De fleste fosterforeldre har en vanlig jobb i tillegg til oppdraget som fosterhjem. Men det er også noen som er fosterforeldre på fulltid, med godtgjørelse tilsvarende full årslønn. De er familiehjem eller beredskapshjem.

Inge er pensjonert politimann og familiehjem for barn og ungdom. Foto: Leif Gullstein (lånt fra BT).

Da Inge Nordhus pensjonerte seg fra politiet, følte han at han hadde mer å gi. Også i politiet jobbet han mye med å hjelpe ungdom. Derfor valgte han en ny karriere som familiehjem, der han kunne bruke sin erfaring og kompetanse med ungdom.

— Mange barn som bor i familiehjem kommer fra traumatiserte forhold. Å se at disse barna etter hvert senker skuldrene og blir trygge, er den beste belønningen jeg kan få. Da føler jeg at jeg har lyktes i jobben, sier Nordhus, som slår fast at oppdragene som familiehjem har beriket livet til hele familien, inkludert egne barn. 

Familiehjem: Fulltidsoppdrag med ungdom med full lønn

Familiehjem tar imot ungdom, som regel fra 12 til 17 år, med særlige behov som gjør at de ikke kan fungere i et vanlig kommunalt fosterhjem. I familiehjem er den ene forelderen hjemme på fulltid. De inngår oppdragsavtale med Bufetat, og får godtgjørelse tilsvarende full årslønn og pensjons- og sykelønnsordning. I tillegg til dette betales det en månedlig utgiftsdekning.

Familiehjem får tett oppfølging av egne konsulenter som kommer til hjemmet hver fjortende dag, eller oftere dersom det er behov for det. Det tilbys gruppeveiledning med andre familiehjem en dag i måneden i tillegg til faglig opplæring, og samlinger med andre familiehjem. Det er også en bakvakttelefon som familien kan ringe døgnet rundt for å få råd og oppfølging.

Meningsfulle dager

Heidi Dalen hadde egentlig lyst til å jobbe med ungdommer, men karrieren tok tilfeldigvis en annen retning. Men så, etter 30 år som farmasøyt, og med to voksne døtre som hadde flyttet hjemmefra, fant hun og ektemannen Håkon ut at var tiden inne. De siste tre årene har seks gutter og jenter, både alene og søskenpar, bodd i Heidi og Håkons beredskapshjem.

– Alle som kommer har bagasje, på godt og vondt, men i utgangspunktet er de som alle andre på deres alder: sårbare ungdommer i en generelt vanskelig periode i livet. Men i tillegg har de opplevd noe vondt som gjør at de må flytte på kort varsel, sier hun.

Selv om jobben i perioder er tøff, er Heidi rask med å påpeke at den gir henne mye mer enn den tar.

– Ungdommene gir så utrolig mye tilbake. Og jeg føler at jeg gjør en kjempeviktig jobb. Det er litt som en livsstil, der dagene blir veldig, veldig meningsfulle, avslutter hun.

Beredskapshjem: Tar imot barn og unge på kort varsel

Beredskapshjem er engasjert for å ta imot barn og unge på kort varsel som følge av en akutt situasjon i sitt eget hjem. Dette er en krevende oppgave som stiller særlige krav til fosterforeldrene og familien som helhet. Som beredskapshjem har familien omsorgen for barnet inntil en annen og mer varig løsning i fosterhjem eller institusjon er funnet, eller til barnet flytter tilbake til foreldrene sine.

Familien inngår oppdragsavtale med Bufetat, og får godtgjørelse tilsvarende full årslønn og pensjons- og sykelønnsordning. I tillegg til dette betales det en månedlig utgiftsdekning. Også beredskapshjem får tett oppfølging og veiledning fra konsulent samt tilgang til bakvakt døgnet rundt.

Å gjøre en forskjell

Ann Margret Belgum og mannen hennes har fem barn selv, to av dem bor fremdeles hjemme. Det tredje barnet i familien er ni år, og har bodd i huset siden han var sju. Ann Margrets fosterhjem er et ordinert fosterhjem, der fosterbarnet vokser opp i nærheten av sine biologiske foreldre og sitt nettverk.

– Vi har et stort hus, men dette handler ikke bare om fysisk rom. Å være fosterhjem handler også om å ha et kjærlighetsrom i hjertet, om å gjøre en forskjell, og ikke minst få masse energi tilbake, forteller Ann Margret og legger til:

– Å være fosterforeldre kan kanskje høres litt skremmende ut når man ikke har prøvd det selv, men dette er den mest betydningsfulle jobben mannen min og jeg noen gang har hatt. 

Kommunale fosterhjem: familieliv i nærheten av biologiske foreldre og nettverk

Den vanligste formen for fosterhjem er kommunale fosterhjem, også kalt ordinært forsterhjem. På landsbasis er det over 10 000 slike fosterhjem i dag. Dette er hjem som har tatt imot ett eller flere fosterbarn fra 0 til 18 år. Kommunale fosterhjem er rekruttert og lært opp av Bufetat, men det er den kommunale barneverntjeneste som inngår avtalen og fastsetter rammene for oppdraget. Det er også kommunen som dekker godtgjørelse, utgiftsdekning og gir oppfølging. De fleste av disse fosterforeldrene har en vanlig jobb også. Men noen barn i kommunale fosterhjem trenger ekstra støttetiltak for at det skal gå bra med dem. Dette kan være frikjøp fra eget arbeid en periode, eller mer oppfølging rundt barnet.

Familiemedlemmer og slektninger er ofte godt egnet som fosterforeldre. Det samme gjelder personer i barnets nettverk, som fotballtrenere, lærere eller venner av familien. At barnet får bli i familien eller nærmiljøet gjør overgangen lettere, og oppleves tryggere for de fleste barn. Disse hjemmene får samme godtgjørelse og utgiftsdekning som vanlige kommunale fosterhjem. Men opplæringen er spesielt tilpasset fosterforeldre fra barnets slekt eller nettverk.

Les mer om de ulike typene fosterhjem her.