– Jeg har et stort hjerte for disse barna. De er ganske alene i Norge, sier Senad Selimi, som finner fosterhjem til enslige mindreårige. Han håper vi er forberedt på neste «bølge» flyktninger.

Senad Selimi
Senad Selimi jobber i Fosterhjemstjenesten i Akershus. Han rekrutterer fosterhjem til barn og unge som trenger et nytt hjem - også enslige mindreårige flyktninger. Foto: Michael Solbakken. 

Tenk deg at barnet ditt må reise. Alene. Fra alt som er trygt, alt som er hjemme. Ofte er reisen både strevsom og farlig. Kanskje startet den sammen med familien, men noe skjedde, og nå er barnet ditt fullstendig overlatt til seg selv. På vei til, eller allerede i, et fremmed land.

Enslige mindreårige, kaller vi det, og begrepet omfatter alle personer under 18 år som kommer alene til Norge, altså uten foreldre eller andre foresatte. I den store flyktningstrømmen til Europa i 2015, kom hele 5400 enslige mindreårige til Norge (ifølge SSB). Til sammenligning var tallet 320 i 2016.

Nokså raskt meldte et presserende behov seg. Alle disse barna og ungdommene trengte et sted å bo. Noen fikk plass i døgnbemannet bofellesskap, mens andre trengte et fosterhjem. Gjerne hos norske familier som kunne hjelpe dem med integreringen. Oppmerksomheten rundt det ble etter hvert stor: «– Avhengig av at familier melder seg». «Det er svært vanskelig å skaffe fosterhjem til mindreårige flyktninger som kommer til Norge», skrev NRK 18. april 2016.

– De store kampanjene i 2015 ga mye napp. Men det var nok mange av de som meldte seg og ville hjelpe flyktningbarn, som ikke hadde tenkt så godt gjennom hva det innebærer. Mange av barna kommer med mye bagasje, og du må tåle å stå i det. Vi har dessverre hatt noen sprekker i fosterhjem for enslige mindreårige, sier Inger Ruden, seniorrådgiver i Bufetat, region øst, seksjon for enslige mindreårige asylsøkere.

– Vi vet aldri når det kommer en ny bølge, understreker hun.

 

Inger Ruden

 Mange tok kontakt og ville hjelpe enslige mindreårige i 2015, forteller Inger Ruden, seniorrådgiver i Bufetat, region øst, seksjon for enslige mindreårige asylsøkere. Foto: Privat

Inger Ruden får støtte fra Senad Selimi. Han er rådgiver i Akershus fosterhjemtjeneste sitt formidlingsteam, hvor jobben hans er å finne det rette fosterhjemmet, basert på barnets behov samt retningslinjer fra barnevernet. Selv om behovet for fosterhjem til enslige mindreårige ikke er akutt i dag, er han opptatt av at vi må være klare for en ny bølge flyktninger når som helst.

– Enslige mindreårige trenger vanlige fosterhjem, fosterforeldre som har gått forberedende kurs, og brukt like lang tid på prosessen som andre fosterforeldre. 

 

 

Viktig med en familie

Senad mener det er utrolig viktig å skaffe de enslige barna et ordentlig hjem.
– I fosterhjem får barna relasjoner og voksenfigurer som kan hjelpe dem inn mot voksenlivet. De får lære seg koder, normer og språk. Det er essensielt for dem.
For selv om de selvsagt er barn og unge på lik linje med andre barn, mener Senad det er viktig å være klar over at de enslige mindreårige skiller seg litt fra andre barnevernsbarn.

– Noen har opplevd mye langs reisen. De trenger voksne som hjelper dem å forstå samfunnet, med å se hvordan ting henger sammen.


Mange av barna er ressurssterke, men det kan være store forskjeller, både i ferdigheter, hvilken bagasje de bærer på og om de har opplevd ting som har gitt dem traumer.

– Skole og lekser kan være en utfordring. Noen er dyktige og lærer språket raskt, andre kan ikke alfabetet engang. Det er viktig både å forstå og bruke deres ressurser – at de har klart seg på godt og vondt, oppfordrer Senad.

Senad Selimi

 Senad Selimi mener det å være fosterhjem for enslige mindreårige flykninger kan være givende for hele familien. Foto: Michael Solbakken. 

Løsningen er ikke nødvendigvis å finne hjem som «ligner» det de kommer fra, mener både Senad og Inger.
– Om familien de kommer til er fra samme land, er ikke det viktigste. Jeg ser nytten av at enslige mindreårige kommer til norsk familie, sier Senad og utdyper:
– Det viktigste er å komme inn i samfunnet, få en utdanning og en jobb. Kanskje nettopp for å hjelpe familien som er igjen i hjemlandet.
Inger understreker at fosterfamilien bør være nysgjerrig og genuint interessert i å hjelpe barnet med å beholde sin identitet og kultur, samtidig som det blir introdusert til livet i Norge.
– Om familien ikke er fra samme land, er det viktig at de støtter opp om at barnet får et nettverk hvor det også har mulighet til å praktisere sitt morsmål, sier hun.

Sinne, savn og sorg

Mange enslige mindreårige har opplevd å miste søsken, foreldre eller annen familie. Fosterfamilier må forstå denne konteksten, og sette seg litt inn i landet de kommer fra. Mange av dem har store krav og forventninger fra familien i hjemlandet.

– Ungdommene føler gjerne sinne samtidig som savn. For å kunne hjelpe barna med å sette grenser, bli trygge og lære seg å ta egne valg, må fosterforeldre ha forståelse for det barna har opplevd. De kan svinge mellom deprimerte og aktive. Reisen kan ha vært en kjempebelastning, de savner gjerne søsken og annen familie. Kanskje er familien drept.
Barna lever med andre ord med store sår, som det er viktig å være klar over og ta hensyn til for en fosterfamilie. Det kan være utfordrende, og ikke alltid lett å forstå.

For fosterfamilier gjelder det da å ha tålmodighet.
– Gi omsorg, men ha is i magen, ta et steg tilbake og vær tålmodig. Vær tilgjengelig og på tilbudssiden, men gi dem samtidig tid til å komme til deg. Etter hvert som dere bygger tillit, vil barna åpne seg, sier Senad.

Givende og lærerikt

De fleste enslige mindreårige som trenger fosterhjem, er gutter på rundt 13-14 år.
– Vi må se på dem som barn, men samtidig som ganske voksne. De svitsjer mellom å være det ene og det andre, sier Senad.

– Hva rekker du egentlig å gjøre for dem, når de er så gamle som 13-14, og har opplevd så mye i livet sitt?

– Fosterforeldre kan bidra til at de blir klare for det voksne livet, det er derfor det er viktig at de kommer til en genuint interessert familie. Mange støtter dem til de er 20-23 år gamle. Disse barna har så mange ressurser. Gi dem et år eller to i fosterhjem, så lover jeg deg at det er stor sannsynlighet for at de fleste av dem kommer seg i arbeid, forsikrer Senad.

Disse barna har så mange ressurser. Gi dem et år eller to i fosterhjem, så lover jeg deg at det er stor sannsynlighet for at de fleste av dem kommer seg i arbeid.

 

Selv har han et stort hjerte for de enslige flyktningbarna.
– De er en berikelse i familien, forutsatt at du er åpen for utfordringer – i hvert fall det første året. For det kan komme mange misforståelser, men på den andre siden får du så mye.
Inger Ruden understreker også at barna har mye å by på for de som åpner hjemmet sitt for dem.
– Det er jo utrolig spennende og berikende. Man får sjansen til å lære masse om barnets kultur og hvor det kommer fra!

Senad peker på at mange av barna er virkelige «familiemennesker».
– De kan gjerne en del om mat, er veldig omsorgsfulle overfor søsken og små barn. Og de kan bidra med mye kultur, hvis familien er interessert. Det er virkelig givende for familien, og gir oss litt perspektiv på at vi har det veldig godt i Norge, avslutter fosterhjemsrådgiver, Senad Selimi.