Mistanke om seksuelle overgrep - Slik går du frem

Mistenker du at en person med utviklingshemming har blitt utsatt for seksuelle overgrep? Fysiske tegn eller endringer i en vedkommendes oppførsel kan være tegn på dette. At en ansatt eller andre bryter intimitetsgrenser eller har seksualisert atferd som virker påfallende kan også være tegn på at overgrep har skjedd.

Hva skal jeg gjøre dersom jeg mistenker at noen er utsatt for seksuelle overgrep?

  • Ved mistanke om seksuelle overgrep skal alle relevante observasjoner noteres forløpende. Noter ned når du fikk mistanken og hva den besto i (hendelsesforløp):
    • Dato
    • Arena for observasjon
    • Hvem som er til stede når observasjon forekommer
    • Nøyaktig beskrivelse av observasjoner
    • Navn på den som har laget notatet
    • Se trinn 2 for utdypende informasjon
  • Du skal ikke være alene med mistanken. Henvend deg til nærmeste/ansvarlig leder, eller ved behov (dersom du f.eks. ikke blir lyttet til), gå direkte til ledernivå over dette, eller til politiet.
  • Antatt overgriper må ikke konfronteres med mistanke pga. fare for bevisforspillelse. Se trinn 4.
  • Søk råd hos politiet, kommunepsykolog, ressursgrupper, Habiliteringstjenesten eller andre relevante instanser.
  • Dersom den utsatte forteller selv, så skal det oppfordres til å fortelle fritt uten press.
  • Skriv ned ordrett hva som blir fortalt. Du kan spørre når hendelsen skjedde sist gang. Bruk åpne spørsmål! Skriv ned detaljer og uttalelser den utsatte kommer med så ordrett som mulig. Se trinn 2.
  • Si at du vil hjelpe. Ikke lov at du ikke skal si det til noen. Forklar at du må fortelle det videre.
  • Dersom mistanke ikke rettes mot foreldre/pårørende skal leder i de fleste tilfeller sørge for at de blir informert om mistanken, i tråd med den utsattes ønsker og behov, gjerne i samråd med politiet. Se trinn 5.
  • Fortsett å føre notater etter hvert som du observerer eller snakker med den utsatte; skriv ned sinnstilstand – for eksempel gråt, sinne og hva som sies.

Dokumenter det som skjer!

 Det er viktig for politiets etterforskning av overgrepet at du noterer alt som skjer underveis. Denne dokumentasjonen kan bli et viktig bevis senere.

Husk at

  • Du som ansatt skal ikke drive etterforskning, bare samle relevant informasjon til politiet tar over saken.
  • Det er av avgjørende betydning at en rapport om det mistenkte eller begåtte overgrepet blir skrevet ned umiddelbart etter at informasjonen har fremkommet. Denne dokumentasjonen må deretter oppbevares på et sikkert sted, blant annet fordi kan bli brukt som bevis i en senere rettssak.

Slik skriver du rapporten

  • Du skal dokumentere alt som sies, alt som skjer og alt som gjøres. Vær nøye med å tilstrebe objektivitet i det som noteres, ikke vær moraliserende.
  • Dokumentet må vise så nøyaktig som mulig hva som har blitt sagt og gjort av personene som har vært involvert: Offeret, potensiell overgriper og mulige vitner.
  • Rapporten skal baseres på fakta. Dersom deler av rapporten inneholder dine vurderinger eller meninger skal det være tydelig. Dersom den inneholder informasjon fra andre personer må det gå klart frem hvem dette er.
  • Last ned sjekkliste her

Last ned

Hvordan anmelde?

 Hvilken måte du anmelder et forhold på avhenger av situasjonen. Det er uansett nødvendig at politi og påtalemyndighet er informert om at offeret har en utviklingshemming, slik at det tas nødvendige hensyn ved tilrettelegging av vitneforklaring/dommeravhør.

Alternative måter å anmelde

  • Offeret anmelder selv – eventuelt sammen med pårørende og/eller verge.
  • Det blir foretatt en anmeldelse på vegne av offeret. I disse tilfellene blir det skrevet en anmeldelse på vegne av offeret, denne leveres til påtalemyndigheten sammen med et skriftlig samtykke fra offeret.
  • Det leveres anmeldelse uten samtykke fra offeret. Det kan være tilfeller hvor offeret ikke ønsker at et forhold skal anmeldes. Dette kan du av ulike grunner velge å overprøve. En overprøving kan skje av frykt for at overgriper begår nye overgrep mot offeret eller andre, eller at du vurderer overgrepene som så graverende at det vil være av offerets interesse at det anmeldes.

Last ned

Hva med den mistenkte overgriperen?

Hvordan du skal forholde deg til den mistenkte overgriperen avhenger i noen grad av hvem overgriperen er.  Noen generelle regler er likevel:

  • Den mistenkte skal ikke konfronteres, dette er politiets oppgave.
  • Dersom det er opprettet overgrepsteam/ressursgruppe i kommunen/ fylket, skal ansvarlig leder håndtere saken i samråd med denne.

 Den mistenkte er en ansatt

  • I samråd med politiet tar arbeidsgiver stilling til om mistenkte skal suspenderes fra sin stilling.
  • Den mistenkte skal gjøres kjent med virksomhetens retningslinjer (selv om det forventes at den mistenkte er kjent med virksomhetens retningslinjer, skal dette gjentas for vedkommende).
  • Det skal informeres om hvorvidt politiet har blitt koblet inn i saken.
  • Dersom mistenkte ønsker å formidle sin versjon, skal du henvise til politiet.
  • Dersom mistenkte i samtalen likevel formidler informasjon om hendelsen, skal du gjøre vedkommende oppmerksom på at virksomheten ikke har taushetsplikt på det som kommer fram i samtalen, og at det vil bli ført referat som blir formidlet til politiet.
  • Referatet skal være objektivt, og uten egne tolkninger.
  • Den mistenkte skal få tilbud om å lese gjennom referatet og skrive under på det.
  • Referatet fra samtalen gis til politiet.
  • Den som følger opp den mistenkte skal komme fra en annen instans enn der den mistenkte er ansatt.
  • Mulige konsekvenser for den mistenkte overgriperen kan være:
    • Suspensjon
    • Omplassering
    • Besøks- kontaktforbud
    • Varetekt
    • Avskjed
    • Oppsigelse

Den mistenkte har utviklingshemming

  • Politiet skal ha den første samtalen dersom det er mulig.
  • Den mistenkte bør få tilbud om å ha med en støtteperson gjennom hele prosessen, fra første samtale til etterforskningen er over.
  • Dersom den mistenkte formidler informasjon til ansatte, skal ansvarlig leder, sammen med en kollega, ha samtalen med vedkommende.
  • Informer om at politiet har blitt koblet inn i saken og at virksomheten ikke har taushetsplikt på det som kommer fram i samtalen. Du skal ikke drive etterforskning, men konsentrere deg om hva mistenkte ønsker å formidle.
  • Det skal skrives referat fra samtalen. Referatet skal være objektivt og uten egne tolkninger. Noter ned både spørsmål og svar. Ikke still ledende spørsmål. Eksempelvis; Ikke spør om hvem/hva/hvor, men be vedkommende fortelle. 
  • Mistenkte skal få tilbud om å lese gjennom referatet/få referat opplest og skrive under på det. Referatet fra samtalen gis til politiet.
  • For en mistenkt overgriper med utviklingshemning kan mulige konsekvenser være:
    • Flytting
    • Besøks- eller kontaktforbud
    • Varetekt
    • Varetektsurrogat

Den mistenkte er en utenforstående

  • Dersom den mistenkte er en utenforstående uten utviklingshemming, henvises vedkommende til politiet.
  • Det skal informeres om at politiet har blitt koblet inn i saken og at virksomheten ikke har taushetsplikt på det som kommer fram i samtalen.
  • Du skal ikke drive etterforskning, men konsentrere deg om hva mistenkte ønsker å formidle. Det skal skrives referat fra samtalen. Referatet skal være objektivt og uten egne tolkninger. Noter ned både spørsmål og svar. Ikke still ledende spørsmål. Eksempelvis; Ikke spør om hvem/hva/hvor, men be vedkommende fortelle.
  • Mistenkte skal få tilbud om å lese gjennom/få referat opplest og skrive under på det.
  • Referatet fra samtalen gis til politiet.

Last ned

Varsle pårørende

Skal pårørende varsles når en person med utviklingshemming er utsatt for overgrep? Når og hvordan skal dette i så fall skje? I hvilken grad og på hvilken måte pårørende skal involveres og informeres avhenger av situasjonen og på den utsattes ønsker.

Avklar med den som er utsatt for overgrep om hvorvidt og eventuelt hvordan han eller hun ønsker at pårørende informeres. Pårørende kan være en uvurderlig støtte for offeret gjennom eventuelle medisinske undersøkelser, avhør hos politi/Barnehus og ikke minst med tanke på å bearbeide av det som har skjedd. 

I de fleste tilfeller er det naturlig at pårørende varsles. I saker hvor noen i offerets familie er mistenkt, skal pårørende orienteres etter avklaring med politiet. Årsaken til at dere velger å involvere (eller ikke involvere) pårørende må dokumenteres av sakskoordinator.

Hvem er nærmeste pårørende?

Ifølge pasient- og brukerrettighetsloven: §1-3 B er nærmeste pårørende den personen pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Hvis de ikke kan gi uttrykk for dette så er det den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, med utgangspunkt i regulert rekkefølge: Ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre med foreldreansvar, myndige søsken, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær og verge.

Pårørendes rett til informasjon

Etter pasient- og brukerrettighetsloven har pårørende til pasienter med utviklingshemning som ikke kan ivareta sine interesser rett til informasjon. Er det oppnevnt verge for det personlige område vil han/hun ha rett til informasjon. Hvis personen som har verge har samtykkekompetanse og klart setter seg mot at slik informasjon blir gitt til vergen bør det unnlates. 

Taushetsplikt

Å verne om pasienters og brukeres integritet er en grunnleggende etisk norm som gjelder for alle helse- og omsorgstjenester. Det betyr blant annet at pasienter og brukere skal vernes mot spredning av opplysninger om personlige og helsemessige forhold. Hovedregelen er at alle som yter helse- og omsorgstjenester har taushetsplikt om slike forhold. Denne taushetsplikten er regulert i ulike lover på grunnlag av om det ytes helsetjenester eller omsorgstjenester. Reglene om taushetsplikt finnes i pasient- og brukerrettighetsloven, forvaltningsloven, helsepersonelloven, helseregisterloven og i tjenestelovene.

Når taushetsplikten kan brytes

Den enkelte kan samtykke til at opplysninger blir gitt til for eksempel pårørende, andre offentlige instanser, psykolog, lege osv. Det er viktig at det blir vurdert om personen har samtykkekompetanse. Det vil si at dere må ta en vurdering av om personen er i stand til å forstå hva det innebærer å gi eller ikke å gi et samtykke. Er det oppnevnt en verge, på det personlige området, kan vergen på vegne av personen det gjelder samtykke til at taushetsplikten brytes. Dette vil kun være aktuelt der hvor personen selv ikke har samtykkekompetanse. Helsepersonelloven gir helsepersonell og omsorgspersonell en opplysningsrett. Loven åpner for å gi opplysninger videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre. De ansatte må ta en konkret vurdering av den aktuelle situasjonen for å avgjøre om vilkårene er oppfylt.

Last ned

Ivaretagelse og oppfølging av den utsatte

  • Ansvarlig leder har ansvar for at den utsatte blir ivaretatt og fulgt opp - enten saken blir anmeldt eller ikke. Les mer om hvilke beslutninger som ansvarlig leder (eller overgrepsteam) må ta så fort som mulig.
  • Personer som trenger å vite om overgrepet for å ivareta offeret skal informeres.
  • Ansvarlig leder må snarest drøfte med påtalemyndigheten om det bør pålegges et besøks- og kontaktforbud mens saken etterforskes.
  • Offer/pårørende har også rett til bistandsadvokat.
  • Dersom offeret ikke har verge, eller vergen er inhabil, kan det oppnevnes en midlertidig setteverge.
  • Dersom den mistenkte er en annen person med utviklingshemming, må virksomheten også vurdere ivaretakelse og oppfølging av denne personen.

Last ned

Publisert 02. november 2014.
Oppdatert 04. mai 2015.