalemyndigheten skal drøfte om det bør pålegges et besøks- og kontaktforbud mens saken etterforskes.
  • Den utsatte/pårørende kan også ha rett til bistandsadvokat.

Hvis den mistenkte er under 18 år, skal de samme instansene som nevnt over planlegge og iverksette ivaretakelse også for dette barnet. 

Les mer om hvordan du kan håndtere ulike typer vold og overgrep

Publisert 04. april 2018.
Oppdatert 26. juni 2018.