Hvorfor arbeide for at ungdom kan velge utdanning uavhengig av kjønn?

Valg av utdanning uavhengig av kjønn handler om likestilling og om å ta i bruk samfunnets ressurser på best mulig måte.

Hvorfor er kjønnsdelte utdanningsvalg en likestillingsutfordring?

Arbeidsmarkedet i Norge er på mange måter delt på bakgrunn av kjønn. Kvinner og menn arbeider i stor grad i ulike sektorer og yrker. Dette henger sammen med hvilke utdanninger unge velger, både på videregående nivå og i høyere utdanning. Flere utdanningsprogrammer er dominert av ett kjønn.

Kjønnsdelte valg av utdanning har konsekvenser for både individ og samfunn.

  • På individnivå begrenser det kjønnsdelte arbeidsmarkedet den enkeltes valgmuligheter.
  • På samfunnsnivå påvirker det kjønnsdelte arbeidsmarkedet rekruttering til yrker, næringer og sektorer.

Fastlåste mønstre i arbeidsmarkedet fører til liten fleksibilitet og resulterer i dårlig utnyttelse av befolkningens ressurser.

I sektorer som er knyttet til tjenesteyting, som for eksempel helse og omsorg og barnehage og skole, er det viktig med et mangfold blant de ansatte for å sikre likeverdige tjenester. Sektorene skal yte tjenester til, ta vare på og utdanne en mangfoldig befolkning. I andre sektorer, som innenfor teknologi og industri, gir et større mangfold blant ansatte tilgang til ulike perspektiver som kan være viktige, for eksempel i innovasjonsprosesser.

Å fremme utdanningsvalg på tvers av kjønn handler ikke om å skulle overbevise elever om å velge noe de ikke vil, men å bidra til å åpne opp mulighetene som finnes for den enkelte og være bevisst på de begrensende rammene samfunnet kan legge.

Kan ikke jenter og gutte velge som de vil i dag?

Med likestilling mener vi like rettigheter og muligheter. Det er enkelt å hevde at ungdom har like muligheter uavhengig av kjønn, og står fritt til å velge yrke og utdanning som de vil. Dette kan teoretisk sett stemme, men forskning viser at det er mange forhold som påvirker og legger begrensninger på ungdoms utdanningsvalg.

For eksempel:

  • En rekke utdanninger og yrker er gjerne assosisert med et kjønn. Det er en utbredt oppfatning at noe er mannsyrker og noe er kvinneyrker. Disse oppfatningene har vært i tråd med hvordan kjønnene tradisjonelt sett har blitt forstått og oppfattet. Barn fanger opp disse oppfatningene og det har igjen betydning for hvordan de oppfatter egne utdannings- og yrkesmuligheter.
  • Sosial påvirkning har stor betydning for utdanningsvalg. Gjennom venner og familie, ulike interesser danner unge seg et bilde av sine egne styrker og evner.
  • Biologiske forskjeller mellom kjønnene kan også trekke ungdommer i ulike retninger, men her gir forskningen varierende resultater med hensyn til de biologiske kjønnsforskjellenes betydning for valg av yrke og utdanning.

Mønstrene for utdanningsvalg endrer seg over tid når samfunnet endrer seg. Altså ser vi at mønstre som vi tidligere kan ha tatt for gitt ikke nødvendigvis er fastlåste.

  • I flere tidligere mannsdominerte fag i høyere utdanning er nå kvinner i flertall
  • I helse- og oppvekstfag i videregående opplæring har gutteandelen gått fra 12 til 20 prosent fra 2010 til 2018. Les mer statistikk om utdanningsvalg på bufdir.no
  • Ferske tall fra 2021 viser en betydelig økning av jenter som har søkt på tekniske yrkesfag.

Dette er eksempler som viser at kjønnsdelte mønstre ikke er endelige, og at kvinner og menn i mange tilfeller endrer sine valg over tid, i tråd med samfunnsutviklingen.

Når kjønn begrenser personers valg av utdanning og yrke, vil samfunnet få dårligere tilgang til hele omfanget av evner og potensiale i befolkningen. Gutter som har anlegg for helse- og omsorgsyrker, eller jenter som har gode evner i et av de mannsdominerte utdanningsprogrammene på vgs som elektro og datateknologi, kan la være å velge utdanninger og yrker de egner seg til på grunn av forestillinger og forventninger om kjønn. Slike forestillinger og oppfatninger formes tidlig i livet og det kan være vanskelig å gå mot normen eller i det hele tatt tenke på alternativer når man er ung.

Hvorfor trenger vi kjønnsmangfold i arbeidslivet?

Økt likestilling fører til at et større mangfold av befolkningen, i større grad kan bruke sine ressurser til utdanning, arbeid og aktiviteter som bidrar til bedre livskvalitet for den enkelte og bedre utnyttelse av samfunnets ressurser.

  • Vi trenger et mangfold av mennesker i ulike yrker.
    • Vi vet om eksempler på at teknologisk innovasjon kan diskriminere kvinner fordi teknologien utvikles uten at kvinner er med.
    • Mangelen på menn som jobber i skole og barnehage gjør at barn får færre mannlige rollemodeller. At det er få menn som fag- og omsorgspersoner i helsevesenet trekkes også fram som en utfordring, fordi helsetjenester skal leveres til en mangfoldig befolkning og da trengs også mangfold blant helsepersonell.
    • Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet har betydning både for arbeidstid og lønn.
  • Kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet har betydning for fleksibilitet i arbeidsmarkedet.