Mange fosterbarn bor i kjente hjem, men det er alltid behov for flere fosterforeldre som er i relasjon med barnet. Slik samarbeider barneverntjenesten og kommunen med barnet og barnets familie og nettverk.

Mor og jente gjør lekser sammen Foto:Lars Pettersen/Tinagent

Nesten åtte av ti barn som ikke kan bo hjemme hos foreldrene sine, bor i fosterhjem. Ved utgangen av 2015 bodde 11 513 barn og unge i fosterhjem. Nesten en fjerdedel av dem bodde i fosterhjem i slekt og nettverk – et tall som har økt betydelig de siste årene fra 1408 i 2003 til 2757 i 2015.

Alle barn og unge fortjener å bo i et hjem hvor de får dekket det daglige og nødvendige omsorgsbehovet. Får de ikke det av sine biologiske foreldre, må de flytte til noen som kan gi dem det.

Behov for flere fosterhjem

Men selv om mange bor i gode, trygge fosterhjem, er det hver dag behov for flere som kan åpne hjemmene sine og gjøre en forskjell. I 2006 trengte 6000 barn et nytt hjem, mens tallet var 11 198 i 2014.

Når barn og unge trenger et nytt sted å bo, foretrekker de ofte å flytte til noen de kjenner fra før. Stadig flere fosterbarn får bo hos besteforeldre, onkler og tanter, eldre søsken eller andre som barnet kjenner; assistent i barnehage, fotballtrener, en nabo eller speiderleder.

Lettere overgang

Ved å la barn og unge bo hos noen de kjenner, blir større deler av hverdagen de kjenner ivaretatt. De slipper å bryte med venner og skaffe seg nye, skifte skole, begynne på nytt fotballag og bli kjent med et helt nytt sted. At barnet får bli i familien eller nettverket sitt kan være betryggende for alle parter, og overgangen til et fosterhjem kan bli lettere når barnet allerede kjenner fosterforeldrene.

- En av de mange positive sidene ved fosterhjem i nettverk og nærmiljø er relasjonen barnet har til familien det flytter til – den er et godt utgangspunkt. Fosterhjemmet kjenner også barnets ressurser i en positiv forstand bedre enn når du får dem presentert i en fase hvor barn og unge skal flytte til fremmede. Fosterforeldrene kjenner barnet fra før og sitter med en bredere historiebakgrunn, enten det er barnets familiemedlem, lærer eller trener. Det kan også være positivt for de biologiske foreldrene, sier Ann Sissel Punsvik, leder for Bufetats fosterhjemstjeneste i Region nord.

Far og barn lager matpakke Foto:Lars Pettersen/Tinagent

Stort utbytte av familieråd

Det er barneverntjenesten i kommunen som jobber for og utreder om det er mulighet for et fosterhjem i nettverk og nærmiljø. Sammen med kommunen tilbyr barneverntjenesten familieråd eller andre måter å finne ressurser i nettverk og nærmiljø. Å finne dette er et tema tidlig i prosessen.

Familieråd er et eksempel på et tilbud hvor barnet og barnets familie og nettverk som tanter, onkler, besteforeldre og andre voksne barnet er knyttet til, aktivt involveres i å finne gode løsninger for barnet. Det er et møte mellom familiens private nettverk og offentlige instanser, hvor målet med møte er å komme frem til en plan som kan bedre familiens, og da spesielt barnets, situasjon. 

Et familieråd legger til rette for et konstruktivt samarbeid mellom barn, familie, privat nettverk og barnevern, og familien blir enig om hva som skal til for at barnet og familien skal få det bedre.

Familieråd gir barnet og familien større innflytelse i en barnevernssak, og lager en plan som skal bedre barnets og familiens situasjon. Det kan for eksempel føre til at barnet da flytter i fosterhjem til en tante, kommer på helgebesøk til noen i familien eller at storfamilien støtter familien i å gi omsorg til barnet.

Hva slags type fosterhjem grunner alltid i barnets behov

Det er ikke i alle tilfeller at barn og unge skal flytte inn i kjente hjem. Ifølge Punsvik kommer det an på relasjonen og det enkelte barnet eller ungdommen sitt behov. For eksempel om barnet trenger beskyttelse, er det ikke aktuelt.

- Det er mange spørsmål man skal belyse før man avslår å bruke slekt og nettverk. Uansett hva slags fosterhjem man velger, skal det ikke legges noe annet til grunn enn barnet eller ungdommen sitt behov. Men det rører veldig å se voksne personer i utvidet nettverk stille opp, enten det er foreldre til barnets venner, en fotballtrener eller andre barnet har en relasjon til. At det er enkelt for oss å vurdere å stille opp for de ungene vi har nær oss ser vi gang på gang, sier Punsvik.

Om du tror eller vet om noen i nærmiljøet ditt som har behov for et fosterhjem, ta kontakt med barneverntjenesten i kommunen barnet bor.

Publisert 24. mai 2017.
Oppdatert 09. juni 2017.