– Jeg anbefaler denne jobben til dem som har overskudd til å hjelpe barn og ungdom i en vanskelig situasjon. Du må gå inn i det med hele hjertet ditt. Men det blir heldigvis ikke fullt i det hjertet, sier Siri som er beredskapshjem.

Beredskapshjem - Siri og Jarle

Velkomsten vi får hos Siri og Jarle er den samme velkomsten som de gir barn og ungdommer som kommer hit: To ivrige små hunder kommer og hilser og snuser, og i stuen står vaflene på bordet. 

Det er litt over tre år siden de ble beredskapshjem.
– Vi har tre barn som snart er voksne, og jeg har alltid hatt lyst på flere. Så fant vi ut at det overskuddet vi hadde, kunne brukes til å hjelpe andres barn, sier Siri. – Og etter flere intervjuer slapp vi gjennom nåløyet!

Involverer hele familien

Det er hun som er engasjert i stillingen, og har hovedansvaret for barna og ungdommene som kommer. Men det er på en måte en familiejobb, mener Siri. – Alle i familien blir involvert og berørt av barnet som til enhver tid bor hos oss. Etter hver plassering har vi hatt en evaluering i familien og spurt oss selv: var dette bra? Skal vi fortsette? Og det har vi valgt å gjøre. Både besteforeldre, onkler og tanter behandler disse barna som en del av familien.

Siri og Jarle synes deres egne barn har godt av å få se at andre kan ha det annerledes. – Det er kjempespennende! De er så forskjellige, sier Jarle. – Alle har en bagasje med seg, og mange har opplevd noe traumatisk. Det er jo en grunn til at de kommer hit. Men det har vært en berikelse for oss alle sammen å bli kjent med disse barna.

– Jarle synes nok det er koselig med småbarn, smiler Siri. – Da kan han koble av med å sitte på gulvet og bygge Lego med dem. Ja, for meg blir jo ikke dette en jobb på samme måten som for Siri, siden jeg har annet arbeid på dagtid, poengterer han.

Hunden lytter alltid

Når det kommer et nytt barn i huset, kan det skje på en times varsel. Barnet kan være mellom 0 og 18 år.

– Hver alder har sin utfordring. Vi må være klar uansett om det er en baby eller en ungdom. Vi tar det som det kommer, alle har jo sine ting med seg, påpeker Jarle. – De kan ha opplevd traumer som har satt spor, og har reaksjonsmønstre man kanskje ikke skjønner. Derfor må en være sensitiv, legger Siri til.

– Vi må klare å sette oss selv i deres situasjon. Ungdommene bærer gjerne på ting som vi ikke vet om. Så vi må være trygge og stødige voksne som kan lytte og snakke om det meste. Noen av barna har vanskelig for å stole på voksne. Da kan en liten hund være fin å prate med. Den forteller ingenting videre, og kan være en god trøst for en som er lei seg.

Variert og krevende

Beredskapshjemmet får vite det mest nødvendige om barnet, og en representant for barnevernet er alltid med når barnet kommer til hjemmet. - Den eldste som har kommet til oss, var en 14-åring, sier Siri.

– Som regel er de her i et halvt års tid, men vi har også hatt plasseringer som har vart i halvannet år. Noen er her bare en dag. Enkelte har med seg koffert på koffert, mens andre bare har det de står og går i. Da må vi ut og handle klær.

Et nytt barn i huset må forholde seg til rammer og rutiner. Mange vil gjerne opponere mot disse reglene, men det er lettere å godta når de selv har fått være med å bestemme hva som skal gjelde.

Sinneutbrudd er ikke nødvendigvis så ille, mener Siri.
– Når store barn tør å bli sinte på meg, da vet jeg at de er trygge på meg. Eller hvis jeg får lov å trøste dem. Det er ingen selvfølge. Du kan ikke tvinge hjelp på dem, eller tvinge dem til å snakke!

Det danner seg et bilde av en veldig variert og ganske krevende jobb. Og det er tøft til tider, innrømmer de to.
– Hvis vi får ungdommer som stikker av eller småbarn som aldri sover, er det utfordrende. Vi må kunne vurdere om en ungdom kan ta bussen og gå på kino uten noen oppfølging, eller om dette er en du må følge til kinoen og hente ved utgangen.

Tøft å være ungdom

– De som vurderer å bli beredskapshjem, må være tålmodige og omsorgsfulle, og ha evnen til å se bak atferden. Noen av ungdommene snakker ikke særlig fint til oss, sier Siri. – Våre barn har reagert på det - barn liker ikke å høre at foreldrene blir kalt stygge ting.

Men nå er våre egne barn så store at vi kan forklare sammenhengen. Vi har fått barn hit som syntes det var helt pyton å flytte hjemmefra. De fleste barn savner foreldrene sine, uansett hvordan de har hatt det sammen med dem.

– Men noen barn er veldig glade for å komme hit, legger Jarle til. – Flere ganger har vi fått høre i ettertid at ”det var bra at du maste om skolearbeidet”, at de har fått mer struktur på hverdagen. Skolen er krevende også for velfungerende barn, det stilles så store krav til en ungdom. Mange sliter selv om de har alt på plass rundt seg. Da kan man tenke seg hvor vanskelig det er å konsentrere seg og prestere hvis foreldrene krangler, har psykiske problemer eller andre utfordringer med å ta seg av barna.

Kan fortsette kontakten

– Vi blir jo så glad i dem som kommer, vi sørger når de flytter ut. Det er en jobb som du går helt inn i – og så helt ut av, oppsummerer Siri.
Jarle nikker. – Når det kommer barn hit, blir de ”våre” i løpet av noen timer. Det er så naturlig å føle omsorg for dem.

– Og ungdommene sniker seg også inn i hjertet ditt, sier Siri. – Vi utvider familien litt for hvert nytt barn. Når de flytter fra oss, flytter de enten hjem igjen til foreldrene, til institusjon eller i fosterhjem. Da er det opp til dem, eller foreldre/fosterforeldrene om de vil ha kontakt med oss i etterkant. Om de vil det, er det fint å ha snapchat eller facebook for å opprettholde kontakten!

Ledige oppdrag som beredskapshjem

Ledige oppdrag i Sør-Rogaland

Ledige oppdrag i Bergensområdet

Ledige oppdrag i Haugesund og omegn

Ledige oppdrag i Sogn og Fjordane

Finn din lokale fosterhjemstjeneste

Ønsker du å få tilsendt informasjon om det å være fosterhjem? Har du spørsmål? Vil du melde deg på informasjonsmøte? Ta kontakt med fosterhjemstjenesten der du bor.

Eller se oversikt over fosterhjemstjenestene