Rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne er beskyttet i flere lover. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gir gruppen et helhetlig vern mot diskriminering, og er et viktig virkemiddel for å sikre inkludering av mennesker med funksjonsnedsettelser i samfunnet.

Lovens formål

De viktigste målene diskriminerings- og tilgjengelighetsloven skal oppnå er å:

  • Fremme likestilling og likeverd
  • Sikre alle innbyggere like muligheter og rettigheter til å delta i samfunnet
  • Øke tilgjengelighet
  • Sørge for tilrettelegging

Bestemmelsene skal også bidra med å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmede barrierer og hindre at nye skapes.

Forbud mot diskriminering

Ifølge loven er det forbudt å diskriminere noen på grunn av nedsatt funksjonsevne. Dette innebærer både:

  • Direkte diskriminering: Når en person blir behandlet dårligere enn en annen i tilsvarende situasjon og forskjellsbehandlingen har direkte sammenheng med hans eller hennes nedsatte funksjonsevne. Et eksempel på dette kan være at en arbeidsgiver putter alle møter i annen etasje med vindeltrapp som den eneste adkomst vel vitende om at dette fører til at en av de ansatte som bruker rullestol ikke kan delta på møtene. Særlig grov blir diskrimineringen dersom det finnes egnede møterom i første etasje hvor rullestolbrukeren lett kan komme inn.
  • Indirekte diskriminering: Enhver nøytral bestemmelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir stilt særlig ufordelaktig sammenliknet med andre. Et eksempel på dette kan være at en restaurant har et forbud mot hunder i spisesalen på grunn av hygieniske forhold. Dette fører til at personer med førerhund ikke har adgang til restauranten.

Kan være lov å forskjellsbehandle

Positiv særbehandling på grunn av nedsatt funksjonsevne er ikke i strid med loven. Med positiv særbehandling menes at en person får særbehandling i forhold til andre. Dette er i tråd med lovens intensjoner om like muligheter.

Et eksempel på dette kan være at bevegelseshemmede får lov til å parkere nærmere butikkinngangen, men de må betale parkeringsavgift på lik linje med personer uten bevegelseshemning.

Det forutsettes at særbehandlingen:

  • Er egnet til å fremme lovens formål
  • Er rimelig i forhold til det man ønsker å oppnå
  • Opphører når formålet er oppnådd

Rett til tilrettelegging

Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelig funksjon. Brudd på tilrettelegging kan føre til diskriminering (se § 12)/brudd på loven.

IKT

IKT-løsninger som retter seg mot allmennheten i Norge skal være universelt utformet dersom IKT-løsningen underbygger en virksomhets alminnelige funksjon og er en del av virksomhetens hovedløsning, jf. forskrift om universell utforming av IKT § 2 første ledd. Forskriften gjelder kun nettløsninger og automater. Den universelle utformingen må ikke medføre en uforholdsmessig byrde for virksomheten.

Bygninger og uteområder

Hovedregelen er at alle offentlige bygg og uteområder skal være universelt utformet. For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven.

Dersom dette ikke er mulig, må individuell tilrettelegging finne sted. Det foretas en konkret helhetsvurdering. Det stilles blant annet strengere krav til universell utforming av nye bygg og uteområder.

I noen tilfeller kan kravene til universell utforming omgås. Noen eksempler på dette kan være:

  • Verneverdig bygg: Det kan være umulig å gjøre et verneverdig bygg universelt utformet. Da må individuell tilrettelegging finne sted.
  • Sikkerhetshensyn: Det kan være av sikkerhetsmessige hensyn at et bygg ikke kan utformes universelt.
  • Økonomiske hensyn kan gjøre at universell utforming utgjør en uforholdsmessig byrde, da kan det unnlates i eksisterende bygg.

Kommunale tjenester

  • Kommunale barnehagetilbud: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale barnehagetilbud.
  • Kommunale tjenestetilbud: Personer med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven av varig karakter for den enkelte

Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde.

Skole- og utdanningsinstitusjoner

Elever og studenter med nedsatt funksjonsevne ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen.

Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde.

Vil du vite mer om universell utforming?

Deltasenteret, statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet, er en del av Bufdir.

Plikt til aktivt likestillingsarbeid

Offentlige myndigheter har plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling uavhengig av funksjonsevne. Det innebærer at de ulike sektorene er ansvarlig for å arbeide med likestilling på sine områder. Dette kalles aktivitetsplikt.

Arbeidslivets organisasjoner har også plikt til aktivt, målrettet og planmessig likestillingsarbeid innenfor sine virkefelt. 

Likestilling i arbeidsforhold

Diskriminering

Forbudene mot diskriminering som er beskrevet over, gjelder alle sider i et arbeidsforhold. Det inkluderer blant annet utlysning av stilling, ansettelse, opplæring og kompetanseutvikling, lønns- og arbeidsvilkår og når ansettelsesforholdet opphører. Det gjelder også i valg av og behandling av innleide arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende.

Dersom du mener du er er forbigått i strid med loven, kan du kreve at arbeidsgiveren skriftlig gir opplysninger om hvem som er ansatt.

Likelønn og plikt til å opplyse om lønn

Du har rett til lik lønn for arbeid av lik verdi som de andre som jobber i samme virksomhet som deg. Dette gjelder uavhengig om arbeidene tilhører ulike fag eller om lønnen reguleres i ulike tariffavtaler.

Dersom du har mistanke om diskriminering med hensyn til lønn, kan du kreve at arbeidsgiver skriftlig opplyser om lønnsnivå og kriteriene av fastsettelse av lønn for den eller de du sammenligner seg med.

Blir du diskriminert?

Du kan klage til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) dersom du blir diskriminert.

Erstatning og oppreisning

Du kan kreve erstatning og oppreisning for ikke økonomisk tap dersom du blir diskriminert. Det er domstolene som avgjør om vilkårene for erstatning og/eller oppreisning foreligger. Domstolene fastsetter også erstatning og/eller oppreisningens størrelse.

Lover om diskriminering

Diskrimineringsvernet i Norge er forankret gjennom:

Det er også regler om diskriminering i arbeidsmiljøloven, boliglovene, sjømannsloven og straffeloven. Ikke-diskrimineringsprinsippet er også nedfelt i en rekke internasjonale menneskerettskonvensjoner.

Internasjonale forpliktelser

FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne ble vedtatt 13. desember 2006, og trådte i kraft 3. mai 2008. Norge ratifiserte konvensjonen 3. juni 2013.

Konvensjonen slår fast at de alminnelige menneskerettighetene gjelder fullt ut for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og redegjør for hvordan menneskerettighetene skal forstås og gjennomføres for personer med nedsatt funksjonsevne. Blant annet innebærer dette en plikt for statene til å bekjempe diskriminering og arbeide for et mer tilgjengelig samfunn.

Norge skal for første gang rapportere på etterlevelsen av konvensjonens forpliktelser i 2015. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er koordinerende departement for rapporteringen.

Konvensjonsteksten finner du her.

Publisert 23. februar 2015.
Oppdatert 16. april 2015.