Det kan føles både usikkert, overveldende og vanskelig for ungdom å flytte fra foreldrene sine og inn hos en ny familie. Tanja Severinsen Edvardsen (17) har noen gode råd på veien.

GODE RÅD: Tanja Severinsen Edvardsen vet hvordan det er å flytte inn til en ny familie, og har gode råd til andre barn som skal få et nytt hjem.
Etter over ni år i fosterhjem, har Tanja nå flyttet tilbake til faren sin. Hun har mange råd å dele med deg som er ung og kanskje akkurat har flyttet inn hos en ny familie, snart skal flytte i fosterhjem, eller til deg som snart skal flytte ut fra fosterfamilien din.

Hva er rådet ditt til de som akkurat har fått vite at de skal flytte hjemmefra?


Snakk med noen! Om det er en lærer, venn eller et annet familiemedlem som er oppegående, så bare snakk med noen. Hvis du trenger pusterom, så ta det. Men gi beskjed, så de rundt deg skjønner hva det er snakk om. Og la dem få vite at dette kan være overveldende. Vær helt åpen. Ikke press deg for hardt til å gjøre noe du egentlig ikke vil. Bare la folk få vite at «dette er noe jeg synes er litt vanskelig og skummelt, så hvis jeg vil på rommet alene, så la meg være alene littegrann».

Hvordan er det å flytte inn til og bli kjent med en ny familie?

Hver familie har sine forskjellige vaner, så du må sette seg inn i det, og prøve å forstå rutinene. Og så må du jo først og fremst prøve å bli kjent med familien og huset hvor du bor: «okei, det er her jeg bor, det fungerer sånn og sånn og med dem og de». Deretter kan du bli kjent med skolen og venner rundt deg. Du må bygge deg utover sakte, men sikkert. I eget tempo.

Hvordan går du frem for å føle deg hjemme i nytt hjem?

I starten syntes jeg for eksempel at det var vanskelig å gå i kjøleskapet og ta mat, for jeg følte at jeg tok maten deres. Men etter hvert skjønner du at dette er jo din mat også, at du kan gå og forsyne deg, eller sitte i stua og selv velge TV-kanal, for det er jo din TV også. Sengen, rommet og tingene er dine. Du skal vite at det er trygt.

Hvordan blir du best kjent med fostersøsken?

Prøv å være med dem, tulle og le og bli kjent med dem. Dere blir mer kjent gjennom årene. Relasjonsbygging tar litt tid. Vær åpen, ikke redd. De vil bare hjelpe deg.

Hva sier du til vennene du flytter fra, hvis du må begynne på ny skole?

«Jeg har flyttet», det var det man skulle si. Men når man er liten, er hundre meter egentlig ganske langt. Jeg husker det var litt trist da jeg skulle bytte skole, men jeg fikk komme på besøk og ta en skoledag i året der, hvis jeg hadde lyst. Den gamle barneskolelæreren ble min tilsynsfører, så jeg har klart å holde kontakt med noen av de jeg gikk i klasse med.

Må man si noe på skolen?

Man trenger ikke si noe som helst. Jeg er en veldig åpen person, så jeg fortalte alt. Hvis noen spurte «hvorfor er du fosterbarn?», «hvorfor og hva skjedde med foreldrene dine?», så sa jeg rett ut at pappa er sånn og mamma er sånn. Folk syntes det var greit. Jeg opplevde ingen forskjellsbehandling eller at jeg ble sett ned på fordi jeg var fosterbarn eller i barnevernet. Jeg fikk fort venner, og så har fosterfamilien min vennefamilier med folk jeg gikk i klasse med, folk som er ett og to år eldre eller yngre, så jeg fikk også venner gjennom det.

Har du noen råd til hvordan man holder kontakten med biologisk familie – hvis du ønsker å holde kontakten?

Da må man se an situasjonen. Det kan barnevernet og fosterfamilien hjelpe til med. I starten med meg var det akutt, så jeg kunne ikke ha så mye kontakt med foreldrene mine, men jo bedre det går med foreldrene, desto mer kontakt kan man ha. Kjenn på hva du føler for selv. Hvis du ikke vil ha kontakt, så er det helt opp til deg. Jeg ville gjerne det, så jeg begynte med én søndag i måneden, så en lørdag også, og så ble det mer og mer etter hvert som jeg følte for det, og det gikk bedre med foreldrene mine.

Alle som flytter i fosterhjem får oppnevnt en tilsynsfører. Hvordan kan du best benytte deg av det?

Snakk med tilsynsføreren din, og vær ærlig om hva du føler. Hvis det er noe, så si det! Du skal føle at du kan stole på saksbehandleren din, og vite at han eller hun ser og skjønner hva som sies – at du blir hørt.

Er det noe du kan gjøre for egen del for å ha det godt i fosterhjem?

Hvis du liker å være litt alene, så kan rommet ditt være et fint sted hvor du kan si at «okei, hvis jeg er på rommet så vil jeg helst at dere banker på, så kan jeg åpne hvis jeg orker og har lyst. Dette er min sone, så her kan jeg sitte». Rommet er en fin plass. Eller finn deg om så en hule ute. Bare la fosterforeldrene dine vite hvor det er, så de ikke blir redde og tror de har mistet deg. Det er greit hvis du føler at det er veldig overveldende, bare ta et lite pusterom. Si «nå går jeg på rommet og slapper av, for nå ble det litt mye». Det er helt greit. For det å bli flyttet i fosterhjem er jo ikke vanlig, så når en unge får beskjed om det, så er det litt sånn «wow». Da jeg skulle i beredskapshjem, ble jeg hentet midt i skoledagen. Jeg besvimte da de fortalte det.

Det er greit hvis du føler at det er veldig overveldende, bare ta et lite pusterom.

Tanja Severinsen Edvardsen

 

Hvordan kan du forholde deg til fosterfamilien etter at du har flyttet ut?

Hvis du møter dem ute, så ikke bare gå vekk, men hils på dem. Jeg er alltid velkommen innom til min fosterfamilie, og hvis jeg vil spise middag, så kan jeg det. Send dem gjerne en melding og spørre om de vil finne på noe: bowle, gå ut og spise eller noe. Ikke vær redd for å kontakte dem, selv om du har flyttet. Ikke tenk at «å nei, nå er jeg ikke lenger en del av familien». Jeg føler at en del av meg fortsatt er der. Jeg fikk jo en mormor og tante som jeg kaller mormor og tante, og så har jeg brødrene mine. Du mister ikke kontakten så fort du flytter, for relasjonene sitter jo igjen. Den yngste broren min sendte meg melding om bare å ringe hvis det er noe. Jeg ble skikkelig rørt og begynte nesten å gråte. Jeg har hatt det sykt bra hos den fosterfamilien jeg var hos.

Publisert 02. oktober 2018.
Oppdatert 02. oktober 2018.