Bufdir har gitt høringssvar til Barne- og familiedepartementets forslag til ny barnevernslov. Direktoratet støtter mange av forslagene og intensjonene med lovendringene, men er kritisk til enkelte forslag. 

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Etter direktoratets syn inneholder forslaget mange gode og nødvendige endringer, forteller seniorrådgiver Jan Faller på avdeling for barnerett. Hans avdeling har hatt ansvaret for utarbeidelsen av høringssvaret, som ble sendt fra Bufdir i juli.

– Det er gjort gode overordnede grep som bidrar til at loven blir mer oversiktlig og lettere tilgjengelig, som ny kapittelinndeling, enklere språk og tydelige overskrifter. Barns rett til medvirkning kommer klarere frem, og det er positivt, sier Faller.​

Ressurs​spørsmål

Departementet har lagt vekt på å fremheve sentrale krav

Jan Faller, Bufdir
til forsvarlig saksbehandling, blant annet gjennom å lovfeste en del som følger av gjeldende rett, men som ikke har fremkommet i selve lovteksten.
Direktoratet støtter i hovedsak disse endringsforslagene, men påpeker at de samlet sett vil kunne få konsekvenser for barnevernstjenestenes ressurssituasjon.

– Styrkingen av kravene til dokumentasjon og nye krav om planer innebærer at barnevernstjenestene må bruke mer tid på å dokumentere sin virksomhet. Med mindre det tilføres nye ressurser, vil dette kunne gå ut over arbeidet med å hjelpe utsatte barn og familier, forteller Faller.

Videre ønsker direktoratet tydeligere føringer i loven enn det som er foreslått for hva en undersøkelse bør omfatte, og at barneverntjenesten skal ha større adgang til å åpne undersøkelse når den mottar bekymring for ufødte barn. Det er problematisk at ufødte barn med rusmiddelavhengige mødre som tilbakeholdes på institusjon, er gitt et vern i loven - mens andre ufødte barn med skaderisiko ​ikke har et tilsvarende vern. Det kan for eksempel være barn der mor har alvorlige psykiske vansker, eller at hun utsettes for vold.

Støtter ikke alle forslag

Blant de forslagene direktoratet er kritisk til, er forslaget til godkjenningsordning for statlige institusjoner.

– Vi mener det er gode grunner til å stille krav om godkjenning også av statlige institusjoner, men vi er ikke enige i departementets forslag om at Bufetat skal godkjenne institusjonene. Selv om godkjenningsmyndigheten legges til én av Bufetats regioner, vil dette innebære utfordringer med hensyn til legitimitet i godkjenningsrollen, forklarer Faller.

– Vi mener direktoratet bør være godkjenningsmyndighet, slik at det blir større avstand mellom den som godkjenner og de som skal godkjennes, legger han til.

Videre bør godkjenningsordningen, for alle institusjoner, kun være en forhåndsgodkjenning, tilsvarende som for institusjoner etter lov om psykisk helsevern. Ansvaret for den løpende kontrollen med at institusjonen driver forsvarlig bør ligge til Bufetat, som eier eller kjøper av institusjonsplasser, gjennom internkontroll og kontraktsoppfølging.

Les mer om høringsinstansene og høringssvarene på regjeringen.no​​