Her kan du lese beretningen til direktør Mari Trommald i årsrapporten til Barne-, ungdoms- og familiediretoratet for 2018. Hele årsrapporten med vedlegg ligger nederst på siden.

Leders beretning

Vår visjon sier: Bufdir skal styrke enkeltmenneskets muligheter til mestring og utvikling gjennom å fremme en trygg barndom, gode oppvekstsvilkår, likestilling og ikke-diskriminering. Våre mål i tildelingsbrevet handler om dette. Selv om vi vet at Norge er et godt land å vokse opp i for barn og unge, og ofte trekkes frem som likestillingslandet andre land ser opp til, vet vi at enkelte barn, ungdom og voksne faller utenfor, på bakgrunn av svikt i omsorgen, vold eller diskriminering. Vår oppgave er å følge med på disse områdene med statistikk, utredninger og forskning, yte enkelte tjenester direkte til barn og unge – og ikke minst bidra til at kvaliteten i tjenestene blir bedre.

Statistikk og kunnskap er nødvendig

Vi erfarer at selv om vi ser god utvikling for de fleste i Norge, blir det avdekket områder hvor tilstanden for noen grupper ikke er så bra som den burde være. Holdninger i befolkningen, slik som har kommet frem i #metoo-kampanjen, utfordringer knyttet til hatefulle ytringer og forskning som viser fortsatt diskriminering av enkelte grupper, viser at det fortsatt er mye å gjøre for å forhindre utenforskap og sikre deltagelse. Dette handler om grunnleggende menneskerettigheter og er i tillegg viktig for å sikre demokratiet vårt. Arbeidet vi gjør for å få fram forskning og statistikk er hilst velkomment av brukerorganisasjoner, kommuner og media. Vi skal bruke den beste tilgjengelige kunnskapen, fra forskning, tilsyn, brukere og fra praksisfeltet for å få frem saklig og god debatt, for å utvikle tjenestene og gode tiltak på alle våre fagområder, og for å bidra til politikkutvikling.

Samarbeid og digitalisering

Vi ser at for å finne felles løsninger til morgendagens problemer må vi arbeide mer på tvers av sektorer. Vi lykkes bare dersom vi klarer å finne gode samarbeidsformer sammen med andre. Vi er derfor stolt av at Bufdir sammen med flere av velferdsdirektoratene fikk tildelt «Bedre stat-prisen» for samarbeidet for barn og unge.

Et eksempel på dette er samarbeidet om vår største tjeneste til barn og unge, ung.no. Hvert år får 50 000 barn og ungdom svar på spørsmål gjennom ung.no. Mange er innom nettstedet, noe som viser at vi har lykkes med å lage en tjeneste som er relevant for dagens unge. For å holde tritt med utviklingen og forventningene, har vi inngått samarbeid med Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse for å se på muligheter for å skape en felles plattform for informasjon, chat og helst også mulighet til sømløs sikker innlogging til trygge helsetjenester. Flere andre sektorer inviteres også inn i samarbeidet. Dette er et godt eksempel på tett samarbeid med andre sektorer for å finne relevante sømløse og nye gode felles løsninger slik brukerne ønsker det, fremfor å lete etter løsningene i hver enkelt sektor.

For direktoratet er DigiBarnevern et svært viktig samarbeidsprosjekt mellom stat og kommune. Selv om det er krevende å få til prosjekter på tvers av kommune og stat er det stort engasjement og stor vilje til å få dette til.

Kvalitetsutvikling

Barnevernstjenestene skal yte tjenester til barn i risiko. Forskning har vist at barn og unge kan få store sosiale og psykiske problemer som følge av utrygghet og svikt i den daglige omsorgen. Vi vet at det er svært krevende å kompensere fullt ut med tjenester for slike skader. Forskning viser at prognosen kan være nedslående - selv når de beste kunnskapsbaserte tiltakene blir satt inn.

Denne kunnskapen viser også viktigheten av å iverksette tiltak så tidlig som mulig – før skadene blir så omfattende at de er vanskelig å reparere. Derfor er det viktig å arbeide med kvalitetsutvikling og kompetanse i kommunalt og statlig barnevern for å oppdage barna tidlig nok og gi dem kunnskapsbaserte tjenester. Vi har i 2018 gjennomført planlagte tiltak i regjeringens kompetansestrategi for barnevernet. Fylkesmannsembetene har arbeidet aktivt for å vurdere risiko i kommunale barnevernstjenester, og det er iverksatt kompetansetiltak over hele landet. Vi er svært fornøyd med samarbeidet med fylkesmennene og ser at deres arbeid er viktig og nødvendig for å lykkes. Vi får tilbakemeldinger om at kommunene opplever kompetansetiltakene som nyttige og relevante.

En del av direktoratets oppdrag er å utrede kompetansekrav i barnevernet. Vi ser det som helt nødvendig å øke kompetansekravene både i statlig og kommunalt barnevern. Kompleksiteten i tjenestene er stor og det er nødvendig med profesjonelt og selvstendig arbeid. Derfor er det viktig og riktig å stille høyere krav til tjenestene. Endelig anbefaling blir ferdigstilt i 2019.

Det å standardisere og utvikle faglige retningslinjer i tjenestene er en viktig del av forbedringsarbeidet vårt. Standardisering er nødvendig for å redusere uønsket variasjon, kunne sammenligne kvaliteten, og for å kunne digitalisere arbeidsprosessene. Digitalisering av saksflyt og utarbeidelse av et kvalitetssystem i kommunalt barnevern gjennom prosjektet DigiBarnevern skal bidra til å bedre kvaliteten og rettsikkerheten. Det er stor oppmerksomhet og store forventninger til prosjektet.

Vi har i 2018 arbeidet videre med utvikling av standarder og forskningsbaserte tiltak i institusjonsbarnevernet. Vi bygger sten på sten gjennom utprøving av standarder og utvikling av nasjonale modeller. To omsorgs- og behandlingsinstitusjoner er under etablering i samarbeid med helsemyndighetene. Disse skal arbeide etter en modell som er utviklet av barnevernsfaglige og helsefaglige eksperter i felleskap. De såkalte omsorgsinstitusjonene utgjør den aller største gruppen tiltak innenfor institusjonsbarnevernet. 700 medarbeidere i alle omsorgsinstitusjoner i Bufetat har i 2018 fått opplæring i standardisert forløp. Det skal bidra til at ungdoms behov kartlegges bedre og at ungdommene får bedre og mer systematisk oppfølging. Vi piloterer også en ny «omsorgs- og endringsmodell» ved to institusjoner i hver region. Praksisnære spisskompetansemiljøer er i gang med å utvikle faglige standarder for utredning for sped- og småbarn. Et annet spisskompetansemiljø skal lage faglige standarder for ungdom med store behandlingsbehov.

I 2018 ble det gjennomført en omfattende gjennomgang av statlige og private institusjoner på bakgrunn av medieoppslag og påvist svikt i internkontroll i Bufetat, region vest. Jeg ser svært alvorlig på at det ble påvist mangler ved forståelsen av rettighetsforskriften i en del institusjoner og mangler i det systematiske faglige arbeidet i flere institusjoner.

Landsomfattende tilsyn i samme periode påpekte svikt i mange institusjoner. Det er lagt en plan for forbedring som følges veldig tett. Ekstra kompetansetiltak ble umiddelbart satt i gang. Både private tilbydere og Bufetats regioner har i styringsdialogen fått instruks om å styrke oppfølgingen og kontrollen med alle sine institusjoner, og institusjoner med identifisert svikt eller risiko blir fulgt særskilt opp. Styring og kontroll er tema på lederopplæringen i 2019 for alle ledere i Bufetat. Undersøkelsene bekrefter også behovet for å fortsette kompetanse- og kvalitetsutviklingsarbeidet i etaten. Dette handler om mer enn styring og kontroll. Undersøkelsene pekte på at kvaliteten var bedre der det var en systematikk i behandlingen og oppfølgingen av ungdommene, og pekte på viktigheten av å ha klare føringer og systemer som understøtter en god systematikk.

Institusjonsbarnevernet er viktig for noen av barna med særlig sammensatte behov for omsorg og behandling. Men for de fleste barna med tiltak utenfor hjemmet er det viktig å sikre hjelp i barnets familie, slekt eller nære nettverk. Vi er derfor svært fornøyd med at etaten har høy aktivitet for å rekruttere og klargjøre fosterhjem og for at økningen i barn og ungdom som får hjelp i slekt og nettverk fortsetter å øke. Nettbaserte tjenester til foreldrene gjennom foreldrehverdag.no har vist seg vellykket. I tillegg har familievernet utvidet sitt forebyggende arbeid og tilbyr flere kurs rettet mot foreldre. Vi har også i 2018, som ledd i arbeidet med å styrke familievernets forebyggende aktivitet, etablert et eget praksisnært spisskompetansemiljø som har ansvar for foreldreveiledningsprogram over hele landet.

Bedre styring og gjennomføringskraft

Vi har i 2018 gjennomført en omorganisering av direktoratet. Vi har sett behov for å gjøre endringer i ledelse og organisering for å få større kraft i gjennomføringen av digitalisering og tjenesteutvikling. Et mål med omorganiseringen er å styrke den faglige styringen og redusere avvik.

Gjennomgangen av institusjonsbarnevernet i 2018 og tilsynsrapporter har vist at dette er viktig og nødvendig. Regionene har også i 2018 strevet med budsjettbalanse på barnevernsområdet. Dette handler noe om aktivitetsvekst, men også om at ungdom har hatt behov for andre tiltak som har blitt dyrere enn det Bufetats regioner hadde planlagt for. Vi er ikke fornøyd med denne situasjonen. Det er lagt en omfattende plan for å nå budsjettbalanse fremover.

2019 vil være preget av omlegging til ny styringsmodell og intensivert oppfølging av Bufetats regioner. Det trengs mer enn styring og kontroll for å sikre at barn og unge får bedre tjenester. Jeg ser derfor fortsatt behov for å utvikle og implementere nye modeller for tjenestene, slik at barn og unge får hjelp som virker. Det er viktig å finne en riktig balanse mellom kompetanse, innovasjon og kvalitetsutvikling på den ene siden og styring, tilsyn og kontroll på den andre.

Endringer og omstilling skjer ikke av seg selv. I 2018 har ledere og medarbeidere stått på for å nå våre felles mål. Vi har fått til mye, både av drifts- og utviklingsoppgaver for oss som nasjonal myndighet knyttet til oppvekst og likestilling, og til våre tjenester innen barnevern og familievern. Vi er godt i gang med omstilling, digitalisering og effektivisering. Dette gir oss et godt grunnlag for å møte utfordringene fremover.

Oslo, 15. mars 2019

Mari Trommald
Direktør
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

 

Les hele Bufdirs årsrapport for 2018.