Grunnloven sier at staten skal tilrettelegge «for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring». Hvis ikke, skal man ha rett til støtte fra det offentlige.

Mange personer med utviklingshemming vil ha rett på økonomisk støtte fordi de ikke har lønn eller tjener nok til et livsopphold gjennom sitt arbeid. I tillegg vil mange familier med familiemedlemmer som har nedsatt funksjonsevne, kunne få økonomisk kompensasjon for økonomiske og praktiske tilleggsbelastninger.

Lovfestede rettigheter

Grunnstønad, hjelpestønad og forhøyet grunnstønad

Grunnstønad kan man søke om dersom man har ekstrautgifter på grunn av sykdom, skade eller medfødt funksjonshemming. Dette skal dekke utgifter som er stadig tilbakevendende (ikke engangsutgifter). Eksempler på dette kan være drift av teknisk utstyr, bandasjer eller proteser, førerhund med mer. Les mer om grunnstønad og finn søknadskjema på NAVs nettsider.

Hjelpestønad skal kompensere for et særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av en sykdom, skade eller medfødt funksjonshemming. Det er en forutsetning at hjelpebehovet er av varig karakter, og at man har et privat pleieforhold eller kan få et slikt pleieforhold med hjelpestønaden. Les mer om hjelpestønad og finn søknadsskjema på NAVs nettsider.

Forhøyet hjelpestønad er noe man kan søke om dersom barn under 18 år trenger vesentlig mer pleie og omsorg enn det som dekkes under vanlig hjelpestønad. Les mer om hvordan man søker og hvilke regler som gjelder på NAVs nettsider.

Grunnstønad og hjelpestønad er regulerert av folketrygdloven kapittel 6

Uføretrygd

Personer som har varig nedsatt evne til å skaffe inntekt på grunn av sykdom eller skade kan ha rett til uføretrygd. Det kan gjelde mange personer med utviklingshemming.

Som hovedregel gjelder dette personer mellom 18 og 67 år, og uføretrygden skal kompensere for tap av inntektsevne som skyldes sykdom eller skade. Selv om man ikke har hatt inntekt før har man rett til en minsteytelse.

Det er kompliserte regler for hvem som kan få slik trygd. Les mer om uføretrygd og hvordan man søker på NAVs nettsider.

Omsorgsstønad

En person som har spesielt store omsorgsoppgaver og utfører oppgaver som kommunen ellers måtte har utført kan søke kommunen om omsorgsstønad. Dette kan gjelde for eksempel foreldre som har omsorg for barn med spesielt store behov.

Omsorgsstønad er skattepliktig. Hvis man mottar det må man melde fra til NAV, som vil kunne endre beregningen av andre stønader man får.

Omsorgsstønad er ikke noe man har en lovfestet rett til å få, men kommunen er pliktig til å tilby denne ordningen. Les mer om ordningen og klagemuligheter på helsenorge.no.

Opplæringspenger

Personer som jobber og har omsorg for et langvarig sykt eller funksjonshemmet barn kan søke om opplæringspenger for å delta på kurs eller annen nødvendig opplæring for å kunne ta seg av barnet. Disse pengene skal erstatte tapt arbeidsinntekt.

Det er forskjellige krav til hvem som kan få slik støtte og hva slags kurs og opplæring som blir dekket.

Opplæringspenger reguleres av folketrygdloven kapittel 9. 

Pleiepenger

Man kan få pleiepenger som erstatning for tapt inntekt hvis man har omsorg for et sykt barn eller for nærpersoner i livets sluttfase.

Personer som har omsorg for et utviklingshemmet barn med svært alvorlig eller livstruende sykdom, kan ha rett på pleiepenger også etter at barnet har fylt 18 år. 

Pleiepenger er hjemlet i Folketrygdloven kapittel 9, III.