Det er alltid behov for flere fosterhjem, og helst i fosterbarnets nettverk og nærmiljø. Kongsberg kommune har knekt koden, og Nikolai (20) er et av mange fosterbarn i kommunen som fikk bo hos noen han kjente.

Illustrasjonsbilde. Foto: Tine Poppe

- Barn og ungdom som trenger et nytt sted å bo, foretrekker ofte å flytte til noen de kjenner fra før. At barnet får bli i et kjent miljø kan være betryggende for alle parter, og overgangen til et fosterhjem kan bli lettere, sier Svanhild Vik, seniorrådgiver i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Nesten en fjerdedel av de 11 513 barna og ungdommene som i dag bor i fosterhjem, bor i et hjem tilknyttet slekt og nettverk.

Kongsberg kommune tok for noen år siden en ny retning for å rekruttere fosterhjem. De ønsket å få flere fosterhjem fra barnets nettverk og nærmiljø, og tok i bruk familieråd, en metode som ofte blir brukt for å finne fosterhjem i slekt og nettverk.

- Vi begynte med dette i 2009, men det var ikke før i 2014 at metoden virkelig ga resultater. I familieråd samles barnet og barnets familie og nettverk, for å sammen komme frem til en løsning. En koordinator fra Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) drar hjem til alle som barnets familie ønsker å ha med i familieråd, forteller barnevernskonsulent Stein Ingebretsen i Kongsberg kommune. 

Klarer seg bedre i et kjent hjem

Prosessen med familieråd deles inn i tre:

  • Første del er en offentlig informasjonsdel fra barnevernstjenesten for å kartlegge barnets nettverk og nærmiljø. Man kontakter og snakker med alle som har noe viktig å formidle inn i et familieråd og utfordringene barnet har. Dette kan være alt i fra tanter, onkler og besteforeldre til barnets lege, fotballtrener og lærere.
  • I del to finner man sammen med familien svar på spørsmål som hos hvem i nettverk og nærmiljø barnet kan bo. De fleste familier har et nettverk som kan trå til og være støttende. Man ser også på hvor mye samvær barna skal ha med sin biologiske familie. Resultatet av del to er en felles plan for barnet.
  • I del tre går barnevernstjenesten gjennom familiens plan.  

- I Kongsberg ser vi at de som bor i familie og nettverk som følge av familieråd klarer seg bedre enn de som bor i tradisjonelt fosterhjem. Det er mindre fare for at de må flytte til nytt fosterhjem. Når det gjelder barnets samvær med sin biologiske familie opplever vi at det er bedre når barnet bor hos kjente. Det demper også konfliktnivået som kan oppstå i de ordinære fosterhjemmene, sier Stein Ingebretsen.

Det kan også skje at planen til familien ikke godkjennes i del tre av prosessen. Av og til er det beste å finne fosterhjem utenfor nettverk og nærmiljø.

- Enkelte familier ønsker ikke å gjennomføre familieråd, enten fordi de ikke har lyst til å involvere slekt og nettverk eller fordi de ikke synes de har noen å invitere, sier Svanhild Vik. 

Masse trygghet og uendelig kjærlighet

Nikolai (20) var syv år gammel da han flyttet fra sin biologiske mor til mormor og morfar. Selv om han ikke flyttet dit via familieråd, da denne metoden først ble tatt i bruk for noen år siden, fikk han bo hos noen han allerede kjente godt og hadde en relasjon til.

- Jeg var på besøk hos besteforeldrene mine over en lengre periode før det ble besluttet at jeg skulle flytte til dem permanent. Jeg syntes det var helt topp å flytte til noen jeg kjente såpass godt fra før, forteller Nikolai.

Etter at han flyttet til besteforeldrene fortsatte han å gå på samme skole i et par år, før han byttet til en barneskole i nærområdet. Med unntak av ett år borte på skole, bodde Nikolai hos besteforeldrene sine frem til han gikk ut av videregående. Det å bo hos mormor og morfar har gitt mye trygghet.

- Det sier jo seg selv. Det finnes ikke noe bedre enn å være hos besteforeldre hele tiden. Det ga meg masse, masse trygghet og uendelig kjærlighet.

Hvorfor tenker du at et hjem i nettverk og nærmiljø i de fleste tilfeller er en bedre løsning enn ordinært fosterhjem?

- Jeg synes det er veldig fint for et barn å komme til omgivelser og relasjoner som barnet allerede har god kjennskap til, og som det anser som trygt, forteller Nikolai.

Illustrasjonsbilde. Foto: Tine Poppei

Omfattende jobb å endre verdier og holdninger

Per i dag er det for få kommuner som bruker familieråd, men dette er i endring. Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) jobber nå med en lovendring som skal forplikte barnevernstjenesten å tilby familieråd når barn og unge trenger et nytt sted å bo.

Hvorfor er det vanskelig å lykkes med å få flere kommuner til å bruke familieråd?

- Stadig flere kommuner tar i bruk familieråd. Etter hvert som arbeidsmåten har blitt mer kjent, så etterspør mange kommuner nå opplæring. Det tar tid før en ny arbeidsmåte «sitter i veggene». Hverdagen ute i kommunene kan være krevende, både i forhold til stort arbeidspress og forventninger om å innføre nye arbeidsmåter. Det å involvere familie og nettverk i så stor grad i barnevernssaken kan sikkert også virke litt uvant. Det tar tid å endre verdier og holdninger, forklarer Svanhild Vik i Bufdir.

Ved å bruke familieråd har Kongsberg kommune sett at det dukker opp veldig mye ressurser i de ulike familiene, som de ikke hadde klart å finne på tradisjonell måte. Familiene opplever at de blir tatt på alvor, og at de har innvirkning på egen sak. Samtidig mener Ingebretsen at det ikke bare har vært enkelt å øke bruken av familieråd i kommunen.

- Man må tørre å slippe den makten man har, og prøve å overlate den til familien og se om de kan hjelpe barnet selv. Vi setter inn massive tiltak for å ruste familiene til å ta vare på barna sine, men det krever at man tør å overlate litt av ansvaret til familien, sier Ingebretsen.

Publisert 29. mai 2017.
Oppdatert 09. juni 2017.