Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Felles er behovet for voksne som kan gi trygghet, omsorg og kjærlighet. Men hvordan legge til rette for at det kjente og kjære ivaretas i et nytt hjem? For Andreas (28) ble lederen i ungdomsklubben løsningen.

Sørlendingen Andreas Stabæk (28) var på mange måter som alle andre 15-åringer i 2004. Men spesielt én ting skilte han fra vennene og jevnaldrende. Han sov på gata. Hver fredag møtte han opp på den lokale fritidsklubben i byen sammen med vennegjengen. Etter hvert begynte det å gå rykter om bosituasjonen hans. En fredag ble han tatt inn på kontoret til daglig leder av ungdomsklubben, som hadde hørt ryktene og lurte på hvordan det egentlig sto til. Det resulterte i at ungdomsklubblederen tok kontakt med barnevernstjenesten. Samme kveld ble Andreas invitert hjem til lederen, og mandagen etter fikk han flytte på barnevernsinstitusjon.

Andreas Stabæk. Fotograf: Stein Harald Øigård

Et nytt hjem

- I løpet av halvåret jeg bodde på institusjon søkte de kommende fosterforeldre mine om jeg kunne flytte hjem til dem, uten at jeg visste det. Dette var noe jeg selv også hadde ytret ønske om. De fikk avslag på første søknad fordi de var unge, 25 og 26 år gamle, og fordi de ikke hadde vært gjennom Fosterhjemstjenestens opplæringsprogram PRIDE . De meldte seg på, gjennomførte kurset, søkte igjen og fikk gjennomslag. En dag jeg kom hjem fra skolen sto de der og hadde pakket med seg alt jeg hadde. De ba meg sette meg i bilen og være med dem hjem, forteller Andreas.

Gjør det lettere for barnet

Ved utgangen av 2015 bodde totalt 11 513 barn og unge i fosterhjem , men behovet for fosterhjem øker hvert år. I 2006 trengte 6 000 barn et nytt hjem, mens tallet i 2014 var 11 198. Forskning viser at flytting til slekt eller nettverk i mange tilfeller gjør tilværelsen i fosterhjemmet lettere for barnet, slik som det ble for Andreas.

For barna handler det ofte om det mange tar for gitt. Å ha noen som hjelper med leksene, som følger med på fotballtrening og heier fra sidelinja. Noen som sier “god natt” og som gjør at du sover godt. Hver natt.

Fosterbarna er som alle andre barn. Forskjellige. Felles er behovet for voksne som kan gi trygghet, omsorg og kjærlighet. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe.

Når barn og unge trenger et nytt sted å bo, kan overgangen mellom to hjem og den nye hverdagen oppleves langt mindre fremmed om de kan flytte inn hos noen de kjenner fra før.

Satsningområde

I Nøtterøy og Tjøme barnevernstjeneste har rekruttering av fosterhjem i slekt og nettverk vært et satsningsområde i flere år.

- Det siste året viser at 80 prosent av alle barn som flyttet i fosterhjem bor hos noen de kjenner. Da har vi tatt med hasteflyttinger, kortvarige og langvarige opphold i fosterhjem, både frivillig og ved omsorgsovertakelse. 25 prosent av alle barna vi har under omsorg per i dag bor hos noen de kjente fra før de ble flyttet. Mange av dem har vært der i kanskje 10-15 år. Og i barneverntjenesten har vi over tid fokusert på at flytting til slekt og nettverk er bra. Dermed har også andelen flyttinger til slekt og nettverk økt betydelig. Så sant det er mulig, velger vi den løsningen for de barna som trenger å flytte i dag, sier fosterhjemrådgiver Ellen Mossige Martinsen i Nøtterøy og Tjøme barnevernstjeneste.

Kjent hverdag er viktig

Enten det er å flytte fra venner, bytte skole eller fotballag og det å venne seg til alle endringene, er vanskelig for barn og unge som skal inn i et nytt hjem. Derfor er det viktig å opprettholde hverdagen de kjenner, og forskning viser at flytting i slekt eller nettverk i mange tilfeller gjør tilværelsen i fosterhjemmet lettere for barnet.

Barna opplever større stabilitet og kontinuitet, og kan lettere holde kontakt med venner og skole i nærmiljøet. De slipper enda et brudd fra det kjente og trygge, og føler seg ønsket. Det kan være tryggere i en vanskelig situasjon fordi de flytter til noen de kjenner fra før, og opplever seg i mindre grad annerledes enn andre barn.

Samarbeidet mellom barneverntjenesten og foreldrene kan bli lettere, og man får ofte til frivillige løsninger. Når man jobber for å kunne flytte hjem igjen, er det uvurderlig å slippe å bo hos fremmede.

- Fosterforeldre i nettverk og nærmiljø har ofte kjent barnet og foreldrene i lang tid. De kjenner barnets historie og får en bredere forståelse enn andre fosterforeldre har til å begynne med. De har ofte sett hva barnet har manglet av omsorg og fått en forståelse av eventuelle konflikter. Samtidig som de kan snakke om det som har vært vanskelig kan de formidle de gode minnene. Selv om barnet flytter inn i en annen kjernefamilie, blir det i storfamilien, sier Martinsen.

Flytter barnet eller ungdommen hjem til en lærer som ser dem hver dag, en fotballtrener, danselærer, en tante og onkel som kjenner deres familie og historie eller som i Andreas sitt tilfelle, til lederen i ungdomsklubben, gir dette en god trygghet og følelsen av å være ønsket.

- Det er viktig å få frem hva barnet selv tenker og ønsker. I nesten alle familier er der ressurser, så derfor er det viktig for oss i barneverntjenesten å hele tiden være i dialog med familier og finne ut hvem som er viktige for barna.

Vi bruker gjerne familieråd  for å mobilisere ressursene og samarbeide med familien om flyttingen. Så må barneverntjenesten vurdere og godkjenne fosterhjemmet på lik linje med andre fosterhjem, forteller Martinsen.

- De er familien min

For Andreas ble ungdomsklubblederen redningen. Han føler seg heldig som fikk flytte inn hos noen han kjente fra før. Han var fast gjest i ungdomsklubben mens han bodde på institusjon, og hadde hele tiden en dialog med sin kommende fosterfar. Dette gjorde at han fikk en myk overgang og god start.

- Dagen jeg kom sto hele familien der med besteforeldre og alt, som var på besøk fra Nord-Norge. Jeg trodde jeg skulle få en rolig start, men måtte bare kaste meg ut i det. Det fungerte veldig bra, og jeg ble tatt imot med åpne armer av hele familien, forteller han.

Fosterfamilien til Andreas hadde fortalt om han og hvordan han var til venner og familie, for å få han til å føle seg velkommen. Og det gjorde han. Han følte seg aldri forskjellsbehandlet eller at de to biologiske barna til fosterforeldrene ble prioritert fremfor han.

- Det betydde mye. Som fosterbarn legger man merke til ting som ikke andre gjør. Det er aldri en god følelse å kjenne at man kommer i andre rekke, men det var aldri noe jeg opplevde i oppveksten. Fosterforeldrene mine har betydd veldig mye for meg. De er familien min, alle sammen.

I Andreas sin situasjon var det hans eget ønske å komme i fosterhjem, og flyttingen var frivillig. Men han var også veldig ønsket – noe som kom tydelig frem da han ble klar over innsatsen hans kommende fosterforeldre hadde lagt ned.

- Da jeg fikk vite at jeg skulle få flytte hjem til de som ble fosterforeldrene mine, var det en stor seier og en lykkelig dag. Det var det jeg hadde håpet på hele veien, sier han.

"Forskning

Barn som flytter til fosterhjem i nettverk og nærmiljø opplever større stabilitet og kontinuitet, og kan lettere holde kontakt med venner og skole i nærmiljøet. 

 

Finn din lokale fosterhjemstjeneste

Ønsker du å få tilsendt informasjon om det å være fosterhjem? Har du spørsmål? Vil du melde deg på informasjonsmøte? Ta kontakt med fosterhjemstjenesten der du bor.

Eller se oversikt over fosterhjemstjenestene

Publisert 22. mai 2017.
Oppdatert 09. juni 2017.